Giertrud kom til verden 26 april 1778, på gården Midaas i Mo i Tokke i Telemark. Hun ble døpt[i] i Moe Kirke 10 mai samme år. Da var fadrene Elisabeth Abels; Aase Lystad; Margit Evindsdatter; Lars Petersen Mandt; og Ole Mandt.
Foreldrene var Rasmus Mandt og Gunnild Olsdatter; de hadde, visstnok[ii], giftet seg i 1759. Rasmus hadde vært gift en gang tidligere, men det ser ikke ut til at det ble noen barn av det ekteskapet.
Rasmus Mandt var sønn av Mikkel (Michael) Mandt som kom fra Danmark og Tyskland til Norge, og slo seg ened i Vest-Telemark. Han fikk 7 barn der; alle fire sønnene som vokste opp ble sølvsmedar; Ingebret, Peter Christian, Olav og Rasmus Mandt[iii].
Et smykke lavet av faren, som utmerket godt kunne vært båret av Giertrud:
Bygdeboken for Mo[iv] forteller litt om Rasmus Mandt og familien, utenom en serie eiendoms-transaksjoner som tydeligvis foregikk nesten uten stans:
Første barn, som kom til verden året efter at Rasmus og Gunhild giftet seg, var en gutt – Olav. Dernest Mikkel, som ble født 1762; og så Torunn i 1763 – alle tre i henhold til bygdeboken[v], for kirkeboken begynner først i 1766.
Else, derimot, er bedre dokumentert. Hun ble døpt[vi] i Moe Kirke annen søndag i advent – 7 desember[vii] – 1766. Fadrene var Ole Mandt og Hustrue; Johanne Moen; samt Gunlek og Joran Midaas.
Fjerde barn var Gunvor, hun kom til verden før jul, og ble døpt[viii] 4 søndag i advent – 18 desember[ix] – 1768. Fadrene var Vrol Moen og Qvinde; Aanon Aatvedt og Qvinde; samt Tone Carlsdatter.
Hun fulgtes av Knud, som ble født 30 november 1770 og ble døpt[x] annen søndag i advent – 9 desember[xi] – samme år. Denne gangen var fadrene Tarjer Haatvet; Aanon Haatvet; Torbiør Nerebø; Jacob Midaas; og Anne Olsdatter Midaas.
Efter Knud ble det to gutter til. Først Lars, som meldt sin ankomst 28 mars 1773 og ble døpt[xii] Die Sacr. Coenæ – Skjærtorsdag, 8 april[xiii] – samme år. Lars’ fadre ble Elisabeth Abel paa Fellom; Gunnild Høyesaatet; Aanon Haatvet; og Kiddel Kiddelsen.
Ole ble så dagens lys 11 januar 1776 og ble døpt[xiv] annen søndag post. fest. Epiph: – 21 januar[xv] – samme år. Fadrene var Elisabeth Abels; Ingebor Midaas; Aase Vadde; Petter Mandt; og Aanon Haatvet.
Saa var det altså Giertruds tur og efter henne to småsøsken til Aslach og Anne.
Aslach ble født 5 januar 1780 og ble døpt[xvi] første søndag p. Epiph – 9 januar[xvii] – samme år. For ham valgte foreldrene som fadre Aase Lystad; Ingeborg Nerebø; Tarjei Lystad; Wetle Fælland; og Saave Wadde.
Og, tilslutt, lillesøsteren Anne, en riktig attpåklatt. Hun kom til verden 16 mai 1786 og ble døpt[xviii] 6 søndag efter påske – 28 mai[xix] – samme år. I denne dåpen var fadrene Aase Wadde; Sigri Midiaas; Guro Sørensdatter; Halvor Asbiørnsen; og Gunder Skaalen.
Giertrud ble nok konfirmert, men noen kirkebok-innførsel er ikke funnet. Neste gang hun kommer til syne er i forbindelse med at hun gifter seg. Det ble lyst[xx] til ekteskap for henne og Tallev Huvestad i Moe Kirke 29 oktober 1797. Vielsen[xxi] fant sted 7 november samme år: «Copuleret ved Laurdahl Tallev Olsen Huvestad og Giertrud Rasmusdt: Nedrebø før trolovede i Moe Præstgield efter Sænde fra Hr Aschenberg».
I 1801[xxii] finner man Gjertrue sammen med mannen, Bonde og gaardbruger Tallev Olsen, 39 år gammel, på Huvestad i Lårdal i Telemark. Sammen med dem bor Tallevs mor, Torbjør Giermundatter som var 67 og gift annen gang med hans stefar, Wetle Tallefsen som var 69 og som nå nøt «ophold af gaarden». De hadde to tjenestefolk – 19 år gamle Asbjørn Bjorgufsen og sekstenåringen Asbjør Ougunsdatter.
Da folketellingen ble tatt opp – det skulle vært gjort 1 februar 1801 – var Gjertrue nylig blitt mor for første gang. Hun ble introdusert[xxiii] 15 februar. Ole så dagens lys 16 januar 1801 og ble døpt[xxiv],[xxv] i Schafse Kirke – den gamle – 3 søndag efter Hellige Tre Kongers – 25 januar[xxvi] – samme år. Hvorfor dette barnet ikke ble folketalt er ikke kjent – men også folketellere gjør feil.
Neste barn ble en pike. Gunild kom til verden senvinteren 1803 og ble døpt[xxvii] i kirken i Lårdal 27 mars det året. Gunhilds fadre var Else Dahlen; Ane Nedrebøe; Ole Berge; Ole Lafthuus; og Knud Dahlen. Giertrue ble introdusert samme dagen.
Tre år senere var det Wetle som meldte sin ankomst. Det gjorde han 16 august 1806. Da han ble døpt[xxviii] 31 samme måned var fadrene Frue karen Brun; Else Dahlen; Dreng Aaseland; Halvor Vindløv; og Askjer Olsdatter Dahlen.
Wetle levet ikke opp – han døde 3 ½ måned gammel og ble begavet[xxix] 30 november 1806.
Så ble det en pike igjen. Torbjørg ble døpt[xxx] i kirken på Eidsberg 5 mars 1809. Da var fadrene Ane Olsdatter Raimedahl; Signe Windløv; Knud Osmundsen Raimdahl; Knud Olsen Windløv; og Knud Noremberg. Giertrud ble introdusert samme dag.
To år efter Torbjørg ble det en gutt igjen. Han ble døpt[xxxi] i Eidsberg kirke 13 september 1812, og fikk da navnet Wetle efter sin avdøde bror. Fadrene var Kari Omdal; Hege Hadestad; Jarand Reselbrek; og Lars Dalen.
I disse årene drev Giertruds mann gården, og hun så nok efter barn og dyr og slekt og annet – som kvinner flest. Norsk Biografisk Leksikon[xxxii] forteller om livet hans det første drøye tiåret av 1800-tallet:
Efter at Wetle, den andre, var født begynte man å nærme seg 1814 og Kielerfreden. Christian Frederik holdt møte med mange av rikets stormenn, han lot seg overtale å søke en annen vei til tronen enn gjennom arveretten, som hans far hadde frasagt seg – og efterslekten. Dermed gikk det ut brev til folket 19 februar med bud om å velge representanter til en forsamling som skulle møtes på Eidsvold 10 april 1814 og gi Norge en ny styreform.
I Laurdal Sogn møttes de stemmeberettigede i kirken 20 mars og utpekte to valgmenn som skulle delta i et senere møte for hele Bratsberg amt, der det skulle velges representanter som skulle reise til Eidsvold. Valgmennene[xxxiii] i Laurdal ble Herman Aasmundsen og Tallef Olsen Huvelstad.
Tre dager senere møttes valgmennene fra alle sognene på Fossum Jernverk, Severin Løvenskiolds sete, og valgte[xxxiv] representantene fra Bratsberg Amt: Kammerherre, Amtmand Løvenskiold; Justits-Raad og Ridder Cloumann; og Bonden Tellef Huvestad.
Fra Laurdal til Eidsvold, på moderne veier, er det omkring 280 kilometer – det tok nok en hel del dager å tilbakelegge denne strekningen, så Tallef hadde ikke mye tid til å områ seg på hjemme hos Giertrud før han måtte legge i vei.
Under forhandlingene spilte ikke Huvestad noen fremtredende rolle, og sluttet seg – kanskje litt overraskende – til unionspartiet: Kanskje han, simpelthen, fulgte Løvenskiold[xxxv]:
Og efter hvert tok møtet slutt, den siste sesjonen var 20 mai og med det var representantene fri til å reise hjem igjen. det er ikke kjent når Talleiv var tilbake hos Giertrud, men han kan vel ha vært der helt i slutten av mai eller tidlig i juni.
Wergeland[xxxvi] har en vennlig karakteristikk av Tallev Huvestad:
Et drøyt år senere ble det barn igjen, da Halvor ble født 28 oktober 1815. Han ble døpt[xxxvii] to dager senere, 30 oktober. Fadrene er ikke notert.
To år senere ble det en pike da Else så dagens lys 2 desember 1816. Hun ble døpt[xxxviii] 1 januar 1817. Fadrene ble Andj Berge; Alkier Gundersdatter; Aslak Dal; Gunder Omdal; og Halvor Huvestad.
Året efter ble Talleiv valgt som annen representant til Stortinget, så den høsten var han nok borte mestedelen av tiden.
Nok en pike, Anne, kom til verden sankthansdagen 1820 og ble døpt[xxxix] 30 juli. Fadrene ble Margit Dalen; Rannij Høyland [?]; Aslak Dalen; Knud Tveten; og Asmund Refleloven [?].
Efter dette var Giertruds mann bare marginalt med i politikken, og svinner fra kildene – som også Giertrud gjør. Men i 1822 fikk han en viss anerkjennelse[xl]: kongen ga ham borgerdådsmedaljen.
Nå var Talleiv allerede i seksti-årene, og efterhvert levet han sikkert stillere, han også – og Gjertrud med ham. Hun omkring 67 da hun døde, sies[xli] det, julaften 1845: begravelsen er ikke funnet.
Talleiv ble en gammel mann: Føderaadsmand Tallef Olsen døde av alderdom 13 juli 1847, knappe 86 år gammel. Han ble begravet[xlii] i Eidsborg 20 samme måned.