δβ Marte Paulsdatter Balke

Marte, kanskje den eneste som var både søster og hustru av en Eidsvoldsmann,  ble født 3 november 1787 og døpt[i] dagen efter. Fadrene hennes var Anders og Anders Balche; Friderich Dÿhren; og Pernille Balche.

Foreldrene var Berte Larsdatter Kobberstad og Dragon Poul Pedersen Balche. De trolovet[ii] seg 8 januar 1778 – selve vielsesdatoen synes ikke å være notert. Marte var yngste barn.

Berthe og Poul fikk sitt første barn, en gutt, våren 1779. Han fikk navnet Peder: dette var den fremtidige Eidsvollsmannen. Da han ble døpt[iii] 4 mai samme år var fadrene Friderich Dÿhren; Ole Kobberstad; og Lars Balche.

Nestemann var også en gutt: Lars. Han kom til verden om 26 november 1782 og ble døpt[iv] 1 desember det året. Da var fadrene Anders Balche; Anders Schielstad; og Iver Schielstad.

Storesøsteren Gunhild så dagen lys 16 april 1785 og ble døpt[v] i Balche Kirke Alminnelig Bededag, 22 april[vi],  samme år. Fadrene hennes var Ole Balche; Lars Balche; Friderich Dÿhren; og Pernille Hansdatter Helgestad.

I 1801[vii], ved folketellingen, finner man Marthe hjemme på Kirkebalke. Der bor hun hos faren som, ikke overraskende, fremdeles er «Enkemand efter første ægteskab». Der bor også brødrene Peder (22) og Paul (20); samt storesøsteren Gunhild. En eneste tjenestepike var der i huset: med to tenåringspiker i huset syntes vel ikke faren det var nødvendig med flere. Tjenestepiken var 22 år gamle Mari Andersdatter. Og, til slutt, et legdslem som sikkert ikke var der permanent: den 61 år gamle Mari Hansdatter.

Marthe burde vært konfirmert – og ble det sikkert også, gitt at hun senere giftet seg – omkring 1801-1806 eller der omkring, men for de fleste årene i denne perioden mangler slike opplysninger fra Østre Toten.

Hun giftet seg da hun var omkring 23 år gammel. Brudgommen var Niels Friderichsen Dyhren: likesom hennes egen bror Peder, skulle mannen bli Eidsvoldsmann. Som kausjonister hadde de sine respektive fedre – Friderich Dyhren og Paul Balke. Vielsen[viii] fant sted hjemme i huset – de hadde kongelig bevilling – 3 april 1810.

Første barn kom til verden året efter. Peder ble døpt[ix] 27 april 1811, og moren ble introdusert samme dag så han var vel født henimot slutten av mars. Fadrene hans var Paul og Gunild Balke; Ole Qvarstad og Kone; samt Even Guile.

To år senere ble det en pike. Birthe Marie kom til verden, antagelig, i mai 1813 ble hjemmedøpt. Dåpen[x] ble stadfestet i kirken 3 juli og da var fadrene Paul; Peder; Mari Balke; samt Lars og Hellene Hammerstad.

1814 begynte å nærme seg, og med det året kom det Kielerfred, og senere notabelmøte på Eidsvold. Christian Frederik fulgte opp med et brev til folket, der han ba om at det skulle velges representanter for både sivile og militære, til en forsamling som skulle gi landet en ny styreform. Forsamlingen skulle samles på Eidsvold 10 april samme år.

I det Norske Jeger-Corps ble det hold valg i flere omganger, og underveis ser det ut til at man trodde man skulle sende flere til Eidsvold enn tilfellet var, men 5 april 1814, på Hafslund der Brigade-Hovedkvarteret lå, ble det annonsert at man var blitt enig om disse[xi]: Captain Palle Rømer v. Fleischer af det Norske Jeger-Corps, og Corporal Niels Dyhren av Valderske Skarpskytter-Bataillon – begge innfødte nordmenn over 25 år, og den siste gårdeier og, altså, Martes ektemann.

Fleischer hadde gjort tjeneste i Danmark, og var en tilhenger av union med Sverige – Niels gjorde et poeng av å stemme motsatt av Fleischer ved enhver given anledning, men kom ikke heller til å spille noen fremtredende rolle under forhandlingene.

Riksforsamlingen hadde sitt siste møte 20 mai 1814, og så kunne deltagerne reise hjem. For Niels Dyhren var ikke det stort mer enn en litt lang dags gange eller, hvis han brukte hest og vogn, en eftermiddag på veien.

En spesiell omstendighet ved Marte er at hun ikke bare var gift med en Eidsvoldsmann, men også søster av en annen. Maris bror, Peder, var knyttet til Søndenfjeldske Dragonregiment, og offiserer, underoffiserer og mannskaper med stemmerett samlet seg på Rustad på Toten 28 mars 1814 og valgte[xii] Rittmester P. v. Ramm og Corporal P. Paulsen Balke som sine utsendinger.

I hvilken grad disse to totningene holdt sammen under riksforsamlingen, eller konene deres hadde kontakt hjemme, er naturligvis ukjent: men det var små samfunn og det var uunngåelig at de møttes. Og det ser ut til at disse to parene var fadre for flere av hverandres barn i årene som fulgte.

Året efter Eidsvold fikk Marthe en datter til. Kari så dagens lys 30 november 1815 og ble døpt[xiii] 17 desember samme år. Denne gangen var fadrene Peder, Pouel og Mari Balke; samt Ole og Gunild Dyren.

To og et halvt år gikk, og så meldte Fridericha sin ankomst 8 april 1818. Hun ble døpt[xiv] 10 samme måned og da var fadrene Paal, Peder, og Kari Balke; samt Lars og Hellena Rukkestad.

Fridericha skulle ikke få leve opp. Marte og Niels mistet datteren bare halvannet år gammel, 11 august 1819. Hun ble begravet[xv] 14 samme måned. Dødsårsaken var «Blodgang», gjerne forstått som dysenteri.

Et drøyt år senere ble det enda en pike. Hun ble født 13 november 1820. Da hun ble døpt[xvi] 3 desember fikk sin avdøde søster Frierichas navn, og fadrene Even, Gunild, Gite, Peder og Marit Balke; samt Gunild Dyren.

Det skulle bli to barn til, begge piker. Først ute var Pernille som ble født 11 februar 1823. Hun ble døpt[xvii] først 30 mars. Da var fadrene Lars og Helene Klammerstad; Peder Balkes Berte Maria; Peder Rognstad; Jacob og Helene Rognstad; Hans Rognstad; og Kisten Pernille Fost:.

Og, dernest, Pauline. Hun kom til verden 17 mai 1826 og ble døpt[xviii] i Balke kirke 11 juni samme år. Som fadre hadde foreldrene valgt Peder og Mari Balke; Even og Gunnild Gihle; samt Peder Rognstad.

Hvordan Marthes liv artet seg disse årene og de som fulgte er ikke egentlig kjent: som kvinner flest i denne tiden har hun satt få spor i kildene. En gang i mellom ser man et glimt av mannen – og i noen tilfeller på et vis som sikkert ble snakket om hjemme høsten efter Pauline kom til verden:

«      Fra Havnegangen i Fjeldet ved Hougelien i Lands-Torpen er for en Maaneds tid siden bleven borte en Lysebruun Hoppe, 2 ½ Aar gammel, mærket paa begge Forbenene med Bostaverne L P S B. Skulde Nogen kunne give Oplysning om den, og bringe den til sin Eier Niels Dyhren paa Toten, saa betales med Erkjendtlighed alle medgaaede Omkostninger.

        Dyhren paa Toten, den 11te October 1826. N. Dyhren[xix]».

Ved Dyren hadde det vært et vannskyts-sted, men dette var nedlagt[xx] i 1832 og da ble det kanskje stillere enn før.

Året efter fikk Marthe sitt siste barn, en gutt. Carl ble født 12 mai 1833 og hjemmedøpt[xxi] 26 samme måned. Dåpen ble aldri stadfestet i kirken, for Carl døde nokså snart, allerede 28 mai. Han ble begravet[xxii] 1 juni. 

Sommeren 1835 var Marthes mann valgmann[xxiii] for Østre Toten i forbindelse med Stortingsvalget det året, og det samme i 1838[xxiv].       

Og med det svinner både Marthe og mannen fra kildene.

Marthe levet i nesten tyve år til og døde, 70 år gammel, 26 oktober 1857. Hun ble begravet[xxv] 7 november.


[i] SAH, Toten prestekontor, Ministerialbok nr. 6, 1773-1793, s. 252
[ii] SAH, Toten prestekontor, Ministerialbok nr. 6, 1773-1793, s. 101
[iii] SAH, Toten prestekontor, Ministerialbok nr. 6, 1773-1793, s. 122
[iv] SAH, Toten prestekontor, Ministerialbok nr. 6, 1773-1793, s. 175
[v] SAH, Toten prestekontor, Ministerialbok nr. 6, 1773-1793, s. 214
[vii] Folketelling 1801 for 0528P Toten prestegjeld; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058260001842
[viii] SAH, Toten prestekontor, Ministerialbok nr. 8, 1809-1814, s. 7
[ix] SAH, Toten prestekontor, Ministerialbok nr. 8, 1809-1814, s. 30
[x] SAH, Toten prestekontor, Ministerialbok nr. 8, 1809-1814, s. 78
[xi] Fuldmagter og Adresser, overantvordede Norges Regent, Hans Kongelige Høihed Prinds Christian Frederik, fra det Norske Folks Deputerede ved Rigsforsamlingen i Eidsvold, den 10. april 1814. H. 2, Christiania:Trykt hos C. Grøndahl, 1814, p 67, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009062913001
[xii] Fuldmagter og Adresser, overantvordede Norges Regent, Hans Kongelige Høihed Prinds Christian Frederik, fra det Norske Folks Deputerede ved Rigsforsamlingen i Eidsvold, den 10. april 1814. H. 3, Christiania:Trykt hos C. Grøndahl, 1814, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009062913002
[xiii] SAH, Toten prestekontor, Klokkerbok nr. 1, 1814-1820, s. 26
[xiv] SAH, Toten prestekontor, Klokkerbok nr. 1, 1814-1820, s. 61
[xv] SAH, Toten prestekontor, Klokkerbok nr. 1, 1814-1820, s. 117
[xvi] SAH, Toten prestekontor, Klokkerbok nr. 2, 1820-1827, s. 15
[xvii] SAH, Toten prestekontor, Klokkerbok nr. 2, 1820-1827, s. 57
[xviii] SAH, Toten prestekontor, Ministerialbok nr. 10, 1820-1828, s. 96
[xxi] SAH, Østre Toten prestekontor, Klokkerbok nr. 1, 1827-1839, s. 46
[xxii] SAH, Østre Toten prestekontor, Klokkerbok nr. 1, 1827-1839, s. 107
[xxv] SAH, Østre Toten prestekontor, Ministerialbok nr. 4, 1857-1865, s. 280