Berthe Serene ble født i Bordvigen og døpt[i] i Lyngdal Kirke (den ble revet i 1847) 27 september 1801. Da fikk hun navnet Berthe Serene. Fadrene var Sara og Anne Catrine Bordvig; Lars Christian Bordvig; Niels Høyland; og Enoch Stuland.
Foreldrene var Sara Jakobsdatter og Teis Lundegaard – de hadde giftet seg året før. Som kausjonister hadde de Jacob og Niels Høyland; Lars Egeland; og Lars Røsfiord. Sara og Tejs ble viet[ii] 9 desember 1800.
Til å begynne med, og i 1801[iii], bodde Sara sammen med Theis Jacob Thorchelsen – navnene var ikke på sitt mest stabile i denne epoken – boende hos hans mor, den 65 år gamle enken Ingeborg Theisdatter, på Høyland i Oustad sogn. Theis driver på sjøen og «Fører 1 fragt baahd». Hjemme hos Ingeborg finner man også Theis’ søster, 38 år gamle og ugifte Berthe Torchelsdatter.
Om Teis’ bakgrunn og karakter forteller Norsk Biografisk Leksikon:
«Teis ble født på gården Høyland i Austad. Han ble farløs som liten gutt og vokste opp i trange kår. Som voksen slo han seg på handel og fór med jekter langs kysten mellom Bergen og Christiania. Snart eide han båtene selv. Han kjøpte tre gårdsbruk og slo dem sammen til en stor gård, som han kalte Lundegaard. Teis Lundegaard ble en velstående mann. Han lærte seg tidlig å lese, og det sies at han kunne Bibelen utenat. Embetsmenn og øvrighet hadde han liten respekt for. Det er mange historier om Lundegaard, som viser en myndig, vittig og snarrådig mann. Under krigen 1808 var han seksjonssjef for kystvernet, og da en britisk fregatt kom inn fjorden rett utenfor Lundegaard, trommet han folk sammen og organiserte både kvinner og menn som Tordenskiolds soldater, slik at britene ble skremt og stakk til havs igjen».
To år senere ble det en gutt. Torchel ble døpt[iv] 2 desember 1803. Som fadre fikk han Sara og Aschier Bordvigen; Lars Christian Bordvigen; Niels Høyland; og Enoch Stuland.
En eller annen gang i løpet av de neste par årene flyttet Sara og famiien videre til Haalevig [?] der de bodde da sønnen Jacob så dagens lys senvinteren 1806 og ble døpt[v] 9 mars det året. Denne gangen var fadrene Sara Bordvig; Aschier Haalevig; Enoch Stuland; Niels Høyland; og Niels Korshavn.
Jacob fikk ikke leve, han døde 3 måneder gammel og ble begravet[vi] 6 juli.
Året efter ble det, påny, en gutt. Da han ble døpt[vii] 7 mai 1807 fikk han – naturlig nok – navnet Jacob, som sin avdøde bror. Fadrene var Torborg Høyland; Niels Torchelsen og Niels Nielsen Høyland; Tejs Stuland; og Aschier Haalevig.
Teis ble døpt[viii] 19 februar 1810, men fadrene er ikke notert i kirkeboken.
Enda en gutt, Niels Tobias, fulgte 2 ½ år senere. Da han ble døpt[ix] 8 november 1812 var fadrene Torborg Stuland; Enok Stuland; Niels Høyland; Gabriel Andresen; og Aschier Haalevig.
Dermed var man straks i 1813, og efter opprant 1814 med Kielerfred, notabelmøte på Eidsvold, og et åpent brev fra Christian Fredrik til det norske folk, med ønske om at det skulle velges representanter til en forsamling som skulle møtes på Eidsvold 10 april med det formål å gi Norge en ny forfatning. Valgene på landet skulle foregå i to omganger: først skulle menighetene utse valgmenn som skulle ha stemmerett på amtsnivået, dernest skulle disse treffes og velge de som skulle sendes til Eidsvold.
I Oustad falt valget[x] på Lots-Oldermand Cornelius Nielsen af Korshavn og Bonden Teis Jacob Torkildsen af Lunnegaard.
Representantene for alle sognene i Listers amt møttes på Fedde i Fedde sogn 16 mars 1814. De valgte[xi] tre representanter: Kjøbmand Gabriel Lund av Farsund; Foged Jens Erichstrup; og Bonden Teis Jacob Torstensen av Lundegaard.
Fra Farsund til Eidsvold er det omkring fem hundre kilometer, så det tok noen dager å komme frem. Med andre ord, Sara måtte være alene i påsken dette året. Men gitt Teis’ handelsvirksomhet var hun antagelig vant med det.
Wergeland[xii] har en karakteristikk av Saras mann, og beskriver ham slik:
«En trohjertig, jovialsk, fiirskaren Spindværingsskipper, fuld av Djærvhed og Selvfølelse og ikke uden en vis massiv naturlig Vittighed».
Det var visst et inntrykk som satt: tyve år senere sendte noen inn denne anekdoten til Morgenbladet[xiii]:
«Jernværkseier Ridder Aall havde en gang i Thinget sat frem et Forslag; men ved at høre Capitain Fos’s Modgrunde, erklærede han, at han gik over til Capitainens Mening. – «Nu til H. Hr. Præsident!» – raabte Gaardbruger Theis Lundegaard, saa faldt da Aalen ogsaa i Fossen!».
Sara og barna skulle tilbringe mye av høsten alene, også, og mange ganger i de neste 30 årene – når mannen var av gårde og drev med politikk: Lundegaard var medlem av det første overordentlige Stortinget. Han representerte også Lister og Mandals Amt på Stortingene i 1815, 1821, 1827, 1830, 1833, 1836 og 1845.
Vinteren 1814/15 var han, imidlertid, hjemme – noe av tiden i det minste. Sara nedkom samme høst med datteren Ingeborg, hun ble døpt[xiv] 6 september 1815. Fadrene var Catrine Høyland; Torkel Høyland; Enok Stuland; Ole Aadneskor; og Theis [?] Haalevig.
Omkring på denne tiden burde Berthe Serine vært konfirmert, og ble det sikkert også for hun giftet seg senere i livet – men dette er ikke funnet i kirkebøkene.
Sommeren 1818, sies det[xv], fikk Sara en gutt. Han fikk navnet Enok da han, visstnok[xvi], ble døpt 21 juni det året. Denne gutten døde antagelig – men i likhet med dåpen, er det ikke funnet noen begravelse.
Tre år senere, derimot, finner man en Enok, født 3 mars 1821. Han ble døpt[xvii] i kirken 31 mai og fikk som fadrene Torborg og Grete Høyland; Christian Høyland; Jan [NN]vig; og [NN] Skagestad. Da gutten ble født var antagelig Saras mann i Christiania, han ankom[xviii] 31 januar og tok inn hos Madame Brede, og var på Stortinget 2 mars[xix].
Året efter giftet Berthe Serine seg. Hennes tilkommende var Magnus Rejnertsen Haalevig, en 24 år gammel gårdbruker. Som forlovere hadde de Berent Hougsvig og Gabriel Aadneskiær. Vielsen[xx] fant sted i kirken 21 januar 1822.
Innen året var ute, 25 oktober 1822 fikk paret sitt første barn, Reinert Sakarias. Han ble døpt[xxi] 27 samme måned og hadde da som fadre Sara og Ingeborg Haalevig; Magnus Jacob [NN]; og [NN] [NN] – akkurat denne kirkebokføreren har ikke vært den største penneføreren og har brukt billig blekk, som tiden har bleket.
Bygdeboken[xxii] for Lyngdal kan fortelle litt om Magnus Rejnertsen:
«Magnus Reinertsen var garbruker og skipper. I 1859 ble han beskikket til prestens medhjelper i Austad»
Ett år efter at hun selv fikk barn, fikk Berthe Serine en lillesøster. Anne Marie kom til verden 16 desember 1823 og ble døpt[xxiii] 21 samme måned. Anne Maries fadre var Berte [NN] og Schier Haalevig; Gabriel Aadneskiær; Finkel [NN]; og Torkel Nielsen Høyland.
Selv skulle hun få ti barn til i løpet av de følgende 23 årene. Det begynte med Jacob, som så dagens lys 9 april 1825 i Holvik. Da han ble døpt[xxiv] i kirken 24 samme måned var fadrene Aaselene og Gunnil Hougsvig; Barnets [NN] Berent [NN]; og Guttorm Sjolund [?].
To år senere, 7 mai 1827, meldte den første piken sin ankomst. Ved dåpen[xxv] 16 mai samme år fikk hun navnet Sara og fadrene Berthe Larsdatter [NN]; Ingeborg Haalevig [?]; Peder Christiansen [NN]; samt Tejs og Niels Lundegaard.
Neste gang, enda to år senere, skulle det bli en gutt, og han fikk navn efter morfaren, Theis Jacob. Han kom, visstnok[xxvi], til verden 21 september 1829 – men dåpen er ikke funnet.
Dernest var det enda tre gutter på rad. Først Torkel, som skal[xxvii] ha kommet til verden 1 februar 1833, men hvis dåp ikke er funnet.
Enok ble født[xxviii] 25 august 1835. Enok skulle ikke få leve opp, men døde som spebarn, 19 mars 1836. Han ble begravet[xxix] 27 samme måned.
Bare fem måneder senere, er det sagt[xxx], nedkom Berthe Serine med sønnen Sakarias. Heller ikke denne gangen er det lykkes å finn dåpsdatoen eller stedet.
Av de siste fire barna var tre piker og en gutt. Piken ble, visstnok[xxxi], født 8 august 1838 fikk navnet Anne Sevrine, som heller ikke fikk leve opp. Dåpen er ikke funnet. Begravelsen, derimot, er der den burde være. Den forteller at pikebarnet var født 7 september og ble begravet[xxxii] 15 den måneden.
Allerede året efter, 17 august 1839, kom enda en pike til verden. Da hun ble døpt[xxxiii] i Austad Kirke 25 august fikk hun navnet Anne Sevrine efter storesøsteren som gikk bort. Fadrene hennes var Salve Larsen Oustad; Teis Tejsen Aueland; Guttorm Olsen Skovland; og Ingeborg Reinertsdatter Oustad. I forbindelse med denne dåpen kommer det frem at Magnus, faren, ved siden av gårdsbruket også drev som skipper.
Den siste gutten i denne flokken meldte sin ankomst 26 september 1843. Han ble døpt[xxxiv] 8 oktober samme år og hadde da fadrene Ingeborg Tejsdatter Langø; Mari Tejsdatter Lundegaard; Jacob B. Berulvsen [?] Maalerøy; Salve Larsen Oustad; og Skipper Thorkel Theisen Lundegaard.
Siste barn og siste pike, oppkalt Berthe Serine efter moren. Hun ble født 19 oktober 1846 og døpt[xxxv] 1 november. Fadrene hennes ble Thorkel Lundegaard; Salve Larsen Oustad; Reinert [NN], Skipper; Anne Marit Teisdatter [NN]; og Regine Eilertsdatter Ullern.
Efter dette svinner Berthe Serine – og mannen, også, for den del fra kildene som er tilgjengelige. Men de dukker opp igjen i folketellingen for 1865[xxxvi]. I den finner man henne under navnet Berthe S., som «hans Kone», med «han», naturligvis, Magnus Reinertsen, på gården Holevik mittre. To av barna bor hjemme: 23 år gamle Mathias, som er blitt styrmann, og yngstepiken Berthe Serine som nå er 20 og «bare» hjemme. Dessuten holder familien seg med en tjenestepike, Helvig Petersdatter (24) fra Lyngdal.
Ti år senere, i 1875[xxxvii], er alle barna fløyne, men de har beholdt en tjenestepike, Helvig Petersdatter, som oppgies å være født i 1850 – og der for ikke den samme som den forrige, men både den første aldersangivelsen og det siste fødselsåret kan være feil. Uansett, i tillegg til familien og Helvig finner man en enke 22 som heter Hellene Theisdatter og er fra Spind og lever av håndarbeide, som gjetningsvis er en niese av Berthe. Hellene har selv en datter på 11 år, og som hun har gitt navnet Berthe Serine.
Fem år senere døde Berthe Serine. Hun gikk bort 2 februar 1880. Begravelsen[xxxviii] fant sted 7 februar.