Ragnhild ble født 1 september 1753 og døpt[i] i Hauge Kirke – den gikk av bruk i 1820-årene og ble erstattet i 1869 – 9 samme måned. Hun ble båret av Kari Houge; fadrene var Christopher Vendt; Hans Bugge af Bergen; Ingeleit Houge; og Thyri Houge.
Foreldrene var Peder Pedersen Stynjum og Ingeleif Lassisdaatter, eller som de skrives ved bryllupet: Peder Pedersen Hiermand og Ingeleiv Lassesdtr. De ble viet[ii] 29 oktober 1737.
Disse to skulle få – sies det – åtte barn, men mange av dem levet ikke opp, og bare noen av dem er egentlig kjent.
En av disse var Kisti, eller Kristina, så dagens lys en gang i januar 1738 og ble døpt[iii] 28 den samme måneden. Fadrene var Owe Christian Leijrdahl; Johannes Nordres [?]; Enke Mad: Lejrdahl; Marite [NN]; og Anna Lassisdatter.
En annen av de kjente var en forgjenger av Ragnhild, en pike som kom til verden utpå vinteren 1741 og visstnok[iv] ble døpt 2 februar dette året, og som var den første med det navnet. I dette tilfellet er ikke dåpen funnet.
Begge disse pikene døde som ganske små, og andre små piker fikk de samme navnene mange år senere
Ragnhilde Pedersdatter Hjermann giftet seg da hun var 21 år gammel. Hennes tilkommende – sikkert utpekt med en vennlig brors hjelp – var Tøger Andersen Nitter. Han var fire år eldre enn henne Vielsen[v] fant sted 7 juni 1774.
Ragnhild fikk ikke egne barn, så hun er ikke spesielt synlig i kildene. Men det finnes en oversikt over medlemmer av slekten Nitter[vi], og den kaster lys over det livet hun fikk leve.
Den fortellingen begynner altså med at hun gifter seg med Tøger Andersen Nitter, som var
« … døpt 6. juni 1749 Luster, d. 12. mars 1823 s. st. I 1772 var hans søster Maren blitt gift inn i den rike Hjermannsslekten på Stødnum i Lærdal, og 7. juni 1774 ble en ny forbindelse med knyttet mellom disse slektene, da Tøger giftet seg med ragnhild Pedersdatter Hjermann, født. 1. september 1753 i Lærdal, d. 19 april 1838, som kårkone på Bulungberg. Hennes arvepart i Stødnum solgte Tøger i 1774 til svogeren, Peder Hjermann.
I 1777 fikk Tøger skjøte av faren på garden Berge i Fortun, men det ser ikke ut til at han brydde seg om å bo der, derfor makeskiftet han han Berge med Flattum i samme soknet. Men da nabogarden Bulungberg ble til salgs i 1783, etter at eieren var død, var ikke Tøger sen om å sikre seg garden ved kjøp fra arvingene, Kari Tøgersdatter, Ole Andersen og Anders Sjursen. Bulungberg og Flattum ble så slått sammen til ett bruk under Bulungberg.
Tøger Andersen hadde garden til 1803, da ga han fostersønnen skjøte med odelsrett på bruket for 2000 rdl. Men Hansen to pakter på bruket, mens han selv drev som handelsmann på Døsen, noe som sikkert var en skuffelse for de gamle. Ved kontrakt av 19. oktober 1809 fikk de kår her hvor de døde.
Som vi har fortalt ble Tøger Andersens brordatter, Maren, oppfostret på Bulungberg. Hennes svigersønn, kaptein Gerhard Munthe på Kroken, skrev en nekrolog over henne, hvor det heter:
«Hun henlevede sin ungdom paa gården Bulungberg i Gaupne hos en onkel, en mann hvis strenge rettskaffenhet, innsikt og erfaring nød en så almindelig og levende anerkjennelse hos bygdens folk, at han kjentes og betraktedes av alle med det ærefulle navn «Bestefaderen».
Hun nøt her, i overensstemmelse med den tids begreper, en særdeles streng oppdragelse, som ga henne en agtelse for religion, og befordrede hos henne de fortreffelige moralske grunnsetninger som så vakkert ledede hennes vandel gjennom hele hennes liv. Da hun imidlertid ble oppdragen i bondestanden, så var hennes opprindelige dannelse i intellektuell henseende følgelig meget innskrenket. Således lærte hun seg først i modnere alder at skrive —-.»,
og her er det vi vil fram til: at først i moden alder kunne Tøger Andersen skrive navnet sitt. Første gangen vi ser navnetrekket hans er ved skjøtet til Tøger Hansen i 1803 og siste gang ved kårkontrakten i 1809.
Tøger og Ragnhild hadde ikke barn og Bulungberg kom til Munthe-slekten. I 1856 ble garden solgt ved offentlig auksjon».
Selv om Ragnhild ikke kan observeres direkte gjennom mesteparten av sitt voksne liv, finnes det minst ett glimt – i folketellingen av 1801[vii]. På denne tiden bor de på, ikke overraskende «Bollinberg», og uten noen barn. Heller ingen fosterbarn, for den sakens skyld. De har fire tjenestefolk – Niels Jørgensen (15); Guri Pedersdatter (43); Brithe Pedersdatter (29); og Marthe Olsdatter (16). Og, som sedvanlig, flere husmenner med familie; et par inderster og noen andre. Ragnhild er 47 år gammel, mens mannen er 52.
I 1815[viii] kommer Ragnhild til syne – sammen med Tøger og en liten pike, 6 år gamle Torborg Tøgersdatter, som er benevnt «barn mens Ragnhild og Tøger er Kaarmand og Konne. Gården drives av Ingebrigt Olsen, antagelig den 33 år gamle forpakteren hyret av stesønnen: han har fem tjenestefolk og på gården har enda 17 mennesker tilhold- husmenner med familie; et legdslem; et par barn uten tydelig familie; en Sals Mester med kone og en skredder.
Så forsvinner Ragnhild inn i skyggene igjen. Som nevnt i Nitter-sagaen ovenfor, fikk hun og Tøger kår på Bulungberg i 1809, og levet vel et rimelelig stille liv, med noen dyr, litt grønnsak, potet og korn dyrkning, og gjerne en ku: noe synderlig spor setter ikke slikt efter seg i kildene.
Åtte år til fikk de sammen på denne måte frem til Tøger Andersen døde i 1823 – i henhold til Nitter-boken sitert ovenfor. I kirkeboken fortelles det at Mand Tøger Anders Nitter på Bolemberg døde 12 mars 1823 av mannsyge og ble begravet[ix] 24 samme måned. Han var 74 år gammel.
Ragnhild ble boende på Bulumberg som kårenke i 15 år til, frem til 1838 – da hun var 86 år gammel. Kaarkone Ragnild Pedersdatter fød Hjermann døde døde på Bolingberg 19 april 1838 og ble begravet[x] 30 samme måned.