Denne unge damen er, i strengt genetisk forstand, ikke en Eidsvoldsdatter – men hennes mor ble gift med en Eidsvoldsmann mens Marianne var ganske ung, så hun er med som stedatter.
Marianne kom til verden våren 1795 og ble døpt[i] i Fredrikstad – kanskje i gamle Glemmen kirke – 9 mai det året. Som fadre fikk hun Hr Major von Desue; Hr Capitain von Krefting; Hr Forvalter Seivers; Frue Harboe; og Jomfru Helena Sophie Bull.
Foreldrene var Maria Flor Kirkgaard og hennes første mann, Sorenskriver Ole Sievers – om hvem nokså lite er kjent. De hadde giftet seg før Maria var 18 år, men kirkebokinnførselene er uoversiktlige.
I kirkeboken får man å vite at brudgommen var Toldcasserer Ulrich Arveschou. Samme dag inngikk i følge den, søsteren Barbara og Sorenskriver Ole Sievers ekteskap – i begge tilfeller hadde de kongelig bevilling og ble viet[ii] i huset 8 januar 1794.
Det vil si: prestemannen har nokså sikkert klart å få denne innførselen feil, for i 1801[iii] finner man Ulrich Arveschoug som proprietær på Solum Søndre, med fire barn og en kone – som heter Barbara, f. Kirkegaard.
Med andre ord, det var nok Maria som giftet seg med sorenskriveren. Han var, visstnok[iv], opprinnelig fra Langesund, men var embedsmann i Tune i Østfold, ved Fredriksstad. Det var der de bodde da de fikk sitt første barn, Marianne.
Maria var kommet til Fredrikstad i interessante tider – i det minste sett med eftertidens øye, for det var i løpet av de første par årene at det tilspisset seg med Hans Nielsen Hauge[v], og det var hennes mann som var dommer i den første saken mot ham, og som endte med at han ble løslatt. Siewers forsøkte kompromissets vei gjennom å få Hauge til å gå med på noen betingelser fra amtets side, mot å slippe løs. Hauge nektet, til hvilket Siewers sa «Du er en stribukk». Og fortsatte: «Men du gjør som du synes. Hadde vi ingen verre her i landet enn deg, var det visst ingen fare».
Neste barn var datteren Maren. Likesom ved foreldrenes bryllup klarte presten å forkludre kirkeboksinnførselen – denne gangen ved å forveksle mors og barns navn. Maren var hjemmedøpt og fikk dåpen[vi] stadfestet i kirken 4 mars 1797. Denne gangen var fadrene Auditeur Bremer; Hr Lieutenant Hvidtfeldt; Chris: Schioldberg; Skibs Capitain Angel; Søren Angel; Madame Sievers; og Frøken Hvidtfeldt.
Allerede året efter gikk, efter sigende, sorenskriveren bort – men dødsfall og begravelse er ikke funnet i kirkebøkene.
I 1801[vii] finner man Maria Kierchegaard, 24 år gammel, som «Enke efter første ægteskab» som «Lever af sine midler» og ellers virker som husmor, i gård nummer 129 i Friderickstads Forstad. Sammen med henne finner man døtrene Mariane (6) og Maren (4). Og det stod vel ikke så verst til, rent økonomisk; hun holdt seg med tre tjenestefolk; gårdskaren Jørgen Larsen (30); og pikene Grethe Nilsdatter (40) og Giertrud Jestdatter (45).
Som en nokså ung enke og, ovenikjøpet, en med egne midler var sikkert Maria forholdsvis eftertraktet på ekteskapsmarkedet, og som enke hadde hun sikker større innflytelse over valg av ektemann enn hun hadde første gangen.
Hun skulle komme til å gifte seg påny da hun var midt i tyve-årene. Denne gangen var brudgommen Palle Rømer Fleischer, en ung offiser. Ovenstad[viii] beskriver hans liv og karriere i korte trekk:
«Fleischer, Palle Rømer. – F. 25/10 (26/10) 1781 på Moss, døpt der 6/11 s. å. – Sønn av gen.aud. Tøger Christian Fleischer og hustru Alhed Rømer. – Kom i tjenesten som jeger 14/8 1790. Elev ved den Matem. Skole i Kr.ania 17/4 1792 til 31/5 1798. Uoff. Til 28/10 1796, da han blev fenr. a la suite (på uoff.s lønn) ved Norske Jegerkorps. Virk. fenr. ved samme korps 13/6 1800. Seklnt.s kar 30/12 1801 og s.d. efter ansøkning satt a la suite ved korpset. Avgått fra Norske Jegerkorps 19/11 1802 og utsett til å ansettes i Nordsjællandske landv.regt. som kpt. med anc. fra 4/4 1801. – Fortsatt som kpt. til Norske Livregt.s 3 annekterte batj. (i Danmark) 9/6 1808 til 20/10 1810, da han blev Stabskpt. a la suite ved Norske Jegerkorps på ekstragasje og med anc. fra 9/6 1808. – Fikk 24/7 1811 2 års fritagelse for tjeneste og utgikk av gasje. – Gjeninnsatt i tjenesten ved Norske Jegerkorps som chef for et gev. komp. fra 6/3 1813. Adj. Hos Karl Johan 26/11 1814 og maj. s. d. – Overadj. i Gen.staben 2/3 1815 til 10/5 1817. – Obl. i armeen s. d. – Kom.dant på Fr.sten fra 1817 til 25/10 1837. – Oberst 10/10 1818 og chef for 1. Akh. inf.brig. Gen.adj. 4/7 1823. – Gen.maj. 16/9 1825. Gen.lnt. 5/10 1835. – Avgikk 25/10 1837, da han blev statsråd og chef for Armeedepartmentent. Stod som sådan til 16/11 1848. Stk. St. O. O. – Død 4/4 1851 i Larvik. – Gift: fikk 11/6 1802 tillaltelse til ekteskap med sorenskr. i Tune Ole Siwers’s enke Maria Kirkgaard, f. 6/2 1776 på Kongsberg, død 14/6 1847 i Kr.ania».
Marias annet ekteskap ble inngått i Glemmen. Forloverne deres var Hans Rømer og Oscar Linienborg. Vielsen[ix] fant sted 11 juni 1802.
Så flyttet Maria og familien altså til Danmark, der de i løpet av følgende syv årene visstnok fikk fem barn: Hans (1803); Alette (1804); Thøger (1806); Olavia (1807) og Baltzer (1810) – ingen av disses dåp[x] er funnet.
Fra 1811 hadde altså Marias mann tjenestefri, og det ser ut til at de da bosatte seg i Drammen eller, for å være nøyaktig, på Bragernes. Det var der de bodde da datteren Laura kom til verden høsten 1811.
Hvorfor de flyttet dit er ikke kjent, men Maries mor døde tidlig i 1803 og ble begravet[xi] på Bragernes 15 januar det året, og faren flere år senere – begravelsen er ikke kjent. Det kan vel tenkes at Maria hadde arvet, eller at et arveoppgjør ga hennes mann muligheten for å forsøke seg i en sivil rolle.
Laura ble født 24 november 1811 og døpt[xii] 3 april 1812. Som fadrene fikk hun Marie Kirkgaard; Jomfru Karen Winsnes; Hr Apotheker Stillesen; Hr Morten Kirkgaard; Hr Jens Kirkgaard; Hr U Arveschoug; og Hr Segelche.
Om man antar at Marianne flyttet med til Danmark ble hun kanskje konfirmert der, men i og med at det ikke er kjent hvilken kirke de hørte til kan det vanskelig slåes fast år hun virkelig ble konfirmert; noen konfirmasjon i Norge er ikke funnet. Men, det var nokså sikkert at hun ble konfirmert for hun giftet seg senere.
Hvordan det var eller ikke var: Mariannes stefar, Palle Rømer Fleischer forble ikke sivil så lenge, men kom i tjeneste igjen allerede tidlig i 1813 – som kompanisjef, gjetningsvis forlagt i Larvik – det minste var det der neste barn kom til verden.
Grethe Marie sies[xiii] å være født i Larvik, 17 april 1814, men dåpen er ikke funnet.
På denne tiden var Kielerfreden vel etablert, det hadde vært notabelmøte på Eidsvold, og Christian Frederik hadde skrevet et åpent brev der han ba om at det skulle velges representanter til en forsamling som skulle gi Norge en ny styreform. Det skulle velges blant både sivile og militære.
I det Norske Jeger-Corps ble det hold valg i flere omganger, og underveis ser det ut til at man trodde man skulle sende flere til Eidsvold enn tilfellet var, men 5 april 1814, på Hafslund der Brigade-Hovedkvarteret lå, ble det annonsert at man var blitt enig om disse[xiv]: Capatin Paelle Rømer v. Fleischer af det Norske Jeger-Corps, og Corporal Niels Dyhren av Valderske Skarpskytter-Bataillon – begge innfødte nordmenn over 25 år, og den siste tillike gårdeier.
Så stilte altså Fleischer på Eidsvold og var sikkert nyttig, om ikke fremtredende, der – eller i Norsk Biografisk Leksikons ord:
«Fleischer spilte ingen fremtredende rolle under forhandlingene, men han tok klart standpunkt for unionspartiet og deltok ofte i sammenkomster hos Peder Anker. Hans eneste deltakelse i debatten var 5. mai, da kongens adgang til å være konge i et annet rike ble tatt opp. Fleischer mente at hvis kongen fikk denne muligheten, ville en gjenforening med Danmark være mulig, og han gikk derfor sterkt imot at kongen skulle få en slik rettighet.
Fleischers unionsvennlige holdning hjalp ham nok til å oppnå betydelige stillinger. Allerede 26. november 1814 ble han utnevnt til adjutant med majors grad hos kronprins Karl Johan».
Neste barn var en gutt, Frederik, som kom til verden i Christiania 13 desember 1815. Han ble hjemmedøpt. Dåpen[xv] ble stadfestet i kirken 15 juli 1816 og da var fadrene Frue [NN]; Madm [NN]; Frøken Pedersen [?]; Obriste Stabel; Professor Vogt; og Capt. [NN].
Knapt et år senere ble altså stefaren kommandant på Fredriksten – og familien flyttet vel dit. Samme år som der var flyttet til Halden fikk Maria sitt siste barn også denne gangen en gutt. Carl Feyseher [?] ble født 9 oktober 1817. Han ble hjemmedøpt av prost Brun 22 mars 1818. Dåpen[xvi] ble stadfestet i kirken 9 juli 1818. Fadrene hans ble Capitain og Ridder Spunk; Jegerinf. Capt. Garben; Auditeur Høgsted; Fæstningsintendant [NN]; Hr [NN]; Madm K. Smith, født Sievers; Frue Drømmes [?]; og Jomfrue Marianne Sievers.
Her i Frederikshald hadde Fleischer til disposisjon en stor gruppe unge, ambisiøse offiserer – og satt i en stilling der han kunne gjøre en rimelig bedømmelse av fremtidsutsiktene for hver enkelt. Og slik, gjetningsvis, ble til slutt en kandidat til å få Mariannes hånd funnet og godtatt, også av henne.
Mariane Sievers giftet seg da hun var omkring 25 år gammel. Hennes utvalgte var Ungkarl og Ingeniør-Capitain Balthazar Nicolay Garben, han var et år eldre enn henne. Som forlovere hadde de Premier Lieutenant ved 2det Aggershuusiske Infanterie Brigade og Anders Smith, Kjøbmand i Drammen. Begge utførte sine plikter skriftlig. Vielsen[xvii] fant sted huset – i henhold til en bevilling av 30te desember 1819 – 20 januar 1820.
Brudgommens opprinnelse og karriere er skissert av Olai Ovenstad[xviii]:
«Garben, Balthazar Nicolai. – F. 19/2 1894 i Sparbu. – Sønn av regt.kv.mest. Christian Wilhelm Garben og hustru Bolette Dorothea Randulf. – Norsk landkadett 1/7 1806 – 1/1 1811. – Eksamen fra Landkadettkorpset og fra Høiskolen. – Avgikk fra korpset og fikk dettes største sølvmedalje og blev utn. til sek.lnt. ved N.fjeldske if.regt. 1/1 1811 med anc. fra 1/1 1810. – Blev plasert ved regt.ets 4. gev. musk.komp. Ing.sek.lnt. i Danmark 1/11 1812. – Avskjed fra dansk 15/4 1814. – Ing.sek.lnt ved den norske ing.brig. 7/5 1814. – Pr.lnt. ved samme brig. 21/9 1814, tj.gj. ved Fr.sten. – Ing.kpt. på Fr.sten 15/1 1816 med anc. fra 12/10 1815. – Ordonn.off hos kongen (Karl XIII) 10/7 1818. – Beordret til Trondhjem for å overvære kroningen 19/8 1818. – Maj. i arméen 29/8 1832. – Adj. hos kongen 21/12 s.å. – R. St. O. O. 4/7 1823. – R.S.O. – Medl. av komm. for Norges befestn.vesen 19/4 1837. – Kabinettskammerherre hos kongen 26/1 1839. – På videnskabelig reise i utlandet31/8 1840 til 10/1 1842. – Oberst og chef for den norske ing.brig. 19/2 1845. – K. St. O. O. 21/8 1843. – Medl. av direksjonen for den Mil. Høiskole fra 19/2 1845 og direktør for samme skole 10/7 1860 til 20/7 1861. – Medl. av Det Kgl. Videnskabernes Selskab i Trondhjem 13/11 1849. – Gen.maj. 20/11 1851. – Medlem av interimsregjeringene i Stockholm under Oscar den I.s sykdom 1852/53 og 1857. – Avskjed 20/7 1861. – Gift 12/1 1820 i Fr.hald med Mariane Siewers, f. 1795 i Fr.stad, døpt 9/5 s. å., død 2/5 1861 i Kr.ania, datter av sorenskr. Ole Siewers og Maria Kirkgaard».
Ovenstads beskrivelse av Garben efterlater et inntrykk av en strengt militær mann, men han er også husket for andre ting – for eksempel kunstner, noe redaktørene av Norsk Kunstnerleksikon mente han var, eller arkitekt, som Store Norske Leksikon kaller ham. Dusinvare var han åpenbart ikke – og det man nesten lese ut av et fotografi[xix] av ham fra årene efter at Marianne var gått bort:
Uansett: det ser ut til at paret forble i Fredrikshald. Det var der de fikk sitt første barn, sønnen Vilhelm, 5 september 1820: her hadde det ikke vært synderlig tyvstart. «Hjemmedaaben blev forrettet af Provst Breden 26 september» og stadfestet[xx] i kirken 26 mai 1821. Fadrene var [NN] Spörck; Kjøbmand Rift; Lieut. Sæther; Oberstinde Fleischer; Mad. Sophie [NN]; og Frøken ElisabethSophie Auken.
Fire år senere fikk Marianne og Balthazar sitt annet og, tilsynelatende, siste barn, Maria med navn efter sin mormor. Hun kom til verden 3 oktober 1825 og ble døpt[xxi] 14 juli 1826. Denne gangen var fadreneByfoged og Ridder Svensen; Amtsfysikus Petersen; [NN] C. Stang; Frue Stensen [?], f. Stang; Frue Tirlich; og Frøken Olavia Sejersted.
Det er føyet til en anmerkning ved denne dåpen, som kan leses som «4de barn, hvoraf 2 lever». Gjetningsvis dreier dette seg om barn som har vært dødfødte eller, kanskje, ikke levet mer enn de første timene – men noen begravelser som passer med dette er ikke funnet.
I årene som fulgte finner man ikke opplysninger, de kildene som er tilgjengelige, om Marianne og hennes liv.
En opplysing som, indirekte, kan kaste et lite lys over dette er Garbens musikalske interesser slik de kom til uttrykk i Halden[xxii]:
«I 1829 ble Det musikalske Selskab stiftet. Frem til 1838 var cand. jur. (senere brigadeauditeør) Carl Dahl, organist J. F. Holm og kaptein (seere geeralmajor) Balthazar Garben de ledende krefter på det musikalske område. Selskapet beksjeftiget seg både med instrumental- og vokalmusikk, og dertil kom oppførelser av operaer og syngespill. Inntil 1834 hadde selskapet sine lokaler i «Konservativen» og i årene 1834-38 i Haldens Klub. Også i den siste periode synes imidlertid syngespillene å ha vært henlagt til «Konservativen».
Ekteparet Garben hadde en rimelig god privatøkonomi, ifølge utdrag fra ligningen i Morgenbladet[xxiii] 16 februar 1853 viser at han hadde en inntekt på 1900 spesiedaler.
Mariane Garben er usedvanlig fraværende fra kildene, og dukker ikke opp, personlig, før i forbindelse med livets slutt.
Fru Generalinde Mariane Garben døde, 65 år gammel, 2 mai 1861. Hun ble begravet[xxiv] fra Garnisonskirken 7 samme måned.
Dødsfallet ble notert som «anmeldt» på listen over slike i Christiania-Posten[xxv] 30 mai 1861, med informasjon om at hun var gått bort 2 mai.
En takkeannonse kom på trykk i Morgenbladet[xxvi] noen dager senere:
«U
Thorsdagen den 2den dennes bortkaldte den Almægtige ved en blid og rolig Død min inderligt elskede, trofaste Hustru, mone Børns kjærlige, altopofrende Moder, Mariane, født Siwers, hvilket herved bekjendtgjøres for Familie og Bekjendte af hendes dybtsørgende Ægtefælle og Børn.
Til alle dem, som hædrede den Afdøde ved hendes Begravelse, aflægges den inderligste Tak.
Christainia, den 8de Mai 1861.
B. N. Garben,
Generalmajor».