Maria Sophie Christence kom til verden i 1770 og ble døpt[i] 1 oktober det året. Fadrene var Hr Sorenskriver N: Heggelund Holtzrad; Hr Foged Simon Hansen; Madame Dorothea Leganger; Jomfru Kierstine Marie Schrøder; og Jomfru Marie Sophie Lem.
Foreldrene hennes var kapellanen Jacob Christian Jersin, opprinnelig fra Luster, og Elisabeth Marie Lem, og de var blitt gift i Leikanger, hennes hjembygd. Som sponsorer hadde de Hr Capitain de Heiberg og Hr Niels Knagenhielm. Vielsen[ii] fant sted i Fresvig 2 april 1766.
Første barn – Maria Sophie Christenses storebror – kom til verden tidlig året efter bryllupet. Georg Buchard ble døpt[iii] tirsdag 27 januar 1767 i Tingums Sogn. Fadrene var Hr Oluf Mauritius Sveder; Monsr. Søren Nielsen Hess; Monsr Hans Otto Hanberg; Madame Anna Leganger, nee de Nagel; og Jomfru Inger Maria Hanning.
Øllegaard Margrethe var søster av én, og gift med en annen Eidsvoldsmann. Hun ble døpt[iv] i Leikanger 20 juli 1769. Fadrene var Sr Hans Lem; Monsr Christen Heiberg Lem; Madame Sara Friis; Madame Ølegaard Lem; og Jomfru Aalche Schultz.
Så kom altså Maria Sophie Christence, og efter henne – fire år senere – påny en gutt, da Andreas Urdahl meldte sin ankomst. Han ble døpt[v] 1 februar 1774. Fadrene denne gangen var Hans Lem; Hr [NN] Hans Sund; Jomf: Else Kierstine Niemand; Jomf: Maren Joh: Lem; og Jomf: Giertrud Lem.
Maria Sophie Christence mistet moren sin da hun var omkring åtte år gammel – Elisabeth Marie Lem sies, i flere indekser, å ha gått bort 11 mars 1778 i Lærdal; begravelsen er ikke funnet[vi]. Men, i og med at Øllegaards far kunne gifte seg påny i 1780 lyder påstanden rimelig.
14 september 1780 gifter Jacob Christian Jersin seg påny, denne gangen med Cecilie Petronelle Hoel, enken efter presten Hr Peder Andreas Ravn. Vielsen[vii] fant sted på Herøy 14 september 1780.
Cecilie Petronelle hadde flere barn fra sitt første ekteskap med Peder Andreas Ravn, og dermed fikk Maria Sophie Christence og de andre barna flere stesøsken.
Maren var første barn og eldste datter, hun ble fulgt av lillesøster Anne Sophie som ble døpt[viii] 10 august 1771. Fadrene var Iver og Ole Mysche; Sr Jens Taanning; Jomfr: Sophie Amalie Johanne Heiberg; samt Marthe Magrete og Eli Olsdatter Kiærstad.
Fjerde og siste barn var Thale Hellene. Hun ble døpt[ix] 8 november 1772 med fadrene Mr Peder Tønder; Gunner Olsen; Povl Bodersen [?] Haram; Jomfru Malene Marie Krog; Nelle Andreasdatter; Birte Jonsdatter Haram; og [NN] Nilsdatter.
Mange internet-kilder forteller at Cecilie Petronelles første mann, residerende kapellan i Haram Peder Andras Ravn, døde i 1773, men begravelsen er ikke funnet og kanskje er detaljene feil.
I det nye ekteskapet var første barn en pike, Elisabeth. Hun sies[x] å være kommet til verden i 1781 men levet kanskje ikke opp, for et annet barn sies[xi] å være Anne Elisabet som så dagens lys i 1785. Mellom disse – gjetningsvis[xii] – var det Petronelles tur: ikke i noen av disse tilfellene er dåpshandlingen funnet.
Hvordan var og ikke var med yngre halvsøsken, så fikk Maren gjennom morens ekteskap en stebror, Georg Burchardt, som var ett år eldre enn henne, og som hun senere giftet seg med. Selv ikke Øystein Sunde kunne forestilt seg disse familieforholdene.
Maria Sophie Christense burde blitt konfirmert omkring midten av 1780-årene, men noen kirkebokinnførsel er ikke funnet.
Uten attest på konfirmasjon kunne hun imidlertid ikke ha giftet seg, og det gjorde hun da hun var 22 år gammel. Hennes tilkommende – helt sikkert plukket ut av en kjærlig far – var en 33 år gammel offiser, Hr Capit Hans Fredrich von Meitzner. De to både trolovet seg og ble viet[xiii] i Vangskirken på Voss 16 august 1792.
Olai Ovenstad[xiv] har en – selv til Ovenstad å være – kort biografi over Meitzner:
«Meitzner, Hans Friderich. – F. ca. 1757/58 i Danmark. – Kom i tjenesten ca. 1771. – Kpt. ved Bergenh. nasj. inf.regt. og chef for Aurlandske komp. 29/5 1789. – Avskjed fra 1/1 1806 med 200 rdl. årl. i vartpenger. – Fikk 14/9 1792 tillaelse til ekteskap med jfr. Maria Sophia Christence Jersin».
I eftertid ser det ut til at paret slo seg ned på «Wangs Alminding», Altså Vossevangen. Det er, under alle omstendigheter, der de bor i 1801[xv]. De har ikke fått noen barn, men han har tatt til seg en fosterdatter, 8 år gamle Matthea Løgh Brygger. Det er også «han» som holder seg med en tjenestedreng, 29 år gamle Kolben Larsen; og en tjenestepike 33 år gamle Brita Anfindsdatter. På almenningen er nok Meitzner og Maria Sophie Christence leieboere, for der finnes en mengde mennesker der, deriblant den 28 år gamle gjestgiveren Ole Brynjelsen; degnen – klokkeren – på Voss, Poul Moltzou Jæger og hans kone Elsebe Greve Ravn; en husmann som er arrestforvarer, den 49 år gamle Knud Knudsen; En annen-graver ved kirken; og innbyggerne av et fattighus. I det hele tatt en nokså broget forsamling på til sammen 33 mennesker på denne delen av Vossevangen.
Man mister efter dette Maria Sophie Christense av syne – hvornår hun døde er ikke oppdaget. Men det var nok før 1830, for mannen døde, visstnok, i København 5 april 1830 – han hadde reist tilbake dit han kom fra, for i 1787[xvi] var han bosatt i en kaserne i Sølvgaten og knyttet til Kongens Regiments 2.Grenaderkompagni. Heller ikke hans begravelse er, foreløpig, funnet.