Maren Margrethe ble født 17 mars 1821 og ble døpt[i] Tjølling Kirke 1 april. For henne valgte foreldrene som fadre Antonete Røbøl; Inger Kirstine; Peder Falkenberg; Frans Røbøl; og [NN] Hansen.
Foreldrene var Ingebor Maria Christoffersdatter og Ole Olsen på Amundrød i Tjølling – der var det også vertshus. Hun var eneste ektefødte barn av sine foreldre, og dermed skulle hun overta foreldrenes gård – egentlig morens, for det var hun som eiet den da hun giftet seg. Ole Olsen var kirkesanger, og er omtalt av Lorens Berg[ii]:
«Ola Olssøn 1813-35, g. 1808 m. eneste datter her Ingeborg Maria Kristoffersdatter. Ola var næstældste søn av Ola Jakobssøn Østby, og født der 1771. Han tilhørte paa farssiden en gammel bygdeslegt paa Nordre Skalberg, hvorav en gren omkr. 1700 ind paa Østby 1. Hans mor, derimot, Inger Olsdatter, født paa Spetalen, var datter av en indflytter fra Roppastad i Kvelde».
Disse to forlovet seg 26 mai 1808, og som forlovere hadde de Mathis Lindhjem Frantz Røeboll. Vielsen[iii] fant sted St hans Dag 1808.
Ingeborgs og Oles først barn var en gutt. Da han ble døpt[iv] 11 juni 1809 fikk han navnet Ole Christian og fadrene Mad. Stephansen; Jomfrue Svensen; Frantz Røebøl; Friderich Amundrød; og Ole Hansen.
Ole Christian skulle ikke få leve opp. Han døde litt over to år gammel og ble begravet[v] 4 august 1811.
Annet barn var Ane Catrine, som kom til verden tidlig i 1812 og ble døpt[vi] i Tjølling Kirke 8 mars det året. Fadrene var Lauritz Kaupang; Christine Pedersdatter; Ole Thomasen; Casten Nielsen fra Sandefjord; og Henrik Aagesen Linglem.
Så gikk 1813 til og 1814 opprant: det var fredsslutning i Kiel, det ble notabelmøte på Eidsvold, Christian Fredrik utstedte et åpent brev til det norske folk, der han ba om at det skulle velges representanter til en forsamling som skulle møtes på Eidsvold 10 april, og gi Norge en ny forfatning.
I Tjølling ble det holdt gudstjeneste fredag 25 februar 1814, og der valgte man utsendinger til det møtet som skulle, på amtsnivå, utpeke representantene til riksforsamlingen. I Tjølling bestemte man, enstemmig, Proprietair og Sections-Chef Iver Hesselberg paa Brække, og Gaardbruger og Selveier Ole Olsen paa Amundrød – «begge meget over 25 Aar» – som valgmenn[vii].
På amtsnivå – det vil si, i grevskapet – møttes sognenes valgmenn 10 mars, stedet er ikke angitt. De valgte tre representanter: begge de to fra Tjølling, samt Skibs-Capitain Anders Grønneberg[viii].
Under møtene på Eidsvold gjorde ikke Ole Olsen så mye vesen av seg, men stod med selvstendighetspartiet: det er en verdi i antall, også.
Og så reiste han vel hjem igjen, en tur som kunne ta en tre dagers tid, så han var på plass henimot slutten av mai eller begynnelsen av juni.
Inger Chirstine ble døpt[ix] i Tjølling Kirke 19 juni 1814. Fadrene hennes ble Lochritz Coupang; Live Ingvolsdatter; Johan Coupang; Christian Coupang; og Frans Røbøl.
Ti dager senere var Ole Olsen Amundrød, og sikkert kone og barn også, i Larvik – Ole Olsen var fadder Carl Fredrik, sønn av Maren Cathrine Tax og Christian Adolph Diriks, fikk dåpen[x] bekreftet i kirken.
Senere det året var det folketelling[xi] i Tjølling, og da finner man Inger Kirstine – sammen med foreldrene – hjemme på Amundrød, som tydeligvis ligger under Linghjem Østre. Faren betegnes som «Jordbruger og Vertshusholder».
En nyere bygdebok[xii] forteller om Ole Olsen:
«Ole Olsen Amundrød var bygdemann, slekten bodde på Østby Søndre (br. Nr. 20). Han var skoleholder fra 1780-årene, men sluttet i 1813, da han overtok bruk på Amundrød. Dessuten var han klokker og prestens medhjelper. Efter Eidsvoldsmøtet bygget han opp gården på Amundrød, og drev gjestgiveri der. På Eidsvold fulgte han godt med i forhandlingene og noterte ned en rekke forslag vedrørende de saker som ble drøftet – heter det i efterslektens papirer om ham. Han var da 43 år gammel.
I et brev som Ole Olsen sendte hjem fra Eidsvold, datert 12. mai 1814, skriver han bl. a.: «De Folk som vi logerer hos er kuns Bønderfolk, men i temmelig god stand, haver prektige Huse og Senge, derfor synes nødig at vilde skifte quarter for at komme nærmere Verket (d.e. Eidsvolds Verk, hvor Eidsvoldsbygningen lå) som mange har gjort, men da fik vi vist ikke så bekvemt Sted som vi har, det kan vi godt se på Huserne udvendig. Vores Vert er af samme fag som Franz Rødbøl, med at drive Handel, hvilket er hans største Beskjæftigelse, men saa har han 2 Brødre og Huusmænd som nok bestyrer Gaardens Arbeide, de ligger i Stalden om Natten, og om Morgenen saasnart der er lyst, ser jeg dem allerede paa Marken …». Ole Amundrød hilste også til sin familie fra Hesselberg og Grønneberg.
Ellers opplyses det om Ole Amundrød at han hørte til de tause i riksforsamlingen. Han leverte inn til konstitusjonskomiteen «nogle Grundsætninger som han ønskede skulde komme i betragtning ved Grundlovens affatelse». En av disse grunnsetninger gjaldt pensjoner, men ellers vet vi ikke hva de gikk ut på.
I sin ungdom skrev Ole Olsen dikt «enfoldigen sammensat: av en ung bondesønn i hans ledige timer» – som det står. Også i sine siste år laget han noen vers:
|
Ønskeligt det skulde være
om jeg enda nogen tid
mine børn jo kunde lære
sin kristendom med flid,
at de ret som gode planter
maatte i Guds have staa,
og jeg dem kunde vande,
saa Gud de tjene maa.
|
Dette vers det siste bliver
Udi denne samling her.
Gud ved om jeg vel lenger skriver
noget dikt i verden mer.
Gid saa jeg da med engle tunge
Maatte i Guds himmelkor
Hellig, hellig, hellig sjunge
Gud er evig god og stor.
|
Ingebors annen sønn meldte sin ankomst 3 mars 1817 og ble døpt[xiii] 3 april samme år. Denne gangen var fadrene Antonette Røbøl; Gunild Sundbye; Frantz Røbøl; Niels Jacobsen Røbøl; og Hans Olsen Sundbye.
Ole Christian fikk ikke leve. Han døde ni måneder gammel 12 november 1817 og ble begravet[xiv] 23 samme måned.
Nok en gutt så dagens lys 9 september 1818. Da han ble døpt[xv] 27 samme måned fikk han navnet Ole Christian efter sin avdøde storebror og fadrene Ane Sonette Røbøl; Chrestine Aubye; Franz Røbøl; Lars Svenerød; og Gullek Westad.
Så var det Maren Margrethes tur, og efter henne Kristoffer, han så dagens lys 20 april 1824 og ble døpt[xvi] 7 juni. Fadrene hans ble Inger Johannesdatter; Marthe Røbøl; Frantz Røbøl; Carl Røbøl; og Thomas Røbøl.
Den siste i flokken, lillesøsteren Helle Andre, ble født 20 november 1832. Hun ble døpt[xvii] annen juledag samme år. Til fadre hadde hun Anne Wittersøe; Inger Olsdatter; Niels Vittersøn på Lingum Vestre; Organisten Ole Jacobsen; Carl Røbøl; Niels Røbøl; og Hans Langangen.
I 1835 mistet Maren Margrethe sin far, da Ole Olsen Amundrød døde 24 mars 1835. Gaardeieren og «Medlem af Rigsforsamlingen paa Eidsvold i Aaret 1814» ble begravet 5 april. Han var 66 år gammel.
To år senere ble Maren Margrethe konfirmert[xviii]. Det skjedde 1 søndag efter påske, eller 2 april, 1837. Hun er ført opp som den tredje av 22 piker; sammen med de 23 guttene var kullet på 45 ungdommer denne vårsøndagen.
Hvordan Maren Margrethe levet de neste årene er ikke kjent – kanskje hjalp hun til hjemme, kanskje var hun i tjeneste et eller annet sted.
Man ser henne først i forbindelse med at hun gifter seg, 28 år gammel. Hennes tilkommende er en jevngammel kar fra Søndeled, Knud Paulsen, som skulle gi henne et heller omflakkende liv, i det minste sammenlignet med søstrene hennes. De ble viet[xix] i Tjølling Kirke 29 juni 1849.
Hvor de slo seg ned umiddelbart efter bryllupet er ikke kjent, men omkring et år senere finner man paret i Borre, der sønnen Peter Oluf kom til verden på Nedre Braarød 13 juni 1852. Han ble døpt[xx] i Borre Kirke 22 august 1852, og da var fadrene Moderen, Johanne Myre; Faderen; Torgjer Paulsen; og Sigurd Jørgensen. I forbindelse med denne dåpen får man også vite at Maren Margrethes mann var smed av yrke.
Fire år senere er de flyttet til Christiania, der datter Ingeborg Marie Theresia så dagens lys 16 april 1856, da foreldrene var bosatt i vestre Elvebakken. Hun ble døpt[xxi] i Domkirken 21 september og hadde da fadrene Skibstømmermand Ole Torgersen og Kone Pauline; Arbeidsmand Hakkon Halvorsen, og Pige Siri Marie Nordbye.
Christiania var visst ikke der de ønsket å forbli, og syv år senere finner man familien i Sandar i Vestfold. Der kom sønnen Johan Christian til verden 6 juli 1863. Da han ble døpt[xxii] i Sandar Kirke 16 august samme år var fadrene Antonette Abrahamsdatter; Helle Andrea Olsdatter; Andreas Christophersen; Olavus Tergersen; og Hans Mathisen. Knud Paulsen var fremdeles smed, og familien bosatt på Stub, like utenfor Sandefjord by.
I 1865[xxiii], ved folketellingen, finner man familien på Stub. Knud beskrives som «Huusmand uden Jord, Smed» Maren Margrethe er «Hans Kone», begge er 45 år gamle. De tre barna er sammen med dem: Peter Oluf (14); Ingebor Theresia (10); og Johan Christian (3). Sammen med dem finner man tjenestepiken Inger Johanne Larsdatter (18) fra Sandar og Smedsvennen Jens Andersen Stokke (16) fra Stokke.
Ti år senere, ved folketellingen for 1875[xxiv], er det gått fremover med familien. Maren Margrethe og mannen er flyttet fra Stub til «Haugene», også like utenfor Sandefjord og et område der et voksende borgerskap hadde begynte å bruke til sine villaer. Knud blir beskrives som «Skibsreder og Smedmester», og Maren Margrethe, nokså forutsigelig, «Hans Kone». To av barna bor fremdeles hjemme; Ingeborg Marie Therese (29) og Johan Christian (12) er begge «Hos Forældrene». Og de har en tjenestepike – den 18 år gamle Hanna Charlesdatter fra Sandar.
Folketellingen for 1885 dekker ikke Sandar, men i 1891[xxv] dukker Maren Margrethe og familien opp igjen, fremdeles i Sandar. De har flyttet tilbake til Stub, og det går fremdeles godt, rent økonomisk: Knud omtales som «Smedemester (og skibsreder), Huseier (Driver Smedeværkstedet for egen Regning)». Ingen av barna bor hjemme, men de har fremdeles en tjenestepike, 18 år gamle Hanna Knudsdatter.
Efter hvert – man må spekulere litt – avsluttet Knud yrkeslivet, kanskje følte han seg gammel, kanskje gikk forretningene dårlig, og flyttet til sønnen Johan Christian i Huitfeldts gate 15 i Larvik, der Knud, som enkemann, holdt til i 1900[xxvi].
Året i forveien var Maren Margrethe gått bort. Hun døde 28 mai 1899, 78 år gammel og bosatt i Huitfeldts gate 24 i Larvik, og ble begravet[xxvii] 2 juni. Dødsårsaken var diabetes senilis, og hun hadde legetilsyn på det siste.