Anne Johanne Mølman, ble døpt[i] 13 september 1782. Heller ikke denne gangen er fadrene notert i kirkeboken, men igjen har W. H. Christie[ii] en liste: Mad. Sophie Ross; Mad. Sara Grøn; Jfr. Johanne Thode; Kjøbm. Christian Christensen; studiosus Lars Lassen Brodtkorb; og Tolder Søren Petersen.
Foreldrene var Anne Thue Ross Brodtkorb og Johan Koren Christie som allerede var byfogd og skulle bli postmester i Kristiansund. Med kongelig bevilling ble de to viet[iii] hjemme i huset i Kristiansund 20 oktober 1772.
Første barn kom til verden året efter bryllupet. Storebroren Edvard Ejlert ble døpt[iv] 18 august 1773.
Peter Frideric Korn ble døpt[v] 12 april 1775. Peter Frideric levet ikke opp, men døde samme sommer. Han ble begravet[vi] 8 juli 1775.
Anne Thue Ross – oppkalt efter moren – kom til verden på sensommeren og ble døpt[vii] 7 august i 1776.
Dernest fulgte en gutt til, lillebroren Jens Kaasbøl. Hans dåp er ikke funnet, men forfatteren av en slektsoversikt[viii] må ha sett den, for han forteller at gutten ble født 30 oktober det året og at, da han ble døpt, hadde han fadrene Frue Agentinde Kasbøl; Tolderinde Pettersen; Jfr. Anne Margrete Brodtkorb, Capt. Brodtkorbs datter; Morten Lossius; Apotheker Ole Bornemann Bull;og Capt. Brotkorb.
Enda en gutt meldte sin ankomst året efter. Wilhelm Frimann Koren, den senere Eidsvoldsmannen, ble født 7 og døpt[ix] 18 desember 1778. Fadrene er ikke notert, men W. H. Christie[x] oppgir dem: Kjøbm. Lukis’s Kone; Kjøbm. Neumanns Kone; Jfr. Elisabeth Pristed; Major og Krigscommis. Tordenskjold; Administrator Ulrik Fredrik Paasche; og hans Rasmus Brodtkorb.
Så ble det Eilert Christians tur: selv om foreldene hadde brukt «Eilert» tidligere, var eldstegutten slett ikke død. Uansett, Eilert Christian Brodtkorb ble døpt[xi] 9 mars 1780. Kirkeboken har ikke med fadrene, men W. H. Christie, i sin oversikt[xii], lister dem opp: Frue Anna Mølman Brodtkorb; Frue Eidsken Edvardine Bull, f. Storm; Jfr. Anne Thue Lesly, Skipper Henrik Foss, Jens Kaasbøl Brodtkorb, og Mr William Lesly.
Så var det Magdalene Margrethes tur, hun ble døpt[xiii] 13 september 1782. Heller ikke denne gangen er fadrene notert i kirkeboken, men igjen har W. H. Christie[xiv] en liste: Mad. Sophie Ross; Mad. Sara Grøn; Jfr. Johanne Thode; Kjøbm. Christian Christensen; Studiosus Lars Lassen Brodtkorb; og Tolder Søren Petersen.
Efter henne kom altså Anne Johanne Mølman ,og året efter fikk Anne Johannes mor en dødfødt datter[xv] – det skjedde 22 desember 1783.
Så ble det påny en gutt. Werner Hosewinkel ble døpt[xvi] 3 mars 1785 og fikk fadrene – i henhold til W. H. Christie[xvii] – Tolderinde Petersen; Jfr. Mette Margr. Friis Luytkis; Jfr. Elisabet Ross; Controlleur Teilmann; Kjøbm. Thomas Moses; og Kjøb. Karsten Thostrup Ross.
Anne Johannes yngste søster Kathrine Elisabeth Ulrike ble født 29 juli 1786 og døpt[xviii] knapt tre uker senere, 17 august. Denne gangen, forteller W. H. Christie[xix], var fadrene Mad.r Christiane Pristed; Henninge Foss; Jfr. Anne M. Juel; Prest Gabriel Dreier; Kjøbm. Daniel Bendicts Neumann; og studiosus Lauritz Ross.
Helt til slutt i denne store flokken kom en gutt, Hartvig Caspar. Han meldte sin ankomst 12 juli 1788 og ble døpt[xx] 1 august samme år. Som for de foregående barna må man stole på W. H. Christie[xxi] for å få vite hvem fadrene var: Mad. Mette Elisabeth Brodtkorb, f. Ross; Jfr. Grete Thiel; Kjøbm. Henrik. C. Diedriksen; Mr. Walter Miln; og Kjøbm. Ross.
Heller ikke i hennes tilfelle er det bevart opplysninger om konfirmasjonen.
Ved folketellingen i 1801[xxii] finner man Anne Johanne hjemme hos foreldrene i Waagen nummer 6 i Christiansund, i Kvernes Prestegjeld. Faren betegnes som Postmæster; han er 56 år gammel mens hun nå er oppgitt å være 47. Sønnen Edvard E. er blitt student men er regnet med i husstanden; Jens K driver med handel og bor hjemme; og hjemmeboende er også de tre andre søstrene Anne Thue; Magdalene Margrethe; og Chattarine. Familien hadde godt med tjenerskap: to drenger og fire piker. Drengene var 40 år gamle Ole Olsen og 31-åringen Tølløv Tølløvsen. Pikene var Anne Sophie Omeide (25); Margrete Pettersdatter (24); Siri Halvorsdatter (40), som var enke; og Ingebor Bertilsdatter (50). Og til slutt, en «logerende», den 47 år gamle, ugifte, Johanne Magrete Lange.
Årene gikk og i 1816, da hun var godt inn i tredve-årene, giftet Anne Johanne seg. Brudgommen het Peder Devold, Toldinspecteur og Kasserer. De ble viet[xxiii] 27 mars av Hr Pastor Angell hjemme i huset.
De fikk sitt første barn, og som det ser ut, det eneste som vokste opp, 30 januar 1817 – ærbart med knapp margin. Gutten ble døpt[xxiv] 27 mars samme år. Fadrene er ikke notert.
To år senere ble det en pike men hun døde nokså umiddelbart. Anne Wilhelmine Korendina ble født 19 januar 1819 og hjemmedøpt[xxv], men gikk bort før dåpen kunne stadfestes i kirken. Hun ble begravet[xxvi] 21 februar samme år.
Peder Devold ble efterhvert tollkasserer, og så toller: det er skrevet en del om ham i Kristiansunds historie[xxvii]:
«Enevold Rokstad ble i 1815 etterfulgt av Peder Devold som toller, og da Devold til like var tollkasserer fra 1814, kom han til å tjenestegjøre i begge embeter. Sjefen for tolloppsynet i Kristiansund har i tidens løp båret forskjellige titler som Tolder, Told- og Consumptions Inspecteur, og da Peder Devold i 1831 også ble utnevnt til tollinspektør, kom hans tittel til å lyde: Toldinspecteur i Christiansunds Told-District. Ved samme leilighet ble Anders Daae tollkasserer.Da han tok avskjed i 1836, ble Christian Schiøtt Stibolt tollkasserer. Det er trolig at stortingspresident Christie, hvis siste embete var so tollinspektør i Bergen – har gjort sin innflytelse gjeldende ved ansettelsene innen tolletaten i sin fødeby og kanskje ved opprettelsen av tolldistriktet. Peder Devold var nemlig gift med stortingspresident Wilh. F. K. Christies søster Anna Johanne Møllman, født Christie. Peder Devolds gasje var i 1823 770 spd. Foruten sin faste gasje hadde tollpersonalet prosenter av tollen, hvis den oversteg et visst, fastsatt beløp».
Så følger et par avsnitt om tollvesenet mer allment, at vesenet en periode hold til hjemme hos ham, og hvordan det ble bemannet, før forfatteren vender tilbake til Devold:
«For Kristiansunds vedkommende fikk disse forhold en kraftig lokalkoloritt ved at Peder Devold var en egenartet personlighet som tok ivrig del i byens offentlige liv. Han var født på gården Sletta i Kors sogn i Romsdal i 1782. I 1816 ble han gift med Anne Johanne Møllmann Christie, datter av Johan Koren Christie. Deres sønn var John Annæus Devold, født i Kristiansund i 1817 og reder i byen i 1850-årne. Tollinspektør Peder Devold tok avskjed i 1846 og dro til Stettin, hvor han døde i 1867. Devoldholmen (Werring-holmen) har fått sitt navn efter familien. Amtmann Krogh har gitt Devold det vidnesbyrd at han var en person om «hvis nidkjærhet i å passe statens tarv i henseende til tollintradenes riktige erlegges ikke omtviles[xxviii]»
Man kan bare spekulere, men det er vel lett å forestille seg at Anne Johanne kanskje så på det med en viss lettelse at det ble bestemt[xxix] at tollvesenet skulle ut av hjemmet hennes i 1834 men det skjedde ikke på flere år efter dette.
Om Anne Johannes mann var reist til Stettin var det nok for å forsøke å komme seg på bena igjen, økonomisk, noe det må ha vært behov for i henhold til det som ble sagt i forbindelse med behandlingen av hans søknad om øket pensjon i 1857. Det at han holdt denne saken gående er vel også et tegn på at han ikke oppholdt seg sammenhengende i Stettin fra 1846 til han døde.
Spørsmålet om pensjonen var oppe i Stortinget i møtet torsdag 23 april 1857, på innstilling fra en av komiteene:
«Indstilling fra Gage- og Pensionskommitteen i anledning af den kongl. Proposition om Forhøielse i Todinspecteur Devolds Pension. Kommitteen har indstillet: den for afskeedigede Toldinspektør i Christiansunds Tolddistrikt Peder Devold tidligere bevilgede Pension af 200 Spd. forhøies til 400 Spd. Bøye: I Indstillingen er anført, at Devlod er i besiddelse af af en mindre Administrationsdygtighed; men havde selv erkjendt dette og desaarsag søgt sin Afsked. De Feil, han havde begaaet, kunde i det Høieste have paaført ham en lille Mulkt. Han havde hat omtrent 1900 Spd. i arlige Embedsindtægter, men hvis han var bleven staaende i embedet, vilde han sendere ha tjent meget mere. Den gang Pensionen blev reguleret, var Devold formuende, men han er nu fuldkommen ruinert. Taleren kunde ikke være enig med Kom. deri, at Devold ved nogen tilregnelig Eftergivenhed havde mistet sin Formue. Han tabte den næmlig under sine Bestræbelser paa at redde Sønnens Ære og Christence. Ved Alternativ Votering mellem Indstillingen og Boyes Forslag bifaldtes den første mod 6 St.[xxx]».
Med andre ord: Peder Devold fikk nei til øket pensjon – og det gikk naturligvis ut over Anne Johanne hjemme i Kristiansund også.
Frue Anne Johanne Devold, f. Christie, skulle ikke leve svært mye lenger. Hun døde utpå høsten 1858, 77 år gammel, og ble begravet[xxxi] i oktober det året.