Else så dagens lys 2 desember 1816. Hun ble døpt[i] 1 januar 1817. Fadrene ble Andj Berge; Alkier Gundersdatter; Aslak Dal; Gunder Omdal; og Halvor Huvestad.
Foreldrene var Giertrud Rasmusdatter Mandt og Talleiv Olavsson Huvestad. Det ble lyst[ii] til ekteskap for disse to i Moe Kirke – en stavkirke som ble revet i 1839 – 29 oktober 1797. Vielsen[iii] fant sted 7 november samme år: «Copuleret ved Laurdahl Tallev Olsen Huvestad og Giertrud Rasmusdt: Nedrebø før trolovede i Moe Præstgield efter Sænde fra Hr Aschenberg».
Første barn av dette ekteskapet var sønnen Olav. Ole så dagens lys 16 januar 1801 og ble døpt[iv],[v] i Schafse Kirke – den gamle – 3 søndag efter Hellige Tre Kongers – 25 januar[vi] – samme år. Hvorfor dette barnet ikke ble folketalt er ikke kjent – men også folketellere gjør feil.
Likevel: i 1801[vii] finner man Gunilds foreldre på Huvestad i Lårdal i Telemark. Sammen med dem bor Tallevs mor, Torbjør Giermundatter som var 67 og gift annen gang med hans stefar, Wetle Tallefsen som var 69 og som nå nøt «ophold af gaarden». De hadde to tjenestefolk – 19 år gamle Asbjørn Bjorgufsen og sekstenåringen Asbjør Ougunsdatter. Så ble det en pike igjen. Torbjørg ble døpt[viii] i kirken på Eidsberg 5 mars 1809. Da var fadrene Ane Olsdatter Raimedahl; Signe Windløv; Knud Osmundsen Raimdahl; Knud Olsen Windløv; og Knud Noremberg. Giertrud ble introdusert samme dag.
Annet barn var Gunild, som kom til verden en gang i slutten av februar 1803 – moren ble introdusert samme dag som pikebarnet ble holdt til dåpen – og ble døpt[ix] 5 søndag i faste – 27 mars[x] – det året. Fadrene hennes var Else Dahlen; Ane Nedrebøe; Ole Berge; Ole Lofthus; og Knud Dahlen.
Tre år senere var det Wetle som meldte sin ankomst. Det gjorde han 16 august 1806. Da han ble døpt[xi] 31 samme måned var fadrene Frue karen Brun; Else Dahlen; Dreng Aaseland; Halvor Vindløv; og Askjer Olsdatter Dahlen.
Wetle levet ikke opp – han døde 3 ½ måned gammel og ble begavet[xii] 30 november 1806.
Så var det Torbjørg som ble døpt[xiii] i kirken på Eidsberg 5 mars 1809. Da var fadrene Ane Olsdatter Raimedahl; Signe Windløv; Knud Osmundsen Raimdahl; Knud Olsen Windløv; og Knud Noremberg. Giertrud ble introdusert samme dag.
To år efter henne ble det en gutt igjen. Han ble døpt[xiv] i Eidsberg kirke 13 september 1812, og fikk da navnet Wetle efter sin avdøde bror. Fadrene var Kari Omdal; Hege Hadestad; Jarand Reselbrek; og Lars Dalen.
I disse årene drev Torbjørgs far gården, mens moren nok så efter efter barn og dyr og slekt og annet – som kvinner flest.
Efter at Wetle, den andre, var født begynte man å nærme seg 1814 og Kielerfreden. Christian Frederik holdt møte med mange av rikets stormenn, han lot seg overtale å søke en annen vei til tronen enn gjennom arveretten, som hans far hadde frasagt seg – og efterslekten. Dermed gikk det ut brev til folket 19 februar med bud om å velge representanter til en forsamling som skulle møtes på Eidsvold 10 april 1814 og gi Norge en ny styreform.
I Laurdal Sogn møttes de stemmeberettigede i kirken 20 mars og utpekte to valgmenn som skulle delta i et senere møte for hele Bratsberg amt, der det skulle velges representanter som skulle reise til Eidsvold. Valgmennene[xv] i Laurdal ble Herman Aasmundsen og Tallef Olsen Huvelstad.
Tre dager senere møttes valgmennene fra alle sognene på Fossum Jernverk, Severin Løvenskiolds sete, og valgte[xvi] representantene fra Bratsberg Amt: Kammerherre, Amtmand Løvenskiold; Justits-Raad og Ridder Cloumann; og Bonden Tellef Huvestad.
Fra Laurdal til Eidsvold, på moderne veier, er det omkring 280 kilometer – det tok nok en hel del dager å tilbakelegge denne strekningen, så Tallef hadde ikke mye tid til å områ seg på hjemme hos Giertrud før han måtte legge i vei.
Under forhandlingene spilte ikke Huvestad noen fremtredende rolle, og sluttet seg – kanskje litt overraskende – til unionspartiet: Kanskje han, simpelthen, fulgte Løvenskiold[xvii]:
«I spørsmålet om forholdet til Sverige følgde Huvestad sine amtskollegaer og stod heile tida saman med Herman Wedel Jarlsberg og “unionspartiet”. I dette skilde han seg frå fleirtalet av bonderepresentantane. Derimot stod han saman med dei i dei typiske bondesakene, der han var den mest aktive av dei alle, og den som sterkast kom til å prege grunnlova. To av framlegga han var med på, om fri sagbruksdrift og om sal av det benefiserte godset til fordel for eit grunnfond for ein statsbank, førte ikkje fram. Framlegget om å grunnlovsfeste og styrke odelsretten, eit framlegg som visstnok Huvestad sjølv skreiv, møtte derimot utbreidd sympati».
Og efter hvert tok møtet slutt, den siste sesjonen var 20 mai og med det var representantene fri til å reise hjem igjen. det er ikke kjent når Talleiv var tilbake hos Giertrud, men han kan vel ha vært der helt i slutten av mai eller tidlig i juni.
Wergeland[xviii] har en vennlig karakteristikk av Tallev Huvestad:
«Bonden T. O. Huvestad. Et udmærket Exemplar af disse, især i Historie, belæste norske Fjeldbønder, som stundom overraske den reisende. Kunde ikke «sættes» (som det hedder) i Snorre, og besad derhos, i dybet af den elsværdigste Beskedenhed, under sin Thelekofte, flere Kundskaber i Udenverdenes Historie og Geografi. Disse fremtraadte engang saa overraskende under en Diskurs Prindsen førte i Anledning af et af de sidste napoleonske Feldtslag, at Denne udraabte: «hvilke Bønder der dog er i Norge!». Han udtrykte sig – hvad den gang var sjeldent mellem de norske Bønder – ogsaa skrivtligen korrekt og klart».
Et drøyt år senere ble det barn igjen, da Halvor ble født 28 oktober 1815. Han ble døpt[xix] to dager senere, 30 oktober. Fadrene er ikke notert.
Og så var det altså Elses tur.
Lillesøsteren Anne kom til verden sankthansdagen 1820 og ble døpt 30 juli. Fadrene ble Margit Dalen; Rannij Høyland [?]; Aslak Dalen; Knud Tveten; og Asmund Refleloven [?].
Else Tallefsdatter Huvestad ble konfirmert[xx] i 1833 – den nøyaktige datoen er i notert. Hun er ført opp som den tredje av 11 piker; sammen med seks gutter var de altså 17 ungdommer i dette kullet.
Hun giftet seg da hun var i annen halvdel av tyverene, men det er ikke lykkes å slå fast hvor eller når, men det må ha vært før 1846, for første barnet er notert som ektefødt.
Brudgommen var Såmund Torsøn Sporastøl, en man som hadde en gård historisk knyttet til Vesle-Omtveit: Sporastaul, som han overtok efter sine foreldre, og brukte i noen år før han og Else flyttet til Lårdal i 1854. Sier bygdeboken[xxi].
Første barn var en gutt. Thor, som fikk navn efter sin farfar, ble født 20 februar 1846 og døpt[xxii] i Brunkeberg Kirke 15 mars samme år. Da var fadrene Aaste Tÿtegraf; Thone Sporastöl; Aslaug Sporastöl; Gjermund Tÿtegraf; og Tor Aase. Else ble «introduseret» ved samme anledning – så hun fikk være med på dåpen av sin førstefødte!
Neste barn var også en gutt. Tallef – efter morfaren – så dagens lys 24 januar 1849. Ved dåpen 25 februar fikk han fadrene Aase Tÿtegraf; Gjermund Tÿtegraf; Aloug Sporastøl; Ellef Stulen; og Jørgen Sandland. Og Else ble introdusert.
Så ble det 1854, og Else med mann og barn kom til Lårdal, der de slo seg ned på Flextvedt, der de var leilendinger. Det var mens de bodde der at Else nedkom med datteren Gjertru 3 desember 1854. Hun ble døpt[xxiii] i Lårdal Kirke 21 januar 1855 og da var fadrene Asberg Larsdatter Anner [?]; Gro Amundsdatter Rovold; Elen Haaversdatter Digolene; Østen Haaversen; og Kirkesanger Ole Asmundsen.
Så forsvinner Else og familien av syne i ti år frem til folketellingen i 1865[xxiv], da man finner dem igjen på gården Fælland i Skafså. Else er nå 5o år gammel, og mannen – som igjen er «Gaardbruger og Selveier» – er 51. Alle tre barna bor sammen med dem Thor, som «Hjælper sin Fader med Gaardsbruget» er nå 20 år gammel; Tallef er 17; mens Gjertrud fremdeles bare er 12 år gammel.
Økonomisk går det vel så noenlunde: de har i det minste midler til å holde seg med en tjenestepike, 19 år gamle Hæge Halvorsdatter.
Ti år senere, i 1875[xxv], treffer man Else hjemme på gården Tolland østre, men fremdeles i Skafså. Mannen er nå «Gaardbrujer Muner» – mens det det første nok er en feiltranskripsjon, er det siste leddet ikke riktig tydet. Sammen med dem finner man igjne alle tre barn, hvorav den eldste – og kanskje den yngre – gutten «driver Jordbruget med Faderen». Gjertru sies å gjøre det samme, men dette synes å være en snodighet ved avskriften. Familien har fremdeles en tjenestepike som heter Hæge, men denne gang er hun Olsdatter, 21 år gammel og fra Mo Sogn.
I 1875 var Else omkring 60 år gammel – tellingen ble visstnok tatt opp tidlig i 1876 – og selv efter datidens mål ikke spesielt gammel. Likevel ble det ikke så mange årene hun fikk: det hadde vel ikke vært et lettvint liv.
Gårdmannnskone Else Tallefdatter på Felland døde, 61 år gammel, 17 juni 1877 og ble begravet[xxvi] 27 samme måned.