Og, til slutt i denne lange rekken av barn, Anette Petrea. Hun ble født 9 desember 1812 og hjemmedøpt. Dåpen[i] ble stadfestet i kirken 23 februar 1813. For Anette Petrea valgte foreldene som fadre Madm Petter Neumanns; Frøken Blom; Jfr Mejer; Hr Major Hejerdahl; Krigs Raad Nelle; Hr Casserer Neuman; Hr N: Udbye; Hr Poulsen; Hr Tax; Hr Pastor Tejlman; og Hr Morten Stranger.
Foreldrene var Elisabeth Sophie Neumann – opprinnelig fra Larvik – og presten Hans Hein Nysom; akkurat når de hadde giftet seg er ikke bevart, men boken «Familien Neumann» oppgir[ii], uten kilde, at de to ble viet i Eiker 12 august 1799, men vielsen er ikke funnet i kirkeboken.
Disse to fikk sine første barn – tvillingene Jens og Magdalene Cathrine – i slutten av juni 1800.
Begge døde nokså snart: Jens efter bare seks timer, Magdalene efter 48. Begge ble hjemmedøpt av faren. De ble begravet[iii] i Eiker 28 juni 1800.
Det året var Hans Nysom blitt utnevnt til kapellan i Våle, men ikke ennå tiltrådt.
Med løfte om kapellaniet var Hans Nysom sikret en selvstendig inntekt: det var vel det som gjorde det mulig for ham å inngå ekteskap, selv om han ikke fikk den formelle utnevnelsen før 21 mars 1800[iv].
Drøyt et halvt år efter at de mistet tvillingene var Elisabeth Sophie og mannen etablert i Våle. Ved folketellingen i 1801[v] finner man dem på gården Sanden. De har ennå ikke noen barn – og det er naturligvis ikke overraskende. Elisa – det er slik hun er skrevet inn – hadde de nok rimelig godt, rent materielt: hun hadde fem tjenestefolk til å hjelpe seg. De var 48 år gamle Bodil Sophia Tyrholm; Ole Jensen (21); Claus Jensen (11); Johanne Maria Pedersdatter (27); og Anne Mari Christiansdotter (19).
Der, i Våle, kom Helle Karine til verden 3 mars 1802. Barnet ble hjemmedøpt og fikk dåpen[vi] bekreftet i Våle kirke 24 april samme år. Som fadre fikk hun Madame Anne Karine Høibye; Jomf: Anne Catrine Skielderup; Jomf: Methe Jørgine Teilman; Herr Capitaine og Told Inspecteur Heyerdahl; Herr Sorenskriver Johan Collet; [NN] Ole Karre [?]; Herr Procurator Ole Thorn; og Jacob Nysom.
Magdalene Catrine så dagens lys 22 mars 1803. Hun ble hjemmedøpt av sin far og «Til Bekræftelse i Daaben[vii] fremstillet» i Holmestrand Kirke 16 mai samme år. Da var fadrene Madame Anniken Neuman; Jomfru Trine Møller; Jomfru Boel Bakker; Herr Alsing; Herr Neumann; Hr Udbye; Hr W. Thurmann; Hr Nelle; og Hr Blom.
Anne Cathrine Dorothea ble født 18 april 1804 og hjemmedøpt fire dager senere. Dåpen[viii] ble stadfestet i kirken 21 juni samme år, og da var fadrene Madame Nielsen; Jomfru Agata Christensen; Jomfru Marte Kirstine Bihl; Hr Justits Raad Blom; Hr Christen [NN]; Hr Capitain Gregers Gad; Hr Peter [NN]; og Hr Ole Backer.
Neste gang ble det også en pike da Maren Elisabeth Sophie så dagens lys 14 mai 1806, to år efter storesøsteren. Som sine eldre søsken ble hun hjemmedøpt. Dåpen[ix] ble bekreftet i kirken 21 juli. og for Maren var fadrene Madame Neuman fra Hassel Jern-Werk; Frøken Høyum fra Hassel Jern-Werk; Jomfru Talette Backer; Herr Hans Backer Senior; Hans Backer Junior; Herr Capitain Heierdal; Hr Frans Holst; Hr Hans Holst; og Hr Capitain Gad.
Av de fire siste barna var to gutter og to piker. først ute var Jens Jacob som ble født 7 november 1807 og hjemmedøpt. Denne dåpen[x] ble stadfestet i kirken 5 januar 1808. Jens Jacobs fadre ble Frue Hejerdahl; Jfr Marthe Christensen; Jfr Møller; Jfr Elliger; Procurator Reich; Hr Jens Gram Nysom fra Drammen; Hr Christen Bacher; Hr Gregers Gad; Hr Jens J: Holst; Hr Johannes Møller; og Hr Adolphe Francois Jean de Clozier[xi] fra Christiania.
Hans meldte sin ankomst 17 mai 1809 og hjemmedøpt. Dåpen[xii] ble bekreftet i kirken 29 juni samme år. Fadrene var Madame Alsing; Frøken Blom; Hr Capitain Hejerdahl; Hr Krigs Raad Nelle; Hr Kiøbmand Poulsen; Hr Borlje fra Drammen; Hr Deinbolt; og Hr Uldrich Neumann.
Jørgine Fransiska kom til verden 3 mars og ble hjemmedøpt. Dåpen[xiii] hennes ble bekreftet i kirken 17 juni 1811. Fadrene var Madme Jørgine Nysom; Jmfr Fridr. Møller; Hr Niels Udbye fra Drammen; Hr Poulsen; Krigs Raad Nelle; Major Hejerdahl; Hr Hans Backer Junior; Gregers Gad; og Hr Lorentz Friderichsen.
Jørgine Franciska skulle ikke få leve opp. Hun døde knapt et år gammel og ble begravet[xiv] – under navnet Georgine Fransiska – 25 februar 1812.
Og så var det altså Anette Petrea som meldte sin ankomst.
Mindre enn et år efter denne dåpen var det underskrevet en fredstraktat i Kiel, Norge var avstått, og en stabil og forutsigelig verden – Danmark-Norge – opphørte å finnes til. Christian Frederik besluttet å søke den norske trone for seg selv, en del av rikets ledende menn overtalte ham, på et møte på Eidsvold i februar, om å søke en politisk vei til det målet heller enn å bygge på arveretten, som kongen likevel hadde frasagt seg – også for sine efterkommere. Dermed gikk det ut et brev til folket, der det ble bedt om at det måtte utsees representanter til en forsamling som skulle gi Norge en ny styreform, og som skulle møtes på Eidsvold 10 april 1814.
I Holmestrand møttes «Borgere og Almuesmænd» fra byen og fra Botne i kirken 25 februar, og da valgte[xv] de som utsending fra byen Pastor Hans Hein Nysom, og ga ham alle fullmakter han trengte i den forbindelse.
Møtet skulle begynne med en gudstjeneste i kirken i Eidvold påskedagen. Fra Holmestrand til Eidsvold er det rundt 15 mil på moderne veier – en strekning Hans Nysom sikkert kunne tilbakelegge i løpet av omkring et par-tre dager, slik at han ikke har måttet reise hjemmefra før 7 april eller så, og altså reiste skjærtorsdag eller langfredag og lot familie igjen i Holmestrand.
Under forhandlingene på Eidsvold kom ikke Hans Nysom til å spille noen fremtredende rolle, men viste sin uavhengighet ved å støtte Falsen heller enn sin egen velgjører, Wedel, i det sentrale spørsmålet om selvstendighet eller union[xvi]. Wergeland har ikke funnet grunn til å gi ham noen karakteristikk.
Riksforsamlingen hadde sitt siste møte 20 mai, og efter det var medlemmene fri til å reise – hjem eller hvor de måtte ønske. Med mindre Hans Nysom gjorde seg noen ærend underveis, så fikk vel Helle Karine moren og søsknene ham hjem godt før utløpet av måneden, en fin tid i denne delen av landet.
Efter riksforsamlingen var Elias mann ferdig med politikken og viet seg til sin gjerning som prest. Det var særlig undervisning og fattigvesen han interesserte seg for, ved siden av det rent kirkelige[xvii]:
«Å klare den vanskelige balansen mellom byprest og bygdeprest ble en utfordring for Nysom, som særlig interesserte seg for skolestellet på landet. November 1807 hadde han ferdig en ny og detaljert plan til “en hensigtsmæssigere og forbedret Indretning til Skole- og Fattigvæsenet i Bothne og Hillestads Sogner”. Her gikk han inn for å dele elevene i to klasser, én for dem som måtte stave og ikke kunne lese rent i en bok, og én for de øvrige. Han ønsket også å avholde en årlig eksamen i kirken for andre klasses elever. Planen ble midlertidig approbert av stiftsamtmannen, og ved en visitas noen år senere fant prosten skolevesenet i bygda i den beste orden.
Også fattigvesenet fant Nysom modent for reform, og i en egen plan tok han opp de usle forholdene i Holmestrands forsteder, “de saakalte Klever”. Her bodde jordløse som arbeidet i byen, men som hørte inn under landdistriktet når de ble arbeidsuføre. Nysom foreslo derfor at bøndene i Botne og borgerne i Holmestrand sammen skulle dele på utgiftene til fattigforsørgelsen i Kleivene. Også dette ble godkjent av stiftet».
Økonomisk hadde familien det jevnt godt: da sølvskatten[xviii] skulle betales i 1816 ble han ilignet et bidrag på 20 spesiedaler: et uttrykk for økonomisk trygghet, men ikke rikdom. En mulig slektning av moren, og en som var fadder for søsken av henne – Toldkasserer Neuman – betalte[xix] 100 spesiedaler.
Anette Petrea ble konfirmert[xx] i 17-års alder, 12 april 1829. Hun er ført opp som den tredje av femten piker; sammen med de seksten guttene var kullet på 31 ungdommer denne vårsøndagen.
Noen år senere giftet storesøsteren Helle Karine seg. Hennes tilkommende var kapellanen Bent Wettergreen. Som forlovere hadde de Sogneprest H. H. Nysom og Grosserer Neumann. Paret ble viet[xxi] i Botne Kirke 2 januar 1828.
Wettergreen hadde en god karriere, der han endte opp som prost i Solum, men underveis var han også sogneprest i Laurdal.
Med det svinner Anette Petrea av syne en del år: det er sannsynlig at hun ble med moren og søstrene Magdalene,Thea, og Maren da de flyttet til Helle Karine i Laurdal og mannen efter farens, Hans Nysoms, død 29 januar 1831, 64 år gammel. Han ble begravet[xxii] fra Botne Kirke 14 februar.
Det er ikke funnet spor efter Anette i Laurdal de følgende ti årene eller så, frem til hun gifter seg. Den utvalgte var Kirkesanger Egild Aslaksen, en litt yngre mann på gården Bjøvold. Forloverne deres var Lensmand Petter Mandt og Doctor A: Bakke. Vielsen[xxiii] fant sted i Lårdal Kirke 1 oktober 1843.
Lårdalssoga[xxiv] forteller om Egild Aslaksen:
«Egild Aslaksen (1817 – 1858) var frå Dalane i Kviteseid, tok eks. ved Kvitesedi 1840, og var lærar i Høydalsmo austre distr. fyrste året. Han hadde vist sans for humor. «Russland og England er de fattigste til å holde ørn i Skolen», skriv han i ei melding om skuleskoft. Russland og England var tvo plassar i krinsen hans.
Frå hausten 1841 blei han tilsett ved fastskulen i Lårdal. Men etter lovi skulle ein fastlærar helst ha eksamen frå stiftseminar, og Aslakson hadde berre Prostiseminaret. Difor ville present og bispen få han til å gange Holt seminar. Aslakson svara at viljen var der nok, men rådi mangla. So blei det ordna slik at han fekk eit stipend av kommunen på 50 spd., og kommunen fekk dette att ved eit stipend frå Oplysningsvesenets Understøttelsesfond. Opplysningsvesenets fond kunne nemleg ikkje gjeva stipend til enkeltpersonar, men berre til kommunar som var fatige. Med stipendiet fylgde plikt til å tenestegjera ved fastskulen i 7 år. Denne plikti blei han løyst i frå, då han i 1850 fekk ny post i Hjartdal og hadde at litt av dei 7 åri. Men til Hjartdal kom han ikkje. Han slutta skule i Lårdal 24. februar, og døde 28. mars same året, på Kvålo.
Dei fyrste åri han skula, budde Aslakson i skulestova på Rovoll, men kjøpte so Nigard Kválo og flutte dit i 1846 eller – 47.
Han var gift med Agnete Petrea Nysom, syster av fru Wettergreen, og hadde borni Grothil, Hans Aslakus og Axel Heien.
Egild Aslakson var ogso postopnar i Lårdal etter Lars Visåsen, og Klokkar».
Så, Anette og hennes nyervervede mann Egild flyttet altså inn i skolestuen. Der kom første barn til verden. Grotilde Elisabeth var den første. Hun ble født 8 august 1844 og døpt[xxv] 1 september i Lårdal Kirke. Fadrene var Barnets Moder; Jomfru Thea Nysom; Jomfru Kirstine Cathrine Scheitlie; Sognepræst N: G: Kildahl; og Gaardmand Even Nielsen Hagtvedt.
Omtrent på disse tider flyttet altså Anette og familien ut av skolestuen – det må ha vært en lettelse – og inn på Kvalo.
Neste barn var Hans Aslakus, han kom til verden 22 april 1847. Ved dåpen[xxvi] 16 mai var fadrene Fru [NN] A. Kildahl; Jfr Thea Nysom; Jfr Thea Scheitlie; Halvor Johnsen Haatvedt; og Ole Nielsen Haatvedt.
Siste barn var også en gutt. Han så dagens lys 28 september 1848 og ble døpt[xxvii] 6 november fikk han navnet Axel Hein og fadrene Madme Henriette Wiberg; Jfr Agnes M. Andersen; Hege [?] Elefsdatter Haatvedt; Ole Nielsen Qvale; og Otto Borgen.
Bare halvannet år senere ble altså Anette Petrea enke da Kirkesanger Egild Aslaksen døde 8 mars 1850. Han var 32 år gammel. Begravelsen[xxviii] fant sted 15 samme måned.
Hvordan det ble med Anette Petrea efter dette er ikke kjent, heller ikke hvordan det gikk med barna. I 1865[xxix], ved folketellingen for det året, finner man henne på gården Askelund i Lårdal, der hun har hus uten jord. Inge av barna bor sammen med henne, men hun må klare seg så noenlunde for hun holder seg med en tjenestepike, 12 år gamle Kari Tarjesdatter fra bygden omkring. Hun opptrer under navnet Petra – så kanskje det var det hun brukte i det daglige, hele tiden.
Det kan være verdt å merke seg at søsteren Thea og hennes mann, prosten Bent Wettergreen, har tatt til seg en fosterdatter som i samme folketelling[xxx], for Solum, er 22 år gammel, og sies å være fra Laurdahl. Hun heter Else Aslaksen, og fornavnet er et stykke fra Grotile Elisabeth – men det finnes mange eksempler på at piker som heter Elisabeth ender opp med å bli kalt Elisa og lignende. Spesielt fordi Thea og mannen var barnløse, men tok til seg flere barn – så hvorfor ikke en niese?
Ti år senere, i 1875[xxxi], er hun flyttet til Skien, der hun bor hos Skibsreder Anthon Bruun fra Kongsberg, og hans kone, Else, i Thelemarksgaten. Annethe P. Aslaksen beskrives som «Svigermoder» og «Pentionist»: Else er vel den unge damen som bodde i Prestegården på Solum ti år tidligere, og som altså er blitt rimelig godt gift.
I 1891[xxxii] bor Annetta Petrea Aslaksen, for seg selv, som «Familiens overhode» som leieboer i gård nummer 120 i nedre Hjellegade i Skien – den går langs kaien på vestsiden av havnen – og sammen med henne finner man tjenestepiken Karen Pedersen som er fra Taten og 17 år gammel.
Der ble hun boende resten av livet. Hun døde her 16 oktober 1896 og ble begravet[xxxiii] 22 samme måned. Enken Anette Aslaksen ble 84 år gammel og døde av alderdomssvekkelse.