183 Ingeborg Maria Christophersdatter Hoen

Ingeborg Maria kom til verden 13 august 1793 og ble døpt[i] 13 søndag efter trefoldighet – 25 august[ii] – samme år. Fadrene hennes var Madame Fougner; Else Börgersdatter Wolstad; Hans lsen Wolstad; Haagen Hald; og Christopher Tronsen Stensæth.

Foreldrene var Anne Tronsdatter Stensæth og Christopher Børgersen Hoen: de hadde  giftet seg da hun var omkring 23 år gammel. Vielsen[iii] fant sted 11 søndag efter trefoldighet – 15 august[iv] – 1790 og Ingeborg Maria var deres ander barn.

Det første barnet var også en pike: Anne Kirstine som kom til verden tidlig i 1792 og ble døpt[v] 22 januar det året. Fadrene hennes var Anne Børgersdatter; Else Børgersdatter Lund; Simon Hansen Aas; Niels Olsen Bryn; og Svend Tønnes [?].

Så fulgte Børgina, som kom til verden 22 januar 1796 og ble døpt[vi] Sexagesima – 31 januar[vii] dette året. Børgina fikk fadrene Else Børgersdatter Horne; Guro Andersdatter; Tron Erich Børgesen; Simon Bøgersen Wolstad; og Christoper Tronsen Stensæth.

Fjerde barn ble også en pike. Trine ble født 30 september 1797 og ble døpt[viii] 8 oktober det året. Fadrene hennes var Ingeborg Johnsdatter Steenseth; Karie Tronsdatter Stenseth;  Saug-Foged Sr. Berthelsen [?]; Niels Tronsen Steenseth; og Simon Børgersen Wolstad.

Året efter kom familien inn i Haugianer-bevegelsen, Hauge kom til Drammen og Eiker, og en berømt episode[ix] fant sted, med to senere Eidsvoldsmenn involvert – og kanskje hustruene, og, det ble nok en del snakk i bygden:

«I Drammen knyttet han forbindelse med endel av en friere religiøs retning som hadde sluttet seg til Herrnhutene, som også hadde endel tilslutning på Eiker. Professor og doktor i teologi Hans Strøms virksomhet (han var sokneprest på Eiker 1778-97)[x] hadde vel ikke vært uten frukt, men tjente til å forberede jordbunnen for en kristelig vekkelse. Han var jo ikke bare en stor vitenskapsmann med europeisk ry, men en ualmindelig nidkjær og varmhjertet prest og sjelesørger, som sto pietistene nær.

I Drammen holdt Hauge sin første oppbyggelse hos kjøpmann Mads Møller på Bragernes, som var en begavet mann og en varm kristen.

Senere på året 1798 besøkte han Kongsberg, og både på opp- og nedturen har han sikkert stanset på Eiker og knyttet forbindelser der. Vi vet at det etter Hauges besøk var blitt endel åndelig bevegelse på Eiker, som siden ble en av arnestedene for den haugianske vekkelse, så da Hauge kom hit i slutten av året 1798, kom han til venner. Nyttårsaften 1798 var det bestemt oppbyggelse hos den rike og mektige bonden Kristoffer Hoen, den seinere Eidsvollsmann. Dr. theol. Fredrik Schmidt, som også ble Eidsvollsmann, var da sokneprest på Eiker. Dette møte fikk et meget dramatisk forløp. Noen av de ”sindigste og fornuftigste almuesmænd” hadde bedt sokneprest Schmidt om å være tilstede ved oppbygelsen. Han innfandt seg også sammen med lensmann Gram, og ”i det håb at kunne ved fornuftige forestillinger bringe dem tilbage fra deres vildfarelse” hadde presten tatt med seg forordningen av 13.jan. 1741 (Konventikelplakaten) som satte streng kontroll med lekmenns forkynnelse.

[s.8]

Han leste den opp, idet han «formodede at de hidtil af uvidenhed havde forseet sig mod lov og god orden». Hauge svarte at han vel kjente denne forordning, men han ville gjøre presten oppmerksom på en annen forordning som bød å adlyde Gud mere enn mennesker. Schmidt ble nå sint og krevde i lovens navn lydighet mot øvrigheten. Men da ble almuen forbitret og «fordrede med enstemmig skrig at jeg vilde høre Hauge tale»

Schmidt våget da ikke å sette seg imot det. Hauge talte over noen vers av Johannes’ åpenbaring. Etter talen reiste presten seg og sa at Hauges forhold var lovstridig, og at hans tale var usammenhengende og upassende anvendt. Særlig var han forarget over at Hauge hadde innlatt seg å tale over Åpenbaringen. Hans far som var en lærd mann, hadde aldri dristet seg til det, for Åpenbaringen var en lukket bok. Men Hauge klappet rolig presten på skulderen og sa: «Nei, det er ingen lukket bok, for i så fall hadde den ikke fått navn av Åpenbaringen». Det ble til det at Hauge skulle arresteres og transporteres ut av soknet. Forsamlingen begynte nå å bli temmelig tumultuarisk, forteller Schmidt, men Hauge fant seg rolig i det. Det var nå at Kristoffer Hoen ba om å få skysse Hauge til arresten. Han tok sin raskeste traver og kjørte forbi lensmannen og stanset ikke før han var utenfor prestegjeldets grenser, hvor lensmannens myndighet opphørte. Dette var nok ikke etter Hauges sinn, for han pleiet ikke å flykte, men ingen våget å mukke mot Kristoffer Hoen.

Hauge fortsatte sin virksomhet i Drammens omegn. Våren 1799 var han atter her. Han fikk pass hos borgermester Strøm på Bragernes (en bror av sokneprest Hans Strøm) og fortsatte til Eiker. Men han kom atter ut for den utrettelige lensmann Gram som arresterte ham og førte ham ”under streng bevoktning” til Kongsberg. Futen Collett slapp ham imidlertid fri, da han hadde lovlig pass. Hauge fortsatte nå videre til Numedal».

To år senere ble det en gutt, og han fikk navnet Børger da han ble døpt[xi] 9 juni 1799. Denne gangen var fadrene Else Olsdatter Rørren; Pige Marie Tronsdatter Steenseth; Lars Steenseth; Christopher Steenseth; og Ole Børgersen Wolstad. 

I 1801[xii] finner man Anne Kirstine, foreldrene, og søsknene på Nedre Hoen i Eiker i Buskerud. Foreldrene er 34 år gamle, og de har barna, utenom Anne Kirstine,  Ingeborg Maria (8); Borgine (6); Trine (4); og Børger (2) hos seg. Sammen med dem bodde Annes yngre søster, Mari – hun var nå 18 år gammel. Og flerfoldige tjenestefolk: den 52 år gamle enkemannen Cornelius Pedersen; 26 år gamle Ingeborg Hansdatter; Mari Christophersdatter (16); Kirsti Olsdatter (15); og Anne Hennigsdatter (55).  

Det skulle bli tre søsken til, efter folketellingen. Først var det Simon, som ble født 28 januar 1802. Han ble døpt[xiii] 7 februar og ved den anledning var fadrene Else Olsdatter Røren; Kirsti Olsdatter Hoen; Xstopher Thronsen Steenseth; Simon Børgersen Wolstad; og Ole Børgersen Wolseth.

Hun fikk enda en lillebror, Ole, som ble født 1 mai 1807. Han ble døpt[xiv] 7 juni i nærvær av fadrene Mari Tronsdatter [NN]; Anne Sophie Larsdatter Steenseth; Saugfoged Erik Bertehoug [?]; Simon Borgersen Wolstad; og Borger Hansen Ulveland.

Ingeborg Maria Christoffersdatter burde vært konfirmert omkring 1808/1809 eller så, men denne handlingen er ikke funnet i kirkebøkene .

Og, til slutt: Nils. Han så dagens lys 9 mars 1809 og hjemmedøpt av klokkeren. Dåpen[xv] ble stadfestet i kirken 16 april og da var fadrene Anne Arnesdatter Ø Hoen; Maria Hansdatter N Hoen; Soug Foged Erik Brethoug; Christoffer Tronsen Hansfald [?]; og Simon Borgersen Wolstad.

Omkring denne tiden ble noe av stridighetene rundt Haugianerne bilagt, sier noen[xvi], og mindre offentlig kiv var vel en lettelse for de stridendes hustruer:

«En ting som kanskje bidro til å dempe motsetningene var opprettelsen av «Selskabet for Egers Vel» i 1809. Det var Frederrik Schmidt som sto bak dette, men også mange bønder (og ledende hauigianere) var aktrivt med, side om side med embetsmenn. På mange måter var vel dette Eikers første «frivillige organisasjon» – den sto bak en lang rekke tiltak, som spente fra premiering av landbruksprodukter og påskjønnelser til bonde- og husmannssønner som lærte seg tømmermannsyrket til opprettelse av boksamling og foredrag om teknologiske nyvinninger. Dessverre er det forsket og skrevet lite på dette selskapet, men en kan vel regne med at det var en arena der embetsmenn og bønder lærte hverandre å kjenne og fikk gjensidig respekt for hverandre.»

Uansett, årene gikk, og Ingeborg Maria syslet vel med sitt på gården og i nabolaget. Året 1814 opprant, og folket ble bedt om å nominere valgmenn som skulle velge representanter til Eidsvolds-forsamlingen. I Annes sogn samlet de stemmeberettigede seg i Hougs Hovedkirke 4 mars 1814 og utpekte[xvii], som valgmenn, Sognepræsten Provst og Ridder Frederik Schmidt og Gaardmanden Christopher Borgersen-Houen, hennes mann.

Valgmennene fra alle sognene i amtet møttes i Hougsund i Eger Præstegjeld 30 mars, og der valgte de representanter til selve riksforsamlingen. Buskerud Amt bestemte[xviii] seg til å sende Provst Schmidt, Ridder; Foged Collett; og Christopher Houen.

Forsamlingen møttes 10 april, og avstanden fra Eiker til Eidsvold var i lenger den gang enn den er nå, så Frederik ble antagelig ikke å reise før et par dager på forhånd, med mindre han hadde noen ærend underveis.

Under selve forsamlingen var Hoen, som mange andre bønder, tilbakeholdende og efterlot ikke noe sterkt inntrykk, men stilte seg på selvstendighetspartiet sammen med Schmidt.

På den annen side, mens han var på Eidsvold tok han seg til å skrive[xix] til sin kone, minst en gang, og som det ser ut, til barna også:

 

 

Så kom vel Christopher Hoen hjem i slutten av mai eller begynnelsen av juni 1814, og livet vendte tilbake til det vante. Han drev jorden, investerte i eiendom, og flyttet tilslutt tilbake til farsgården Wolstad.

Ingeborg Marias liv fortsatte nok rimelig ubrutt gjennom alt dette, frem til 1817 – da hun giftet seg.

Hennes tilkommende var Ungkar og Gaardmand Christoffer Olefsen Grav – han var 25 år gammel, mot hennes 24 – og som forlovere hadde de Anders Andersen Langerud og Ole Hansen Brodreaas. Vielsen[xxi] fant sted 24 juli 1817.

Grav var en forholdsvis stor gård – matrikkelskylden var i 1838 over 16 riksdaler[xxii] – og det var der paret slo seg ned efter bryllupet. Og der fikk de sitt første barn.

Dette var sønnen Hans Andreas, som kom til verden 25 april 1818 og ble døpt[xxiii] 11 mai samme år. Fadrene hans var Ane Olavsdatter Aas; Borgine Xtoffersdatter Hoen; Simon Xtoffersen Hoen;og Thore Augustinusen Skelje [?].

Neste barn var datteren Anne Regine som så dagens lys 29 oktober 1819 og ble døpt[xxiv] 12 desember. For henne valgte Ingeborg Maria og mannen fadrene Ane Kirstine Xtoffersdatter Horne; Borgine Xtoffersdatter Hoen; [NN] Simon Xtoffersen Hoen; og Erik Thoresen Horne.

Halvannet år senere fikk Ingeborg Maria sønnen Ole. Han meldte sin ankomst 20 april 1821 og ble hjemmedøpt. Denne dåpen[xxv] ble stadfestet i Haug Kirke 20 mai samme år. Fadrene hans var Mari Simonsdatter [NN]; Borgine Christophersdatter Hoen; Børger Christophersen Hoen; Simon Christophersen Hoen; og Erik Thoresen Horne.

Ved fjerde fødsel ble det atter en pike. Hun ble født 18 september 1823. Da hun ble døpt[xxvi] 5 oktober samme år fikk hun navnet Helle Christine og fadrene Trine Xtoffersdatter Skott; Rønnoug Hansdatter Grav; Simen, Ole, og Nils Xtoffersen Hoen; og Sten [NN].

Enda en datter kom til verden 25 april 1826. Borgine ble døpt[xxvii] 4 mai og hadde da fadrene Maria [NN] Skalpe; Rønnoug Olavsdatter Aas; Sten [NN] Strømnes; samt Ole og Nils Christophersen Hoen.

Sjette og siste barn var en gutt. Christoffer så dagens lys 22 mars 1828. Han ble døpt[xxviii] 30 samme måned og fikk fadrene Maria Hansdatter [NN]; Ane Olsdatter og Ole Hansen Aas; Sten Strømnes; Erik Toresen Agder; og Nils Chr. Voldsted.

Christopher skulle ikke få leve opp. Han døde, knapt et halvt år gammel, 3 september 1828, og ble begravet[xxix] 13 samme måned.

Hvordan Ingeborg Maria levet de neste årene er ikke direkte kjent, men som bondekoner flest dreiet vel dagliglivet seg mest om hjem, barn, have, dyr, malavning, menighet, venniner og familie.

Det var gjerne et hårdt liv, avbrutt av både fest og sorg. Sorg ble det da eldstegutten Hans Andreas døde 27 april 1833, 14 ½ år gammel. Han ble begravet[xxx] 8 mai. Det var en smittsom febersykdom som var dødsårsaken.

Mer gledelig var det sikkert tre år senere, da sønnen Ole ble konfirmert[xxxi]. Det skjedde 16 oktober 1836. Presten ga ham karakteren «Rosverdig Kundskab og Opførsel» og førte ham opp først av de 36 guttene som, sammen med 20 piker utgjorde kullet på 56 ungdommer for presten denne høstdagen. Ole skulle efterhvert overta gården, og drev den i 1865[xxxii], da det var folketelling, sammen med kone, en sønn og fire døtre.

Ingeborg Maria skulle ikke bli svært gammel. Hun døde 11 november 1848, omkring 55 år gammel, og ble begravet[xxxiii] 23 samme måned.