Gudve[i] kom til verden utpå høsten og ble døpt 24 søndag efter trefoldighet – 2 november[ii] – i 1788, i Wangen Kirke i Voss. Fadrene hans ble Torjer Tostensen Lie; Knud Andersen Gierager; Brita Knudsdatter Tvilde; Torbiør Joensdatter Lie; og Anna Monsdatter Lie.
Foreldrene var Brynjel Andersen Gierager og Anbiør Larsdatter Tackle, de to ble trolovet med 20 mai 1788. Sponsorene var Siur Pedersen Øvre Werje og Ole Knudsen Kinne OF. Vielsen[iii] fant sted 10 juni samme år.
De var begge av bondeslekt. Vossaboki[iv] forteller om ham og familien:
«Brynjulv Andersson f. 1761 var g.m. Arnbjørg Larsdatter Takla. Han fekk skøyte i 1779, 1799 og 1809 frå bestemori si, bror sin og far på bruk 2. Brynjulv har vore umtala som den mest upplyse og gåverike bonde på Voss i den tid. Han var vald som tridje representant frå Søndre Bergenhus amt til riksforsamlingen på Eidsvoll 1814. Brynjulv var presten sin medhjelpar, forlikskommisær, var mykje på takstar og skyn og skreiv dokument åt folk Han fekk danebrogsorden og døydde 1838. Tri døtter: Gudve, f. 1788, Synneva, f. 1795, g.m. gardmann Anders Jonson Kyte. Ho skulde vera flink til å dkta vers på ståande fot. Anna f. 1801, g. m. Brynjulv Nilsson på Midberde».
Gudve var første barn, og efter henne fulgte Synneva, hun ble døpt[v] første søndag i faste – 22 februar – 1795. Denne gangen var fadrene Knud Andersen Lykke; Iver Trondssøn Føen [?]; Kari Tormodsdatter Gierager; Mariata Henriksdatter Lykke; og Gunhild Lykke.
I 1801[vi] finner man Godve og familien på Giærager, døtrene Godve (13) og Synnøve (6) bor sammen med dem. De har en tjenestedreng som heter Lars Larsen, men han har bare halv tjeneste. Brynjels foreldre – Anders Brynildsen og Synneva Brynildsdatter henholdsvis 74 og 78 år gamle, har opphold av gården og holder seg med en tjenestepike, 29 år gamle Guro Nilsdatter. Og for øvrig er gården befolket med inderster, husmenner, og disses ektefeller og barn – til sammen 13 mennesker.
Tredje og siste datter var Anna. Hun ble døpt[vii] 2 mai 1802 og hadde som fadre Gulleik Torbiørensen Tvilde; Siuer Pedersen Gierager; Anna Nielsdatter Øvre Lykke; Berglene Larsdatter Gierager; og Marete Kolbenesdatter Gierager.
Gudve ble konfirmert[viii] 17 søndag efter trefoldighet – 2 oktober[ix] – 1803. Hun er ført opp som den andre av de 30 pikene som, sammen med 31 gutter, utgjorde kullet på 61 ungdommer denne høsten.
Gudve giftet seg da hun var omkring 22 år gammel. Hennes tilkommende var Skoleholder Olav Tormodson Hildestveiti, han var et år yngre enn henne. Det ble lyst for dem i Voss Kirke 12 april 1810, og så ble de viet[x] 12 juni 1810. Forloverne var Amund og Niels Prestegaarden.
Vossaboki[xi] forteller:
«Ho Gudve gifte seg 1810. Olav Tormodson Hildestveiti, f. 1786. Dei fekk garden åt foreldri hennar. Olav var skulemeister 1807-816 , var lang tid vaksinatør og hadde ymse tillitsyrke elles. Åtte born: Anders f. 1811, Tormod f. 1815, g. m. Brita Isaksdatter Ygre, brynjulv f. 1818, død ugift, Synneva f. 1823, g.m. Bjarne Åmundson Hefte, lars f. 1828, skreddar og handelsmann i Strandvik, Anna f. 1831, g. m. Ivar Vikingson Grjotland. Arnbjørg, Synneva, Herborg og Anna reiste til Amerika».
Gudves første barn var en gutt. Anders kom til verden tidlig 1811 og ble døpt[xii] 29 januar det året. Da fikk han fadrene Herr Hannestad; Capitain v. Krogh; Herr Johan Fleischer; Mad: Maren Jersin; og Anbjør Larsdatter Gierager.
En annen, angivelig[xiii] Anfinn, er nevnt av én nett-basert indeks som født i 1813, men noen tilsvarende dåp er ikke funnet i kirkebøkene og heller ikke i andre indekser.
Efterhvert opprant 1814, Kieler-traktat, Christian Frederik, og hans åpne brev om å velge representanter til en forsamling som skulle gi Norge en ny forfatning.
På Voss, som i alle andre menigheter i landet, kom embedsmenn og bønder sammen på Vossevangen 11 mars 1814 for å utpeke sine valgmenn, de som skulle velge representantene som skulle tale Søndre Bergenhus’ sak på Eidsvold. Valget[xiv] falt på Sognepræsten til Vosse Præstegjeld, Georg Burchard Jersin, og Gudves far, Gaardbruger Brynnild Andersen Gjerager.
Valgmennene fra Søndre Bergenhus møttes på Bergens Rådstue 28 mars 1814 og valgte dem som skulle representere amtet på Riksforsamlingen. De valgte var[xv]:
- Sorenskriver Arnoldus von Westen Sylow Koren
- Sognepræst Georg Burchhard Jersin
- Bondemand Brynild Gjerager
Siden Koren på denne tiden var Sorenskriver for Voss og Jersin sogneprest samme sted kan man ikke si at akkurat Vossingene var underrepresentert da Norges forfatning ble utarbeidet!
Efter det som er skrevet, var Brynnild nokså tilbakeholdende under møtet på Eidsvold, og stemte kanskje slik hans egen sogneprest mente var best – altså på selvstendighetspartiet. Men han var med, og helt til slutt deltok han i hyllingen av en ny norsk styreform. Så reiste han hjem igjen, og kom kanskje tilbake til Voss omkring begynnelsen av juni 1814 eller like efter.
Gudves neste kjente barn var Tormod. Han så dagens lys ganske tidlig i 1815, og ble døpt[xvi] 19 februar det året. Fadrene var Tosten [NN]; Wiking Gierager; Svend Rykke; Inger Fudde [?]; og Synneva Gierager.
Så fulgt Brynjulv. Han meldte sin ankomst 14 februar 1818 og ble hjemmedøpt. Dåpen[xvii] ble stadfestet i kirken to uker senere, Midfastesøndag eller 1 mars[xviii]. Som fadre fikk han Halle Johannesen Dagestad; Niels Hallesen Oue; Anders [?] Jonsen Dagestad; Maritha Larsdatter Windsand; og Borjilde Bjørnarsdatter Dagestad.
Gudve og Brynnild fikk sin første datter da Arnbjørg kom til verden 9 august 1820 og ble døpt[xix] 10 september. Denne gangen var fadrene Brynild N: [NN]; Niels Knudsen Halse; Britha Larsdatter Gierager; Sigiri Ivarsdatter Rykke; Kirsti Tolfsdatter Flathe.
Tre år senere ble det enda en pike da Susan ble født 10 mars 1823 og hjemmedøpt av morfaren. Dåpen[xx] ble stadfestet i kirken 6 april, og med fadrene Brynild A. Gierager; Anders Nielsen Romme [?]; Synneva Brynnildsdatter Gierager; [NN] Larsdatter Gierager; og Ingebjør Iversdatter Molve [?].
En tredje datter, Herbor, så dagens lys 18 august 1825. Hun ble hjemmedøpt av Anders Tvilde og fikk dåpen[xxi] bekreftet i kirken 28 september. Denne gangen var fadrene Thorstein Flettre; Anders Knudsen Tvilde; Sigrid Iversdatter Rykke; Reisvor [?] Iversdatter Bryn; og Sigvor Andersdatter Bryn.
Det skulle bli to barn til: én gutt og én pike. Gutten meldte sin ankomst 24 mai 1828 og ble døpt[xxii] 1 juni. Lars’ fadre var Brynild Andersen Gierager; Knud Andersen Rykke; Ole Johnsen Dugstad; Britha Larsdatter Gjerager; og Britha Olsdatter Lie.
Og, helt til slutt: datteren Anna. Hun ble født 6 januar 1831 og døpt[xxiii] 12 februar. Ved hennes dåp var fadrene Brynnild Andersen Gierager; Anders Johnsen [NN]; Guro Knudsdatter Fletter [?]; Brigitha [?] Larsdatter; Inger [?] Olsdatter; og [NN] [NN].
I de følgende årene, må man tenke seg – for kildene sier ikke noe – levet vel Gudve, mannen og barna et forholdsvis stille og ordinært liv hjemme på gården: for hennes del med huset, dyrene, barna, menigheten og kanskje noen venninner som innramming.
Gudve ble ikke særlig gammel, heller ikke for sin tid: hun døde visstnok[xxiv] i 1836, men begravelsen er ikke funnet.