Christine Charlotte Amalie – hun var, slik skikken var, oppkalt efter farens første kone – ble døpt[i] i Rygge Kirke 13 juli 1781. Fadrene var Frue Conference Raadinde Lachmann; Frøken Christine von Huitfeldt; S: J: Hr Obriste Lieutenant von Sundt; Hr General Auditeur Fleischer; og Hr Lieutenant Hendrich von Huitfeldt.
Foreldrene var Georg Christian Sibbern – en ganske fornem men ellers obskur offiser – og Søster Huitfeldt, en livlig datter av en fremgangsrik men konkurs-rammet norsk offiser og adelsmann.
Søster og hennes tilkommende ble visstnok[ii] viet 10 desember 1778, men noen kirkebokinnførsel er ikke funnet i Rygge, og heller ikke i Onsøy, der trolovelsene er bevart men ikke selve ekteskapsseremonien for den aktuelle perioden.
Hvordan det forholdt seg med selve bryllupet, så forløp livet efter på mer eller mindre alminnelig vis: første barn meldte sin ankomst tidlig på høsten 1779. Valentin Christian Wilhelm ble døpt[iii] i Rygge kirke 17 september det året; fadrene han fikk var Frue Majorinde v: Huitfeldt; Frøken Günther fra Grimerød; S. J. Hr General Major og Kone Herr Valentin von Huitfeldt; S: J: Kammerherre og Obriste Leute von Adeler; og S: J. Hr Conference Raad og Amtmand Hendrich Lachmann.
Neste barn var Christine Charlotte Amalie Sibbern.
Enda en pike fulgte allerede året efter. Christine Louise ble døpt[iv] 22 november 1782. Ved denne anlendingen valgte foreldrene, som fadre, Frue Margarit Else Huidfeldt; Frøken Catharina [NN] von Huitfeldt; Hr Kammerherre og Amtmand Friderich von Hauch; Hr Capitain von Hagerup; og Hr Regimentsqvarteermester von Steenersen.
Halvannet år gikk, og så kom Conrad til verden. Hans dåp[v] fant sted i Moss kirke, den var nesten ny på denne tiden men ble senere erstattet med dagens – Søsters foreldre var flyttet der til byen – 13 april 1784 og fikk som fadre Frue Fleischer; Frøken Lachmann; Kommerceraad Gerner; Lieutn: Frits Hvitfeldt; og Lieutenant Harboe.
Efter dette gikk det bare et år til neste barn meldte sin ankomst. Henrik Fredrik Arild ble født omtrent midsommers 1785 og døpt[vi] 24 juni det året. Fadrene var Etats Raadinde Pawels; Frøken Storm; Hr Byfoged Debes; Hr Lieutenant Arrild Huitfeldt; og Hr Lieutenant Hagermann.
Familien var antagelig ikke spesielt lykkelig: faren ble efterhvert eldre og syk, han hadde ikke tid til Søster – som fremdeles var forholdsvis ung og efter alt å dømme vakker[vii].
Til sist døde Christine Charlotte Amalies far: Hr Major Georg Xstian v. Sibbern fra Klosteret døde 1 januar 1796 og ble begravet[viii] 9 samme måned. Han var 68 år gammel og dødsårsaken ble oppgitt som vattersott.
Året efter ble Charlotte Amalie konfirmert[ix] i Rygge kirke. Det skjedde 12 november dette året, og sammen med henne var søsteren Christine Louise – de er ført opp som, henholdsvis, den første og den andre av de 16 pikene. Sammen med guttene var de et kull på 34 ungdommer.
Dermed måtte Søster overta ansvaret for gårdsdriften, noe hun ikke egentlig hadde noen forutseninger for men hun satt i uskifte bo, så det var ingen som egentlig kunne bestemme noe annet. Hun var en velstående enke, og hadde mange tilbud om ekteskap, men avslo dem alle, inntil hun falt for en av dem:
«Som det imidlertid oftere gaar efter et Ægteskab, hvori Hjertet kun har havt liden Del, gjør dette senere sine Rettigheder gjældende, og Valget falder da hyppigere mindre heldigt du. Majorinden kastede nemlig tilsidst sine Øine paa en forresen ikke længer ung Lieutenant, Hans Larsen, der ingenlundet var noget bedre eller rimeligere Parti end dem, hun havde afslaaet[x]».
Dette avstedkom en liten panikk i slekten, og efter hvert ble hun overtalt til å skifte med dem i 1800, og efter mye om og men, ble det til at sønnen Valentin overtok Vernø Kloster, hun fikk en større pengesum, og flyttet fra godset i februar 1800[xi].
I 1801[xii] finner man Søster på gården Klommesteen, en kilometer utenfor bykjernen i Moss, sammen med døtrene Lovise og Else og noen tjenestefolk: en mann og to kvinner.
Christine Charlotte Amalie – hun ble kanskje kalt Amalie i det daglige – ble igjen på Vernø, der man samme år finner henne som «Frøken bestyrer husholdningen for broderen» i den samme folketellingen i 1801[xiii].
Den eneste andre av familien som var blitt boende var Premier Lieutenant og national dragon Valentin C. w. Sibbern, hennes 22 år gamle bror – men de hade seks tjenestefolk i huset; fire kvinner og to menn. Samt at de hadde åtte husmenner – en av dem var også skoleholder – og en nevø av en av disse omtales som «gratist».
Amalie giftet seg året efter. Hennes tilkommende var Hr Major Fritz von Hvitfeldt til Boltinggaard, hvis fornavn egentlig var Nicolai Frederik Reichwein og som på denne tiden bodde på Fyn i Danmark. I en bok[xiv] om slekten Sibbern er det fortalt om ham at han:
«… ved denne Leilighed i Kirkebogen skrives «til Boltinggaard i Fyen», som han nemlig ved denne Tid noget over et Aar bestyrede, eftr at Gaarden ved General Hans Henrik v. Eickstedts Død det forgaaende Aar var tilfalden hans ældsteBroder, Capitain H. J. Huitfeldt, som Hovedbestandelen af Stamhuuset Kaaselund[xv]. Major Huitfeldt, der stadig benævnedes med Fornavnet Fritz, var født paa Elingaard, som der etsteds angives, 1 Februar 1765; han døbtes 5. Marts s. A. i Onsø og havde til Faddere: Kammerraad Strømboes Frue, Jomfru Frederikke Debes, Obserst Lützow, Oberstlieutenant Lützow, og Lieutenant Fleischer. Han fik, som sine Søskende, en tarvelig Opdragelse i Hjemmet, først paa Elingaard og efter dennes Salg paa Moss, hvor han confirmeredes 7 Octbr. 1781. Han var blant sine Søskende den livligste men ogsaa den letsindigste og allerede som Barn en stor spilopmager, Charaktertræk, hvoraf hele hans senere Liv bar Præg. Uden at besøge Cadetacadamiet i Kjøbenhavn eller den mathematiske Skole i Christiania, hvad Faderens derangerede Formuesomstændigheder formodentlig forhindrede, blev han 1778 Corporal ved nordre Follougske Compagni (Major D. Hegermann) af 2. Agershusiske nationale Infant.-Regiment».
Da han giftet seg, var Hvidtfeldt altså bestyrer på et gods i Danmark, men han gikk tilbake til militær tjeneste, og hadde en nokså ujevn og vanskelig karriere over de neste 12 årene til han i april 1814 ble innvilget pensjon – han hadde søkt flere ganger om dette – begrunnet med dårlig helse. Den militære løpebanen medførte flere flyttinger og et lengre opphold i Danmark: det er ikke kjent i detalj hvorvidt Amalie var med på alle disse. Men, det må ha vært nokså vanskelig for henne som ektefelle, og samme verk om Sibbern-slekten forteller, ikke minst fordi ha hadde bestyrt Boltinggaard med mer selskapelighet enn fornuft – i en situasjon der godset allerede var sterkt bebyrdet med gjeld. det var økonomisk nedgang, prosesser og mulcter, det var æresstraff og motsøksmål, helt til han døde i 1820.
Boken om Sibbern’e fortsetter:
«Samtidig med denne Injurieproces udspilledes der i Major Fritz uitfeldts eget Hus et Ægteskabsdrama, der blev af væsentlig Betydning for hans eget og hans hustrues senere Liv, og som endog strakte sine Virkninger ud over hans Børns Fremtid. Ægtefællernes samliv havede efter et halvt Snes Aars Ægteskab antaget en Charakter, som ansaaes at gjøre en Fortsættelse umulig; i Aaret 1813 den 13. Decbr. fandt den foreløbige Skilsmisse Sted, hvorpaa den endelige fulgte i 1816. Medens Fruen det følgende Aar, som nedenfor skal omtales, ægtede Capitain Røepstorff, menes F. Huitfeldt ogsaa at have havt isinde at gifte sig paanyt, hvilket dog ikke skeede. Om Sommeren 1818 ansøgte Major Huitfeldt, der agtede at opholde sig ½ Aar i Danmark for at ordne nogen Familie-anliggender., om at beholde sin Pension (240 Spd. aarlig), da denne efter Regelen skulde forbruges i Landet; Ansøgningen instilledes 27. Juni af Finantsdepartementet til Indvilgelse i Henhold til lignende, tidligere bevilgede Ansøgninger. Formentlig opholdt Major H. sig nu et Par Aar i Danmark, hvor hen han havde medtaget sin Søn, som han havde tænkt at indsætte paa Søcadetacademiet. Dette var imidlertid ikke skeed, da han afgik ved Døden 23 Decbr. 1820 under et Besøg paa Birkelse Herregaard i Jylland, hvis Eier, Kammerherre og Major Sophus Peter Frederik Skeel (+ 1826), var en Bekjendt af Major Huitfeldt fra hans tidligere Ophold i Danmark.
I sit Ægteskab med Major Huitfeldt havde Chr. Charl. Amalie Sibbern havt 4 Børn, af hvilke to døde spæde uden Navn; den ovennævnte Søn, Hans Jørgen Hansen Huitfeldt, f. 1806 (opkaldt efter den oven omtalte Etatsraad Hansen paa Boltinggaard) døde 1857 som Byfoged i Aalesund, og en Datter, Hermana Frederikke Kørbitz H. (f. 1808) døde 1877 i Vartov i Kjøbenhavn efter et børnløst Ægteskab med Laurits Rasmussen i Kjøbenhavn (+ 1857).
31. Marts 1817 indtraadte Frue Amalie Huitfeldt i Ægteskab med daværende Capitain Carl Ludvig v. Røepstorff, der stod ved samme Regiment som Major Huitfefldt. Baade i 1814 og 1815 ansøgte han om at maatte indgaa Ægteskab med Fru A. Huitfeldt, hvilket afsloges, da de 3 Aar efter Skilsmissen fra hendes første Mand ikke vare udløbne. Hendes Ansøgning fra Vaaren 1816 om Ægteskabstilladelse havde samme Udfald.
I. v. Røepstorff var født i Frederiksstad 26 Mai 1786 og døbt sammesteds 14. Juli s. A.: hans Forældre vare Oberst Knud Adolph Gyldenstjerne v. R. (+ 1824) og dennes første Hustru Kirstine Marie Wielsgaard (f. 1786) [xvi]».
Røepstorff deltok i krigen i 1808 og også i den i 1814, og efter års tjeneste innehadde han både Daneborgs-ordenen og Svärdordenen. Han tok avskjed med pensjon i oktober 1839, og bosatte seg – med hustru, må man gå ut fra, på gården Sand ved Fredrikstad der de begge bodde livet ut – hun til 1859, han til 1864[xvii].
Og i 1802 fikk Amalies mor sin egen utkårede: Lieutenant Hans von Larsen og Fru Majorinde Søster Sibbern ble viet[xviii] i Moss Kirke 31 juli, uten forutgående forlovelse. Som kausjonister hadde de Raadmand Brandt og Lieutenant v: Sibbern.
«Denne Begivenhed har neppe været uden Indflydelse paa Døtrenes hurtige Giftermaal og Bortreise. Da Larsen var Bondefødt og kun besad en tarvelig Udannelse, var Partiet i enhver Henseende en Mesalliance og betragtedes af Fruens Familie paa begge Sider med ugunstige Øine, uden at dog nogen var istand til at hindre samme; med Tiden syndes ogsaa den første misstemning i nogen grad at have tabt sig; ihvor lidet end den nye Ægtemand passede ind i Omgivelserne[xix]».
Samme år kjøpte[xx] Søster gården Ramberg på Jeløen, litt nordvestover fra Jeløen Kapell, som ble bygget mer enn 150 år senere. Og det var det hun og hennes nye mann slo seg ned som ektefeller.
Der ble også parets eneste barn født. Amalies halvlillesøster Christine Antonette kom til verden 21 juli 1804 og ble døpt[xxi] i Moss kirke 3 august samme år. Fadrene var Fru Majorinde Amalia Hvidtfeldt; Madame Friderich Winges; Frøken Else Sibbern; Frøken Grüner; Kammerherre Grüner; Krigsraad Sivers; Capit Nicolay Huitfeldt; og Hr Lieutenant Sibbern.
Av Amalies egne barn er fødsels- og dåps-datoer funnet i primærkilder for kun to.
Hermana Fridricha så dagens lys sensommeren 1805 og ble døpt[xxii] i Borge Kirke 9 august dette året. På denne tiden bodde ekteparet på Nes Herregård. Barnet ble døpt – men omstendighetene er litt uklare og nen fadre synes ikke å være nevnt – derimot en jordmor og et par andre personer: inntrykket er en nøddåp hastig organisert.
Samme sted bodde de da sønnen Johan Jørgen kom til verden utpå høsten året efter og ble døpt 28 september 1806. Denne gangen var fadrene Frue Krefting; enken Mad. Winge; Jomfrue Siewers; Bygmæster Laskh; Audios Holf; og Capitain Weidemand.
Omkring 1813 ble så Amalia og Fritz separert, og tre år senere trådte skilsmissen i kraft. I det året, 1816, var Fritz Huitfeldt i Fredrikstad – i det minste var der han ble registrert i forbindelse med at han måtte betale fem speciedaler i sølvskatt[xxiii] – et meget beskjedent beløp for en mann med hans bakgrunn.
Året efter skulle Amalia følge i sin mors fotspor og velge sin egen ektefelle. Fru Amalia Huitfeldt, fød Sibbern, 35 år gammel, fra Sand Gaard i Borge Sogn, og i henhold til kongelig bevilling av 8 november 1816, giftet seg med den 29 år gamle Capitain Carl Ludvig Roepstorff av Nordenfjeldske Infanterie Regiment ble viet[xxiv] i Borge Kirke 31 mars 1817.
Med det forsvinner Amalia fra kildene. Hun og Carl Ludvig fikk ikke noen barn sammen, men levet sammen – forhåpentligvis i samdrektighet – i årene som fulgte.
Amalia født Sibbern, gift med Oberstlieutenant Carl Ludvig Roepstorff og bosatt i byen, døde 5 mars 1859 og ble begravet[xxv] fra Fredrikstad Kirke 14 samme måned. Hun var 78 år gammel.