Mathea Arboe ble født 20 oktober 1811 og døpt[i] i Fredrikstad 8 november samme år. Fadrene hennes ble Lieutenant Lem; Pastor Hansen; Regimentfeldskiær Mentzler; Frue Simers; og Jomfrue Anna Catharina Larsen.
Foreldrene var Margrethe Jensdatter Prahl og Andreas Michael Heiberg. Ulike websider[ii],[iii] er enige om at de giftet seg da hun var romkring 24 år gammel, og Andreas Michael Heiberg 31, og at de ble viet i Hasle på Bornholm 2 februar 1798: men det er ikke funnet noen slik vielse – der, eller i andre sogn det kunne vært naturlig å gjette på.
Margrethe var, antagelig, datter av byfogden Hasle Købstad, Jens Christian Jacobsen Prahl, og hans kone Ane Dorthea Nielsdatter Bidstrup. Andreas Michael var født i Bergen[iv] som sønn av Christen Heiberg, Amtmann over Nord-Hordaland og Voss, og dennes hustru, Anne Margrethe Først, datter av en sogneprest på Sjelland.
Da Andreas var omkring 11 år gammel ble faren utnevnt til Amtmann i Finnmarken, der han visstnok gjorde en meget positiv innsats. De bodde på Alten gård. Enda ni år senere ble han amtmann på Bornholm, og familien flyttet dit i 1787. På den tiden var antagelig Andreas Michael i København, for han var blitt student høsten 1785.Efter fullført dansk juridikum i 1796 ble han altså byfoged i Svaneke og Herredsfoged i Østre Herred. Og så, 11 juli 1810 ble han utnevnt til Byfoged og Byskriver i Fredrikstad i Norge, med rang av kancelliraad året efter.
Og da han var kommet til Bornholm giftet han seg altså med Margrethe.
Første barn av dette ekteskapet var en pike. Anna Margarethe Først kom til verden lørdag 3 november 1798, klokken 11 om formiddagen, og ble hjemmedøpt. 6 januar 1799, skriver presten, «confirmeret Byfoged Heibergs og Hstr. Margrethe Prahls, deres lille Datters Daab[v]». Fadrene ved seremonien i Ibsker kirke var Madame Arboe af Hasle; Frøken Abel Heiberg; Hr Controlleur Heiberg; og Hr Byefoged Jespersen af Nexøe.
Anna Margarethe Først fikk ikke leve opp. Hun døde da hun var 16 måneder gammel og ble begravet[vi] fra Svaneke Kirke torsdag 5 mars 1800.
Så var det altså Anne Margrethe Sophies tur. Hun så dagens lys 17 september 1800 og ble døpt[vii] i Ibsker kirke 28 samme måned. Denne gangen var fadrene Madame El: Jespersen af Nexøe; Jomfrue Anthonette Birch; Monsr Byskriver Arboe af Hasle; Candidatus Juris Holstein, Knud Diderik Sønne.
I 1801[viii] finner man Margrethe sammen med familien på gården Kiølleregaard i Ibsker nær Svanikke der Andreas Michael var Byefoged, samtidig som han var «Herredsfoged i Øster Herred, Forpagter og Beboer af Gaarden». Anna Margarethe Sophia var naturligvis sammen med dem, og like naturligvis var der en flokk tjenestefolk. De fem mennene var Anders Pedersen Berg (30); Anders Larsen Frost (29); Lars Hansen Kofoed (58); Niels Sørensen (18); og Niels Olsen Funch (15). De tre kvinnene var Marikka Pedersdatter (26); Maria Poulsdatter (26); Ellen Margarethe Jensdatter (18). Det vil si, der var en fjerde kvinne, men hun var gammel. Dette var Karen Pedersdatter, Hans Andersens hustru. Hun hadde opphold av gården. Og hun var – det var ikke særlig vanlig – separert fra sin mann.
Så var det Anne Dortheas tur; hun kom til verden 27 august 1802 og ble hjemmedøpt. Da dåpen[ix] ble stadfestet i kirken lørdag 18 september samme år var fadrene Hr Byfoged Jespersens Kjæreste af Nexøe; Jomfrue D. H. Arboe af Hasle; Jomfr. Birch af Svanneke; og [NN] Hr Byfoged Jespersen af Nexøe. Man finner også at hun var født på Kiøllergaard i Ipsker Sogn, noen kilometer utenfor byen Svaneke.
Men familiens glede over dette barnet ble nok undergravet av at Anne Margrethe Sophie, som sin eldre søster, ikke fikk leve opp. Hun døde tidlig om høsten 1802 og ble begravet[x] 18 den måneden.
Det gikk et flere år frem til neste barn, som også ble en pike. Abel Angel ble født 29 januar 1806 og hjemmedøpt. Denne dåpen[xi] ble stadfestet i Ibsker kirke lørdag 22 mars samme år. Fadrene var, denne gangen, Mad: Stenbek; Jomf: S: M: Olivarius; Mons. Byf. Jespersen; Skibskapt: J: J: Hansen af Næxøe; og Byskriver Arboe af Hasle.
Tre år senere fikk Margrethe og Andreas Michael sin første sønn. Christen så dagens lys 14 april 1809 og hjemmedøpt. Dåpen[xii] ble stadfestet, også denne gangen, i St Ibs kirke. Fadrene var «Moderen Selv»; Jomf: M: Birch; Msr. Inspecteur Petersen; Knud Sonne af Næxøe; Barth Kontoirbetjent; og J: F: Olivarius, Kjøbmand.
Året efter ble det altså store endringer i familiens liv, da hun og barna fulgte Andreas Michael til den nye posten hans i Norge. Når de dro, hvordan de reiste, eller når de kom frem er ikke kjent, men i 1811 kjøpte de en eiendom, på hjørnet av Kirkegaten og Voldportgagen, av Fru Axeline Christine Scheel, født Arentz, som hadde overtatt den da hun ble enke i april 1810. Bygningen var et langt, lavt tømmerhus med 31 store og 31 små vinduer[xiii]. Gården forble familiens eiendom til 25 mars 1825, da avgjørelser i skiftet efter Andrea Michael gjorde mulig å overdra den til Byfoged Niels Bjerregaard Hjort, for 1830 spesiedaler. Gården brant ned i 1830[xiv].
Og det var der, i huset med de mange vinduer, at Margrethes og Andreas Michaels nest yngste barn kom til verden. Mathea Arboe ble født 20 oktober 1811 og døpt[xv] i Fredrikstad 8 november samme år. Fadrene hennes ble Lieutenant Lem; Pastor Hansen; Regimentfeldskiær Mentzler; Frue Simers; og Jomfrue Anna Catharina Larsen.
Tiden i Fredriksstad[xvi] skulle nok bli mer dramatisk enn både Margrethe og Andreas Michael hadde ventet: det var dyrtid og sult, matmangel og trange kår, det var en by preget av militære forlegninger og den slags byrder, det var forsøk på å skaffe korn fra Danmark – og irritasjon blant folket over hva det hele kostet. Andreas Michael var i konflikt med den en efter den andre, byens finanser var under press og i et visst kaos: hvordan Margrethe opplevet dette er naturligvis ikke kjent, men det kan ikke ha vært lett.
Så opprant 1814, det ble Kielerfred og avståelse av Norge; det ble notabelmøte med Christian Frederik som ble overtalt til å søke folkets støtte i sin streben mot Norges krone, heller enn å bygge på arveretten, som hans far hadde frasagt seg – også for sine efterkommere. Det gikk ut brev til folket om å velge representanter til en forsamling som skulle gi Norge en ny styreform, og som skulle møtes på Eidsvold 10 april dette året.
I Fredrikstad møttes de stemmeberettigede 25 februar og valgte[xvii] da Cancellieraad og Byefoged Michael Andreas Heiberg som sin utsending til riksforsamlingen.
Dermed hadde Andreas Michael god tid til å forberede seg til arbeidet på Eidsvold: reisen dit fra Fredrikstad er vel rundt 17 mil lang, så han trengte ikke mer enn et par dager på turen. Med ander ord, om han ikke skulle gjøre seg noen ærend underveis var det ikke nødvendig å reise før 8 april, Langfredag[xviii].
Riksforsamlingen hadde sitt siste møte 20 mai 1814, og efter det var medlemmene fri til å reise hjem, eller annetsteds, om de så måtte ønske. Dermed var fikk nok familien mannen hjem igjen før slutten av mai.
Cancellie-Raad, Bye Foged, og Ene Magistrat Andreas Michael Hejberg døde 21 mars 1815, og ble begravet[xix] på byens kirkegård 29 samme måned. Han ble 49 år gammel.
Dødsfallet ble notert i Den Norske Rigstidende[xx] 29 mars 1815. Bo-oppgjøret[xxi] begynte nokså snart, under ledelse av den nå konstituerte byfogden:
«Bevilling for constitueret Byfoged John Gullichsen til, ved Proclama i Aviserne, at indkalde samtlige Creditorer i afgagne Byfoged Cancellieraad Heibergs Boe».
Indkaldes med Aar og Dags Varsel sub pøna præclusi & perpetui silentii alle de, som formene sig at have Noget at fordre i Stervboet efter afdøde Byfoged m. m. her i Byen, Cancellieraad Andreas Michael Heiberg, med Paastand at fremkomme, og saadant deres havende Krav inden foreskrevne Tids Forløb for den civile Skifteret at anmelde og beviisligghøre.
Frederiksstad, den 16de Juni 1815.
J. Gullichsen
p.t. constitueret Byfoged og
ene Magistrat m. m.»
Med alt dette, og sikkert ikke noen hyggelig stemning i det sosiale miljøet hun tilhørte, reiste Margrethe sin vei med barn, og kom seg tilbake til Hasle på Bornholm, der hun kom fra og der hun sikkert fremdeles hadde både slekt og venner.
Da hun reiste, var Moren gravid med Anne Dortheas lillebror. Han kom til verden på Bornholm 14 oktober 1815 og ble døpt[xxii] i Hasle kirke 16 november samme år. Det er notert at barnets far er død, og selv er hun referert til som Margaretha Prahl, som hun var før hun giftet seg. Gutten fikk navnet Andreas Michael efter sin far, og fadrene Frue D. M. Lohmann, Cancellieraad og Toldinspecteur Lohmanns Hustrue, af Rønne; J.Frue P. J. Høst i Hasle; General Krigs Commissair og Ridder af Dannebrog J. H. A. v. Kohl, af Rønne; Byskriver, [NN] Capitaine J. Munck; og Candidatus Juris S. P. Arboe – de siste alle fra Hasle.
Mathea ble konfirmert[xxiii] i Hasle Kirke 22 april 1827. Hun fikk bedømmelsen Godt oplyst, og er ført opp som nummer 2 av de 29 pikene i kullet.
I 1834[xxiv] finner man henne i Rønne, Bornholms hovedstad. Hun har fått tjeneste som Husjomfrue hos By- og Herredsfoged Jacob Claudius Pingel og hans kone, Christiane født Arboe, henholdsvis 50 og 46 år gamle. Pingel har fire barn – tre gutter og en pike – og en stedatter. Fruen synes ikke å ha noen egne barn. Foruten Mathea har de tre tjenestepiker og en tjenestekarl. Og en kontorist.
Seks år senere, i 1840[xxv], er hun i København, der hun bor på Hjørnet af Læderstræde og Hyskenstræde i Strand Kvarter. Hun er leieboer hos en presteenke som heter Christine Mahler født Prahl: det er nok Matheas mors søster det dreier seg om. Mathea bor hos henne og barna som rentenist. Det gjør også en annen ugift dame, og så er der en tjenestepike.
Så går det ti år frem til 1850[xxvi], og Mathea holder seg i København, men er nå flyttet til Dronningensgade 243, 2den sal i Christianshavns Kvarter II: hun er flyttet hjem til sin mor. De har en logerende, Napoleon Jörgensen, han er ugift og fra Randers og påstås å være «werinair». – kanskje et litt ubehjelpelig forsøk på ordet «veterinær».
Flere kilder[xxvii] – alle annenhånds – forteller at Mathea Arboe Heiberg døde i København i april 1865, men uten å kjenne til hvor hun bodde er det nærmest umulig å finne begravelsen.