Inger Chirstine ble døpt[i] i Tjølling Kirke19 juni 1814. Fadrene hennes ble Lochritz Coupang; Live Ingvolsdatter; Johan Coupang; Christian Coupang; og Frans Røbøl.
Foreldrene var Ingebor Maria Christoffersdatter og Ole Olsen på Amundrød i Tjølling – der var det også vertshus. Hun var eneste ektefødte barn av sine foreldre, og dermed skulle hun overta foreldrenes gård – egentlig morens, for det var hun som eiet den da hun giftet seg. Ole Olsen var kirkesanger, og er omtalt av Lorens Berg[ii]:
«Ola Olssøn 1813-35, g. 1808 m. eneste datter her Ingeborg Maria Kristoffersdatter. Ola var næstældste søn av Ola Jakobssøn Østby, og født der 1771. Han tilhørte paa farssiden en gammel bygdeslegt paa Nordre Skalberg, hvorav en gren omkr. 1700 ind paa Østby 1. Hans mor, derimot, Inger Olsdatter, født paa Spetalen, var datter av en indflytter fra Roppastad i Kvelde».
Disse to forlovet seg 26 mai 1808, og som forlovere hadde de Mathis Lindhjem Frantz Røeboll. Vielsen[iii] fant sted St hans Dag 1808.
Ingeborgs og Oles først barn var en gutt. Da han ble døpt[iv] 11 juni 1809 fikk han navnet Ole Christian og fadrene Mad. Stephansen; Jomfrue Svensen; Frantz Røebøl; Friderich Amundrød; og Ole Hansen.
Ole Christian skulle ikke få leve opp. Han døde litt over to år gammel og ble begravet[v] 4 august 1811.
Annet barn var Ane Catrine, som kom til verden tidlig i 1812 og ble døpt[vi] i Tjølling Kirke 8 mars det året. Fadrene var Lauritz Kaupang; Christine Pedersdatter; Ole Thomasen; Casten Nielsen fra Sandefjord; og Henrik Aagesen Linglem.
Så gikk 1813 til og 1814 opprant: det var fredsslutning i Kiel, det ble notabelmøte på Eidsvold, Christian Fredrik utstedte et åpent brev til det norske folk, der han ba om at det skulle velges representanter til en forsamling som skulle møtes på Eidsvold 10 april, og gi Norge en ny forfatning.
I Tjølling ble det holdt gudstjeneste fredag 25 februar 1814, og der valgte man utsendinger til det møtet som skulle, på amtsnivå, utpeke representantene til riksforsamlingen. I Tjølling bestemte man, enstemmig, Proprietair og Sections-Chef Iver Hesselberg paa Brække, og Gaardbruger og Selveier Ole Olsen paa Amundrød – «begge meget over 25 Aar» – som valgmenn[vii].
På amtsnivå – det vil si, i grevskapet – møttes sognenes valgmenn 10 mars, stedet er ikke angitt. De valgte tre representanter: begge de to fra Tjølling, samt Skibs-Capitain Anders Grønneberg[viii].
Under møtene på Eidsvold gjorde ikke Ole Olsen så mye vesen av seg, men stod med selvstendighetspartiet: det er en verdi i antall, også.
Og så reiste han vel hjem igjen, en tur som kunne ta en tre dagers tid, så han var på plass henimot slutten av mai eller begynnelsen av juni.
Så var det altså Inger Christines tur. 19 juni 1814. Ti dager senere var Ole Olsen Amundrød, og sikkert kone og barn også, i Larvik – Ole Olsen var fadder Carl Fredrik, sønn av Maren Cathrine Tax og Christian Adolph Diriks, fikk dåpen[ix] bekreftet i kirken.
Senere det året var det folketelling[x] i Tjølling, og da finner man Inger Kirstine – sammen med foreldrene – hjemme på Amundrød, som tydeligvis ligger under Linghjem Østre. Faren betegnes som «Jordbruger og Vertshusholder».
En nyere bygdebok[xi] forteller om Ole Olsen:
«Ole Olsen Amundrød var bygdemann, slekten bodde på Østby Søndre (br. Nr. 20). Han var skoleholder fra 1780-årene, men sluttet i 1813, da han overtok bruk på Amundrød. Dessuten var han klokker og prestens medhjelper. Efter Eidsvoldsmøtet bygget han opp gården på Amundrød, og drev gjestgiveri der. På Eidsvold fulgte han godt med i forhandlingene og noterte ned en rekke forslag vedrørende de saker som ble drøftet – heter det i efterslektens papirer om ham. Han var da 43 år gammel.
I et brev som Ole Olsen sendte hjem fra Eidsvold, datert 12. mai 1814, skriver han bl. a.:
«De Folk som vi logerer hos er kuns Bønderfolk, men i temmelig god stand, haver prektige Huse og Senge, derfor synes nødig at vilde skifte quarter for at komme nærmere Verket (d.e. Eidsvolds Verk, hvor Eidsvoldsbygningen lå) som mange har gjort, men da fik vi vist ikke så bekvemt Sted som vi har, det kan vi godt se på Huserne udvendig. Vores Vert er af samme fag som Franz Rødbøl, med at drive Handel, hvilket er hans største Beskjæftigelse, men saa har han 2 Brødre og Huusmænd som nok bestyrer Gaardens Arbeide, de ligger i Stalden om Natten, og om Morgenen saasnart der er lyst, ser jeg dem allerede paa Marken …». Ole Amundrød hilste også til sin familie fra Hesselberg og Grønneberg».
Ellers opplyses det om Ole Amundrød at han hørte til de tause i riksforsamlingen. Han leverte inn til konstitusjonskomiteen «nogle Grundsætninger som han ønskede skulde komme i betragtning ved Grundlovens affatelse». En av disse grunnsetninger gjaldt pensjoner, men ellers vet vi ikke hva de gikk ut på.
I sin ungdom skrev Ole Olsen dikt «enfoldigen sammensat: av en ung bondesønn i hans ledige timer» – som det står. Også i sine siste år laget han noen vers:
|
Ønskeligt det skulde være
om jeg enda nogen tid
mine børn jo kunde lære
sin kristendom med flid,
at de ret som gode planter
maatte i Guds have staa,
og jeg dem kunde vande,
saa Gud de tjene maa.
|
Dette vers det siste bliver
Udi denne samling her.
Gud ved om jeg vel lenger skriver
noget dikt i verden mer.
Gid saa jeg da med engle tunge
Maatte i Guds himmelkor
Hellig, hellig, hellig sjunge
Gud er evig god og stor.
|
Ingebors annen sønn meldte sin ankomst 3 mars 1817 og ble døpt[xii] 3 april samme år. Denne gangen var fadrene Antonette Røbøl; Gunild Sundbye; Frantz Røbøl; Niels Jacobsen Røbøl; og Hans Olsen Sundbye.
Ole Christian fikk ikke leve. Han døde ni måneder gammel 12 november 1817 og ble begravet[xiii] 23 samme måned.
Nok en gutt så dagens lys 9 september 1818. Da han ble døpt[xiv] 27 samme måned fikk han navnet Ole Christian efter sin avdøde storebror og fadrene Ane Sonette Røbøl; Chrestine Aubye; Franz Røbøl; Lars Svenerød; og Gullek Westad.
Datteren Maren Margrethe ble født 17 mars 1821 og ble døpt[xv] 1 april. For henne valgte foreldrene som fadre Anetonete Røbøl; Inger Kirstine; Peder Falkenberg; Frans Røbøl; og [NN] Hansen.
Det skulle bli to barn til, en gutt og en pike. Gutten var Kristoffer, han så dagens lys 20 april 1824 og ble døpt[xvi] 7 juni. Fadrene hans ble Inger Johannesdatter; Marthe Røbøl; Frantz Røbøl; Carl Røbøl; og Thomas Røbøl.
Inger Kirstine Olsdatter ble konfirmert[xvii] i Tjølling Kirke 11 oktober 1829, da hun var 15 ½ år gammel. Hun er ført opp som den andre av 17 piker; sammen med 11 gutter var de et kull på 28 ungdommer denne høstsøndagen.
I 1835 mistet Inger Kirstine sin far, da Ole Olsen Amundrød døde 24 mars 1835. «Gaardeieren» og «Medlem af Rigsforsamlingen paa Eidsvold i Aaret 1814» ble begravet 5 april. Han var 66 år gammel.
Året efter, da hun var 22 år gammel, giftet hun seg. Brudgommen var Hans Engebretsen Bjune, en kar fra Ramnes og 15 år eldre enn henne. Som forlovere hadde de Niels Nielsen Lindhjem – hennes svoger – og Hans Andersen Horn. Vielsen[xviii] fant sted i Tjølling Kirke 2 juli 1836.
Paret slo seg ned på Vestre Bjune i Ramnes, hans farsgård. Hans hadde vært gift en gang før, med enken Karen Marie Hansdatter fra Søndre Bjune – altså en nabo – men disse to hadde ikke noen barn. Hun, som var 15 år eldre enn ham, døde av nervefeber (tyfus) i 1834[xix].
Der fikk de også sitt første barn, en gutt som kom til verden 10 april 1837. Ole Christian ble døpt[xx] i Ramnes Kirke 23 samme måned og fikk fadrene Elen Marie Laen Ø Bjune; Johanne Maria Thorsdatter Ø Bjune; Hans Anders Bjune; Nils Olsen Bjune; og Hans Thorsen Bjune.
Ole Christian kom ikke til å leve opp. Han døde 26 september og ble begravet[xxi] 3 oktober 1838. Bygdeboken forteller at det var et ulykkestilfelle: han falt i en gryte med kokende vann[xxii].
De to neste barna var begge piker. Johanne Andrea ble født samme dag som broren Ole Christian døde, 26 september 1838. Hun ble døpt[xxiii] 9 oktober samme år og fikk fadrene Johanne Maria Johansdatter Bjune; Johanne Maria Andersdatter Bjune; Hans Andersen Horn; Nils Olsen Bjune; og Ole Christian Amundrød.
Tredje, og siste, barn av Inger Kirstine og Hans Bjune var Inger Olea. Hun kom til verden 12 november 1840 og ble døpt[xxiv] 10 dager senere, 22 november. Denne gangen ble fadrene Maren Olea Ingebretsdatter Horn; Thale Hanne Pedersdatter Biune; Hans Andersen Horn; Anna Andersen Horn; og Anders Hansen Horn.
Om våren året efter ble Inger Kirstine enke, 27 år gammel, da Hans Ingebretsen Biune døde 6 april 1841, 40 ½ år gammel – i henhold til kirkeboken. Han ble begravet[xxv] 16 samme måned.
Ved arveoppgjøret efter Hans, nettoverdien av boet var 1209 spesiedaler, fikk datteren – det mens vel den eldste, altså Johanne Andrea, bruket som representerte 986 spesiedaler, mens Inger Kirstine fikk brukets skog, antagelig verdt rundt 222 daler: men det var vel moren som fikk kontroll uder oppsyn av en eller annen lagverge[xxvi].
De neste årene ser man egentlig ikke noe til Inger Kirstine: hun hadde vel hendene fulle med gård og skog barn og dyre og slikt. Men efter tre år i enkestand dukker hun opp igjen: hun gifter seg på ny.
Denne gangen var den tilkommende – sannsynligvis valgt hovedsakelig av henne selv – en Tjøllingmann, den fire år yngre Hans Christian Abrahamsen Bredvei. Forloverne var Hans Andersen Horn og Niels Olsen Biune. Vielsen[xxvii] fant sted i Ramnes Kirke 5 februar 1844.
De bosatte seg på Bjune til å begynne med, og der fikk de sitt første barn, Hans, 24 september samme år. Han ble døpt[xxviii] 13 oktober, og hadde fadrene Johanne Marie Johansdatter Biune; Maren Margrethe Olsdatter Biune; Hans Andersen Horn; Niels Olsen Biune; og Anders Hansen Biune.
Neste barn var også en gutt, og han fikk navn efter sin farfar, Abraham. Abraham kom til verden 14 mars 1845 og ble døpt[xxix] i Ramnes 29 samme måned. Denne gangen var fadrene Elen Larsdatter Bjune; Lars Andersen Bjune; Hans Andersen Horn; Anders Hansen Horn; og Anne Larsdatter Bjune.
Sønnen Ole så dagens lys 18 august 1848. Da han ble døpt[xxx] 27 samme måned var fadrene Guhild Isaksdatter [?] Horn; Anne Larsdatter Bjune; Knud Andersen Horn; Lars A. Bjune; og Anders Hansen Horn.
Om høsten, samme år, mistet Inger Kirstine og Hans Christian sønnen Abraham, 2 ½ år gammel. Han døde 3 oktober 1848 og ble begravet[xxxi] 12 same måned.
Naturlig nok, og i tråd med skikken, fikk neste guttebarn samme navn. Abraham den annen meldte sin ankomst 12 desember 1850. Da han ble døpt[xxxii] annen juledag fikk han fadrene Elen Maria Larsdatter Bjune; Karen Larsdatter Bjune; Hans Andersen Horn; Knud Andersen Horn; og Lars Larsen Bjune.
Heller ikke denne Abraham skulle få leve opp. Han døde allerede 31 august 1851 – 8½ måned gammel – og ble begravet[xxxiii] 6 september samme år.
Av de tre siste barna var to piker og en gutt. Først ute av pikene var Inger Olea. Hun ble født 5 juni 1852 og ble døpt[xxxiv] 20 samme måned. Fadrene var Anne Maria Mathisdatter; Karen Hansdatter Bjune; Lars Andersen Bjune; og Anders Hansen Horn.
Gutten så dages lys 17 juli 1854 og ble den tredje i rekken som fikk navnet Abraham. Han ble døpt[xxxv] 30 juli og denne gangen valgte foreldrene Anne Marie Mathisdatter; Johanne Andrea Hansdatter; Anders Hansen Horn; Mathias Hansen; og Cornelius Christiansen som fadre.
Og, helt til slutt i denne barneflokken, yngstedatteren Hanna Karine. Hun kom til verden 22 mai 1857 og be døpt[xxxvi] 14 juni samme år. Fadrene hennes ble Helvig Evensen Hanestuden [?]; Johanne Andrea Hansdatter; Hans Larsen Hanestuen; Hans Andersen Bjune; og Mathias Hansen Horn.
Eldstedatteren Johanne Andrea, fra Inger Kirstines første ekteskap, var nå 19 år gammel og tre år senere giftet hun seg. Hun var den som hadde arvet gården efter sin far. Kan hende gården var for liten for to familier, kanskje var det andre grunner, men efter vielsen hennes til Ole Hansen fra Dahl – han var åtte år eldre enn henne – 27 mars 1860 flyttet de efterhvert fra Bjune og endte opp i Larvik.
Der, i Larvik, finner man i 1865[xxxvii] Inger Kirstine, nå med efternavnet Bredvei som mannen Christian – han har droppet «Hans», ser det ut til, i gård nummer 297, der de er leieboere. Christian Bredvei har fått seg en rimelig god stilling, og kanskje det var det som trakk heller enn utsikten til å måtte være kårfolk på Bjune: han er «Saugfoged». Av barna har de Hans (21) som beskrives som skole-elev; Ole (17) som er seminarist; Inger Olea (13); Abraham (11); og Hanna Karine (8). Og en tjenestepike, Maren Sofie Jacobsdatter (26) fra Brunlanes.
Å flytte til byen har nok gjort Inger Kirstines hverdag mindre krevende, rent fysisk, men ikke nødvendigvis sunnere. Straks efter folketellingen, 3 januar 1866, døde hun, bare 52 år gammel. Hun ble begravet[xxxviii] fra Larvik Kirke 10 samme måned.