γξ Mette Marie Petersen

Mette Marie fikk, ved dåpen[i] i Garnisonskirken på Akershus 11 mai 1744, fadrene Gen: Major Wovart; Justits Raas Hein; Seigr Darius; Madame Smith; og Mad: Plade.

Foreldrene var Capitain Christian Petersen, opprinnelig danske, og Anne Larsdatter Ramus, datter av sognepresten. De hadde giftet seg året før: han var da 37, hun omkring 20 år gammel. De hadde nok en kongelig bevilling for det ser ut til at de ble viet[ii] hjemme i huset 20 mai 1737. Som kausjonister hadde de Obriste de Plate og Capitain Birch.

Foreldrenes første barn var Anna Catharina. Anne – Catharina er et senere tillegg – kom til verden på Norderhov utpå vinteren i 1738 og ble døpt[iii] i Norderhov Kirke 24 februar det året. Akkurat hvor de bodde på denne tiden er ikke kjent, men faren var på denne tiden, gjennom moren, blitt eier av kirken der hun ble døpt, men forble det ikke så lenge:

«Nordrehougs Kirke med de trende underliggende annexer, Houg, Lunder og Wiger» ble kjøpt av sogneprest Daniel Ramus 1722. Etter hans død 1727 var hans mor Anna Colbiørnsdatter kirkeeier. Ved hennes død 1736 gikk kirkene over til hennes datterdatter Anna Larsdatter Ramus, gift med kaptein Christian Petersen, som solgte kirken til almuen 1739[iv]».

Johanne Elisabeths far var altså offiser, og som sådan kjennes han – så vidt – av Ovenstad[v], som forteller at han var sønn av en handelsmann og borger i Helsingør, at han var blitt regimentskvartermester i 2 Oplandske nasjonale infanteriregiment 5 mai 1727, og fikk kapteins karakter 3 juni 1736.

Hans videre karriere er skissert i Rentekammerets norske bestallinger[vi], under «Petersen»:

• • • • «Christian, kaptein og hittilværende regimentskvartermester ved det 2. Oplandske infanteriregiment; kasserer i Norge i kancelliraad Jens Kølles sted, som efter ansøkning er dimittert, 4 mai 1741. Konf. 14 febr.1747. Se Holter, P.

• • • • Christian, oberstløitnant av infanteriet og til næstkommende april maaneds begyndelse kasserer i Norge; amtmand over Oplands amt i Akershus stift 22 jan. 1760 (fra april maaneds begyndelse). Konf. 29. juli 1766. Se Holck, C. F.

• • • • Christian, etatsraad og hittil amtmand over Oplands amt; stiftsbefalingsmand over Bergens stift og amtmand over det søndre Bergenhusiske amt i Jørgen Eik Scheels sgted, som er forflyttet, 12 april 1768. Se Levetzau, A. P.»

Med andre ord: Johanne Elisabeths barndom og ungdom ble preget av at farens karriere medførte flytting til ulike deler av landet – på godt og ondt.

Men foreløpig ble de på Norderhov. Der kom søsteren Johanne Sophia til verden senhøstes 1739 og ble døpt[vii] 25 november det året. Fadrene hennes ble Obriste Rye; Lieutenant Rye; Fogden Viel; Fr. Stockfleth; og Jfr. Birk. Hun døde antagelig som forholdsvis liten – men noen begravelse er ikke funnet.

To år senere ble det en lillebror. Hans Jonas så dagens lys om våren halvannet år efter Johanne Sophia. Da han ble døpt[viii] 13 april 1741 fikk han, som fadre, [NN] Bay; Colbjørn Jacobsen; Mad: Tandberg; Mad: Palludan; og Inger Blichfeldt.

I løpet av 1741, gjetningsvis, flyttet familien fra Norderhov til Christiania – en reise på litt over fem mil på moderne veier, mindre enn en dags reise den gangen.

Og der kom Mette Marias storesøster Johanne Elisabeth til verden på sensommeren og ble døpt[ix] i Garnisonskirken på Akershus 6 august 1742. For henne valgte foreldrene som fadre Gen. Arndt; General Major Rappe; Casserer Brandt; Generalinde Landsberg; og Jomfru Riis.

Året efter døde lillebroren Hans Jonas, to og et halvt år gammel. Han ble begravet[x] 7 august 1743.

Efter Mette Maria fulgte det to gutter. Wilhelm August kom til verden sommeren 1746 og ble døpt[xi] 18 juli. Som fadre hadde han Geheime Raad von Osten; Gen: Major Sünt; Justits Raad Barchman; Geheime Raadinde von Osten; General Majorinde Huusmand; og Frøken Schlangbusch.

Wilhelm August døde som liten – kirkeboken sier ⁷/₄ år – og ble begravet[xii] 29 mars 1748.

Den andre gutten var Jonas Ramus. Hans dåp[xiii] fant sted 20 mai 1748. Denne gangen var fadrene Justits Raad og President Feddersen; Obriste Biørnsen; Frue Etatz Raad From; Frue Obriste Leut. Bossevig [?]; og Jomfrue Plade.

Så fulgte to piker. Først ute var Dorothea Sophia. Hun ble døpt 5 oktober 1750 og fikk fadrene Gen: Audit: Schullenburg; Gen: Adjutant Brochenhuus; Gen: Lieut: Husman; Frue Obristinde Reichweins; og Fru Cancellie Raad Brants.

Helt i rute – bedømt efter rytmen så langt – kom Anne Sophia til verden om høsten 1752 og ble døpt[xiv] 10 oktober samme år. For henne ble valgt fadrene Etats Raad From; Cancelie Raad Burensunt; Cancelie Raad Stodtz [?]; Fru Justits Raad Reesen; og Frøken Anne Cathrine Pettersens.

To gutter og én pike skulle det bli efter dette. Hans Friderich så dagens lys om våren og ble døpt[xv] 17 april 1754. Hans Fredrichs fadre var Commerce Raad Ancher; Krigs Commisaire Sachman; Baltzer Garben; Frue General Auditeur Fleischer; og Madme Wintrup.

Søsteren Anne Sophie levet heller ikke opp. Hun ble bare ⁷/₄ år gammel, og ble begravet[xvi] 22 juli 1754.

Den foreløpig yngste i familien, Hans Friderich, døde noen dager efter Anne Sophies begravelse og ble selv begravet[xvii] 2 august.

Anna Catharinas yngste lillesøster var Catharina Louise som meldte sin ankomst senvinteren 1756. Da hun ble døpt[xviii] 11 mars dette året fikk hun fadrene General Major Kosbøll; Justits Raad Morten Eliesen; Niels Tank; Justits Raad Anchers Frue; og Frøken Biørnsen.

Aller sist av barna, aller yngst, familiens Benjamin – og den som skulle huskes lengst: Johan Daniel Frederik, den senere Eidsvoldsmannen. Han ble døpt[xix] 29 desember 1757 og fikk fadrene General Major Romling; Obriste Pom[…]; General Auditeur Fleischer; Frue Amptmand  Storm; Madame Eliesen; og Jomfrue Withrup.

«Mette Maria» er ikke det sjeldneste navnet – men heller ikke spesielt vanlig. Når man da finner en «Mette Maria Brandt» som konfirmant[xx] i Garnisonskirken 30 september 1759 er det fristende å tenke seg at «Brandt» er en feiltagelse – og at det skulle vært Petersen. Hvem vet!

Uansett, Mette Maria måtte nesten bli konfirmert på denne tiden eller i løpet av det neste halvannet året, for om høsten 1761 giftet hun seg.

Hennes tilkommende var presten Isak Grüner, som i 1759 var blitt personlig kapellan hos sin far i Romedal[xxi]. De hadde kongebrev og klarte seg uten synderlig forlovelse, og ble vel antagelig viet[xxii] hjemme i huset – det skjedde 16 september 1761, ifølge Garnisonskirkens kirkebok.

Efter vielsen var det vel festligheter, men hvornår de reiste av gårde til Romedal er ikke kjent. Det var ikke så langt – kanskje en dags reise eller så. Men de kom seg helt sikkert på veien!

Når Mette Maria og mannen fikk sine barn er usikkert: I forbindelse med ekstraskatten[xxiii] 1762-1764 finner man Mette Maria og mannen på Romedal Prestegård – den brant ned i 1799 – sammen med 11 tjenestefolk og andre i huset. Og da gikk visst det meste av prestearkivet med.  Gjennom Digitalarkivet får man nøye seg med forlovererklæringer  og det hjelper jo ikke stort!

Berhoft-stamtavlen gir noen opplysninger: om Peter Christian[xxiv] som kom til verden i 1765; Hans Fredrik – han som var vert for tanten Johanne Elisabeth Petersen de siste årene av hennes liv – var født i 1760-årene, han også; samt Anne Mathea hvis fødselsår er ukjent.

Alle barna ble døpt i Romedal Kirke – som familien for øvrig eiet[xxv] – i dagens Stange kommune, en time eller to sydøst-over fra Hamar, knappe tre timer til fots – regnet langs moderne veier.

Romedal Kirke var viet til St Peter, men utover i 1880-årene ble det klart at den var i enda dårligere forfatning – familien Grüner hadde vel ikke prioritert vedlikehold de heller – og herredsstyret besluttet å rive den og bygge en ny.

Tegningen til venstre – av Gerhard Schöning[xxvi] – viser kirken slik den kan ha fremstått for Mette Maria, som visstnok[xxvii] døde i 1776, 32 år gammel.