Gunild kom til verden en gang i slutten av februar 1803 – moren ble introdusert samme dag som pikebarnet ble holdt til dåpen – og ble døpt[i] 5 søndag i faste – 27 mars[ii] – det året. Fadrene hennes var Else Dahlen; Ane Nedrebøe; Ole Berge; Ole Lofthus; og Knud Dahlen.
Foreldrene var Giertrud Rasmusdatter Mandt og Talleiv Olavsson Huvestad. Det ble lyst[iii] til ekteskap for disse to i Moe Kirke – en stavkirke som ble revet i 1839 – 29 oktober 1797. Vielsen[iv] fant sted 7 november samme år: «Copuleret ved Laurdahl Tallev Olsen Huvestad og Giertrud Rasmusdt: Nedrebø før trolovede i Moe Præstgield efter Sænde fra Hr Aschenberg».
Første barn av dette ekteskapet var sønnen Olav. Ole så dagens lys 16 januar 1801 og ble døpt[v],[vi] i Schafse Kirke – den gamle – 3 søndag efter Hellige Tre Kongers – 25 januar[vii] – samme år. Hvorfor dette barnet ikke ble folketalt er ikke kjent – men også folketellere gjør feil.
Likevel: i 1801[viii] finner man gunilds foreldre på Huvestad i Lårdal i Telemark. Sammen med dem bor Tallevs mor, Torbjør Giermundatter som var 67 og gift annen gang med hans stefar, Wetle Tallefsen som var 69 og som nå nøt «ophold af gaarden». De hadde to tjenestefolk – 19 år gamle Asbjørn Bjorgufsen og sekstenåringen Asbjør Ougunsdatter. Så ble det en pike igjen. Torbjørg ble døpt[ix] i kirken på Eidsberg 5 mars 1809. Da var fadrene Ane Olsdatter Raimedahl; Signe Windløv; Knud Osmundsen Raimdahl; Knud Olsen Windløv; og Knud Noremberg. Giertrud ble introdusert samme dag.
Gunild var annet barn i denne familien og efter henne var det Wetle som meldte sin ankomst. Det gjorde han 16 august 1806. Da han ble døpt[x] 31 samme måned var fadrene Frue karen Brun; Else Dahlen; Dreng Aaseland; Halvor Vindløv; og Askjer Olsdatter Dahlen.
Wetle levet ikke opp – han døde 3 ½ måned gammel og ble begavet[xi] 30 november 1806.
Så ble det en pike igjen. Torbjørg ble døpt[xii] i kirken på Eidsberg 5 mars 1809. Da var fadrene Ane Olsdatter Raimedahl; Signe Windløv; Knud Osmundsen Raimdahl; Knud Olsen Windløv; og Knud Noremberg. Giertrud ble introdusert samme dag.
To år efter Torbjørg ble det en gutt igjen. Han ble døpt[xiii] i Eidsberg kirke 13 september 1812, og fikk da navnet Wetle efter sin avdøde bror. Fadrene var Kari Omdal; Hege Hadestad; Jarand Reselbrek; og Lars Dalen.
I disse årene drev Gunilds far gården, mens moren nok så efter efter barn og dyr og slekt og annet – som kvinner flest.
Efter at Wetle, den andre, var født begynte man å nærme seg 1814 og Kielerfreden. Christian Frederik holdt møte med mange av rikets stormenn, han lot seg overtale å søke en annen vei til tronen enn gjennom arveretten, som hans far hadde frasagt seg – og efterslekten. Dermed gikk det ut brev til folket 19 februar med bud om å velge representanter til en forsamling som skulle møtes på Eidsvold 10 april 1814 og gi Norge en ny styreform.
I Laurdal Sogn møttes de stemmeberettigede i kirken 20 mars og utpekte to valgmenn som skulle delta i et senere møte for hele Bratsberg amt, der det skulle velges representanter som skulle reise til Eidsvold. Valgmennene[xiv] i Laurdal ble Herman Aasmundsen og Tallef Olsen Huvelstad.
Tre dager senere møttes valgmennene fra alle sognene på Fossum Jernverk, Severin Løvenskiolds sete, og valgte[xv] representantene fra Bratsberg Amt: Kammerherre, Amtmand Løvenskiold; Justits-Raad og Ridder Cloumann; og Bonden Tellef Huvestad.
Fra Laurdal til Eidsvold, på moderne veier, er det omkring 280 kilometer – det tok nok en hel del dager å tilbakelegge denne strekningen, så Tallef hadde ikke mye tid til å områ seg på hjemme hos Giertrud før han måtte legge i vei.
Under forhandlingene spilte ikke Huvestad noen fremtredende rolle, og sluttet seg – kanskje litt overraskende – til unionspartiet: Kanskje han, simpelthen, fulgte Løvenskiold[xvi]:
«I spørsmålet om forholdet til Sverige følgde Huvestad sine amtskollegaer og stod heile tida saman med Herman Wedel Jarlsberg og “unionspartiet”. I dette skilde han seg frå fleirtalet av bonderepresentantane. Derimot stod han saman med dei i dei typiske bondesakene, der han var den mest aktive av dei alle, og den som sterkast kom til å prege grunnlova. To av framlegga han var med på, om fri sagbruksdrift og om sal av det benefiserte godset til fordel for eit grunnfond for ein statsbank, førte ikkje fram. Framlegget om å grunnlovsfeste og styrke odelsretten, eit framlegg som visstnok Huvestad sjølv skreiv, møtte derimot utbreidd sympati».
Og efter hvert tok møtet slutt, den siste sesjonen var 20 mai og med det var representantene fri til å reise hjem igjen. det er ikke kjent når Talleiv var tilbake hos Giertrud, men han kan vel ha vært der helt i slutten av mai eller tidlig i juni.
Wergeland[xvii] har en vennlig karakteristikk av Tallev Huvestad:
«Bonden T. O. Huvestad. Et udmærket Exemplar af disse, især i Historie, belæste norske Fjeldbønder, som stundom overraske den reisende. Kunde ikke «sættes» (som det hedder) i Snorre, og besad derhos, i dybet af den elsværdigste Beskedenhed, under sin Thelekofte, flere Kundskaber i Udenverdenes Historie og Geografi. Disse fremtraadte engang saa overraskende under en Diskurs Prindsen førte i Anledning af et af de sidste napoleonske Feldtslag, at Denne udraabte: «hvilke Bønder der dog er i Norge!». Han udtrykte sig – hvad den gang var sjeldent mellem de norske Bønder – ogsaa skrivtligen korrekt og klart».
Et drøyt år senere ble det barn igjen, da Halvor ble født 28 oktober 1815. Han ble døpt[xviii] to dager senere, 30 oktober. Fadrene er ikke notert.
To år senere ble det en pike da Else så dagens lys 2 desember 1816. Hun ble døpt[xix] 1 januar 1817. Fadrene ble Andj Berge; Alkier Gundersdatter; Aslak Dal; Gunder Omdal; og Halvor Huvestad.
Gunild burde vært konfirmert omkring 1817-1818 eller så, men det er ikke lykkes å finne noen slik handling i kirkebøkene. Likevel, det er nokså sikkert at hun ble konfirmert, for ellers ville hun ikke kunnet gifte seg, og det gjorde hun da hun var i midten av tyveårene.
Lillesøsteren Anne kom til verden sankthansdagen 1820 og ble døpt 30 juli. Fadrene ble Margit Dalen; Rannij Høyland [?]; Aslak Dalen; Knud Tveten; og Asmund Refleloven [?].
Hennes tilkommende var Tarjei Gjermundsson Kittelstvedt, han var tre år yngre. Som forlovere hadde de Olaf Tallefsen Huvestad og Torjus Gjermundsson Kittelstvedt. Vielsen[xx] fant sted i Skafså Kirke – den ble revet i 1830-årene – 27 desember 1828.
Disse to skulle få flere barn sammen, alle piker. Den første var Engeborg. Hun ble født 26 september 1829 – på anstending avstand, såvidt, fra bryllupet – og ble døpt[xxi] 18 oktober. Fadrene var Torbjør Bergeland; Tone Kittelstvedt; Tarjei Dahlen; samt Anund og Stener Kittelstad.
Neste barn fikk navn efter mormoren, Gjertrud. Hun kom til verden 24 november 1832 og ble døpt[xxii] 2 desember samme år. Fadrene hennes ble Mari Kjøstvedt; Ole G: Storaasli; Stener Kittelstvedt; og [NN] Kittelstvedt.
Den tredje datteren, Tone, så dagens lys 29 september 1835. Da hun ble døpt[xxiii] 18 oktober var fadrene Tarjei P Tveiten; Torjus G: Kittelstvedt; Tarje [NN]; Margit Quick; og og Gundild O. [NN].
Det gikk tre år før neste datter viste seg: Else meldte sin ankomst 23 desember 1837 og ble døpt[xxiv] 7 januar 1838. Som fadre hadde hun Torbjør Skafsou [?]; Ingebor Skafsou [?]; Torjus Kittelstvedt; [NN] Berglan; og Gjærmund Skarslie [?].
Første april 1842 ble Groe født: hun ble båret til dåpen[xxv] 17 mai. Da fikk hun fadrene Fru A C Wettergreen; Tone L. Kitteltvedt; Stener G: Søndal [?]; Knud E. Kolkjøn; og Knud S. Omdal.
Og når Gunild har sluttet å bære, forsvinner hun fra kildene: som de fleste andre kvinner blir hun nesten usynlig, annet enn i forbindelse med fadderskap i andre kvinners barns dåp. Man må bare anta at livet hennes fulgte omtrent samme mønster som andre bondekoners: hus, hjem, dyr, have, barn, mat, menighet, slekt, venninner – men intet av dette er dokumentert.
Dermed går det 23 år før man ser Gunild igjen – i forbindelse med folketellingen i 1865[xxvi]. Hun er bosatt p[ g[rden Tvedten – som før: hun og Tarjei har «pensjonert seg»: han er «Føderaadsmand», hun hans kone. Sammen med dem bor 12 år gamle Ingeborg Larsdatter, hun «Opfostres hos Bedste Forældrene». Denne piken var datter av Gunild og Tarjes eldste datter Ingeborg og hennes mann, Lars Pettersen Skafse. Den yngre Ingeborg ble født 25 februar og døpt[xxvii] 26 mars 1854.
Gunild og Tarjei hadde det sikert rimelig trygt, økonomisk, for de kunne holde seg med to tjenestfolk: Pigen Guro Halvorsdatter (21) og drengen Ole Knudsen (20) – hun fra Mo sogn, han fra Safse.
Gården var overtatt Ole Stenersen, som hadde giftet seg med Tone, Gunilds tredje datter. De hadde bare én sønn, den 9 år gamle Stener Olsen.
Gunild var nå 63 år gammel, og skulle få noen år til. Hun døde på Søre Tvedten, 70 år gammel, 9 mai 1873 og ble begravet[xxviii] 19 samme måned. Det ser ut til at dødsårsaken var slag.