Helle Andre ble født 20 november 1832. Hun ble døpt[i] Tjølling Kirke annen juledag samme år. Til fadre hadde hun Anne Wittersøe; Inger Olsdatter; Niels Vittersøe; Organisten Ole Jacobsen; Carl Røbøl; Niels Røbøl; og Hans Langangen.
Foreldrene var Ingebor Maria Christoffersdatter og Ole Olsen på Amundrød i Tjølling – der var det også vertshus. Hun var eneste ektefødte barn av sine foreldre, og dermed skulle hun overta foreldrenes gård – egentlig morens, for det var hun som eiet den da hun giftet seg. Ole Olsen var kirkesanger, og er omtalt av Lorens Berg[ii]:
«Ola Olssøn 1813-35, g. 1808 m. eneste datter her Ingeborg Maria Kristoffersdatter. Ola var næstældste søn av Ola Jakobssøn Østby, og født der 1771. Han tilhørte paa farssiden en gammel bygdeslegt paa Nordre Skalberg, hvorav en gren omkr. 1700 ind paa Østby 1. Hans mor, derimot, Inger Olsdatter, født paa Spetalen, var datter av en indflytter fra Roppastad i Kvelde».
Disse to forlovet seg 26 mai 1808, og som forlovere hadde de Mathis Lindhjem Frantz Røeboll. Vielsen[iii] fant sted St hans Dag 1808.
Ingeborgs og Oles først barn var en gutt. Da han ble døpt[iv] 11 juni 1809 fikk han navnet Ole Christian og fadrene Mad. Stephansen; Jomfrue Svensen; Frantz Røebøl; Friderich Amundrød; og Ole Hansen.
Ole Christian skulle ikke få leve opp. Han døde litt over to år gammel og ble begravet[v] 4 august 1811.
Annet barn var Ane Catrine, som kom til verden tidlig i 1812 og ble døpt[vi] i Tjølling Kirke 8 mars det året. Fadrene var Lauritz Kaupang; Christine Pedersdatter; Ole Thomasen; Casten Nielsen fra Sandefjord; og Henrik Aagesen Linglem.
Så gikk 1813 til og 1814 opprant: det var fredsslutning i Kiel, det ble notabelmøte på Eidsvold, Christian Fredrik utstedte et åpent brev til det norske folk, der han ba om at det skulle velges representanter til en forsamling som skulle møtes på Eidsvold 10 april, og gi Norge en ny forfatning.
I Tjølling ble det holdt gudstjeneste fredag 25 februar 1814, og der valgte man utsendinger til det møtet som skulle, på amtsnivå, utpeke representantene til riksforsamlingen. I Tjølling bestemte man, enstemmig, Proprietair og Sections-Chef Iver Hesselberg paa Brække, og Gaardbruger og Selveier Ole Olsen paa Amundrød – «begge meget over 25 Aar» – som valgmenn[vii].
På amtsnivå – det vil si, i grevskapet – møttes sognenes valgmenn 10 mars, stedet er ikke angitt. De valgte tre representanter: begge de to fra Tjølling, samt Skibs-Capitain Anders Grønneberg[viii].
Under møtene på Eidsvold gjorde ikke Ole Olsen så mye vesen av seg, men stod med selvstendighetspartiet: det er en verdi i antall, også.
Og så reiste han vel hjem igjen, en tur som kunne ta en tre dagers tid, så han var på plass henimot slutten av mai eller begynnelsen av juni.
Inger Chirstine ble døpt[ix] i Tjølling Kirke 19 juni 1814. Fadrene hennes ble Lochritz Coupang; Live Ingvolsdatter; Johan Coupang; Christian Coupang; og Frans Røbøl.
Ti dager senere var Ole Olsen Amundrød, og sikkert kone og barn også, i Larvik – Ole Olsen var fadder Carl Fredrik, sønn av Maren Cathrine Tax og Christian Adolph Diriks, fikk dåpen[x] bekreftet i kirken.
Senere det året var det folketelling[xi] i Tjølling, og da finner man Inger Kirstine – sammen med foreldrene – hjemme på Amundrød, som tydeligvis ligger under Linghjem Østre. Faren betegnes som «Jordbruger og Vertshusholder».
En nyere bygdebok[xii] forteller om Ole Olsen:
«Ole Olsen Amundrød var bygdemann, slekten bodde på Østby Søndre (br. Nr. 20). Han var skoleholder fra 1780-årene, men sluttet i 1813, da han overtok bruk på Amundrød. Dessuten var han klokker og prestens medhjelper. Efter Eidsvoldsmøtet bygget han opp gården på Amundrød, og drev gjestgiveri der. På Eidsvold fulgte han godt med i forhandlingene og noterte ned en rekke forslag vedrørende de saker som ble drøftet – heter det i efterslektens papirer om ham. Han var da 43 år gammel.»
I et brev som Ole Olsen sendte hjem fra Eidsvold, datert 12. mai 1814, skriver han bl. a.: «De Folk som vi logerer hos er kuns Bønderfolk, men i temmelig god stand, haver prektige Huse og Senge, derfor synes nødig at vilde skifte quarter for at komme nærmere Verket (d.e. Eidsvolds Verk, hvor Eidsvoldsbygningen lå) som mange har gjort, men da fik vi vist ikke så bekvemt Sted som vi har, det kan vi godt se på Huserne udvendig. Vores Vert er af samme fag som Franz Rødbøl, med at drive Handel, hvilket er hans største Beskjæftigelse, men saa har han 2 Brødre og Huusmænd som nok bestyrer Gaardens Arbeide, de ligger i Stalden om Natten, og om Morgenen saasnart der er lyst, ser jeg dem allerede paa Marken …». Ole Amundrød hilste også til sin familie fra Hesselberg og Grønneberg.
Ellers opplyses det om Ole Amundrød at han hørte til de tause i riksforsamlingen. Han leverte inn til konstitusjonskomiteen «nogle Grundsætninger som han ønskede skulde komme i betragtning ved Grundlovens affatelse». En av disse grunnsetninger gjaldt pensjoner, men ellers vet vi ikke hva de gikk ut på.
I sin ungdom skrev Ole Olsen dikt «enfoldigen sammensat: av en ung bondesønn i hans ledige timer» – som det står. Også i sine siste år laget han noen vers:
|
Ønskeligt det skulde være
om jeg enda nogen tid
mine børn jo kunde lære
sin kristendom med flid,
at de ret som gode planter
maatte i Guds have staa,
og jeg dem kunde vande,
saa Gud de tjene maa.
|
Dette vers det siste bliver
Udi denne samling her.
Gud ved om jeg vel lenger skriver
noget dikt i verden mer.
Gid saa jeg da med engle tunge
Maatte i Guds himmelkor
Hellig, hellig, hellig sjunge
Gud er evig god og stor.
|
Ingebors annen sønn meldte sin ankomst 3 mars 1817 og ble døpt[xiii] 3 april samme år. Denne gangen var fadrene Antonette Røbøl; Gunild Sundbye; Frantz Røbøl; Niels Jacobsen Røbøl; og Hans Olsen Sundbye.
Ole Christian fikk ikke leve. Han døde ni måneder gammel 12 november 1817 og ble begravet[xiv] 23 samme måned.
Nok en gutt så dagens lys 9 september 1818. Da han ble døpt[xv] 27 samme måned fikk han navnet Ole Christian efter sin avdøde storebror og fadrene Ane Sonette Røbøl; Chrestine Aubye; Franz Røbøl; Lars Svenerød; og Gullek Westad.
Maren Margrethe ble født 17 mars 1821 og ble døpt 1 april. For henne valgte foreldrene som fadre Antonete Røbøl; Inger Kirstine; Peder Falkenberg; Frans Røbøl; og [NN] Hansen.
Så var det Helle Andres tur, hun var den yngste i søskenflokken på Amundrød.
I 1835 mistet Helle Andrea sin far, da Ole Olsen Amundrød døde 24 mars 1835. Gaardeieren og «Medlem af Rigsforsamlingen paa Eidsvold i Aaret 1814» ble begravet 5 april. Han var 66 år gammel.
Helle Andrea ble konfirmert[xvi] 1 april 1847. Hun er ført opp som nummer to av 23 piker: sammen med 24 gutter var de et kull på 47 ungdommer denne vårsøndagen.
Hvordan Helle levet de følgende årene – om hun holdt seg hjemme på gården og hjalp til der, om hun var i tjeneste, eller kanskje arbeid i Larvik eller Sandefjord, er ukjent.
Helles mor Ingebor ble boende på Amundrød som enke, mens gården var overtatt av sønnen Ole Christian før han reiste til Christiania. Ingeborg var omkring 64 år gammel da hun døde 23 mars 1855. Hun ble begravet[xvii] 1 april. Dødsårsaken var vattersott.
Men hun dukker opp igjen, 16 år senere, da hun var 31 år gammel. Anledningen var at hun giftet seg. Den hun skulle få var Hans Mathisen Syrrist, han var jevngammel. Han hadde overtatt halvparten av gården fra sin far efter at moren døde i 1858[xviii].
Helle og Hans hadde, som forlovere, Mattis Andersen Syrrist (hans far) og Kirkesanger Ole Kristian Andersen Kær. Vielsen[xix] fant sted 15 desember 1863.
Paret slo seg ned på Syrrist, og der kom første barn, sønnen Ole, til verden 10 januar 1865. Han ble døpt[xx] 19 februar samme år og fikk fadrene «Barnets Fader»; Ungkarl Gjert Mathisen; Jacob Mathisen; og Pige Helvig Mathisdatter – alle fra Syrrist.
Samme år, 1865[xxi], var det folketelling. I den finner man Helle A. Olsdatter og mannen hjemme på Sørist, begge oppgis å være 34 år gamle. De har sønnen Ole hos seg, og også en fosterdatter, Anne L. Hansdatter, en 11-åring fra Tjølling. I tillegg bor ungkaren og sjømannen Gjert Mathisen (23) der; han er gjerne en bror av husets herre. I tillegg finner man tjenestepiken Helvig Mathisdatter (25), som var hans søster[xxii].
Utpå høsten året efter fikk Helle datteren Marie, det skjedde 22 oktober 1866. Da hun ble døpt[xxiii] 18 november var fadrene Ungkarl Gjert Mathisen; Jacob Mathisen; Pike Johanne Nilsdatter; Barnets Moder – alle fra Syrrist.
Helles tredje barn – og som det skulle vise seg, siste – var datteren Ingeborg som ble født 16 oktober 1868. Da hun ble døpt[xxiv] 22 november samme år var fadrene Ungk. Jacob Mathisen; Tjenesteg. [?] Nils Olsen; Pige Helvig Mathisdatter; og Barnets Moder – alle fra Syrrist.
Datteren Marie døde 20 desember 1869. Hun ble begravet[xxv] julaften samme år. Dødsårsaken var «nervefeber», senere kalt tyfus.
Fem dager senere døde mannen hennes, Hans, av samme årsak. Han ble begravet[xxvi] 5 januar 1870.
I mellomtiden døde datteren Ingeborg, 2 år gammel, 3 januar. Hun ble begravet[xxvii] samme dagen som faren, 5 januar 1870.
Dermed satt Helle Andrea og sønnen Ole alene igjen på Syrrist, og skulle drive gården videre – men det er lite å finne i kildene som kaster lys over henne og livet hun førte.
Ved folketellingen i 1875[xxviii] finner man Helle Andrea som «Husmoder» og «Gaardbruger Selveier» på Sørist bruksnummer 186B. Sammen med henne er, naturligvis, Ole som nå er blitt 10 år gammel og sikkert hjelper til på gården. Men hun har hjelp: en 25 år gammel tjenestepike, Anne Sisilia Abrahamsen fra Sanneherred, og 29 år gamle Karl Edvard Laersen fra Kville i Sverige.
Et tilfelle der man ser et glimt av Helle Andrea er ved sønnen Oles konfirmasjon[xxix], som fant sted 5 oktober 1879. Guttungen fikk karakteren meget godt og er ført opp som nummer tyve av de 22 guttene i kullet.
Enken Hella Andrea Mathisen døde 28 juni 1889, 57 år gammel. Hun var nok syk mot slutten, for hun hadde legetilsyn. Hella Andrea ble begravet[xxx] 3 juli.