Margretha Friderica Sophie kom til verden tidlig i 1785 og ble døpt 27 januar det året i Østre Porsgrunn. Som fadre fikk hun Kammerherre Herman v. Løvenskiolds Frue Inger Deichmand; Justitsraad Rasches Frue Adelheit Maria Paulsen; Andrea Charlotte Løvenskiold; Obriste Deichmand; Kammer[…] Jacob v. Løvenskiold; Justitieraad Ejler Hagerup; Doctor Hans Møller; Ditlev Rasch; og «mig Jeremias Hagerup[i]».
Foreldrene var Benedicta Henricha Aal fra Porsgrunn og Kammerherre Severin Løvenskiold, sener eier av Fossum verk. De hadde antagelig giftet seg tidligere samme år – hun så vidt konfirmert, han 29 år gammel forretningsmann. Man kan man forestille seg at de to har møttes i et familieselskap, ting har skjedd, unge Severin har tatt ansvar – frivillig eller ikke – og piken flyttet til Fossum under svangerskapet, med ekteskap avtalt mellom fedrene. Hvis man spekulerer. Bryllupet fulgte et par år senere.
Tre år senere fikk Benedicta og Severin sitt andre barn, en gutt. Han ble døpt[ii] Østre Porsgrunns Kirke «Dom Invocavit» eller Første Søndag i Faste – 16 februar[iii] – 1777, og fikk navn efter sin far, og ble hetende Severin. Det var han som skulle bli Eidsvoldsmann. Som fadre fikk han Cancellie Raad Løvenskiolds Frue Edel Margrethe; Madame Ambor Aalls; Jomfrue Constance Rasch; Cancellieraad Carl Deichmand; Herman Løvenskiold; Niels Aall; og Jacob Aall.
Neste barn lot vente på seg, men 4 februar 1783 ble sønnen Herman døpt[iv] i Østre Porsgrunn. Fadrene var Fransisca Margrethe Hagerup; Mad: Margrethe Aall; Frøken Deichmann; Kammerherre Moltke; Kammer Herre Herman v. Løvenskiold; Justitsraad Rosen; Cancellie Raad Bartholomeus v. Løvenskiold; og Nicolaj Benjamin Aall.
Så var det altså Margrete Frederikke Sophie og, efter henne; en gutt som fikk navnet Niels. Han ble døpt[v] i Østre Porsgrunn 15 september 1789 og hadde, som fadre, Doctor Møllers Frue, Eleonora Hedevig Rasch; Kammer Herrerinde v: Løvenskiold; Caroline Rudaschine [?] [NN]; Jomf: Benedicta Aall; Stiftamtmand Georg v: Adeler; Hr von der Lippe; Hr Sorenskriver Eiler Nouss [?]; Hr Diderich v: Capelen; og Niels Aall.
Friderich Michael Frantz Wilhelm så dages lys året efter og ble døpt[vi] 2 søndag i advent, 5 desember[vii], 1790. Fadrene var Justisraadinde Rasch; Adelheid Maria Paulsen;Mad: Ane Rosine Nouss [?]; Inger Aall; Kammerherre Anthon B: Adeler; Sorenskriver Hans Thomas Lange; Jørgen Wright; Søren Rasch; og Jørgen Aall.
Dernest fulgte Carl Nicolaj Jacob. Han ble døpt[viii] 14 desember 1792. Denne gangen var fadrene General … Rasches Frue Else Løvenskiold; … Ane Kristine Holch; Jomf: Mariana Møller; Amtmand og Justitieraad Jonas Pettersen; Henrich Bruun; Ulrich v: Capelen; og Jacob Wilhelm Rasch.
Morens tre siste barn var alle piker. Det begynte med Ernestine Charlotta, som ble født rundt nyttår 1792/93 og døpt[ix] 15 januar 1793. Som fadre hadde hun Mad: Ambon Aall; Mad: Jørgen Wright; Jomfr: Angell; Kammerherre Herman von Løvenskiold; Jacob Rasch; Henrik [?] von Capelen; Simon Jørgensen; Jacob Aall junior; og Carl Møller.
Ernestine fikk ikke leve opp, men døde før hun var to år gammel, for neste høst fikk foreldrene neste datter, og hun fikk navnet «Ernestina» som ett av sine fornavn. Begravelsen[x] fant sted 6 august 1794.
Augusta Sophia Ernestina kom til verden ikke så lenge efter og ble døpt[xi] 16 oktober 1794: når hun ikke fikk det fulle navnet efter Ernestina var det nok fordi forberedelsene til dåpen allerede var ganske langt fremskredne. Augustas fadre ble Kammerherrerinde Herman Løvenkiolds; Fr. Elsi Kirstine Deichmand; Jørgen Aalls Birgitte Wejen; Frøken Wilhelmine Løvenskiold; Auditeur Vessel; Pastor Friderich Blom; Pastor [NN] Vandal; Sergt. Jacob Aall; Jens Mul; og Kammerherre Møllerup.
Og, helt til slutt, Edel Severine Margrethe Henriette – Benedicta var nå 41 år gammel – som ble døpt[xii] 15 februar 1796. Fadrene var [NN] [Jacob] Løwenskiolds Frue Caroline Rudolphine Schubart; Søren Rasch’s Kone; Magdalena Charlotta [?] Løwenskiold; Jomfrue Constance Aall; Forvalterne Friderich og Margrethe [NN]holt; Jens Brun; og Giert Jynge; samt Kiøbmand Hans Chrystie; Capt: Christ…; og Christian Monrad.
Frederikke vokste visstnok, delvis, opp på godset Løvenborg nord-vest på Sjælland der hun traff sin senere tilkommende, Eggert Løvenskiold. Dette godset var i Frederikkes tid der eiet av slektningen Carl Løvenskiold, og dermed hade hun sikkert også truffet dennes sønn, Herman, om hvem det er sagt at «han levede et tilbagetrukket liv på Løvenborg. Han var meget musikinteresseret og fik flere kompositioner udgivet under navnet Fridolin Carlsen[xiii]».
Hun giftet seg sent, efter familiens mål: hun var omkring 27 år gammel da hun ektet Eggert Løvenskiold, en yngre slektning av Løvenskiold-familien, født 1788 og vokst opp i Danmark.
Frøken Margrethe Friderike Sophie Løvenskjold og Herr Baron og Ritmester Eggert Christopher Friderik Løvenskjold ble, efter kongelig bevilling av 18 juni 1812, viet[xiv] hjemme i huset 8 august det året. Som kausjonister hadde de Grev Wedel Jarlsberg og Jacob Aall Junior.
Paret slo seg nok ned på herregården Holden – beliggende på Ulefoss – en eiendom Eggert hadde overtatt fra sin far i 1807. Selv var visst Eggert en trivelig fyr, men med liten interesse for annet en jakt – og et lite talent for tegning. Da han giftet seg var han på sitt første besøk i Norge, og skulle forsøke å drive det verket han hade overtatt på de mest forgjeldede betingelser, og uten egne forutsetninger for å drive en såpass sammensatt bedrift.
Egentlig var han militær, men ikke spesielt krigersk, og foretrakk musikk, å tegne og male – og jakt, som er det han le best kjent for både i Norge og Danmark. Ikke bare vilt – men også prinsessenes kammerfrøkener.
Siden han var ganske ung overlot han økonomiske affærer til noen ansatte, og efter at han var blitt verkseier og var hans første handling å kjøpe seg en engelsk fullblodshest, før han skrev til sin agent, Poppe:
«Beste herr forvalter. Efter at jeg nu har tiltrådt besiddelsen av de norske godser, vil jeg hermed bare ha underrettet Dem om at De må fortsette med Deres bestyrelse som hittil, og være forvisset om at De i meg skal finne en herre som villig erkjenner at han intet forstår av et jernverks gang og drift og derfor overlater dette til Deres vel nekjente, prøvede dyktighet og beste samvittighet. Kan De skaffe meg en norsk stallkar, en mann som forstår seg på nester, er stor og kraftig og av godt utseende? Jeg skal betale ham vanlig årslønn og holde ham med støvler og livré. Gjør Deres beste, er De snill».
Man kan fortsette med å parafrasere kapitelet om «Baron Aga» – som han visstnok ble kalt – i boken[xv] om Ulefos Jernverk, men ovenstående er kanskje nok til å gi et hint om at Frederikke, som hun synes å være blitt kalt til hverdags, ikke fikk verdens vanskeligste ektefelle.
Uansett, i de følgende årene bygge de økonomiske vanskelighetene seg opp – markedet var vanskelig, prisene variable, og skilsmissen mellom Danmark og Norge medførte en sanering av finansvesenet, med tilhørende kostnader.
Frederikke og Eggert var gjestfrie, og samme verk som nevnt forteller hva som kaster lys over Frederikkes liv, likeså mye som Eggerts:
«Gjester som kom til Holen i disse årene, bekrefter hva brevene forteller, at det var et mege hyggelig hjem med et sterkt kunstnerisk innslag. I et hus hov musikk og jakt ble dyrket som pasjoner, ble «Jægerbruden» både sunget, spilt og danset, og den berømte valsen var en av Eggert Løvenskiolds yndlingsmelodier[xvi]».
Om det var aldri så mye jakt og dans, så gikk andre deler av livet videre, det også. Frederikke og Eggert fikk sitt første barn, en sønn, sensommeren 1814 – altså godt efter at hennes bror Severin hadde gjort seg bemerket på Eidsvold.
Denne sønnen som bare er minnet gjennom sin begravelse[xvii] – han døde da han var noen måneder gammel – ble begravet fra gamle Holla Kirke – 27 august 1814.
Neste gang gikk det bedre: Herman Severin – oppkalt efter to onkler – kom til verden tidlig på sommeren i 1815 og ble hjemmedøpt 30 juli det året. Denne dåpen[xviii] ble bekreftet i kirken 5 august samme år. Da var fadrene Madme Punsch; Frøken Ernestine Løvenskiold; Frøken Henriette Løvenskiold; Kammerherre S: Løvenskiold; Kammerherre [NN] og Ridder af Dannebrog H: Løvenskiold; [NN] J: Aall; Major Grønvold; Kapit: Høyum; [NN] Cappelen [?] Senior; og [NN] Cappelen Junior.
Tredjemann var Ove Rammel Sehested: han ble født 11 august 1816 og hjemmedøpt en uke senere. Stadfestelsen[xix] av dåpen kom litt efter hvert: det skjedde 3 februar 1817. Hvorfor forsinkelsen er ikke kejnt: kanskje var den ene eller begge foreldrene på reise, eller uvel. Eller de så fordel i å ha en eller annen bestemt fadder for barnet. De fadrene han faktisk fikk var Statsraadinde v: Løvenskiold; Frue [NN] Løvenskiold; Jomfru C:att: Aall; Statsraad Aall; Assessor von Aalls Søn; Lieutenant von Løvenskiold; Mægler Rasch; Major v: Grønvold; [NN] Wessel; og Christian Paus.
De to siste barna var begge piker. Først ute var Frederikke – i klokkerboken skrevet Friderique – Juliane Marie Minni, som ble født 2 oktober 1817 og hjemmedøpt 5 samme måned. Denne dåpen[xx],[xxi] ble stadfestet ganske mye senere, kanskje henimot august 1818. Pikebarnets fadre ble Statsraadinde Aall; Frøken Caroline v: Løvenskiold; Frøken Ernestine v: Løvenskiold; Kammerherre v: Løvenskiold; Niels v: Løvenskiold; Obriste Lieutenant v: Grønvold; Pastor E: Munch; Carl C. Møller; Regimentskvartermester Herre [?]; Doctor Roosen; Forvalter Poppe; og Amund Wille.
Boken om Ulefoss forteller at Fredrikke og familien forlot Holden og Ulefoss forsommeren 1828, for aldri å komme tilbake. Det lyder dramatisk, men har kanskje foregått mer gradvis enn som så: den siste datteren, Marie Caroline Wilhelmine så dagens lys 22 oktober 1821 og ble døpt i Trinitatis Kirke i København. Foreldrene hadde fått kongelig bevilling til hjemmedåp uten stadfestelse i kirken, men dåpen[xxii] er notert i kirkeboken 26 januar: man kan vanskelig tenke seg at Frederikke foretok den reisen midtvinters, med en nyfødt datter på armen! Kunne man få en slik kongelig bevilling pr korrespondanse – kanskje med en velvillig hjelpende hånd fra en slektning i statsrådet? Men hvorfor skulle man det?
Én mulig grunn er at man gjennom en slik manøver kunne rekruttere høytstående fadre – og kanskje er det akkurat det som skjedde: hele innførselen i kirkeboken i Trinitatis er litt pussig – og vanskelig å lese.
Hva enten familien var på besøk i Danmark, var begynt flyttingen, eller simpelthen benyttet sine forbindelser, så var dette siste barn in familien – så vidt kjent.
Men i 1828 var det altså slutt: Eggert fikk en embedsstilling[xxiii] – som overførster for Nordsjælland og Bornholm» – han hadde oppsynet med skogene, og sikkert viltet i dem, i de områdene han var blitt tildelt.
For Eggert var vel dette som om hobbyen plutselig ble til yrke; han fikk også en embedsbolig ved bredden av Furesø, en 15-20 kilometer nordvest for København, kanskje på slottet Fredriksdals grunn.
Eftersom barna vokste til fikk vel Frederikke et roligere liv – og kunne kanskje bruke mer av tiden sin til musikk og komposisjon, som hun var blitt kjent for allerede rundt 1820.
I den danske wikipedia fortelles det videre om hennes komponistvirksomhet:
«Hun fortæller selv om en hornkvartet, som hun har komponeret og ladet spille for sin mand under hans rekonvalescens efter en jagtulykke. Stykket er ikke bevaret, men i Den Kongelige Livgardes arkiv findes 8 senere kompositioner for harmoniorkester, og desuden er overleveret en række sange og klaverstykker. Blæsermusikken blev bl.a. anvendt når kongen (Christian 8. eller Frederik 7.) var på jagttur i distriktet».
Men en ting var at hun passet sin egen musikk – hun la visstnok ned en del arbeid i å fostre eldstesønnens, Herman Severins, musikalske evner. I Dansk Biografisk Leksikon kan man lese, i en artikkel om Herman Severin, selv en velkjent musiker og komponist:
«Allerede i en meget ung Alder vist han en fremtrædende musikalsk Begavelse, hvorfor hans Fader, der oprindelig havde ønsket, han skulde gaa den militære Vej, opgav denne Plan for at lade ha følge sin naturlige Tilbøjelighed. Sin første Undervisning i Musik fik han af sin begavede Moder, der lærte ham Klaverspil[xxiv];»
I 1834[xxv] var det folketelling i Danmark, og i denne finner man Frederikke og familien i Oberførster Boeligen, Frederiksdals Gods», beliggende i Lyngby – en enhet som så vidt snek seg forbi Fredriksdals Slott og ned til Fureøens bredd. Der bodde Frederikke og mannen, og tre barn – og fjorten andre mennesker: en kvinnelig slektning, Kirstine von Løvenskiold, som var en 46 år gammel «Stifts Dame i Walløe Kloster»; en guvernante, en husholderske, kammerjomfru, en «Frøkenpige» – og en hel del andre tjenestefolk.
I 1840[xxvi], altså bare seks år senere, er situasjonen omtrent den samme – men nå er bare ett av barna fremdeles hjemme, den nå 18 år gamle Maria. Og 12 andre mennesker.
Fem år senere, i 1845[xxvii], er lite forandret: Marie Caroline Wilhelmine er fremdeles hjemme, men å er hun 23 og «stiftsdame i Wallø»: en adelig frøken som skal kunne nyte fri bolig på Vallø livet ut. Hvis hun ikke gifter seg, får barn, adopterer barn. Og sikkert andre betingelser. Resten av husstanden er nå ti mennesker.
I 1850[xxviii] er Frederikke og mannen samme sted, sammen med en husstand på ytterligere ni personer, men datteren Maria er flyttet[xxix] til København, der hun bor hos Enke Baronesse Løvenskjold Født Løvenborg i en husstand i «Amaliegade 158, 1ste etage til venstre», og to tjenestepiker og en tjener.
I 1855[xxx] er det ikke spor efter datteren Maria i Københavns Amt, men foreldrene holder seg der de var, sammen med en husstand på ytterlige ti personer – og en utvidet titulatur for Eggert: «Kong. Hofjægermester, Overførster, Baron og Husfader»
Baron Eggert Løvenskiold gjør sin siste opptreden i en folketelling i 1860[xxxi]. Omstendighetene og husstanden er de samme.
Året efter døde Eggert. Han gikk bort på Fredriksberg 4 februar 1861: «Den 17de Februarii 1861 bisattes[xxxii] i Kapellet ved Nørrejernløse Kirke Overjægermester Baron Eggert Christopher Frederik Løvenskiold forhæn værende Overførster ved 2det Overførsterdistrict, som døde paa Frederiksberg den 4de Februarii d. A. 72 Aar gammel (Jordpaakastelsen fant sted i København)».
Frederikke ble tydeligvis værende på Fredriksberg og endte sitt liv der, 24 juni 1876. «Margrethe Frederikke Sophie Løvenskjold, født Løvenskjold, enke efter Overjægermester Baron Løvenskiold i Kulhus, født i Norge» ble begravet[xxxiii] i Frederiksberg Kirke 1 juli 1876 og «indsat i Kapellet[xxxiv]» ved Nørre Jernløse Kirke 3 samme måned. Hun ble 91 5/12 år gammel. Det som tok livet av henne var «typhoitis[xxxv]» av noe slag.
Α α, Β β, Γ γ, Δ δ, Ε ε, Ζ ζ, Η η, Θ θ, Ι ι, Κ κ, Λ λ, Μ μ, Ν ν, Ξ ξ, Ο ο, Π π, Ρ ρ, Σ σ/ς, Τ τ, Υ υ, Φ φ, Χ χ, Ψ ψ, and Ω ω.