Anine Gunhilde – eller Gunilde, som det er skrevet i Kirkeboken – så dagens lys 15 februar 1805 og ble hjemmedøpt av sognepresten, Hr Hegge. Dåpen[i] ble stadfestet i Idd Kirke – en halvtimes tur med hest og vogn fra der familien bodde – 15 april samme år, og da var fadrene Frue Niels Ankers Senior; Madme Andersen, fød Stang; Jomfru Inger Leganger; Hr Carsten Tank; Henrich Bolt; Anders Stang; og Johan Selmer.
Foreldrene var Johanna Theodora Stang og Carl Adolph Dahl – de hadde antagelig giftet seg rundt 1800, men det ser ikke ut til at noen har funnet en kirkebokinnførsel om vielsen.
Sitt første barn, en gutt: fødselsdatoen er ikke registrert, men gutten ble hjemmedøpt. Denne dåpen[ii] ble stadfestet i Vor Frue Kirke i Tønsberg 12 september 1802. Da ble navnet Carl Theodor og fadrene Madme Föyen; Jomfrue Stang; Doctor Horn; Provst Hopstoch; Carl Stoltenberg; M: Faye; N: Bull; L: Stang; og F: Bull.
Anine Gunhilde var første pike og siste barn i dette ekteskapet, og når familien bodde i Fredrikshald var det fordi faren på denne tiden var «Raadmand og Byefoged[iii]» der i byen.
Johanne Theodora var gift med en fremgangsrik karriere-embedsmann, og sikker tatt godt vare på økonomisk av ham. Men hun var også selv av en velstående familie, ikke uten midler, og fikk efterhvert flere – blant annet gjennom en arv fra tanten, Elen Margrethe Anker, født Stang, som i sitt testamente av 1807 efterlot seg 10’000 riksdaler til hver av sine nieser og nevøer[iv].
Dessuten, foruten pengene:
«No. 3.
Min Marmor Bord Opsats med Speilglas Platonger og det blaee og hvide Porcelins bordstel, 3 Par Plet Lysestager, 4 stk. do. de 3 med 2 armer den 4de var glemt at sende, 2 Damskes Duger, hver 5 Alen lange med 21 Servietter af samm Mønster, 6 Stk. større og finere af et andet Mønstger, 1 Damskes Skiænkedug 4 Alen lang, 36 par Bordkniver med grønne Skafter, 36 Do. Decert Knive af samme Sort og 2 Par Forskiær Knive; denne lod synes bedst passelig for Theodora Dahl, da Flytningen er kortest»
Johannas manns karriere gikk godt: i 1810 ble han byskriver, han var da allerede gitt rang av kanselliråd, og fikk samme år ridderkorset av Dannebrogsordenen.
Alt dette foregikk i skyggen av Napoleonskrigene, som påvirket Norge så sterkt og som ledet frem til begivenhetene i 1814, da det ble fredstraktat i Kiel, det ble snart efter et møte mellom Christian Frederik og noen av rikets førende menn: Christian Frederik lot seg overtale til å søke støtte i folket for sin ambisjon om Norges Krone, heller enn å basere seg på arveretten, som likevel hans far hadde frasagt seg og sin efterslekt. Og det gikk ut brev til folket om å velge representanter til en forsamling som skulle gi Norge en ny styreform og som skulle møtes på Eidsvold 10 april 1814.
Valget forgikk i to omganger på landet; hvert sogn utpekte valgmenn, og disse møttes med de andre fra samme amt for å velge dem som skulle reise til Eidsvold. I kjøpstedene var det bare en omgang. I Frederikshald møttes de stemmeberettigede allerede 25 februar, avla ed til Norges selvstendighet og valgte[v] «Cancellie-Raad og Ridder, Byfoged og Sorenskriver» ved et flertallsvalg.
Fra Halden til Eidsvold er det omkring seksten mil, og dermed trengte Carl Adolph Dahl mins en dag, antageligvis mer – spesielt hvis han gjorde seg noen ærend underveis – på å komme seg til forsamlingsstedet, så han reiste nok hjemmefra senest langfredag, 8 april[vi], 1814.
Dahls rolle under forhandlingene var ikke den mest fremtredende, men han klarte å gjøre seg til fiende av både selvstendighetspartiet, og unionspartiet: mest av alt ved å forsøke å anvende sunn fornuft.
I boken om Stang-slekten[vii] fremstilles hans deltagelse kort:
«Ved Rigforsamlingen paa Eidsvold repræsenterede Dahl Fredrikshald og sluttede sig nært til det Part, der repræsenteredes af Grev Wedel, Peder Anker og Severin Løvenskiold og som af Modstanderne benævntes «Svenskepartiet».
Kancelliraad Dahls Færd som Politiker og som Medlem af Rigsforsamlingen paa Eidsvold har været Gjenstand for en noget forskjellig Bedømmelse.
Han ansaaes i Almindelighed for at have gode Forbindelser i Sverige og pleiede i hvert Fald før Rigsforsamlingen Underhandlinger med Mænd som Grev Essen og baron von Platen. Han stod og i høi Gunst saavel hos Christian Frederik som hos Carl Johan».
Henrik Wergeland[viii] hadde et litt mindre vennlig syn på Dahl:
«Et livligt Hoved af kamæleonisk Karakteer, der spillede i alle Farver fra Falsens Røde til Wedels Blaa. En Violet, som man ikke troede; men dog nok i sit Hjerte den meest Svensksindede, om nogen var det. Han var ikke engang fri for Mistanken om at referere Svenskerne Nyheder fra Rigsforsamlingen».
Christie[ix], en av forsamlingens førende menn, gir inntrykk av at Dahl i det minste var ganske aktiv, og sammenlignet ham med en annen kollega, residerende kapellan Oftedahl:
«Man hørte ofte Dahl;
men aldri Oftedahl».
Riksforsamlingen hadde sitt siste møte 20 mai, og dermed fikk vel Johanna Theodora mannen hjem igjen før slutten av den måneden. Året efter ble han Ridder av Nordstjærneordenen[x], sikkert ikke uten forbindelse med innsatsen under trefningene høsten 1814[xi]:
«Da byen ble bombardert, var han med i borgernes deputasjon til Carl Johan for å oppnå stans i beskytningen. Sammen med byens andre ledende menn ble han 6. august nødt til å underskrive troskapsed til den svenske kongen. Fra da av var han i særlig nåde hos Carl Johan»
Mens mannen fulgte karrieren og politikken, var både Johanne Theodora og han opptatt med gården Vevlen utenfor Frederikshald, som de skulle bruke som lystgård. De hadde kjøpt stedet av statsråd Carsten Tank i 1808, efter at gården hadde vært i flere familiers eie, deriblant slektninger av Johanne Theodora, tidligere på 1700-tallet. Stedet var fullt oppsatt med bygninger, men efterhvert, i årene før Eidsvoldsforsamlingen, gikk de i gang med å få bygget et nytt hovedhus og annet. Dette tok sikker fart efter en brann i Frederikshald i 1817, den brøt ut på i Regine Ankers gård 25 desember og ødela det mest av Nordsiden i byen, hele venstre side av den nåværende Storgaten ble ødelagt, deriblant Cancelliraad Dahls eiendom, som lå der rådhuset nå ligger. Alt dette er beskrevet i detalj i en Masteroppgave i Kunsthistorie fra Universitetet i Oslo i 2010.
Det tok tid med byggingen, og da Dahl døde var ikke alt ferdig, men en beretning[xii] fra året efter forteller litt om bygningen:
«En grundmuret og af steen opført 2de etages hovedbygning, hvori i alt 21 værelser af disse findes 12 i den øverste etage alle uinnredet og i den nederste er 5 værelser samt kiøkken, saavidt indredete at de alfald om sommeren er tienelige til beboelse. værelsene ere oppført i alt 5 stk Muursteinskakkelovne, foruden taklukene, fandes i alt i bygningen 55 fag vinduer alle nye. Under bygningen er en hvelvet og en bakkekielder. Laugretten, som ere Nabo til gården – og nøyagtig kunde si meget betydelige omkostninger er var …. paa den bekrevne Bygning (…) Bygningen ble vurdert til 1600 sp (…)»
I det hele tatt: dette var et nokså storartet og ambisiøst byggeprosjekt, og ganske sikkert ett der Johanne Theodora ble tatt med på råd.
Mannen hennes ble varamann på et Storting, og ble valgt som representant for det som møttes i 1818 – men meldte avbud som følge av sykdom.
Carl Adolph Dahl døde, 49 år gammel, i Frederikshald 3 juni 1819. Han ble begravet[xiii] der 9 samme måned.
Dødsfallet ble annonsert i avisen[xiv] i hovedstaden:
«Dødsfald.
…
Det blev min sørgelige Lod, ved en pludselig Død at miste min gode og retskafne Mand, Cancellieraad og Ridder C. A. Dahl, i sit 49de Aar. Denne min og 2de Børns tunge Skjæbne bekjendtgjør jeg herved sørgeligst for Familie og Venner.
Veflen, pr Frederikshald, den 7de Juni, 1819.
Johanne Theodora Dahl
født Stang».
Umiddelbart efter dødsannonsen, i samme avis[xv], finner man en slags epitaf, der man kan lese om avdøde:
«I denne Kiste
nedlagdes det Forgængelige
af den, formedlest sin lyse Aand og sit gode Hjerte,
som Menneske elsværdige
formedelst sin Duelighed og Virksomhed
some Statsborger almindeligen agtede
Carl Adolph Dahl,
Cancellieraad, Ridde af Dannebrogen og af Nordstjernen, Byfoged i Frederikshald og Soenskriver i Ide og Marker Sorenskriverie,
som var født den 1ste August 1770 i Sognedal,
og hvis daadfulde Liv endes den 3die Juni 1819
paa hans Gaard Veflen i Ide Sogn.
I ham tabte hans Medmennesker en redelig Ven
og forstandig Raadgiver,
Staten en saare duelig Embedsmand,
De Fattige en trofast Hjælper og Forsörger;
Dog føles hans Tab af Ingen saa dybt som hans
sörgende Enke
Fru Johanne Theodora Dahl, födt Stang
og hans tvende efterlade Börn,
Thi hvad han var hiin og for disse, kan ingen
Dödelig nogensinde blive dem,
* * *
Snart skal dette Legeme blive til Stöv, men længe skal den hedenfarnes Minde bevares i efterlevende Medborgeres og Venners Hjerter og evig skal hans forklarede Aand leve hos Gud».
Rundt den tiden hennes far døde burde Anine vært konfirmert, og det ble hun sikkert for hun giftet seg noen år senere, men dette er ikke funnet i kirkebøkene. Kan hende dødsfallet, sammen med arbeidene i hjemmet, førte til at hun var en tid hos slektninger, og gjennomgikk seremonien der.
Anine Gunhilde giftet seg da hun var i tyveårsalderen, seks år efter at hun mistet sin far. Brudgommen var Jens Lemwig Lyster Frølich, en 10 år eldre kar fra Orkdal, og Overlærer ved Fredrikshalds lærde Skole[xvi]. Jens Frølich hadde studert teologi, og hadde et kvartal i 1822 vært formann i Studentersamfundet[xvii]. Disse to hadde forloverne Carl Dahl – hennes bror, vil man anta – og [NN] Amunsen. De ble viet[xviii] i Idd Kirke 19 februar 1825.
En bok om Fredrikshalds historie[xix] inneholder en del opplysninger om Frølich, gjengitt nedenfor i noen korte utdrag:
«Skolens første rektor var Jens Lyster Frølich (f. 1795). Han hørte til det første kuld studenter, som tok eksamen artium ved vort universitet i 1813. Efter at ha tatt anden eksamen studerte han en tid teologi, men kom ikke til at ta embedseksamen. Efter i nogen tid at ha været huslærer blev han i 1823 rektor i Fredrikshald, hvilken stilling han indehadde til sin død i 1862.
…
Frølich var en høit begavet mand, som baade i skrift og tale behandlet morsmaalet med stor lethet og med utpræget sans for den smukke form, om end hans sprog bar samtidens noget svulstige præg. Han tillike en overmaade dygtig latiner, en av landets flinkeste, og vakte allerede som ung student opmerksomhet ved sin færdighet i latin.
…
«I tredje klasse», fortæller en av hans elever, «hadde vi hver dag latin med rektor fra kl. 8 til 10, og præcis kl 8 ¼ – han benyttet gjerne det akademiske kvarter – traadte han ind i klassen med den autor, der skulde læses, under armen, en tændt pipe i munden og med en, ofte to stoppede piper i høire haand, saa han kunde holde ut til frikvarteret kl. 10. Han røkte nemlig petum uten sans den utslagne dag».
…
Bene qvi latit, bene vixit (den lever vel, som faar leve i stilhet) pleide han å si, og det var indenfor hans selvvalgte virkekreds og i privatlivet, det særegne ved hans væsen og begavelse klarest traadte frem. Ikke mindst i vennekredsen, naar den var samlet til fælles glæde. Han om nogen forstod at løfte stemningen; med sin eiendommelige veltalenhet fik han hjertes inderste strenge til at dirre».
Om disse linjene fra historieboken forteller lite om Anine selv, så gir det et lite grunnlag for å forstå hva slags mann hun delte livet med.
Mot slutten av året det ble holdt bryllup, 5 desember 1825, fikk paret sitt første barn. Dette var en gutt og han fikk navn efter sin avdøde morfar, Carl Adolph. Han ble døpt[xx] 20 april 1826 og fikk da fadrene [NN] Faye; [NN] [NN]; Ingeniör [NN] Garben; Capt. Radik; [NN] Chr. Stang; Fru Dahl; Fru Tambs; og Jfr Hansen.
Senvinteren 1828 var Anine alene hjemme en tid mens Jens var i Christiania. Morgenbladet[xxi] forteller under «Anmeldte Reisende» at han og en annen – Cand. jur Dahl – ankom Christiania 14 februar 1828 og tok inn hos Unger i Fru Richters Gaard.
Barn nummer to, Marie Theodora, kom til verden 13 mars 1828 og ble døpt[xxii] 16 juni samme år. Fadrene hennes var Major og Ridder Tambs; Capt. og Ridder Jersin; Cand: Juris C. Dahl; Exam. Juris Andersen; Fru Faye; Fru Petersen; og frøken E. C. Brede [?].
Tredjemann var Laura Nicoline Johanna, som så dagens lys 3 mai 1831. Da hun ble døpt[xxiii] 5 juli samme år fikk hun fadrene Statsraad [NN]; [NN] P. Anker; [NN] Thomas Stang; [NN] Christensen Lorck; Fru Dorothea Frølich med [NN]; Fru Lorck; og Frøken Grethe Anker.
Av fire siste barna i denne familien skulle de to første bli gutter og de to siste piker.
Den første av guttene var Theodor Christian Brun. Han ble født 2 juni 1834 og ble hjemmedøpt av sognepresten. Ved stadfelsten av dåpen[xxiv] i kirken 1 januar 1835 valgte de fadrene Kjøbmand Rasmus Leganger [?]; Amtssecretaire [?] Petersen; Student Lorck; Fru L. Anker; og Jomfru Meman [?].
Den neste, og siste, sønnen var Jens Annæus, som meldte sin ankomst 7 Desember 1835 og ble hjemmedøpt av personal Kapellan Nielsen. Da dåpen[xxv] ble bekreftet i kirken 10 juni 1836 fikk han fadrene [NN]; Major Toldsecretaire [?]; Gedøe; Foged Fougner; Konsul W. Hansen; Konsul Brunius; Kjøbmand A. Faye; [NN] [NN]s Kone Lisabeth Johansen; Pige Anne Nilsdatter; og Pige Lene Lundblad.
Den nest siste datteren, Caroline Theodora Jacobine, så dagens lys 9 april 1837. Ved dåpen[xxvi] 12 oktober samme år hadde hun fadrene Major A. Hvidtfeldt; Capitaine v. Palludan; [NN] Carl Dahl [?]; Kjøbmand Niels Stang; og Cand Carl Bredal. Ikke ett damemenneske å se!
Den siste datteren var en attpåklatt. Hun kom til verden 2 februar 1842.
Denne fødselen var sikkert vanskelig, for åtte dager senere døde Anine Gunhilde, bare 37 år gammel. Hun ble begravet[xxvii] 15 samme måned. Kirkeboken gjør det klart at hun døde «Efter Barselseng»
Den datteren som på denne måten mistet sin mor, ble døpt[xxviii] 3 juli 182. Da fikk hun sin mors navn, Anine Gunhilde, og fadrene Byfoged Jacob Rieb; Hofstaldmester [NN]; Kand Jur Joen Gerhard Hofgaard; Kjøbmand Ole [NN] Stang; Fru Anne Petersen; og Studiosus [NN].
Om enn Anine Gunhilde døde ganske ung, så ble hun overlevet av alle sine bar, som alle nådde voksen alder.