Ane Catrine kom til verden tidlig i 1812 og ble døpt[i] i Tjølling Kirke 8 mars det året. Fadrene var Lauritz Kaupang; Christine Pedersdatter; Ole Thomasen; Casten Nielsen fra Sandefjord; og Henrik Aagesen Linglem.
Foreldrene var Ingebor Maria Christoffersdatter og Ole Olsen på Amundrød i Tjølling – der var det også vertshus. Hun var eneste ektefødte barn av sine foreldre, og dermed skulle hun overta foreldrenes gård – egentlig morens, for det var hun som eiet den da hun giftet seg. Ole Olsen var kirkesanger, og er omtalt av Lorens Berg[ii]:
«Ola Olssøn 1813-35, g. 1808 m. eneste datter her Ingeborg Maria Kristoffersdatter. Ola var næstældste søn av Ola Jakobssøn Østby, og født der 1771. Han tilhørte paa farssiden en gammel bygdeslegt paa Nordre Skalberg, hvorav en gren omkr. 1700 ind paa Østby 1. Hans mor, derimot, Inger Olsdatter, født paa Spetalen, var datter av en indflytter fra Roppastad i Kvelde».
Disse to forlovet seg 26 mai 1808, og som forlovere hadde de Mathis Lindhjem Frantz Røeboll. Vielsen[iii] fant sted St hans Dag 1808.
Ingeborgs og Oles først barn var en gutt. Da han ble døpt[iv] 11 juni 1809 fikk han navnet Ole Christian og fadrene Mad. Stephansen; Jomfrue Svensen; Frantz Røebøl; Friderich Amundrød; og Ole Hansen.
Ole Christian skulle ikke få leve opp. Han døde litt over to år gammel og ble begravet[v] 4 august 1811.
Ane Catrine var annet barn av dette paret – og så gikk 1813 til og 1814 opprant: det var fredsslutning i Kiel, det ble notabelmøte på Eidsvold, Christian Fredrik utstedte et åpent brev til det norske folk, der han ba om at det skulle velges representanter til en forsamling som skulle møtes på Eidsvold 10 april, og gi Norge en ny forfatning.
I Tjølling ble det holdt gudstjeneste fredag 25 februar 1814, og der valgte man utsendinger til det møtet som skulle, på amtsnivå, utpeke representantene til riksforsamlingen. I Tjølling bestemte man, enstemmig, Proprietair og Sections-Chef Iver Hesselberg paa Brække, og Gaardbruger og Selveier Ole Olsen paa Amundrød – «begge meget over 25 Aar» – som valgmenn[vi].
På amtsnivå – det vil si, i grevskapet – møttes sognenes valgmenn 10 mars, stedet er ikke angitt. De valgte tre representanter: begge de to fra Tjølling, samt Skibs-Capitain Anders Grønneberg[vii].
Under møtene på Eidsvold gjorde ikke Ole Olsen så mye vesen av seg, men stod med selvstendighetspartiet: det er en verdi i antall, også.
Og så reiste han vel hjem igjen, en tur som kunne ta en tre dagers tid, så han var på plass henimot slutten av mai eller begynnelsen av juni.
Dermed var han hjemme da datteren Inger Chirstine ble døpt[viii] 19 juni 1814. Fadrene hennes ble Lochritz Coupang; Live Ingvolsdatter; Johan Coupang; Christian Coupang; og Frans Røbøl.
Ti dager senere var Ole Olsen Amundrød, og sikkert kone og barn også, i Larvik – Ole Olsen var fadder Carl Fredrik, sønn av Maren Cathrine Tax og Christian Adolph Diriks, fikk dåpen[ix] bekreftet i kirken.
Senere det året var det folketelling[x] i Tjølling, og da finner man Anne Catrine- sammen med foreldrene – hjemme på Amundrød, som tydeligvis ligger under Lindhjem Østre. Faren betegnes som «Jordbruger og Vertshusholder».
En nyere bygdebok[xi] forteller om Ole Olsen:
«Ole Olsen Amundrød var bygdemann, slekten bodde på Østby Søndre (br. Nr. 20). Han var skoleholder fra 1780-årene, men sluttet i 1813, da han overtok bruk på Amundrød. Dessuten var han klokker og prestens medhjelper. Efter Eidsvoldsmøtet bygget han opp gården på Amundrød, og drev gjestgiveri der. På Eidsvold fulgte han godt med i forhandlingene og noterte ned en rekke forslag vedrørende de saker som ble drøftet – heter det i efterslektens papirer om ham. Han var da 43 år gammel.
I et brev som Ole Olsen sendte hjem fra Eidsvold, datert 12. mai 1814, skriver han bl. a.: «De Folk som vi logerer hos er kuns Bønderfolk, men i temmelig god stand, haver prektige Huse og Senge, derfor synes nødig at vilde skifte quarter for at komme nærmere Verket (d.e. Eidsvolds Verk, hvor Eidsvoldsbygningen lå) som mange har gjort, men da fik vi vist ikke så bekvemt Sted som vi har, det kan vi godt se på Huserne udvendig. Vores Vert er af samme fag som Franz Rødbøl, med at drive Handel, hvilket er hans største Beskjæftigelse, men saa har han 2 Brødre og Huusmænd som nok bestyrer Gaardens Arbeide, de ligger i Stalden om Natten, og om Morgenen saasnart der er lyst, ser jeg dem allerede paa Marken …». Ole Amundrød hilste også til sin familie fra Hesselberg og Grønneberg.
Ellers opplyses det om Ole Amundrød at han hørte til de tause i riksforsamlingen. Han leverte inn til konstitusjonskomiteen «nogle Grundsætninger som han ønskede skulde komme i betragtning ved Grundlovens affatelse». En av disse grunnsetninger gjaldt pensjoner, men ellers vet vi ikke hva de gikk ut på.
I sin ungdom skrev Ole Olsen dikt «enfoldigen sammensat: av en ung bondesønn i hans ledige timer» – som det står. Også i sine siste år laget han noen vers:
|
Ønskeligt det skulde være
om jeg enda nogen tid
mine børn jo kunde lære
sin kristendom med flid,
at de ret som gode planter
maatte i Guds have staa,
og jeg dem kunde vande,
saa Gud de tjene maa.
|
Dette vers det siste bliver
Udi denne samling her.
Gud ved om jeg vel lenger skriver
noget dikt i verden mer.
Gid saa jeg da med engle tunge
Maatte i Guds himmelkor
Hellig, hellig, hellig sjunge
Gud er evig god og stor.
|
I noen bitre linjer slår han ned på menneskelig adferd:
Ingebors annen sønn meldte sin ankomst 3 mars 1817 og ble døpt[xii] 3 april samme år. Denne gangen var fadrene Antonette Røbøl; Gunild Sundbye; Frantz Røbøl; Niels Jacobsen Røbøl; og Hans Olsen Sundbye.
Ole Christian fikk ikke leve. Han døde ni måneder gammel 12 november 1817 og ble begravet[xiii] 23 samme måned.
Nok en gutt så dagens lys 9 september 1818. Da han ble døpt[xiv] 27 samme måned fikk han navnet Ole Christian efter sin avdøde storebror og fadrene Ane Sonette Røbøl; Chrestine Aubye; Franz Røbøl; Lars Svenerød; og Gullek Westad.
Datteren Maren Margrethe ble født 17 mars 1821 og ble døpt[xv] 1 april. For henne valgte foreldrene som fadre Anetonete Røbøl; Inger Kirstine; Peder Falkenberg; Frans Røbøl; og [NN] Hansen.
Det skulle bli to barn til, en gutt og en pike. Gutten var Kristoffer, han så dagens lys 20 april 1824 og ble døpt[xvi] 7 juni. Fadrene hans ble Inger Johannesdatter; Marthe Røbøl; Frantz Røbøl; Carl Røbøl; og Thomas Røbøl.
Anne Catrine Olsdatter Amundrød ble konfirmert[xvii] 15 oktober 1826; da var hun 14 år gammel. Hun fikk bedømmelsen Meget i både lesning og skrivning og er ført opp som den første av 21 piker. Sammen med 16 gutter var de et kull på 37 ungdommer denne høstsøndagen.
Som sin mor, giftet Anne Catrine seg ung, 17 ½ år gammel. Hennes tilkommende var Nils Nilsen Wittersøe fra vestre Lingum, en 9 år eldre kar. Det ble lyst for dem 30 august 1829, mens vielsen[xviii] fant sted 31 oktober samme år.
Den siste i flokken, lillesøsteren Helle Andre, ble født 20 november 1832. Hun ble døpt[xix] annen juledag samme år. Til fadre hadde hun Anne Wittersøe; Inger Olsdatter; Niels Vittersøn på Lingum Vestre; Organisten Ole Jacobsen; Carl Røbøl; Niels Røbøl; og Hans Langangen.
Anne Catrines mann, Nils Nilsen, var eldste sønn av Nils Nilsen på Vittersøe, og overtok gården i 1829, men bodde på Lingum Vestre. Det var vel overtagelsen av gården som gjorde at han syntes han hadde mulighet til å gifte seg. Han solgte den, imidlertid, i 1833 – en halvpart til broren og en halvpart til en svoger[xx]. Som ung var han skolemester, senere i livet var han også herredskasserer[xxi].
De slo seg ned på Vittersø, der første barn, Marthe, så dagens lys 17 april 1830. Da hun ble døpt[xxii] 31 mai var fadrene Tonette Klaastad [?]; Inger Amundrød; Karin Løve; Anders Løve; og Mathis Wittersøe. Barnet ble vaksinert 16 september samme år.
To år senere fulgte en datter til. Necolea Olava var skuddårsbarn, hun ble født 29 februar 1832. Ved dåpen[xxiii] 1 april var fadrene Ingebor Amundrød; Inger Kirstine Amundrød; Jørgen Førstad [?]; Yjøstol Klaastad; Hans Sørensen [NN]; Ole Hansen [NN]; og Mathis Vittersøe.
Det skulle bli tre piker til, efter hverandre. Først av disse var Maren Lovise, som kom til verden 30 september 1833. Pikebarnet ble døpt annen juledag det samme året, og da var fadrene Tonette Nielsdatter Klaastad; Marthe Maria Hansdatter [NN]; [NN] [NN]; Mathias Vittersøe; og Ole Christian Olsen Amundrød.
I 1835 mistet Anne Catrine sin far, da Ole Olsen Amundrød døde 24 mars 1835. Gaardeieren og «Medlem af Rigsforsamlingen paa Eidsvold i Aaret 1814» ble begravet 5 april. Han var 66 år gammel.
Utpå høsten, 29 oktober samme år sies[xxiv] det at datteren Anne meldte sin ankomst. Når hun ble døpt er ikke slått fast. Likeledes sies[xxv] det at hun døde 23 mars 1836 – men begravelsen er ikke funnet.
Med hensyn til neste datter, Ingeborg Maria, er man på sikrere grunn. Hun kom til verden 17 mars 1838 og ble døpt[xxvi] 15 april samme år. Da var fadrene Ingeborg Marie Christophersdatter Amundrød; Malene Margrete Olsdatter Amundrød; Ole Christian Olsen Amundrød; Even Mathiesen Amundrød; og Peder Jansen Lindhjem.
Det skulle bli fem barn til: fire gutter på rad, og så en pike helt på tampen. Sønnen Nils så dagens lys 10 november 1840. Da han ble døpt[xxvii] annen juledag samme år fikk han fadrene Grethe Andersdatter Lindhjem; Maren Margrethe Olsdatter; Hans [NN] Lindhjem; Christopher Olsen Lindhjem; og Martin Nilsen Wittesøe.
Så fulgte Ole, det skjedde 26 juni 1843. Ved dåpen[xxviii] 22 oktober var fadrene Grethe [NN]; Tonette [NN] [NN]; Tjøstel Klaastad; [NN] Falkenberg [?]; og Martin Nilsen Wittersøe.
Anders meldte sin ankomst 23 august 1845 og ble hjemmedøpt[xxix] av faren. Han fikk aldri dåpen stadfestet i kirken, for han døde allerede 9 september og ble begravet[xxx] 14 samme måned.
Den siste gutten var Christopher. Han ble født 2 august 1848. Ved dåpen[xxxi] 24 september var fadrene Tonette Wittersøe; Ragne T. Klaastad; Anders [NN]; samt Tjøstel Fredrik og Anders T. Klaastad.
Fire år senere ble det en datter, den siste, og de siste av barna i denne flokken. Maren Lovise så dagens lys 8 januar 1852. Hun ble døpt[xxxii] 12 april var fadrene Marthe N. Kjær; Helle A. Amundsrød; [NN] Løwe; Ander J. Løwe; og Peter Skamo.
En bygdebok gir de samme opplysningene vedrørende barn, men forteller også om hvor det ble av dem:
«Ole Olsen (pers. på Amundrød), eier og br. 1821 – 1833. Han solgte for 1.500 spd. til svigersønnen
Nils Nilsen Lindhjem fra Vittersen V. f. 1802 d. 1807. Eier og br. 1833 – 1884. Bodde her til omkring 1860, da fl. han til Amundrød, som han hadde kjøpt part i. Eide også en part i Rødbøl, Hed. og Brekken (gr. nr. 60). G. 182 m. Anne Katrine Oldsdtr., Amundrød f. 1812 d. 1880. Barn: 1. Marthe f 1830, g. m. Ole Christian Andersen, Kjær. 2. Nicolea f. 1832, g. m. Peter Kristian Larsen, Auby Øv. 3. Ingeborg Maria f. 1838, g. m. Eivind Hansen Gjønnes (nedenf.). 4. Nils f. 1840, lærer og organist i Larvik, g. m. Sofie Sørensen, Larvik. 5. Ole f. 1843, bodde på Istre, fl. senere til Larvik, g. m. Kristine Reiersen, Seierstad, Hed. 6. Maren f. 1852, g. m. Laurits Petersen Skaara, bodde på br. nr. 8.
Eivind Hansen Gjønnes fra Hed. f. 1838 d. 1914. Lærer og organist. Var bruker her noen år, men fl. til Oslo. G. 1861 m. Ingeborg Maria Nilsdatter., herfra. Barn: Halvard Alv f. 1863.
I 1883 innløst Nils Nilsen de offentlige ytelser av d. e. for 670 kr. Solgte 1884 for 20.000 kr. til Nils Sørensen fra Røra …».
Hvordan livet artet seg for Anne Catrine i 1850-årene og fremover kan man ikke dokumentere, som bondekoner flest dreide det seg vel om barn og hus, dyr og have, familie og venninner, vekslingen mellom årstidene, kirke og menighet, sorg og fest. Og i 1860 flyttet hun og mannen til Amundrød: Ane Catrine kom vel i grunnen hjem.
Men før det mistet Anne Cathrine sin mor, Ingeborg, var omkring 64 år gammel da hun døde 23 mars 1855. Hun ble begravet[xxxiii] 1 april. Dødsårsaken var vattersott.
I 1865[xxxiv] finner man Anne Catrine – under navnet Anne K. Lindhjem – på Amundrød, der hun bor, nær sagt naturligvis, sammen med mannen, Nils N. Lindhjem. Sønnen Ole er der også, han «Hjælper F. med Gaardb.»; det gjorde sikkert datteren Maren L. også, eller hjalp vel helst moren, selv om det ikke er sagt noe om det. De har to tjenestefolk – en mann og en kvinne: Abraham Hansen (18) fra Nesset og Sigrid Larsdatter (40) fra Nore Prestegjeld i Numedalen.
Ti år senere, i 1875[xxxv], har hun fått tilbake sitt opprinnelige navn og kan finnes som Anne Katrhine Olsdatter igjen. Foruten mannen er barna Ole Nilssen Lindhjem der – han «Hjælper Faderen» fremdeles og er sikkert mektig lei av akkurat det. Maren Lovise er der også, hun «Hjælper Forældrene» og som 23-åring ser hun sikkert utover den oppgaven. På denne tiden har de tre tjenestefolk: Hans Hansen (51); Anne Pedersdatter (25); og Gunnhild Hansdatter (15) – alle fra Tjølling. Alle fra Tjølling i motsetning til «Løskarl» og dagarbeider Ole Larssen fra Stokke.
Det skulle bli noen år til for Anne Cathrine, men da hun var omkring 63 år gammel var det slutt. Gårdbruker Nils Lindhjems Kone Anne Katrin Olsdtr, døde 18 oktober 1880. Hun ble begravet[xxxvi] fra Tjølling Kirke 26 samme måned.