Ida Sophie Catharina kom til verden 16 mars 1810. Da hun ble døpt[i] i Bolsøy Kirke – den gamle, på Bolsøy ved Molde – 29 mai var fadrene Amtmand Sommerfeldt; Assessor Leth; Petter Møller; Madme Ellen Møller; Madme Lovisa Møller; og Jomfru Ingeborg [NN].
Foreldrene var Anne Cecilie Jervell og Frederik Motzfeldt – de hadde giftet[ii] seg i Molde drøyt to år tidligere, 5 desember 1806. Moren var født i Umeåborg i Finland, da under svensk herredømme, som datter av en kjøpmann: familien skal ha kommet til Molde da skipet deres drev in der omkring under en storm efter århundreskiftet – hun er ikke med i folketellingen for 1801. Men, bakgrunnen er svært uklar. Faren, Frederik, var født i Skaun, sydvest for Trondhjem, og var blitt byfogd og konstituert sorenskriver i 1806 – og altså hadde en inntekt som gjorde det mulig å påta seg forpliktelsene ved å være ektemann.
Første barn var Josephine som ble født tidlig i 1809 og døpt[iii] i Bolsøy Kirke – den gamle, på Bolsøy, 29 mars samme år. Som fadre fikk hun Mad Anna H: Fane [?]; Mad M: Dahl; Frøken Koren; Fr Foged Colm [?]; og Hr Gelmuyden med Hustru. Barnemorens navn er skrevet «Zizilia».
Så fulgte Ida som nummer to og efter henne, var det Walborg Margarethas tur. Hun ble døpt[iv] 31 januar 1812. Fadrene hennes var Madme Leth; Madm. Abelseth; Jomfrue Wedege; Hr Major v: Darre; Hr Hospitalsforstander Øvre; og Hr Lauritz Møller.
Drøyt to år senere var det Fridericha Engmann som så dagens lys. Det skjedde 16 juli 1813. Pikebarnet ble døpt[v] 3 september samme år, og da var fadrene Madme Mette Prydz [?]; Madme Klingenberg; Jomfru Else Dahl; Hr [NN]; Hr Georg [?] Berg; og Hr Petter Gjørvell.
Det gikk noen år frem til fjerde barn, og i mellomtiden opprant 1814: et merkelig år for Norge, med Kielertraktet første halvdel i januar, Norges avståelse, Christian Frederiks amisjon om å oppnå Norges krone, notabelmøtets suksess med å overtale ham til å søke en politisk vei til målet, heller enn å bygge på arveretten, som kongen likevel hadde frasagt seg – og sine efterkommere. Dermed ble det utstedt et åpent brev til folket, med oppfordring om at det skulle velges representanter fra militære avdelinger, amtene, og kjøpstedene til en forsamling som skulle gi Norge en ny styreform, og som skulle møtes på Eidsvold 10 april samme år.
I Molde møttes «Molde Byes Embedsmænd, Menighedmænd, tilligemed dets Præst» 11 mars 1814 og valgte[vi] Anna Cecilias mann, Frederik Motzfeldt, som byens representant til Eidsvoldsforsamlingen.
Molde var også sete for amtmannen over Romsdal, Hilmar Meincke Krohg, som et par uker senere ble foreslått som representant for amtet:
Valgmennene fra hele Romsdals Amt møttes i Molde 30 mars 1814. I skrivelsen[vii] til Christian Frederik, efter møtet, gjorde de det helt klart hvor de stod: «Saasnart Norges Afstaaelse til Sverrigs Konge ved den i Kiel den 14de Januar sidstleden imellem Danmark og Sverrig afsluttede Freds-Tractat var bleven bekjendt i Romsdals Amt, gjenlød her overalt: nei, Svenske ville vi ikke blive; imod fremmed Vold vilde vi vide at forsvare os».
På samme møte stemte man over hvem som skulle representere amtet på Eidsvold, og landet i første omgang på Amtmannen, Ridder Krog; og Prosten, Ridder Baade.
Om Byfogden og Amtmannen reiste sammen til Eidsvold er ikke kjent – men det ville vel ikke være unaturlig å tenke seg den muligheten. I så tilfelle må de ha lagt i vei, avstanden er borti 50 mil på moderne veier, i begynnelsen av april på seneste – tidligere for å være på den sikre siden. Så Anna Cecilie var nok alene med barna fra slutten av mars eller der omkring.
Dermed hadde Molde i begynnelsen av april 1814 to Eidvoldsdamer: Anna Cecilie Gørwell og Cecilia Edel Sophie Stub, amtmannens hustru. Det ståre ikke til troende at de to ikke kjente hverandre: hvordan de kom overens er fullstendig ukjent, men det at begge to var innflyttere gjorde det kanskje enklere å overkomme de 5-6 årene i aldersforskjell det var mellom de to kvinnene.
På Eidsvold var nok ikke Anna Cecilies mann den som markerte seg mest, men Wergeland[viii] hadde et godt og distinkt inntrykk av ham: «Ivrig falsensk som de andre Throndhjemmere (og Bergensere, ikke at forglemme». Han ble medlem av konstitusjonskomiteen[ix]. Riksforsamlingen hadde sitt siste møte 20 mai, og efter dette var medlemmene fri til å reise – hjem, eller om de hadde andre ærend, annetsteds.
Og dermed fikk vel Anna Cecilie mannen hjem igjen i slutten av mai eller begynnelsen av juni – en fin tid av året, og et godt tidspunkt for å fortelle ham at hun var på vei med neste barn, om hun ikke allerede hadde skrevet til ham om det.
Efter å ha satt til verden fire piker, fikk Anna Cecilie to til – efter hverandre. Det vil si, det blir påstått[x] at en datter kom til verden 17 november 1814 men noen passende dåp er ikke funnet, og gitt at den piken av samme navn som kom til verden tidlig i 1812 skal[xi] ha levet til 1869, er det vel kanskje en mulighet for at den «andre» Valborg simpelthen er en feil gjengivelse av datoen.
Før nummer fem ble født ble Anna Cecilies mann utnevnt til dommer i Høyesterett, og dermed ble det for familien å flytte til Christiania. Utnevnelsen er ikke funnet, men ved Høyesteretts åpning 30 juni 1815 var han en av de regulære dommerne – de andre var Collett; Mandir; Debes, Kjønig, og Omsen[xii] – den siste en kollega også fra Eidsvold.
I mellomtiden var eiendommen i Molde lagt ut for salg, et byhus med urte- og frukthave, noen andre eiendommer, møbler og annet løsøre – det skulle holdes auksjon[xiii] hjemme hos Anne Cecilie og mannen 13 februar 1815.
Efter et par år eller kanskje litt mindre, i Christiania, fødte Anna Cecilie datteren Jacobine Caspara. Hun kom til verden 8 januar 1817 og ble døpt[xiv] i Garnisonsmenigheten 10 februar det året. Fadrene hennes var Statsraad Collett; Bergraadinde Collett; Jomfru Sylow; Statsraad Motzfeldt; Høiesteretsassessor Kiønig; og Høiesteretsassessor Omsen.
Samme år nevnes[xv], i flere indekser som nok er gjensidig avhengige, Frederikke som født i midten av juli samme år. Det er naturligvis umulig, og noen andre mulige barn med riktig navn er ikke funnet.
Så, efter tretten års ekteskap, ble det en gutt. Frederik Annæus ble født 27 mars 1819. Han ble døpt[xvi] i Garnisonskirken 30 september og fikk, som fadre, Statsraadinde Motzfeldt; Fru Malling; Frøken Collet; Justitiarius Bull; og Assessor Mandik.
Og helt til slutt, datteren Ovidia Marie. Hun så dagens lys 18 juli 1820 og ble døpt[xvii] i Garnisonskirken 18 desember samme år. Fadrene hennes var Fru Omsen; [NN] [NN]; Frøken Collet; Assessor Arntsen [?]; og Veyer [?] [NN].
Ida ble konfirmert[xviii] i Christiania Domkirke først da hun var 17 1/2 år gammel – uvanlig sent i de tider. Hun er ført opp som den andre av seks piker, og nummer en på listen var hennes eldre søster Josephine.
Hun ventet til hun var i slutten av tyveårene med å gifte seg. Hennes tilkommende var Karenius Fredrik Fabricius; han var fire år eldre enn henne og fra Frederiksværn – og yngste sønn av Vice Admiral Jens Schou Fabricius – en annen Eidsvoldsmann – og konen Elisabeth Marie Schiwe. Som forlovere hadde Indrulleringschef Constant. Rasch og Fabricus. Vielsen[xix] fant sted Vor Frelsers Kirke – Domkirken – i Christiania julaften 1838.
Idas mann er beskrevet i et verk[xx] om slekten Fabricius
«Karinus Frederik Fabricius, * 1 Marts i Frederiksværn; U 9 Februar 1899 i Christiania. Kadet 1817; Sekondløjtnant 1825; Premierløjtnant 1832; Ordonnansofficer hos Kong Karl Johan 1843; Kammerherre hos Dronning Josephine 1844; Kaptajnløjtnant 1848; Kaptajn 1856; Værftschef i Christianssand 1857; Kommandørkaptajn af 1. Grad 10 Juli 1874; tog sin Afsked 1 Juli 1887. Udgiver af «Magasin for Søvæsenet» sammen med Bonnevie, Falkenberg og Sørensen. N. St. O. 3; S. Sv. 3; S. N. 3. – ~ 24 December 1838 Ida Sophie Catharina Motzfeldt, * 16 Marts 1810 i Molde. Datter af Højesteretsassessor, Medlem af Rigsforsamligen paa Ejdsvold 1814, Frederik Motzfeldt, * 2 November 1779 i Trondhjem, U 3 Januar 1848 i Christiania, og Anne Cecilie Jerwell, * 28 februar 1780 i Ullaborg, U 5 Januar 1843 i Christiania. – 5 Børn».
Premierlieutenant Jens Schow Fabricius og hans nyvunne kone slo seg til å begynne med ned i Christiania, der de fikk sitt første barn – en sønn – 6 november 1839. Jens Schow – oppkalt efter sin farfar – ble døpt[xxi] på Rikshospitalet 19 samme måned. Ved den anledningen var fadrene Assessorinde Motzfeldt; Auditeurinde Aall; Frøken Josephine Motzfeldt; Høiesterretsassessor Motzfeldt; [NN]schef Rasch; [NN] Fasting; og [NN] Fabricius.
Jens Schow skulle – mange år senere – bli far til Sara Cecilie Gørvell Fabricius – adskillig bedre kjent som forfatterinnen Cora Sandel.
Neste barn var også en gutt, han kom til verden 18 februar 1841, også han på Rikshospitalet. Fredrik Motzfeldt – oppkalt efter morfaren – ble døpt[xxii] på Rikshospitalet 3 mars samme år. Fadrene hans var Statsraadinde Fasting; Frue Fabricius; Frue Carstens; Frøken Valborg Motzfeldt; Capitaine Rydberg; Admiral Müller; Cand juris Krog; og Cand theol. Jervell.
I 1844 ble Idas mann, K. F. Fabricius, utnevnt til kammerherre ved Dronningens norske Hoff[xxiii] – noe som sikkert var sosialt attråverdig også for Ida.
Tredje barn var den eneste piken i denne flokken – Betzy Marie. Hun så dagens lys 19 juni 1845 og ble døpt[xxiv] i Garnisonskirken 16 august samme år. Denne gangen var fadrene Admiralinde Møller; Frøken Fredrikke Motzfeldt; Kapitain i Marinen Horn; Expeditions[NN] Blix; og Kammerherre Holst.
De to siste barna var begge gutter. Den ene var Oscar, som ble født 18 januar 1846 og døpt[xxv], i Garnisonskirken, 8 mai samme år. Som fadre hadde han Frue Assessorinde Hjelm; Frøken Ovidia Motzfeldt; Kabinetskammerherre Hesselberg; Kapitain i Marinen Grønn; Assessor Jacob Aall; og Premierlieutenant i Søeetaten Johansen.
Sistemann i flokken – og litt av en attpåklatt – fikk navnet Karenus Fredrik efter sin far. Han meldte sin ankomst 2 oktober 1852 og ble hjemmedøpt av Pastor Boysen. Dåpen[xxvi] ble stadfestet i kirken 14 juli 1853, og da hadde gutten fadrene Moderen, Frøken Josephine Motzfeldt; Høiesteretsassessor J. Aall; [NN] Haffner; [NN] assessor H. Krog; og [NN] B. Fleischer.
Ida og mannen opplevet en sorg fire år senere. Sønnen Fredrik Motzfeldt døde 5 mai 1856, bare 15 år gammel, og ble begravet[xxvii] fra Garnisonskirken 9 samme måned. Dødsårsaken var hjernebetennelse.
En liten dødsannonse stod i Morgenbladet[xxviii] 16 mai:
Sommeren det året skulle Christiania Navigasjonsskole ha nye lokaler, og K. F. Motzfeldt som var knyttet til denne averterte i avisen – her går det frem at Ida og familien bodde i Akersgaten 55[xxix].
I løpet av det følgende året ble Idas mann utnevnt til sjef for marinens verft i Christiansand, og 4 desember 1857 ble han konstituert som navigasjonseksaminator der i byen[xxx].
De neste årene ser man ikke noe til Ida i kildene, før i 1865.
I folketellingen for 1865[xxxi] finner man Ida og familien i østre 4 kvartal i Kristiansand. Hun er – efter tidens skikk – «Kone», mens mannen er ført opp som «Capitain i Marinen». Sammen med dem finner man barna Jens Schow (27) som er blitt Lieutenant i marinen; Betsy Marie (22); Oscar (20); og Karenus Fredrik. De har tre tjenestefolk i huset. En av dem er 28 år gamle og ugifte Severine Børresen fra Vige i Oddernes sogn; de to andre er et eldre ektepar, kristiansanderen Hans Ellefsen (70) og Karen Marie Sørensen (69) fra Mandal.
Ti år, i 1875[xxxii], senere er Ida Sofie Chatarine Fabricius er hun fremdeles i Christiansand, sammen med mannen, nå Commandeurcapitaine, Karenus Fredrik; de bor i Elvegate 1. Tre av barna bodde hjemme – Betsy Marte, 32; Oscar, som var blitt 29 og bestyrer av Evje Nikkelverk; og Karenus Fredrik var 23 og Student som ble forsørget av faren. Familien hadde tre tjenestefolk: Nille Frederikke Olsen (30) fra Christianssand; Knudine Kristine Severine Johnine Sørensen (24) fra Oddernes; og Hans Ellefsen, en 79 år gammel enkemann fra Christiansand.
Ida og mannen hadde bosatt seg fast i Kristiansand – og i Elvegaten. Der finner man dem enda ti år senere, i 1885[xxxiii]. Alle barna er borte, men Idas lillesøster Frederikke Motzfeldt bor sammen med dem. De har fremdeles tre tjenestefolk i huset – men nå er alle tre kvinner. Ane Olsen (44) var fra Emsø i Spangereid; Anna Katrine Hansen (23) fra Lillesand; og Johanne Marie Jespersen (39) fra Kristianssand.
I løpet av de seks neste årene flyttet Ida og mannen – og søsteren – fra Kristiansand til Kristiania: i 1891[xxxiv] finner man henne og mannen i Hansteens gate, gård nummer 4. Der bodde også søsteren Fredrikke Engmann Motzfeldt, også. De hadde to tjenestepiker: Elise Sophie Andersen (28) fra Bastø, og Julie Jørgensen, en 34 år gammel dame fra Ringsaker.
Tre år senere døde Ida. Det skjedde visst 21 august 1894 – men dette er ikke bekreftet i kirkebøkene.
Likevel: mannen hennes rykket inn en dødsannonse i avisene[xxxv]: