Juliane Augusta Bolette meldte sin ankomst 13 mars 1818. Hun ble hjemmedøpt 24 samme måned og fikk dåpen[i] stadfestet i kirken 13 oktober samme år. Som fadre valgte foreldrene Madame Giertsen; Frue Gryner; Nelle Cappelen; Major Huitfeldt; Krigsraad Siverts; og Advocat Giertsen.
En bok om familien Sibbern har et kort avsnitt[ii] som gir et omriss av livet Juliane Augusta Bolette levet:
«Juliane Augusta Bolette Sibbern er født 13. Marts paa Vernekloster og hjemmedøbt 24. s. M.
13. Octbr. s. A. blev hendes Daab stadfæstet i Rygge Kirke i Nærværelse af Fadderne: Madame Gjertz, født Sibbern, Fru Chr. Grüner, f. Siewers, Nella Cappelen, Major Huitfeldt, Krigsraad Siewes, Advocat Gjertz. Første Navn var opkaldelse efter den Aaret forud afdøde Moster Fru Wille paa Vestby; andet, der blev det benyttede, efter Gudmoren og Fasteren Fru Gjertz; tredie formentlig efter den lille afdøde Søster.
Frøken Augusta Sibbern kom 1823 med Forældrene til Christiania og opholdt sig i disses Hus der og i Stockholm, ligesom hun fulgte dem paa deres Reise til Danmark og Tydskland om Sommeren 1850.
Som sine søstre besad hun musikalsk Begavelse og havde faaet nogen Uddannelse i denne Retning og navnlig i Stockholm.
Hun afgik ved Døden i Christiania 8. Juli 1856 af et Mavetilfælde efter et kort Sygeleie hos sin Moder, der den gang beboede Homanns Løkke («Frihedssætet»), nu beliggende i Oscasgade i Homansbyen, og blev begravet paa Vor Frelsers Gravlund ved Siden af sine Søstre Fru Sem og Frøken Hanne Sibbern».
Foreldrene var Anne Cathrine de Stockfleth og Valentin Christian Wilhelm Sibbern; det var hans annet ekteskap for han var blitt enkemann året i forveien. Hun var vokst opp i Danmark, og var datter av Viceadmiral i den danske marinen, William Walker Stockfleth, og Johanne Georgine van der Vieth som hadde giftet seg i København i 1767, men i hvilken kirke er ikke kjent. Som kausjonister hadde de Hans Excellence Wiceadmiral William de Stockfleth, Storkors av Dannebrogen; og Hr Capitaine v. Larsen. Vielsen[iii] fant sted, efter kongelig bevilling, hjemme i huset 13 mai 1811.
Valentin Sibberns første ekteskap var til Aleth Magrethe Mathisdatter Aagaard, de hadde giftet[iv] seg 19 mai 1802, og bosatte seg på hans eiendom, Verne Kloster, som han hadde overtatt i 1800, i forbindelse med arveoppgjøret efter faren som var død noen år tidligere.
Bortsett fra en dødfødt datter var første barn i denne lille familien Søster Wilhelmine Mathea, som kom til verden 7 februar 1804. Hun ble hjemmedøpt av sognepresten 15 samme måned. Dåpen[v] ble stadfestet i Rygge Kirke 9 april og hadde da fadrene Fru Sophie Larsen; Madame [NN] Vinge; Frøken Else [NN]; Major Huitfeldt; Kapit. Huitfeldt; og Assessor Elieson.
Allerede året efter fikk Søster en lillebror. Georg Christian kom til verden 9 juni 1805 og ble hjemmedøpt av sognepresent åtte dager senere. Denne dåpen[vi] ble stadfestet i kirken 9 juli samme år. Fadrene ble Frue Xsten Elieson; Madame Maren Schnitler; Frøken Stine Huitfeldt; Major Huitfeldt; Capitaine Arild Huifeldt; og [NN] Lassen.
Bolette Christine Augusta kom til verden 21 september 1806. Hun ble døpt[vii] 2 oktober i Rygge kirke. Fadrene var Generalinde Huitfeldt; Majorinde Huitfeldt; Madame Vinge; Frøken Else Sibbern; Inspecteur Semb; Regimentskommandant Roll; og Præsten Schnitler.
Bolette fikk ikke leve opp, men døde 7 desember, knappe tre måneder gammel. Hun ble begravet[viii] 13 samme måned. Dødsårsaken er oppgitt som «Slag»
Så skulle det bli en gutt igjen. Mathias August meldte sin ankomst 7 desember 1807. han ble hjemmedøpt av sognepresten samme måned, og fikk dåpen[ix] stadfestet i kirken 25 januar. Denne gangen var fadrene Fru Obestinde Motzfeldt; Madame Brandt; Jomfrue Debes; Kammerherre Staffeldt; Major Hvidtfeldt; og Sorenskriver Hjort.
Sistemann i denne flokken var Carl. Han ble født 11 april 1809 og hjemmedøpt av sognepresten fem dager senere. Da dåpen[x] ble bekreftet i kirken 21 juli samme år var fadrene Oberstinde Dreschel; Fru Hvitfeldt; Frøken Kreus; Oberst Motzfeldt: Major Hejs; og Commerceraad Broch.
Fru Alette Magrete Sibbern fra Klosteret døde «hastig» 30 mai 1810 og ble begravet[xi] i Rygge 7 juni.
Så giftet Augustas far seg pånytt, og første barn i dette ekteskapet var Alethe Wilhelmine Georgine som ble født 28 februar 1812 og hjemmedøpt 7 mars. Da dåpen[xii] ble bekreftet i Rygge Kirke 30 april samme år, fikk hun navn efter farens første kone og fadrene Frue Conferenceraadinde Sommerhielm; Frøken Else Sibbern; Madame Velde; Hr Vice Admiral Stockfledt; Hr Oberstlieutenant von Rode; og Hr Postmester Schmidt.
Efter Alethe fulgte William Walker Valentin, som så dagens lys 5 desember 1813 og hjemmedøpt av sognepresten 13 samme måned. Dåpen[xiii] ble stadfestet i Rygge kirke 7 januar 1814. Denne gangen var fadrene Frue Conferenceraadinde de Sommerhielm; Madame Betsy Bergh; Frøken Else Sibbern; Admiral Stocfledt; og Baron Vedel Jarlsberg.
Dåpen[xiv] ble stadfestet i Rygge kirke 7 januar 1814. Denne gangen var fadrene Frue Conferenceraadinde de Sommerhielm; Madame Betsy Bergh; Frøken Else Sibbern; Admiral Stocfledt; og Baron Vedel Jarlsberg.
William Walker Valentin ble døpt en uke før Kielertraktaten ble undertegnet, og dermed ga støtet til en rekke begivenheter i Norge: fra avhendelsen av landet, til Christian Frederiks ambisjon om å få Norges trone, notabelmøtet der han ble overtalt til å søke politisk støtte i folket, heller enn å forlite seg på arveretten – som hans far hadde frasagt seg også for efterslekten. Dermed gikk det ut brev til folket med beskjed om å utpeke representanter til en forsamling som skulle gi Norge en ny styreform, og som skulle møtes på Eidsvold 10 april 1814.
Det var litt ulike måter å gjennomføre disse valgene – de ble gjort i en omgang i kjøpstedene, to på landet – og i de militære avdelingene var det en blanding.
Aggershuus ridende Jæger-Corps, der Anne Cathrines mann var major, møttes brigadevis, avla ed, og bestemte valgmenn 22 februar 1814, og disse valgmennene kom sammen i Oberstlieutenant Nilsons Qvarteer i Christiania 12 mars samme år, og valgtet[xv] da Major Valentin Christian Wilhelm von Sibbern, til representant – ved stemmeflertall.
Som en sann godseier og aristokrat stilte Sibbern også til valg som representant for, først Rygge, der de stemmeberettigede møttes på prestegården 18 mars og utpekte[xvi] ham og Bonden Michael Christiansen Gribsrød til valgmenn for sognet.
Valgmennene for alle sognene i Smålenene kom så sammen på Thunøe Præstegaard 21 mars, og valgte[xvii] Major Sibbern og «Jordegods-Eier i Rygge Sogn, Mosse Fogderie, Provst Peder Hount, Sognepræst til Bergs Sogn i Ide og Marker Fogderie» samt Gaardmand Jon Hansen, Dannebrogsmand fra Sørbrønd Vestre i Bergs Sogn.
Fra Værne Kloster til Eidsvold er det en 13-14 mil, eller så, og det var vel gjørlig å tilbakelegge den strekningen på en lang dag – men det er vel like trolig at Sibbern – om han ikke allerede var i Christiania – la veien om sine regimentsfeller i byen og dermed lot Anne Cathrine «hjemme alene» from omkring 7-8 april dette året.
På Eidsvold var Sibbern en forholdvis fremtredende figur, som hadde sine egne selvstendige ideer:
«Halvdan Koht omtaler ham som den minst partibundne av eidsvollsmennene, og det er liten tvil om at han hadde meget realistiske forestillinger om hva situasjonen tillot at man kunne gjøre. Sibbern stemte mot å erklære Norge som et selvstendig kongerike og ble av den grunn regnet med til unionspartiet. Ellers var han en flittig debattant, som ofte uttalte seg om hvordan Grunnloven burde være. Han var konservativ i standpunktet om valgbarhet og valgrett og mente at det bare var opplyste menn som skulle ha disse rettighetene. Som en konsekvens av dette gikk han imot stemmerett for alle bønder. Han ønsket også at Lagtinget skulle fungere som et slags senat[xviii]».
Wergeland[xix] hadde denne karakteristikken:
«Major Sibbern. Retsindig, livlig, deeltagende med Følelse for Sagerne og deres bedste udfald. Virksom i Debatterne, men som Militær tilbageholdende i visst Punkter. Af Wedels Farve»
Som alle andre møter tok Riksforsamlingen på Eidsvold slutt – de hadde sin siste sesjon 20 mai, og efter det var medlemmene fri til å reise hjem igjen – eller hvor de nå måtte ha lyst til å dra.
Sommeren 1815 ble Augustas mor gravid på ny, og nedkom med en gutt 29 mars 1816. Georg Christian ble hjemmedøpt 5 april. Dåpen[xx] ble stadfestet i Rygge kirke 29 september samme år. Fadrene hans var Fru Larsen på Ramsborg; Fry Dalin på Nøisomhed; Jomfru Trine Schmilles [?]; Admiral Stockfledt; Politimester Sem fra Christiania; og Sognepræsten Hr Wille fra Westbye.
Så var det Augustas tur, og to år senere, 8 januar 1820, det var Hanne Conradine Arilda, og hun ble hjemmedøpt. Bekreftelsen av dåpen[xxi] i kirken kom 30 juni samme år. Fadrene ble Frue Røyeldorph på [NN]; Madame Johanne Gudes fra Moss; Jomfru A. G. Bergh fra Moss; Statsraad Sommerhielm; Kammerraad Radich; Capit. Lassen; og Capit Sibbern.
Minstesøsteren Fredrikke Nicoline Wilhelmine Nytaarnia ble født nyttårsdagen 1823 og som sine søsken, hjemmedøpt. Dåpen[xxii] ble bekreftet i kirken 13 mai samme år. Hun hadde fadrene Frue Wilhelmine Sibbern, Sem; Fru Sibbern på [NN]; Frøken Larsen fra Ramberg; Hr Statsraad Rosenkrantz; Hr [NN] Sem; Hr Capitaine Sibbern; og Hr Hagbart Falsen [?].
Litt senere på året giftet den eldste halvsøsteren, Søster Wilhelmine Mathea Sibbern seg, 19 år gammel. Hennes tilkommende var 41 år gamle Niels Arntsen Sem, Overauditeur og Sorenskriver i Egersund. Efter kongelig bevilling ble de viet[xxiii] hjemme i hus 13 mai 1823.
Det ser ut til at disse to holdt seg på Verne det følgende året, for de fikk sitt første barn der: Søster Truine Catharine Alette kom til verden 15 februar 1824 og ble døpt[xxiv] i Domkirken 23 august samme år. Fadrene var Stiftamtmand Sibbern og frue – de stolte besteforeldre – Fru Giertz; Frøken Lassen; Statsraad Krogh; Høiesteretsassessor Langberg; [NN] Aars; Bogholder Hagbart H. Falsen; og Kjøbmand Faye.
Omkring denne tiden flyttet familien til Christiania, der Valentin Sibbern tok fatt i stillingen som stiftsamtmann i Akershus.
Augusta skulle få to yngre brødre til, men ingen av disse levet opp. Det første av disse var Valentin Vilhelm Carelius som ble født i Christiania 1 mai 1824, og hjemmedøpt 11 mai av Stiftsprovst Sigwards, i nærvær av flere mennesker som kunne bekrefte handlingen. Denne dåpen[xxv] ble ikke stadfestet i kirken for gutten fikk ikke leve opp.
Valentin Vilhelm Carelius Sibbern døde 12 mai 1824 og ble begravet[xxvi] fra Vor Frelsers Kirke – Domkirken – i Christiania 18 samme måned.
Et år senere ble det på ny en gutt – den siste av Søsters yngre søsken barn – og han kom til verden 23 april 1825. Valentin Frederik Wilhelm Carelius – han fikk omtrent samme navn som den avdøde broren – ble hjemmedøpt[xxvii], men kirkebokføreren har slurvet – for selv om han har begynt på det har han ikke fullført notater om dato eller av hvem denne hjemmedåpen ble gjennomført. Men han klarte å få med at «Barnet oplevede ikke Hjemmedaabens Stadfæstelse i Kirken».
Hvor og hvordan Anne Cathrine og familien bodde i Christiania, til å begynne med, er ikke kjent, men gjetningsvis i en leilighet, i det minst frem til våren 1827, for frem til da hadde de til rådighet noen andres have, som ble avertert[xxviii] til leie 19 desember 1826:
«Hr Assessor Brockmanns store og gode Frugt- og Urtehauge, beliggende ved hans Gaard, der for Tiden benyttes af Hr Stiftsamtmand Sibbern, bliver at faae tilleie, og kan derom handles med
Mot slutten av 1827 døde Augustas halv-storesøster, Søster Wilhelmine Mathea, bare 23 år gammel. Hun og mannen – og sikkert barna – var da i Christiania. Selve begravelsen er det ikke lykkes å finne, men mannen, Niels Sem, rykket inn en annonse i Den norske Rigstidende[xxix] i begynnelsen av november:
«At min inderlig elskede Kone Wilhelmine, født Sibbern, pludselig blev mig og efterlevende to smaae Børn ved Døden berøvet her i Christiania den 1ste d.M. i en alder af 23 ¾ Aar og efter 4 ½ Aars Ægteskab, bekjendtgjøres herved sørgeligst for fraværende Slægt og Venner.
Året efter giftet storesøsteren Alethe seg, 16 år gammel. Hennes tilkommende var Stats Secretair Frederik Due ved det Kongelige norske Statsraads Avdeling i Stockholm – samt Rigs Herold, Ridder av den Kongelige Sværdordenen og Nordstjerneordenen. Han var 32 år og altså dobbelt så gammel som Alethe. Vielsen[xxx] fant sted i Domkirken i Christiania 28 februar 1828 – hennes egen fødselsdag. Og så flyttet paret til Stockholm hvor de forble i 30 år.
En gang henimot midten av 1830-årene ble nok Augusta konfirmert, men det er ikke lykkes å finne denne handlingen.
8 juli 1843, i og tid før klokken seks om morgenen, ankom Augusta Sibbern sammen med sin søster Hanne kaien der dampskipet «Christiania» tok ombord passasjer i byen. De to skulle til Moss, og hadde med seg en Pike, Jfr. Braastad. Båten skulle videre fra Moss via flere steder, helt til Kjøbenhavn[xxxi].
Augusta Sibbern giftet seg aldri, men det er antydet at hun hadde beundrere, en av dem var en som øyensynlig het Holst, og som nevnes av Johanne Vogt i hennes erindringer[xxxii]:
«Hans borgerlige Stilling holdt ikke Skridt med hans dramatiske; han vaar ansat i Revisionsdepartmentet og avancerte ikke. Man sagde, han elsked Augusta Sibbern, men har vel fundet sin økonomiske Stilling for slet til noget Egteskab. De døde begge ugifte, han i 82».
Augusta Georgine Bolette, datter av avdøde Statsråd Sibbern, døde i Aker 8 juli 1856, av tæring. Hun ble begravet[xxxiii] fra Domkirken i Christiania, 12 samme måned.
Moren rykket inn en dødsannonse i Christiania-Posten[xxxiv]:
«Bekjendtgjørelser
Dødsfald
At den algode Gud ved en fredelig og rolig Død bortkaldre min elskede og uforglemmelige Datter, Augusta Sibbern, Tirsdagen den 8de dennes, efter en kortvarig Sygdom, bekjendtgjøres herved med et blødende Moderhjerte, men med inderlig Fortrøstning i Herrens vise Bestemmelse.
Christiania den 12te Juli 1856.