Edle Valentina født på Rakkestad i Høland henimot slutten av 1783 og ble hjemmedøpt. Hun fikk dåpen[i] stadfestet i 4 januar 1784. Denne gangen var fadrene Madame Lassen; Jomfrue Abelsted; Major v. Hejerdahl; Hr Lassen; og Procurator Løche.
Foreldrene var Sorenskriver Halvor Hejerdahl og Maren Cornisch, datter av Johannes eller Johan Cornisch som en gang hadde vært kapellan i Aurskog, men senere kom til Vår Frelsers – Domkirken – i Oslo. Hvornår disse to ble viet er ikke slått fast.
Halvor Hejerdahl hadde vært gift en gang tidligere, da med Marthe Dorthea Hieronimusdatter von Bassøe; de hadde giftet seg 11 år tidligere. Som kausjonister hadde de major Heierdal og Hr Sorenskriver Bassøe. Vielsen[ii] fant sted i Rakkestad Kirke 1 juni 1770.
Paret bosatte seg visst i Skjeberg, der de fikk sitt første barn, sønnen Christian. Han ble døpt[iii] i Skjeberg Kirke langfredag – 29 mars[iv] – 1771. Fadrene ble Frøken Mejer; Jomfr. Grønbech; Major Hejerdahl; Capt. Lund; og sorenskriver Bassø.
I løpet av det følgende året flyttet familien til Fangøe i Aremark, der Anna Margaritha så dagens lys om våren og ble døpt[v] 3 juni 1772. Fadrene var Jomfr Isabella Dorothea Leganger; Elisa Bassø; Hr Lieutenant Hans Petter Hagerup; Monsr Petter Bassø; og Monsr Hans Neerbye.
Så ble det en gutt igjen. Han ble oppkalt efter morfaren, Hieronymus, da han ble døpt[vi] 5 august 1773. Det var denne gutten som skulle bli Eidsvoldsmann. Denne gangen var fadrene – F. ca. 1755 Madme Else Bassøe; Madm. Anna Margaretha Bruun; Sorenskriver Hieronymus Bassøe; Hr Lieutenant Hans Eilert Hejerdahl; og Sr Jacob Norbech.
Edles store-halvsøster Else Dorthea ble døpt[vii] i Aremark Gamle Kirke – den ble revet i 1850 – 19 februar 1775. Til fadre fikk hun Hr Jens Aalborg; Hr Lieutn. Hans Eyl; Heyrdal; Studios Mr Heyrdal; Madme Hiort fra Legom; Jomfr: Karen Bassøe; og Jomfr Cæcilia Elster.
Fødselen må ha ført til komplikasjoner, og barna mistet sin mor, Martha Dorothea, som døde i løpet av de neste to ukene, bare 24 år gammel. Hun ble begravet[viii] 3 mars 1775: «Hendes Ihukommelse være Velsignet».
Efter noen år som enkemann fikk Edles far muligheten for å bli sorenskriver for Ringerike og Hallingdal, og flyttet med familien til Storøe i Hole sogn.
På denne tiden giftet Halvor Heyerdahl for annen gang. Denne gangen var bruden Maren Cornisch, datter av Johannes eller Johan Cornisch som en gang hadde vært kapellan i Aurskog, men senere kom til Vår Frelsers – Domkirken – i Oslo. Hvornår disse to ble viet er ikke slått fast.
Efter dette, i løpet av de neste to årene, fra 1783, fikk Edle Valentinas far en ny stilling som sorenskriver, denne gangen i Nedre Romerike[ix], og visstnok bosatt på hjemgarden Rakkestad i Høland[x].
Der ble altså Edle født og halvannet år efter dette ble det en lillebror. Niels Rodt meldte sin ankomst våren 1785 og ble døpt[xi] i Løken Kirke – den som ble erstattet i 1880-årene – 16 mai dette året. Fadrene ble Madme Rebecca Dorthea Gill; Jomfru Else Maria Hiort; Hr Kapit. v. Hejerdahl; Hr Cancellie Raad Bassøe; Hans Christian Lassen; Sr H Østbye; og Sr J: Hejerdahl.
Edles halvbror Hans Olai Fremming så dagens lys rundt årsskiftet 1787/88 og ble døpt[xii] 20 januar. Fadrene hans ble Madme Kierstine Lassen; [NN] Grethe H: Hejerdahl; Hr Major Hejerdahl; Hr Capitein H: Hejerdahl; og Christian H: Hejerdahl.
Hans Olai døde antagelig som ganske liten, men begravelsen er ikke funnet.
Med tiden fulgte en gutt til og efter tidens skikk fikk han navn efter han som døde: Hans Olai Fremming. Dette barnet ble hjemmedøpt 30 september 1790 og fikk dåpen[xiii] stadfestet i Løken Kirke 16 desember samme år. Da var fadrene Anne Rebecca Nadderi; Jomfrue Karen Malene Ranem; Erik Hejerdahl; Hr Svend Sandene; og Hr [NN] Hieronymus Hejerdal.
Edles far var en vanskelig herre for familien, og de tre døtrene han fikk med Maren vokste stort sett opp hos morforeldrene i Rakkestad.
Jomfrue Edle Valentine Hejerdahl ble konfirmert i Rakkestad Kirke 29 oktober 1797. Hun var 15 år gammel og er ført opp først av 58 piker, og sammen med 39 gutter var kullet på 97 ungdommer for presten denne høstdagen.
Forholdet mellom Halvor og Maren var ikke enkelt det heller. En bok[xiv] om slekten Heyerdahl forteller:
«Hans Hustru Maren var en stor Skjønhet i sin Ungdom, middels mørk, og havde havt 21 Friere, fortælles der. Da den en Vinter var i Kjøbenhavn kaldtes hun Kristiania Solen og var med paa Baller i Hofkredse. Paagrund af Nervelidelse i senere Aar taalte hun ikke at arbeide eller endog se derpaa og sagde, at «den bør eksemplariter straffes som vil at en svag Kone skal arbeide». Dette blev ikke forstaaet paa den Tid, og hun ble derfor miskjendt af Halvor».
En tilsvarende bok[xv] om slekten Bassøe har også noe å si:
«Sorenskriver Halvor Heyerdahl var beleven og kunde være meget elskværdig, men af sine nærmeste efterkommere fik han forøvrigt ikke det bedste lov. Han var udsvævene og ødsel, og der kunde være meg at sige paa den maade, hvorpaa han behandlede sin 2den hustru (Kilde: Hans Datterdatter fru E. Due og flere). Hans mindre gode egenskaber er dog ikke nedarvet paa hans talrige efterslægt».
Med andre ord: det kan tenkes at forholdet mellom ektefellene efterhvert var blitt såpass belastet at Maren søkte seg tilbake til en del av landet der hun hadde slekt, og fikk med seg døtrene til mannens svigerforeldre.
Uansett, ved folketellingen av 1801[xvi] finner man ikke Edle Valentine hos Bassøes, men hos sin søster Marthe Dorthea, som giftet seg tre år tidligere. Hun «Opholdes af charite», med andre ord: hun betaler ikke for seg men underholdes av sin søster og svoger – Hans V. Bassøe, «Capitain, compagnie chef og gaardbeboer». Gården de alle bor på er Giølstad i Rakkestad. Sammen med dem bor, også som man kunne regne med, Barna Hieronymus (4); Christian (2); og Else (1).
«Opholdes af charite» gjør også en ellers ukjent eldre enke, Sørine Olsdatter (67).
I huset finner man også en rekke tjenestefolk – til sammen åtte av dem hvorav én mann – som også var «National Soldat» – og syv kvinner.
Og, for å illustrere gårdens størrelse: der var åtte husmenn. Syv hadde jord, én ikke – han var bøkker av yrke og fikk hjelp av sognet til å klare seg. Disse åtte hadde til sammen 34 ektefeller, barn og tjenestefolk, samt et pleiebarn.
Å leve på charité er ikke holdbart – hverken for den som ble underholdt – eller for den som betaler. Og det var nok noe av bakgrunnen for a Edle giftet seg året efter folketellingen, 18 år gammel.
Hennes tilkommende var Ritmester Michael Rasch, en fjorten år eldre kar. Fordi han var offiser, er han omtalt av Ovenstad[xvii]:
«Rasch, Michael. – F. 19/4 1769 i Norge. – Kom i tjenesten som korp. 2/1 1787. – Fenr. a la suite ved Smål. nasj. drag.regt. 26/9 1788. – Sek.lnt. ved samme regt.s Eidsbergske komp. 5/6 1789. – Pr.lnt. ved Trøgstadske komp. 21/5 1802, men forflyttet til N. Smål. komp. i 1809. – Rittm.s kar. 4/1 1810. – Virk. Rittm. og chef for S. Smål. komp. 19/1 1811. – Fortsatt til S.fjeldske nasj. kjørende artill.batj. som chef for 4. S.fjeldske nasj. artill.komp- 11/5 1811. – Efter ansøkning p. gr. av svakelighet meddelt avskjed in nåde med 200 rdl. årl. pens. – Død 19/12 1849 på Mustorp i Eidsberg. – Gift 30/9 1802 med Edle Valentine Heyerdahl, f. 30/9 1783 på Rakkestad i Høland, død 21/8 1870 i Kr.ania. – «
Mellom folketellingen tidlig i 1801 og giftermålet i 1802 hadde Edle Valentine reist til Høland, der hun sannsynligvis bodde hos sin far, som eiet gården Rakkestad i det sognet. Edle og Michael ble viet[xviii] i Løken Kirke 30 september 1802.
Paret slo seg ned på gården Mustorp, der Michael bodde fra før av. Om ikke det er dette Edle kom hjem til, første gangen, kan vel folketellingen av 1801[xix] gi et inntrykk av hva som ventet henne: et hjem med mange ungkarer og tjenestepiker.
Ungkarene var, foruten Michael – på denne tiden «Secund lieutenant ved dragonerne og bruger gaarden mod afgift» – som var ugift, Sorenskriver Nicolai Storm Riegels, en 27 år gammel leieboer; Johan Cornix Heyerdahl, 23 år gammel og «Skriver karl»: om han var en slektning som egentlig het Cornish til efternavn, er ikke slått fast. Og en «Skriver dreng» på 31- Christopher Nielsen.
Til hjelp hadde alle disse tjenestegutten Ole Gulmundsen (24) og tjenestepikene Guri Nilsdatter (74); Sara Larsdatter (24); Marthe Tønnesdatter (35); og Hellene Henrichsdatter (12).
I tillegg fant man, på gården, to husmenner med familie, og en husmannsenke med ditto.
Edles og Michaels første barn kom til verden vinteren 1804. Barnet var en pike som fikk navn efter begge foreldrene – Ædle Michaeline – da hun ble døpt[xx] i Eidsberg Kirke 27 mars 1804. Fadrene var Frue Christiania Koren; Mad: Lovise Lassen; Jomfrue Anne Margrethe Heidenreich; Major Hejerdal; Capt: von Bassøe; Sorenskriver Hejerdal; Hr: Hans Chr; Lassen; og Peter Andreas Hentel [?]. Edle Michaeline skulle senere bli gift med offiseren, kommandanten på Fredriksten, Christian Fredrik Michelet.
Ved neste anledning ble det en gutt som ble oppkalt efter morfaren. Da han ble døpt[xxi] 22 februar 1805 fikk han navnet Halvor Heyerdahl, og fadrene Frue Obristinde Motzfeldt; Frøken Rode; Jomfrue Degen; Obriste Michelet; Obristlt: Lund; Lieutenant Adolf Riis; og Fogden Grundt. Halvor Heyerdahl Rasch skulle senere få en akademisk karriere fokusert på zoologi, det faget han fikk et professorat i ved Universitet i Oslo.
Nok et år, nok et barn: Lars så dagens lys på sommeren og ble døpt[xxii] 20 juli 1806. Denne gangen var fadrene Provstinde Hejdenreich; Jomfrue Bolette Hiort; Jomfrue Elisabeth Hartvig; Hr Sorenskriver Hejerdal; Sorenskriver Riegels; og Lieutenant von Fritzner.
Christian Eilert kom til verden sensommeren 1807 og ble døpt[xxiii] 30 september det året. For ham valgte man fadrene Frue M: D: Bassøe; Jomfrue Susana Rasch; Jomfrue Dybdal; Sorenskriver Hejerdal; Johan Hejerdal; Corporal N. Heyerdal; og Lieut. Riis.
Så fulgte en pike, familiens andre. Susana Margrete Elisabet ble født en vårdag i 1809 og døpt[xxiv] 16 april. Fadrene var Frue Obristlt: Lund; Frøken Aarsella Lund; Anne Lassen; Hr Gen: Major Lovtzow; Major Ingier; Capt: Sadolin; Capt: Rasch; Regm-Qvart. Conradi; Hr Lieut. v. Fabiritius; Hr Storm; og Hr Sorenskriver Hejerdal.
Året efter Susana fulgte nok en pike: Sara Wilhelmine meldte sin ankomst 8 juli 1810. Da hun ble døpt[xxv] 12 august fikk hun fadrene Madam Cathrine Rasch; Jomfrue Elise Naskoug; Jomfr. Sophie; Jomfr. Sophie Hejdenreich; Capitain Jørgen v: Beichmann; Lieutn. Peder Hejerdal; Lieut: Lars Hejdenreich; Hr Kiøbmand Friderich Rasch; og Hr Lars Dahle.
Året efter mistet Edle et barn da Susana Magrete Elisabeth døde, bare 2 ½ år gammel. Hun ble begravet[xxvi] 9 august 1811.
Christian Ejlert døde, fire år gammel, bare noen dager senere. Han ble begravet[xxvii] 14 august 1811.
Christian August kom til verden 22 mai 1812 og ble døpt[xxviii] 14 juni 1812. Fadrene hans ble Frue Oberstløitnaninde Frisner; Madame Hejdenreich; Jomfrue Dorthea Hejdenreich; Præsten Holmboe; Sorenskriver Schavenius; Lieut: Simen v: Michelet; Studiosus Hans Hejerdahl; Hr Nicolai Hejerdahl; og Hr Didrich Ottesen.
Samme år ga Edle Valentines mann – og det er vanskelig å tenke seg at hun ikke visst om det – et bidrag[xxix] på 200 riksdaler til etableringen av en universitet i Norge: det foregikk en offentlig innsamling.
Dermed skulle det bli tre piker efter hverandre. Først ute av disse var Frederica Dorthea Christiane som så dagens lys 13 juli 1813. Da hun ble døpt[xxx] 5 september samme år fikk hun, som fadre, Madame Cathrine Rasch; Jomfr Maren Holmboe; Jomfr Mette Cathrine Hejerdahl; Kammerjunker Hauch; Procurator Hvorup [?]; Hr Friderich Rasch, Kiøbmand; Hr Stud: Hans Hamond Aschehoug; og Hr Nicolas Heidenreich.
Så opprant året 1814, med alle sine tumulter, året som så Edles bror som medlem av Eidsvodlsforsamling, og hennes svoger Hans von Bassøe som valgmann i Rakkestad – i dette samfunnslaget var det nok adskillig snakk om disse begivenhetene efter som man fikk nyhetene om det med noen dagers forsinkelse.
Da det hele var over, og Norge i union med Sverige, kom Marthe Dorthea til verden 29 november 1814 og ble hjemmedøpt dagen efter. Dåpen[xxxi] ble stadfestet i kirken 20 mars 1815, og da var fadrene Frue Bassøe; Madame Dahl; Ahlet Lassen; Pastor M. Holmboe; Major Mejdel; Ritmester Lund; Lieut. v: Holst [?]; Lieut: Bassøe; Secretaire Meinich [?]; og Proviantmester Bradenberg.
Den tredje i denne rekken av piker var Eva Jacobine. Hun meldte sin ankomst sommeren 1816 og ble hjemmedøpt. Denne dåpen[xxxii] ble bekreftet i kirken 28 august. Fadrene hennes var Madame Grundt; Jomfrue Aschehoug; Elen Holmboe; Lieut: Hiorth; Chirurg Friderichsen; Hr Foged Grundt; Lieut. Broch; og Christen Palmerud [?].
Samme år var det «sølvskatt» – et pålagt innskudd i det som skulle bli Norges Bank. Rittmester Rasch ble ilignet et beløp på 110 riksdaler og ble innehaver av aksjebrev No 14009[xxxiii].
Helt til slutt skulle det bli en gutt. Hans Adolph ble født 16 juni 1817 og døpt[xxxiv] 2 juli. Guttens fadre var Frue Riis; Homfru Hejdenreich; Jomfrue Dop; Lieut: Peder v. Hejdenreich; Lieut: Lars v. Hejdenreich; Albert Lassen; samt Bernt og Christopher Holmboe.
Som så ofte svinner Edle Valentine fra kildene når yngstebarnet er døpt, og lite er kjent om livet hennes i årene som kom. Alment kan man forestille seg at livet om barna, hjemmet, gården og dyrene der, tjenerskapet – i det minste den kvinnelige delen – og også om samvær med venner og slektninger. For mange tok menighetslivet mye tid, og mange syslet med musikk, maleri og litteratur.
Det neste glimtet man får av Edle er at sønnen Halvor blir konfirmert[xxxv] 15 oktober 1820; sønnen Lars ble visst konfirmert[xxxvi] den dagen han også.
Det er vanskelig å slå fast hvordan omgivelsene var i hvilke mennesker for såpass lenge siden levet i det daglige, men en bygdebok[xxxvii] for Eidsberg har med seg et avsnitt om hvordan Edle Valentines hjem så ut i 1848 – det var sikkert ikke så svært endret fra tiden da barna begynte å vokse til:
«En branntakst fra sommeren 1848 gir en god beskrivelse av husa på gården den gangen. Hovedbygningen beskrives slik:
«En Hoved- eller Vaaningsbyging beliggende med Enderne i Nord og Syd, er 44 ¾ Alen lang, 12 Alen bred og 12 ½ høi fra Grundmuren til Jevnvæggen eller øverste Laft og fra dette til Mønnet 6 Alen høit.
I underste Etage befindes ved Indgangen i øst en Forstuegang, hvori er indrettet et naglefast stort Klædesskab, samt desuden 4 Værelser, Kjøkken og Lokum, nemlig i den nordre Ende af Bygning to Kamre afdeelte fa hverandre ved Tømmervæg og indvendig panelede med Bord og hvoraf det ene Tag er betrukket med Strie og malet samt en Storstue betrukket med Strie og Tapetseri samt Taget med Strie og det sidste hvitmalet;
ved Siden af Forgangen i Vest, findes Locumet afdelt med Bordvæg;
i søndre Ende af Bygningen findes en Dagligstue panelet med Bord og rundt om malet, samt Kjøkken og Spiiskammer, det sidste afdeelt fra Kjøkkenet med den Bordvæg, men de øvrige Værelser afdeelt fra hverandre ved Tømmervægge.
Fra Forgangen i underste Etage fører en bred Trappe op 2den Etage og i denne fandtes i nordre Ende to Kamre med malede Tage og Gulve samt gibsede og malede Vægge, en stor Sahl med gibsede og malede Vægge og Tag, een Gang over unerste Forgang med 3 smaa Aflukker, der benytte til Opbevaring af Klæder og Skotøi, og endvidere i søndre Ende fem Værelser afdeelte fra hverandre deels ved Tømmer- og dels ved Bordvægge og hvoraf de to ved østre Væg ere panelede og malede;
Ligesaa fører der en indklædd Trappe fra Kjøkkenet op til disse Værelser i 2n Etage.
Fra Opgangen i 2n Etage føre en Trappe op i Røst Etagen, der kun bestaaer af eet Loft med Undtagelse af, at der i dens nordre Ende med Bordvæg er indrettet et Kammer uden Ildsted».
Det var dobbeltdører i inngangen og inntil storstua nede og salen oppe. Nede var det 7 enkeltdører, ovenpå 10 stk. Til oppvarming fantes det to re-etasjers og en to-etasjes malmkakkelovn i første etasje og frem tre-etasjes og en to-etasjes malmkakkelovner i annen etasje.
«Hovedbygningen der bestaar af 14 laft, er opført af Tømmer fra Grundmuren til Jevnvægningen, da Røstet bestaaer af Bindingsværk, er rund om beklædt med Bord og malet paa østre Side ligesom Taget er tækket med Bord og Teglsteen».
Det var to piper fra bakken og opp til 2 ¼ alen over taket. I hver etasje var det 13 fag vinduer.
«I Bygningen under Kjøkkenet findes en Kjælder ipført rundt om eller retter i Fiirkant af Grasten med Hvelv af Muursteen der beyttes til Opbevaring af Kjøkkensager, Drikkevarer og deslige».
I sørenden av huset var den bordkledd gang av bindingsverk, tekket med bord og teglsten og med inngangsdør med et vindu over. Her var det melkebu, og en dør førte inn til kjøkkenet, en annen ned til kjelleren.
45 alen øst for hovedbygningen lå det en drengestue- og bryggerhusbygning i øst-vest-retning. Huset var 16 ½ x 12 alen og 8 ½ alen høyt fra grunnmuren til jevnvegningen og med 5 ½ alen høyt røst. I den østre enden var det bryggerhus med bakerovn, en midtgang og så i den vestre enden drengestue med skorsten, samt et håndverkskammer med malmkakkelovn. Fra gangen var det trapp opp til annen etasje, der det var to rom hvorav bar det vestre var innredet. I røstet var det loft. Det var dobbelt inngangsdør, og huset hadde 12 fag vinduer og to mindre fag i røstet. Huset bestod av 8 laft, tømret med bordkledning og malt, oppført på grunnmur og tekket med bord og teglstein. Det var to piper.
Stolpebua av tømmer med 4 laft og to etasjer stod på en tregrime og 15 tre-stolper, 66 alen vest for hovedbygningen. Bua lå i nord-syd-retning og var 15×13 alen og 7 ½ alen høy, med 7 alens røst. Nede var det tre rom med dør til hvert, trapp opp fra det nordøstre rommet til annen etasje, som bestod av ett rom med flere kornbinger. Det gikk trapp videre opp til røstetasjen, der det vr et kornloft. Bua var bordkledd, tekket med bord og teglstein, hadde 2 vinduer og 4 glugger eller trelemmer og hadde utvendig trapp.
10 alen sør for bua lå saue- og grisehuset, tømret med fire laft, 13×12 ½ alen og 4 ½ alen opp til jevnvegingen med 6 alens røst, tekket med bord og teglstein. Saustallen hadde 4 rom og 3 små vinduer. Den lå 52 ½ alen fra hovedbygningen. I sørenden var det bygd til et vognskjul på 12×12 ½ alen, med teglsteinstak.
Lagården lå 58 ½ nord for hovedbygningen og lå i øst-vest-retning. den var tømret og bestod av 24 laft, var 60 3/4×17 ¼ alen, 8 ¾ alen til jevnvegingen og med 7 alens røst. Den østre halvdelen var røstet var tømret, den vestre av bindingsverk.
Det var 2 låver, den vestre med inngang fra sør og den østre med inngang nordfra. Videre var det 4 lauer, 3 skikur og stall med 12 spilltau, og dessuten var det to redskapsrom.
I vestlaua og bak lagården var det treskemaskong med kjørehus. Lagården hadde teglstinstak og var bordkledd og rødmalt på tre sider, men ikke mot nord. Det fantes tre vinduer og ei metallklokke.
Inntil vestenden av lagården lå fjøset av gråstein med 2 ½ alen tykke murer, 31×19 ½ alen med røstetasje av tre, 8 alen høy. Fjøset hadde 24 båser, to luftepiper av tre, 5 vinduer og 4 dører. Det var tekket med bord og teglstein. Både fjøs og stall hadde vannpumper.
Et vognskjul av bindingsverk lå 8 alen sørøst for lagården, i nord.syd-retning, 18 ½x10 ½ alen, 4 alen til jevnvegingen og 3 ½ alen til røstet. Skjulet var bordkledd og malt på vest- og sørsida. Det hadde to dobbeltdører og lå 83 alen nordøst for drengestua og 104 alen øst for hovedbygningens nordøstre laft.
Det var to vanndammer på gården, med vann året rundt. Den ene lå 12 alen nord for lagården, den andre 50 alen nordvest for hovedbygningen. Gården hadde to stiger og 2 brandhaker, men bel pålagt å anskaffe 8 brannspann av tre med jernband og 10 potters innhold. (Norges Brannkasse, takst 27.6.1848)»
Den samme bygdeboken forteller også en del om Mustorp med Michael Rasch som bruker og eier – men siden mye av dette ikke påvirket Edles daglige liv annet enn gjennom familiens langsiktige økonomiske situasjon, er det som følger utdrag:
«Kavalleriløytnant Michael Rasch (eller von Rasch som han ofte kalles) bygslet Mustorp på vanlige vilkår, bl.a. at han ikke fikk hogge noe gårdens skog uten eierens utvisning. Husmennene skulle betale sin avgifter til eieren, ikke til brukeren på gården. (Bs. 7.2.1799.) Etter et par år kjøpte Rasch Mustorp av sorenskriveren. Hvis noen av Korens barn skulle ønske å innløse gården, skulle Rasch få 200 rd. for de forbedringene han hadde foretatt i leilendingstida (Skj. 31.12.1801) [xxxviii]».
At mannen var offiser, at Eidberg er nokså nær Sverige og at det fra tid til annen ble krig, førte til at det noen ganger var ganske mye militær aktivitet i Edles nærområder:
«I 1808 lå norske tropper bl.a. i Eidsberg, og siden prins Christian August holdt til på Narvestad, var det rimelig at også grannegårdene fikk soldater til innkvartering. Senere major Jens Edward Hjorth (fra Lekum) forteller i sine «Livs-Erindringer» om en feltgudstjeneste på Mustorp: «imedens Prinsen boede paa Narvestad, lev der en Søndag holdt Gudstjeneste for de nærmeste cantonerede Tropper. Disse samledes paa den saakaldte Mustorphøien, ved Gaarden Mustorp, hvor de sloge Kreds om en liden smuk Birkelund. Jeg fik Tilladelse af min Fader at gaa derop, og jeg glemmer aldri det høitidelige og rystende Indtryk, der gjennemstrømmede mig, da jeg, ankommen derhen, fik Lov til at komme indenfor Kredsen, saa Prindsen komme gaaende ind i samme, og regimentsmusikken istemmede sin herlige Musikk til Salmesangen. den ved Regimenterne ansatte Fældtpræst, Munch, holdt Talen, og greb tilsynelatende alle Tilstedværende[xxxix]».
En annen utvikling som sikker berørte Edle nokså direkte var at det ble anlagt have på gården:
«Rittmester Rasch var opptatt av hagebruk, og i 1816 fikk han tak i tredgårdsmester Anders Stålgren fra Kila socken i Värmland til å anlegge hage på Mustorp[xl]»
Og lenger ut i livet:
«På nyåret 1843 overdro rittmester Rasch Mustorp og de andre eiendommene han eide, til sønnen Hans Adolph Rasch, med besetning, avling, fôr, gårdsredskaper og atskillige løsøreeffekter for 750 spd. Betalingen skjedde ved at Hans Adolph overtok pantegjeld på 5 502 spd. Dessuten skulle han betale andre kreditorer 690 spd. og ved foreldrenes død betale sine tre søstre Wilhelmine eva og Emilie 400 spd. De resterende 908 spd. skulle dekkes av føderåd for foreldrene. På disse vilkårene overtok Hans Adolph Rasch gårdsbruket med de to kvernhusa, stampe og sagbruk med inventar og presseinnretninger. I tillegg til Mustorp overtok Hans Adolph også Flaten, Holm, Brødremoeskogen, Buerskogen og Askim Kirke, med plikt til å holde kirken i stand. (Skj. 26.2.1843).[xli]»
Om Edle og mannens livsbetingelser på gården fortsetter bygdeboken:
«Føderådskontrakten var svært detaljert og hadde en del interessante enkeltheter. Rittmesteren og frue skulle ha tre rom på Mustorp, nemlig Jomfrukammeret, skolen og det ene salskammeret samt adgang til kjøkkenet og daglistua.
Dessuten fikk de rom til husdyra, nelig 5 kuer, som skulle få sommerhavn, vinterfôring og forsvarlig røkt på gården. Skulle noen av sauene stryke med eller bli utjenlige på grunn av alder, skulle Hans Adolph skaffe nye i stedet imot å overta de gamle eller utjenlige.
Av mat skulle foreldrene hvert års høst få 6 t. rug, 3 t. bygg, 6 t. havre, 2 bpd. talg, 2 hvitoster, 2 mysoster, 1 gammelost, 1 voksen gjøgris og 1 stort eller 2 små nauteslakt, dessuten 2 ½ bpd. smør og 4 snes egg. Hver dag fikk de melken av ei god ku.
Brensel året rundt skulle hogges og bæres inntil dem. Foreldrene skulle ha halvparten av frukten i hagen og til sin disposisjon ha 2 kvarterer (= ½ tønne eller ca. 2 da. jord) med gjødsel til.
Tre ganger i året skulle rittmesteren og frue ha hest, nødvendig voitur (dvs. kjørdoning) og skyskar til de nærmeste byer, og iblant tilsvarende skydd til de nærmeste bygdene.
Oppvartning og nødvendig pleie både i sunne og syke dager hørte til, og hvis foreldrene ikke var fornøyd med opphold og stell på Mustorp, kunne de flytte hvor de ville og få ytelsene levert der. Verdien på føderådet ble satt til 181 3/5 spd årlig. (Kontr. 26.2.1843) [xlii]».
De var vel fornøyde, tross alt, for de begge var der fremdeles nesten syv år senere, da Edle ble enke da Michael døde 19 desember 1849, 80 2/3 år gammel. Pensioneret Ritmester Michael Rasch ble begravet[xliii] 28 samme måned.
Edle, eller kanskje en av sønnene i hennes navn, fikk rykket inn en annonse[xliv] i avisen:
Av de 12 barna var altså fem døde: de som er kjent er Christian Eilert og Susanna Margrete Elisabet, som begge døde i 1811. De tre ukjente er Lars; Christian August; og Frederica Dorthea Christiane, som alle mangler i folketellingen av 1865.
Bygdeboken forteller at Hans Adolph beholdt gården i 11 år, altså frem til 1854 eller der omkring, da han solgte[xlv]. Man kan vel tenke seg at Edle ble boende frem til da, og så flyttet vekk – men hvor er ikke kjent. Antagelig bodde hun hos ett eller flere av barna, før hun kom til Christiania.
Ved folketellingen for 1865[xlvi] finner man Edle Vallentine, selv, som 84 år gammel enke i gård nummer 15 i Theatergaden – det var kanskje i området litt langt nede i Akersgaten, rundt der Egertorget ligger. Hun bor sammen med sin datter Eva Jacobine, som er ugift. De har penger nok til å bo gnaske sentralt, og til å holde seg med en tjenestepike, 33 år gamle Johanne Hansen fra Sverige. Og litt hjelper det kanskje på økonomien at de har en leieboer, den 18 år gamle skolegutten Fredrik Vettergreen fra Søndmør. Leiligheten de bor i ligger i en gård med til sammen seks husstander og 39 mennesker – så ikke av de aller største.