Maren kom til verden tidsnok til å bli døpt[i] i Strømsø kirke – efter å ha blitt hjemmedøpt av residerende kapellan P: N: Hesselberg – tirsdag 5 oktober 1790. Fadrene var Frue Justits Raadinde Gram; Jfr: A: C: Frisenberg; Hr Justits-Raad Bartholomæus Gram; Hr Lieut: Lund; Hr Borgermester Strøm – begge disse fra Bragn.; og Hr Johannes Arbo.
Foreldrene var Anna Catharina Gram og Nicolay Sheytly, de hadde giftet[ii] seg, efter kongelig bevilling og uten forutgående trolovelse eller lysning, mandag 12 april 1790: de hadde nok tyvstartet samlivet en anelse.
To år senere fikk Maren en lillebror da Leonhard så dagens lys. Han ble hjemmedøpt, som sin søster, av kapellanen Hesselberg, og fikk dåpen[iii] stadfestet i kirken torsdag 23 februar 1792. Fadrene var Frue Borgermæsterinde Strøm fra Bragnæs; Jfr. Mathæa Gram; Hr Kammer Raad Frisch; Hr Søvrensen, en prest av noe slag; Hr Malling; og Hr Arveschoug.
Et langt år senere ble det en pike. Bartholomæa kom til verden tidlig i 1793 og ble hjemmedøpt av kapellanen Hesseleberg. Da denne dåpen[iv] ble bekreftet i kirken fredag 5 april same år var fadfrene Frue Pohlmand; Jfr: B: G: Weyer; Hr Justits Raad Blom; Regiments-Qvartermæster og Byfoged Ring; Regiments-Feldskiær og Chirurgus Staib; og Hører ved Kongsberg Latinske Skole Stenersen.
Enda en lillesøster fulgte knappe to år senere. Magdalena Christina ble født helt i slutten av 1794 eller tidlig i 1795, og hjemmedøpt av kapellanen Hesselberg. Dåpen[v] ble stadfestet i kirken tirsdag 27 januar 1795. Da var fadrene Frue Kammer Raadinde Frisch; Jfr: Lenken Gram; Hr Byfoged Vinsnæss på Bragnæss; Inspectur Engelhardt; Peter Nicolai Arbo; og Skibs-Capt. Christen Møglestue.
Neste i søskenflokken var også en pike. Jørgine ble døpt[vi] tirsdagen 11 april 1797. Denne gangen var fadrene Madam: Malling; Jfr: Petronelle Strøm; Hr Hans Bang; Hr Carlsen; Hr Kirkegaard junior; og Hr Gram junior.
De tre siste barna skulle bli en gutt og to piker. Gutten var Johan Peter og han ble båret til dåpen[vii] 11 desember 1798. Fadrene hans var Frue Justitsraadinde Gram; Jomfrue Susanne Malling; Commendeur Bierk; Justitsraad Tønder; Inspectgeur Dajon; og Sr. Reich.
I 1801[viii] finner man Maren, sammen med en høygravid mor Gran, i gård nummer 1 i «Stor Gaden Neden Kirken». moren er 30 og faren, Magazin forvalter Nicolai Schejtlie, er 51. Det synes som at alle barna fremdeles levet: Leonhard (10); Bartholomæa (8); Magdalene Christine (7); Jørgine (5); og Johan Peter (3). Ved siden av familien var det, som sedvanlig, et tjenerskap – fem i tallet: en mann og fire kvinner. De var husjomfruen Anne Matthea Witsteen (26); og pikene Anne Jørgine Isachsdatter (19); Jørgine Olsdatter (23); og Marie Pederdatter (42). Den enslige mannen var Ole Knudsen, en «gaardskarl» på 28.
Folketellingen ble tatt opp tidlig i februar og noen måneder senere nedkom Marens mor med lillesøsteren Mathea. Hun ble døpt[ix] 22 juli 1801 og fikk da fadrene Madme v. Cappelen; Jomfr. Bang; Hr By Foged Wulfsberg; Doctor Arbo; Hans Malling; og Petter N. Arbo.
Fra 1802 var mannen, Nicolai, kommisjonær for Kongsberg verk og for Blåfargeverket på Modum[x] – om han fortsatte som magasin-forvalter er usikkert, det sies han ble satt på vartpenger[xi].
Maren burde vært konfirmert omkring 1805/6 – og ble det sikket også, siden hun senere ble gift – men opptegnelsene om dette er ikke bevart.
Siste barn i flokken var også en pike, Nicoline Cathrine. Hun ble vel født sensommeren 1806, og hjemmedøpt. Dåpen[xii] ble stadfestet i kirken fredag 29 august 1806. Da var fadrene Madame Frey; Jomfrue Barbara Malling; Jomfrue Marthe Christine Bang; Hr Justits Raad Gram; Jørgen Windt; Jørgen Omsted; Niels Omsted; og Castberg v. Cappelen.
Tre år senere giftet Maren seg. Hennes – eller, i det minste, noens – utvalgte var en 19 år eldre Kjøbenhavner: Casper Hendrich Knoph, som arbeidet ved sølvverket på Kongsberg. Schichtmester Casper Casper Hendrich Knoph og Jomfru Maren Scheitlie ble viet, efter kongelig bevilling og betaling av 1 riksdaler til kirken, viet[xiii] i Strømsø Kirke 20 desember 1809.
Paret bosatte seg på Sandsvær: et sogn, senere en kommune, senere to kommuner før sammenslåing med Kongsberg i 1964, og dermed bodde de kanskje en mil eller to fra byen. Det tok en viss tid før de fikk sitt første barn, en pike, 13 juli 1812. Hun ble hjemmedøpt av Madame Rude. Anne Dortea Catrines dåp[xiv] ble stadfestet i Hedenstad Kirke 13 august samme år. Fadrene hennes var [NN] [NN]; Jomfru Schwingel [?] af Lagvig [?]; Procurator Knoph; [NN] Elligers af Laurvig; og Hr Leonhard Schejtlie fra Dramen.
Det bør vel nevnes at på den tiden Anne Dortea Catrine ble døpt var Caspar Knoph eier av Hedenstad Kirke:
«Hedenstad kirke som i 1766 blev kjøpt av Tore Rogstad med broren Knut Rogstad som medeier, kom efter den førstes død 1783 i sønnen Torkelt Toresen Rogstads eie. Da han døde i 1898, solgte skifteretten i hans enke Katrine Margrete Rømckes bo Hedenstad kirke den 23. janr. 1799 for 5oo rdl. til schichtmester Caspar Knoph, som 25 juli 1800 pantsatte den til dr. Henrik Rosted. C. Knoph solge 1 april 1824 kirken til overrettsprokurator E. O. Knoph …[xv]»
Neste barn var også en pike. Julie Augusta kom til verden 3 august 1816 og ble hjemmedøpt «af Faderen». Da dåpen[xvi] ble bekreftet i kirken 23 juli 1817 var fadrene Moderen; Frøken Stendahl; Directeur Steenstrup; Doctor Hofberg [?]; Lieut. [?]; og [NN] Steenstrup.
Den første – og eneste – gutten var Hans Schjerven som ble født 30 august 1821 og ble hjemmedøpt. Da dåpen[xvii] ble stadfestet i Kongsberg Kirke 18 november samme år var fadrene Fru [NN]; Jfr. B. Brandt; Hr Direct. [NN]; Cap. Brünnech; Bergmester Strøm; og [NN] Bugge]; og [NN] [NN].
Tre år senere ble det en pike igjen. Maren Henriette så dagens lys 25 april 1824 og ble, som sine søsken, hjemmedøpt. Denne dåpen[xviii] ble bekreftet i Kongsberg Kirke 20 mai 1825. Fadrene henne var Fru Bogholderinde [?] Steenstrup; Frøken Charlotte Steenstrup; Hr Foged Calmeyer; Bergmester C. Strøm; og Myntmester Bruse [?].
Siste barn var Magdalene Christine. Hun meldte sin ankomst 15 april 1826, og ble hjemmedøpt. Dåpen[xix] ble stadfestet 22 november samme år. Fadrene var Fru Directeurinde Baumann; Jomfr. Napoline Peckel; Hr Oberstlieutenant v: Ditten; Oberförster Tillisch; Sorenskriver Preus; Adjunct Schalt; og Fuldmægtig Torp.
Det er ikke kjent hvordan Maren eller familien levet, og for mye av livet heller ikke hvor. Man får kanskje et glimt av henne i forbindelse med at eldstedatteren, Anne Dortea Catrine, døde bare 18 år gammel 2 april 1830. Hun ble begravet[xx] fra Kongsberg Kirke 10 samme måned – og det ble bealt for ringingen.
Syv år senere, da hun selv var 47, ble Maren Scheitlie enke. Kaspar Henrich Knoph døde, 6 år gammel, 20 februar 1837 og ble begravet[xxi] fra Kongsberg Kirke 28 samme måned.
Med det mister man Maren av syne i nesten tredve år, til hun dukker opp igjen i 1865[xxii]. Da var hun flyttet til Christiania og bodde i en leilighet i gård nummer 1 i Lakkegaten, i Grønlands menighet. Hun beskrives som både «husmoder» og pensjonist. Sammen med henne finner man døtrene Julie (49) og Magdalene (38) samt en tjenestepike, Anne Hansdatter, fra Våler.
Ni år senere døde Cassererenke, Enkefru Maren Knoph, bosatt i Toldbodgaten av hjerneslag. Hun gikk bort 27 august 1874 og ble begravet[xxiii] fra Trefoldighets Kirke 2 september. Hun ble 84 år gammel.