Karen Elisabeth kom til verden 23 mai 1819. Da hun ble døpt[i] 13 juni fikk hun som fadre Gunder Syverud; Even Løken; Erik Nordre Aas; Anne Johnsdatter Haslum; og Maren Johnsdatter Nordre Aas.
Foreldrene var Anne Kristine Eriksdatter og Hans Johnsen Haslum. De giftet seg da hun var midt i tyveårene, og hennes utvalgte var med sine 27 år to mer enn hun var. Som forlovere hadde de Even Løchen og Gunnar Syverud. Vielsen[ii] fant sted, med kongelig bevilling, i Ås kirke 4 september 1816.
Det hviler noen skygger over Anne Kristines opphav. Slik beskrives den i Ås Bygdebok[iii]:
«Erik Hans Ravnsborg var fra Asker, f. ca. 1765. Gift 1795 med enken Katrine Andersdtr. Huseby i Aker. I 1805 gift med Karen f. 1755, datter av Halvor Aslesen Hole-ødegården. Erik var så vidt vi vet, barnløs. Anne Kirstine Eriksdtr., f ca. 1790, vokste opp i huset. Hun kalte hans siste kone Karens mor Guri Andersdtr., for sin bestemor, og «sin barndoms hulde ledsagerinde». Anne Kirstine ble gift med Hans Jonsen Haslum, og da Karen var død 1829, gikk Norderås til ham, ved kjøp og arv. Erik Ravnsborg kalte da Anne Kirstine uttrykkelig for «min datter» og hun arvet halve Norderås».
I det hele tatt: gjetningsvis en uektefødt datter av Hans, moren ukjent, og ditto søsken. Hvornår Anne Kristine kom til Ås er også ukjent: det er ikke funnet noen konfirmasjon for henne der, og det er heller spor efter henne i 1801-tellingen.
Faren overtok Nordre Aas i 1810, og Bygdeboken[iv] beskriver tilstanden gården var i da:
«Da Erik Ravnsborg overtok Norderås i 1810, stod her to hovedbygninger, den ene meget gammel og skrøpelig og taksert som brenneved, den andre i meget måtelig forfatning. Den ene lagården var også bare til ved, den andre var ny, men var begynt å råtne nedenfra. Erik bygde selv potetkjeller – visstnok den første i Ås, – før 1810.
Jordveien var medtatt, de gamle grøftene sammenfalt, åker og eng tilgrod med småskog og «besatt med stein». I en takst to år tidligere het det at innmarka var temmelig vel oppdyrket og kunne fø 4 hester, 16 storfe og så 30 tn havre».
Faren, derimot, hadde en mer alminnelig bakgrunn: Norsk Biografisk Leksikon[v] gi noe av hans bakgrunn og liv:
«Hans Haslum vokste opp i et solid bondemiljø i Bærum. Faren var leilending på gården Haslum, som tilhørte kirkegodset, og kom dit ved å gifte seg med enken etter den forrige leilendingen. Hun kom fra Mo i Hole på Ringerike og var søster av folkeminnesamleren Jørgen Moes morfar. Den unge Hans ble undervist hjemme av en huslærer som faren og onkelen, Jørgen Moe, holdt for sine barn.
En av Hans Haslums farbrødre var militær, en yrkeskarriere som også Haslum valgte. 1805, 16 år gammel, ble han korporal i dragonkompaniet, hvor han fortsatte til 1807, da han gikk over til Artilleribrigaden, hvor han avanserte til sersjant. Under krigen mot Sverige sommeren 1814 deltok han i trefningen ved Kjølberg bro 9. august.
Haslum fortsatte i det militære til 1816, da han giftet seg og overtok konas gård Nordre Ås i Ås i Akershus. Han drev gården godt og fikk en fremtredende stilling i bygda; han var blant annet poståpner og dessuten fungerende lensmann 1821–23»
I mellomtiden var Hans Haslum Eidsvoldsmann. I hans tilfelle representerte han sin militære avdeling, Artillerie-Corpset, som holdt møte i Artillerie-Brigadens lokaler i Christiania, og valgte – blant offiserene – Capitain Peter v.Motzfeldt, med Capitain Henrik Bai v. Lehne som varamann. Blant «underclasserne» valgte de Sergeant af 10de ridende Artillerie-Compagnie Hans Haslum, med Hans Olsen Bjørnstad, Constabel af Batteriet Nannestad, som vara[vi]. Henrik Wergeland[vii] registrerte ikke noen påfallende aktiviteter fra Hans Haslums side, men gir inntrykk av at han stillet seg på Falsens linje.
Med andre ord: Anne Kirstine fikk ikke oppleve at mannen dro av gårde til Eidsvold og avgjorde landets fremtid, men brukte livet sitt hjemme på gården, og sammen med familien, som så mange andre.
Første barn ble en gutt. Johan Gustav ble født 5 juli og ble døpt[viii] i Hovedkirken en uke senere, 12 juli. Da var fadrene Gunder Syverud; Erik Haslum; Mads Haslum; Lovise Syverud; Jfr: Juliane Zwilgmeier [?]; og Jfr Grete Taasen.
Så fulgte Elisabeth, og efter henne Anne Christine, som så dagens lys 25 april 1821 og ble døpt[ix] i Aas Kirke 3 mai samme år. Denne gangen var fadrene Hans Willumsen Østbye; Mads Johnsen Haslum fra Bærum; Christian Larsen Syverud; Elisabeth Madsdatter fra Haslum i Bærum; Jomfrue Henriette Charolina Zvilgmeyer paa Børsumrød; og Do Andrine Gundersdatter Syverud.
Karen Elisabeth Hansdatter ble konfirmert[x] i Ås Kirke 12 oktober. Hun fikk karakteren «Godt oplyst og med udmærket Flid» og er ført opp som nummer to av 33 piker.
Året efter mistet Elisabeth moren. Gaardmandskone Anne Kristine Eriksdatter døde 21 november 1834. Hun ble begravet[xi] 1 desember.
Om det var smått med Nordre Aas da Anne Kristine kom dit, hadde hennes far og, senere, hennes mann opparbeidet gården – og mannen blitt poståpner, og den første ordføreren i Ås kommune[xii]. Det hadde vel ikke vært så dårlig et liv da det tok slutt da hun var omkring 44 år gammel.
Hva Elisabeth så foretok seg er egentlig ikke kjent: kanskje fortsatte hun å hjelpe til hjemme, kanskje tok hun ut i tjeneste – kanskje vekslet hun mellom disse.
Men i 1844 får man klarere beskjed: hun gifter seg. Brudgommen var Herman Adolf Hoelstad. Han var født på Pugstad i Aas men bodde nå på Riis. Han var 21 år gammel – altså tre år yngre enn bruden. Som forlovere hadde de sine respektive fedre – Jacob Hoelstad og hans Haslum. Vielsen[xiii] fant sted i Kråkstad Kirke 1 april 1844.
Karen Elisabeth skulle ikke få noe langt liv. Allerede 10 mai 1845 gikk hun bort på Krosser i Ås, og ble begravet[xiv] 19 samme måned.