Bartholomæa kom til verden tidlig i 1793 og ble hjemmedøpt av kapellanen Hesseleberg. Da denne dåpen[i] ble bekreftet i kirken fredag 5 april same år var fadfrene Frue Pohlmand; Jfr: B: G: Weyer; Hr Justits Raad Blom; Regiments-Qvartermæster og Byfoged Ring; Regiments-Feldskiær og Chirurgus Staib; og Hører ved Kongsberg Latinske Skole Stenersen.
Foreldrene var Anna Catharina Gram og Nicolay Sheytly, de hadde giftet[ii] seg, efter kongelig bevilling og uten forutgående trolovelse eller lysning, mandag 12 april 1790: de hadde nok tyvstartet samlivet en anelse for første barn kom til verden mindre enn et halvt år senere:
Maren kom til verden tidsnok til å bli døpt[iii] i Strømsø kirke – efter å ha blitt hjemmedøpt av residerende kapellan P: N: Hesselberg – tirsdag 5 oktober 1790. Fadrene var Frue Justits Raadinde Gram; Jfr: A: C: Frisenberg; Hr Justits-Raad Bartholomæus Gram; Hr Lieut: Lund; Hr Borgermester Strøm – begge disse fra Bragn.; og Hr Johannes Arbo.
To år senere fikk Maren en lillebror da Leonhard så dagens lys. Han ble hjemmedøpt, som sin søster, av kapellanen Hesselberg, og fikk dåpen[iv] stadfestet i kirken torsdag 23 februar 1792. Fadrene var Frue Borgermæsterinde Strøm fra Bragnæs; Jfr. Mathæa Gram; Hr Kammer Raad Frisch; Hr Søvrensen, en prest av noe slag; Hr Malling; og Hr Arveschoug.
Så var det Bartholomæas tur, og efter henne enda en lillesøster som fulgte knappe to år senere. Magdalena Christina ble født helt i slutten av 1794 eller tidlig i 1795, og hjemmedøpt av kapellanen Hesselberg. Dåpen[v] ble stadfestet i kirken tirsdag 27 januar 1795. Da var fadrene Frue Kammer Raadinde Frisch; Jfr: Lenken Gram; Hr Byfoged Vinsnæss på Bragnæss; Inspectur Engelhardt; Peter Nicolai Arbo; og Skibs-Capt. Christen Møglestue.
Neste i søskenflokken var også en pike. Jørgine ble døpt[vi] tirsdagen 11 april 1797. Denne gangen var fadrene Madam: Malling; Jfr: Petronelle Strøm; Hr Hans Bang; Hr Carlsen; Hr Kirkegaard junior; og Hr Gram junior.
De tre siste barna skulle bli en gutt og to piker. Gutten var Johan Peter og han ble båret til dåpen[vii] 11 desember 1798. Fadrene hans var Frue Justitsraadinde Gram; Jomfrue Susanne Malling; Commendeur Bierk; Justitsraad Tønder; Inspectgeur Dajon; og Sr. Reich.
I 1801[viii] finner man Bartholomæa, sammen med en høygravid mor, i gård nummer 1 i «Stor Gaden Neden Kirken». moren er 30 og faren, Magazin forvalter Nicolai Schejtlie, er 51. Det synes som at alle barna fremdeles levet: Leonhard (10); Bartholomæa (8); Magdalene Christine (7); Jørgine (5); og Johan Peter (3). Ved siden av familien var det, som sedvanlig, et tjenerskap – fem i tallet: en mann og fire kvinner. De var husjomfruen Anne Matthea Witsteen (26); og pikene Anne Jørgine Isachsdatter (19); Jørgine Olsdatter (23); og Marie Pederdatter (42). Den enslige mannen var Ole Knudsen, en «gaardskarl» på 28.
Folketellingen ble tatt opp tidlig i februar og noen måneder senere nedkom Bartholomeas mor med lillesøsteren Mathea. Hun ble døpt[ix] 22 juli 1801 og fikk da fadrene Madme v. Cappelen; Jomfr. Bang; Hr By Foged Wulfsberg; Doctor Arbo; Hans Malling; og Petter N. Arbo.
Fra 1802 var faren, Nicolai, kommisjonær for Kongsberg verk og for Blåfargeverket på Modum[x] – om han fortsatte som magasin-forvalter er usikkert, det sies han ble satt på vartpenger[xi].
Siste barn i flokken var også en pike, Nicoline Cathrine. Hun ble vel født sensommeren 1806, og hjemmedøpt. Dåpen[xii] ble stadfestet i kirken fredag 29 august 1806. Da var fadrene Madame Frey; Jomfrue Barbara Malling; Jomfrue Marthe Christine Bang; Hr Justits Raad Gram; Jørgen Windt; Jørgen Omsted; Niels Omsted; og Castberg v. Cappelen.
Bartholomæa burde vært konfirmert omkring 1807/8 – men de opptegnelsene har ikke overlevet i kirkebøkene fra Strømsø. Men, mange år senere, var hun fadder i en dåp, så det er nokså sikkert at hun var konfirmert.
Faren hennes døde da hun var i slutten av tyveårene.. Nicolai Scheitli gikk bort 4 april 1824 og ble begravet[xiii] 12 samme måned. Han var 71 år gammel. Dødsårsaken var «Nervefeber», i nyere tid heter det tyfoid-feber.
Det ser ut til at det avstedkom økonomiske bekymringer for de efterlatte, men hvordan det påvirket Bartholomæa er ikke klart.
For øvrig, fordi hun aldri giftet seg, er lite kjent om Bartholomæas liv: kvinner – om ikke de giftet seg med en viktig mann – satte få spor efter seg i kildene, om de ikke fikk barn.
Året efter farens død var hun fadder for Iver Christian, sønn av Skibscapitaine Iver Stibolt og den rikt navngitte Chrysille Karen Sophie, født Tønder. Dåpen[xiv] foregikk 2 februar 1825, og de andre fadrene var Moderen; Jfr Holbye; Corpslæge Hanstein; Skibscapitain Peter Stibolt; Kjøbmand Jacob Strøm, og presten Bjørnestad.
Hvor det så ble av henne er ukjent i mange tiår.
Våren 1863 ble hun av Stortinget[xv] innvilget en årlig pensjon på 20 spesiedaler, som datter av en Eidsvoldsmann.
I 1865[xvi], da det var folketelling, finner man Bartholomea i Gård Nummer 53 i Munkedamsveien i Christiania. Der bor hun i en leilighet hun deler med sin yngre søster Georgine Hals f Scheitli, de er – henholdsvis – 70 og 60 år gamle. Eldstesøsteren Maren bodde på denne tiden i Lakkegaten[xvii], en halvtimes spasertur borte.
Begge beskrives «Som Døttre efter afd. Storthingsmand Scheitlie, pensioneret af Storthinget tilsammen med 60 Spd aarlig» – så pensjonen var gått litt opp.
Ti år senere, i 1875 da det også var folketelling, finner man Bartholomea – riktignok med efternavnet Schytts – i Stubbens Gade 1,2: hun er leieboer og Georgine er ikke lenger sammen med henne.
Bartholemæa levet ikke så svært mye lenger – hun var tross alt over åtti allerede. Hun døde 17 september 1878 og ble, som søsteren Maren, begravet[xviii] fra Trefoldighets Kirke 21 samme måned. Dødsårsaken var gangræna – Koldbrann.