Christine Antonette kom til verden 21 juli 1804 og ble døpt[i] i Moss kirke 3 august samme år. Fadrene var Fru Majorinde Amalia Hvidtfeldt; Madame Friderich Winges; Frøken Else Sibbern; Frøken Grüner; Kammerherre Grüner; Krigsraad Sivers; Capit Nicolay Huitfeldt; og Hr Lieutenant Sibbern
Foreldrene var Søster Huidtfelt og hennes annen mann, Lieutenant Hans von Larsen. På denne tiden var de bosatt på gården Ramberg.
Moren hadde et vanskelig liv bak seg, med et nokså mislykket men pengemessig behagelig ekteskap bak seg og var selv av en gammel adels-slekt.
Efter at faren hennes gikk konkurs ble hun giftet med den nokså mye eldre enkemannen Georg Christian Sibbern på Vernekloster.
Søster og hennes tilkommende ble visstnok[ii] viet 10 desember 1778, men noen kirkebokinnførsel er ikke funnet i Rygge, og heller ikke i Onsøy, der trolovelsene er bevart men ikke selve ekteskapsseremonien for den aktuelle perioden.
Hvordan det forholdt seg med selve bryllupet, så forløp livet efter på mer eller mindre alminnelig vis: første barn meldte sin ankomst tidlig på høsten 1779. Valentin Christian Wilhelm ble døpt[iii] i Rygge kirke 17 september det året; fadrene han fikk var Frue Majorinde v: Huitfeldt; Frøken Günther fra Grimerød; S. J. Hr General Major og Kone Herr Valentin von Huitfeldt; S: J: Kammerherre og Obriste Leute von Adeler; og S: J. Hr Conference Raad og Amtmand Hendrich Lachmann.
To år senere fikk Søster en datter, Christine Charlotte Amalie – som så ofte ble hun oppkalt efter farens første kone – ble døpt[iv] 13 juli 1781. Fadrene var, denne gangen, Frue Conference Raadinde Lachmann; Frøken Christine von Huitfeldt; S: J: Hr Obriste Lieutenant von Sundt; Hr General Auditeur Fleischer; og Hr Lieutenant Hendrich von Huitfeldt.
Enda en pike fulgte allerede året efter. Christine Louise ble døpt[v] 22 november 1782. Ved denne anlendingen valgte foreldrene, som fadre, Frue Margarit Else Huidfeldt; Frøken Catharina [NN] von Huitfeldt; Hr Kammerherre og Amtmand Friderich von Hauch; Hr Capitain von Hagerup; og Hr Regimentsqvarteermester von Steenersen.
Halvannet år gikk, og så kom Conrad til verden. Hans dåp[vi] fant sted i Moss kirke, den var nesten ny på denne tiden men ble senere erstattet med dagens – Søsters foreldre var flyttet der til byen – 13 april 1784 og fikk som fadre Frue Fleischer; Frøken Lachmann; Kommerceraad Gerner; Lieutn: Frits Hvitfeldt; og Lieutenant Harboe.
Efter dette gikk det bare et år til neste barn meldte sin ankomst. Henrik Fredrik Arild ble født omtrent midsommers 1785 og døpt[vii] 24 juni det året. Fadrene var Etats Raadinde Pawels; Frøken Storm; Hr Byfoged Debes; Hr Lieutenant Arrild Huitfeldt; og Hr Lieutenant Hagermann.
Søsters liv ble vanskeligere efterhvert, i det minst i den forstand at mannen ble det efter som han ble eldre, og da han tilslutt gikk bort må det ha vært med blandet sorg hun opplevet det hele. Hans død
«… var en Følge af den Sygdom, hvoraf han i flere Aar havde lidt, og som vistnok yderligere havde bidraget til at forværre hans allerede forud vanskelige Humeur. Sygdommen var Podagra i Forening med Vattersot, og de den stadig forværredes, bestemte han sig i Slutningen af Aaret 1795 til at reise til Frederiksstad for at underkaste sig en ordentlig Kur under en dygtig Læges stadige Tilsyn Det var ved denne Afreise, at de 5 hjemmeværende yngre Børn sidste Gang saa sin Fader, idet de, skjulte for hans Øine, fra Barnekammerets Vinduer saa ham live bragt i Slæden og kjøres bort. Sygdommen var imidlertid allerede for vidt fremskreden, og Nytaarsdag 1796 afgik han ved Døde i Frederiksstad i Herbergerer Løves Gaard …[viii]»
Hr Major Georg Xstian v. Sibbern fra Klosteret døde 1 januar 1796 og ble begravet[ix] 9 samme måned. Han var 68 år gammel og dødsårsaken ble oppgitt som vattersott.
Dermed måtte Søster overta ansvaret for gårdsdriften, noe hun ikke egentlig hadde noen forutseninger for men hun satt i uskifte bo, så det var ingen som egentlig kunne bestemme noe annet. Hun var en velstående enke, og hadde mange tilbud om ekteskap, men avslo dem alle, inntil hun falt for en av dem:
«Som det imidlertid oftere gaar efter et Ægteskab, hvori Hjertet kun har havt liden Del, gjør dette senere sine Rettigheder gjældende, og Valget falder da hyppigere mindre heldigt du. Majorinden kastede nemlig tilsidst sine Øine paa en forresen ikke længer ung Lieutenant, Hans Larsen, der ingenlundet var noget bedre eller rimeligere Parti end dem, hun havde afslaaet[x]».
Dette avstedkom en liten panikk i slekten, og efter hvert ble hun overtalt til å skifte med dem i 1800, og efter mye om og men, ble det til at sønnen Valentin overtok Vernø Kloster, hun fikk en større pengesum, og flyttet fra godset i februar 1800[xi].
I 1801[xii] finner man Søster på gården Klommesteen, en kilometer utenfor bykjernen i Moss, sammen med døtrene Lovise og Else og noen tjenestefolk: en mann og to kvinner.
Og i 1802 fikk hun sin egen utkårede: Lieutenant Hans von Larsen og Fru Majorinde Søster Sibbern ble viet[xiii] i Moss Kirke 31 juli, uten forutgående forlovelse. Som kausjonister hadde de Raadmand Brandt og Lieutenant v: Sibbern.
«Denne Begivenhed har neppe været uden Indflydelse paa Døtrenes hurtige Giftermaal og Bortreise, Da Larsen var Bondefødt og kun besad en tarvelig Udannelse, var Partiet i enhver Henseende en Mesalliance og betragtedes af Fruens Familie paa begge Sider med ugunstige Øine, uden at dog nogen var istand til at hindre samme; med Tiden syndes ogsaa den første misstemning i nogen grad at have tabt sig; ihvor lidet end den nye Ægtemand passede ind i Omgivelserne[xiv]».
Samme år kjøpte[xv] Søster gården Ramberg på Jeløen, litt nordvestover fra Jeløen Kapell, som ble bygget mer enn 150 år senere. Og det var det hun og hennes nye mann slo seg ned som ektefeller.
Og der kom altså Christine Antonette til verden: hun skulle ikke få noen yngre søsken.
Det er ikke lykkes å spore Christine Antonette videre gjennom livet annet enn å finne en påstand[xvi] om at hun døde ugift – men noen dato er ikke nevnt.