Thora Elise ble født 27 mars 1817 og hjemmedøpt 4 mai det året. Dåpen[i] ble bekreftet i Moss Kirke – den brant ned i 1858 – 11 juli og da var fadrene Gunnel Duus [?]; Maren [NN]; Colen Lindstrøm; Peder Pedersen; Ole Monsen; og Peder [NN].
Foreldrene var Johanne Iverine Friborg og Gregers Winther Wulfsberg. Hun var datter av en urtehandler i København, han var opprinnelig fra Tønsberg og studerte jus, også i København. Slik møttes de, og efter hvert, giftet seg med hverandre. Efter kongelig bevilling av 5 juli 1811 ble de hjemmeviet[ii] på Lille Stenseth – brudgommens fars lystgård utenfor Drammen. Dette var samme år som Wulfsberg ble utnevnt til byfogd i Moss, så han følte vel han hadde evne til å ta seg av en familie.
Første barn i dette ekteskapet ble Jensine Sophie, som kom til verden 12 mai 1812. Hun ble hjemmedøpt av Hr Langberg og fikk dåpen[iii] bekreftet i Moss Kirke 28 juni samme år. Fadrene hennes ble frue Lerche; Madme Riis; Johan Friborg; Tolv Infjs. Abilgaard; Sorenskriver Herman Krefting; Magnus Tyrholm; og Hr Hvoslef.
Drøyt halvavannet år efter Jensines fødsel endret verden seg: det ble fredsslutning i Kiel, kongen avstod Norges trone for seg selv og sine efterkommere, norske stormenn møttes med Christian Frederik på Eidsvold og overtalte prinsen til å velge en konstitusjonell vei til kronen. Dermed gikk det ut et åpent brev fra ham til folket og de militære, om å velge representanter til en forsamling som skulle møtes på Eidsvold for å gi Norge en ny forfatning.
Brevet, som er datert 19 februar 1814, la opp til en prosess som hadde to trinn blant de sivile: utpeke valgmenn i hvert sogn, og valgmennene som skulle komme sammen på amtsnivå og velge representanter. Det vil si: i byene var det bare en omgang.
I Moss møttes de stemmeberettigede i kirken allerede 25 februar, og valgte[iv] Audieteur og Byfoged Gregers W. Wulfsberg som sin representant.
Fra Moss til Eidsvold er det knappe 140 kilometer på moderne veier, og sikkert ikke mer enn en lang dags reise på Johanne Iverines tid, så mannen var ikke nødt til å reise før 9 april, om han ikke skulle gjøre seg noen ærend underveis.
Jensine var første barn, og efter henne fulgte Emilia Mathilde, 7 april 1814. Selv om menn ikke hadde noe fremtredende rolle i barnfødsler på denne tiden – eller senere – ventet vel faren med å reise til han visste at det var gått bra. Og som man kunne vente, barnet ble hjemmedøpt. Dåpen[v] ble bekreftet i kirken efter påske, nærmere bestemt 26 juni 1814. Fadrene hennes ble Frue Justitsraadinde Wulfsberg; Frue Mentsler; [NN] Chirurg Mentsler; Petter Tyrholm; og [NN] Schmidt i Moss.
På Eidsvold var ikke Wulfsberg av de mest fremtredende personlighetene, men gjorde sitt – som beskrevet i Norsk Biografisk Leksikon[vi]:
«Av hans dagbok fra Eidsvoll fremgår det at han var særlig opptatt av at en konstitusjon for kongeriket Norge måtte forankres i maktfordelingsprinsippet. Men ut over dette grunnsynet hadde han ingen fastlåste holdninger; han lyttet med åpent sinn til de andres meninger og lot seg ikke binde til noen av de to hovedgrupperinger – “selvstendighetspartiet” og “unionspartiet” – når det gjaldt hvordan det fremtidige forhold mellom Norge og Sverige skulle ordnes. I dagboken raljerer han litt over de to partienes ekstreme meninger og skråsikkerhet».
Henrik Wergeland[vii] ga ham følgende karakteristikk:
«En Moderat, om hvem man ikke vidste hva Side han hældte. Ellers et godt og sindigt Hoved, der ofte kom med gode Bemærkninger».
Neste barn kom til verden to år efter riksforsamlingen. Jakob ble født 3 mars og hjemmedøpt[viii]. Han døde samme dag, og ble begravet[ix] 7 mars. Det var en av de tingene som skjedde: Jacob ble «fød syg».
Året efter gikk det bedre da Thora Elise ble født 27 mars 1817 og hjemmedøpt 4 mai det året. Dåpen[x] ble bekreftet i kirken 11 juli og da var fadrene Gunnel Duus [?]; Maren [NN]; Colen Lindstrøm; Peder Pedersen; Ole Monsen; og Peder [NN].
Neste barn var en gutt som kom til verden 13 februar 1819. Han ble hjemmedøpt 21 samme måned. Dåpen[xi] ble stadfestet i kirken 4 april. Da fikk han navnet Jacob, efter sin avdøde storebror, og fadrene Marte Torkildsdatter; Anne Syversen; Hellene Osmundsdatter; Johanna Jonassen; Lars Johannesen; og Han Torkildsen.
Bare halvannet år senere ble det en pike da Lagerthoe Cicilia meldte in ankomst 10 september 1820. Hun ble døpt[xii] i kirken 10 oktober og fikk fadrene Frue Mentzler; Frøken Karen Herfordt; Jfr. Friborg; Agent Lars Semb; Skibscapitain Scheel; Examinatus juris Heiberg; og O: P: Dahl.
Sommeren 1824 var Johanne og barna en tur i Christiania, dit de ankom 21 juni og tok inn hos Fru Scheel[xiii].
Så skulle det gå ganske mange år før sistemann i flokken, Christian Friborg, så dagens lys 14 november 1826. Han ble hjemmedøpt fem dager senere. Denne dåpen[xiv] ble bekreftet i kirken 14 januar 1827. Fadrene hans var Frue Nordrum; Frue Karen Rynning; Forvalter Anders Semb; Lieutenant Axel Quinsgaard; Overbetjent Christopher Beenstad [?]; og [NN] Frederik Lerke.
Thora Elise ble konfirmert[xv] i Moss Kirke 1 september 1833. Hun er ført opp først av 20 piker: karakterene hennes var «g» i både Christendomskundskab, Flid og – gjetningsvis – oppførsel. Sammen med 19 gutter var de et kull på 39 ungdommer denne tidlige høstsøndagen.
Ti år senere giftet Thora seg, da var hun 26 år gammel. Hennes tilkommende var John Collett Wulfsberg, en jevngammel jurist, født i Stockholm, og en fetter av henne. Som forlovere hadde de Amtmand Wulfsberg og Fuldm. H. Grønn. Vielsen[xvi] fant sted i Moss Kirke julaften 1843.
John Wulfsberg var en mangfoldig mann, slik det fremgår av Norsk Forfatterlexicon[xvii]:
«Wulfsberg, John Collett, efterfølgendes Søn, ble født i Stockholm 13 Novbr. 1817, blev, dimitteret af sin Fader, Student med Laud 1835 og tog juridisk Embedsexamen med Haud i 1842. Han blev s. A. ansat som Kopist i Justitsdepartementet og gik i 1846 i samme Egenskab over i Armedepartmentet, hvor han 1850 blev konstitueret of 1 Novbr 1854 udnævnt til kongelig udnævnt Fuldmægtig. Han var konstitueret Auditeur 1855 1856, blev fra 26 August 1856 konstitueret i det nyoprettede Røros Sorenskriver- og Politimester-Embede, hvortil han fik endelig Udnævnelse 30 Decbr. 1857, og blev 20 februar 1875 udnævnt til Byskriver i Bergen, i hvilket Embede han døde 17 Februar 1888.
* 24 Decbr. 1843 Thora Elise Wulfsberg (f. 27 April 1817. U 16 Novbr. 1901), D. Af Ovennævnte Amtmand Gregers Winther W.
Jfr. Aagot Wlfsberg: Slægten Wulfsberg, S. 44
Hofdamen, af Mme. De Bawr. Oversat fra Fransk. D. 1-2- Chra. 1844. 16. I. VI S. 152 S. II. 152 S.
Beretning Om Sveriges Fænselsvæsen, for Aarene 1843 og 1844. Oversat fra det Svenske. Chra. 1846. 8. 30S.
Han var Medudgiver med sin ovennævnte Broder Chr. Aug. W. Af Den Norske Rigstidende 1 Januar 1846 – 29 Marts 1848».
Paret slo seg ned, til å begynne med, i Moss, der de fikk sin første datter, Petra Johanne Gregoria. Hun så dagens lys 26 oktober 1844 og ble døpt[xviii] i kirken 1 desember samme år. Hun hadde da fadrene Amtmandinde Wulfsberg; Madame J. S. Carstensen; Frøken Lagartha Cecilie Wulfsberg; Amtmand Wulfsberg; Doctor Reimer; Bogtrykker Dirichs; og Amtsfuldmægtig Gram.
Det skulle bli tre barn til, alle gutter. Men, før nestemann kom til verden flyttet Thora og familien til Christiania, der Niels Gregers Ingvald kom til verden 25 juli 1847. Han ble døpt[xix] i Domkirken i Christiania 26 september og fikk da fadrene Fru Sophie Gramm; Frøken Emilie Wulfsberg; Kand juris Ditlef Reder; Student Edvard Heiberg; Procurator Wulfsberg; og [NN] Wulfsberg.
Edvard Hugo meldte sin ankomst 3 juni 1849 og ble døpt[xx] i Domkirken i Christiania 28 september samme år. Da var fadrene Bureauchef Kejhn; Bureauchef Ravn; Bureauchef Hansteen; Student Hjelm ; Fru Monrad ; samt Frøknerne Lagerta og Cora Heiberg.
Det er litt uklart hva Thoras mann gjorde for livets opphold på denne tiden, men han arbeidet i statsadministrasjonen og i 1857 fikk han en ny stilling, han ble utnevnt[xxi] til fullmektig i armé-departementet 1 november 1854.
To år senere, 25 august 1856 ble han konstituert[xxii] som sorenskriver og politimester i Røros, et distrikt som var blitt opprettet året i forveien.
Dermed ble det for Thora of familien å flytte til Røros. Når de gjorde det er ikke kjent, men neste barn – sønnen Eyvind Andreas – ble født der 23 mai 1857. Da han ble døpt[xxiii] i Røros Kirke 27 august fikk han fadrene Sorenskriver Vieberg og Hustrue; Directeur Lysholm; Peder Axelsen Moe; Frue Hammer; og Frøken Malla Fahlstrøm.
Efter dette ser man ikke særlig mye til familien før de dukker opp igjen i folketellingen for 1865[xxiv]. I denne finer man Thora Elise «Vulfsberg» og mannen bosatt på Flanderborg, en forstad til Røros, i gård nummer 142. Ved siden av Sorenskriveren selv, finner man to av barna der: Hanna (21) – datteren de fikk i 1844 – og Eyvind (8). Til sorenskrivergård å være er husstanden bemerkelsesverdig beskjeden – de klarer seg med én tjenestepike, 19-åringen Andrea Olsdatter fra Elverum.
Igjen glir familien inn i historiens tåker i noen år, og neste anledning man får øye på dem er en sørgelig en: den nest yngste sønnen, Edvard Hugo, Ungkarl og Kontorist, døde av tæring 7 juni 1873. Han ble begravet[xxv] fra Røros Kirke 16 samme måned.
Efter begravelsen trykket Morgenbladet[xxvi] en annonse fra de sørgende foreldre:
«Bekjendtgjørelser.
Dødsfald.
Vor elskede Søn, Edvard Hugo kaldtes den 7de d. M. til det evige Liv i en Alder af lidt over 24 Aar.
For al den Medfølelse, der trindt omkring os bevistes, og som har lindret smerten for os Efterlevende, takkes hjerteligst.
Røros 16 Juni 1873
Thora Wulfsberg John Collett Wulfsberg»
Men livet gikk naturligvis videre, og 20 februar 1875 ble Thoras mann utnevnt til byskriver i Bergen[xxvii]. Dermed ble familien å flytte fra Røros efter omkring ti år i Bergstaden. Akkurat når de flyttet er ikke kjent – flyttedag om våren eller 14 april er vel en rimelig gjetning. Det det var folketelling for 1875, tatt opp tidlig året efter, men der finner man dem ikke.
Ti år senere, i 1885[xxviii], derimot, dukker hun og familien opp. Da er de bosatt i Christies gate 5, nær byparken og Lille Lungegårdsvann. De bor i en leilighet, og sammen med dem finner man Hanna Wulfsberg, en 41 år gammel kvinne som «har ophold hos no. 10», det vil si Thora – det er nok datteren det dreier seg om. De har én tjenestepike, 18 år gamle Johanne Christiansen fra Fana.
Tre år senere ble Thora Elise enke. John Collett Wulfsberg døde av «tumor prostatæ (homeohagia vesica)» 17 februar 1888. Begravelsen[xxix] fant sted fra hjemmet 22 samme måned. Han var 71 år gammel.
Før begravelsen plasserte Thora en annonse i Bergens Tidende:
Med John’s død mistet Thora en stor del av livsgrunnlaget, og hun måtte finne andre inntektskilder. Hvordan hun kom på tanken – kan hende søsteren Emilia Mathilde var kilden – søkte hun Stortinget om pensjon som datter av en Eidsvoldsmann, og allerede 1 april 1888 forelå det en innstilling fra Gage- og Pensionskomiteen[xxx]:
Tre år senere, ved folketellingen av 1891[xxxi], er Thora flyttet til en annen kant av byen – kan hende var Christies gate en embedsbolig. Hun bor nå i Øvregadens Almenning 6, senere kjent som Koren Wibergs Plass, sammen med datteren som å har fått tilbake sit fulle navn: Petra Johanne Gregoria.
Om Thora var kommet litt opp i årene fulgte hun fremdeles med, og i oktober 1895 var hun en av svært mange Bergensdamer som skrev under på et opprop i avisen[xxxii]. Det gjorde datteren Hanne, også:
«OPFORDRING.
Idet Redaktionen indtager nedenstaende Opfordring, skal vi udtale at vi fuldt ud vurderer den til Grund for samme liggende Synsmaade og efter Bedste Evne vil søge at efterkomme Ønsket for vort Blads Vedkommende:
Undertegnede Kvinder henstiller til redaktionerne af Byens Aviser at undlade i vore Dagblade at referere alle saadanne Sædelighedsforgaaelser og Utugtsforbrydelser, som vi i den nærmeste Fortid til stadigt Brug har maattet læse om.
Skildringer af den Natur hører ikke hjemme i Dagblade, der bringes ind i snart sagt ethvert Hjem og opslaaes paa Gadehjørner, hvor ethvert l’sedyktigt Barn paa den Maade kan faa Kundskaber om Vederstyggelser, som ødelægger deres Barnesinn.
Vi er ganske vist ikke blinde for de Vanskeligheder, som kan reises mod Imødekommelsen af vor Henstilling – Dagspressens Opgave er saa mangfoldig, at altid forskjellige Hensyn kan trække til hver sin Kant, – men vi tror, at Betænkelighederne her maa vige.
Det er ofte nok paavist, at der er Smitte i denne Slags Foreteelser, Skal vi ikke resistere ogsaa her at faa Voldtægtsforbrydelser og deslige som en Epidemi, tør det være paakrævet, at Smitstoffet udestænges saavidt mulig.
Vi vil heller ikke slippe ind i vore Hjem saadanne Skildringer, som vore unge ikke kan læse uden at tage Skade paa det bedste i deres Natur.
Vi vil gjerne i det Blad, som ligger paa vort Bord, kunne se en Ven, som hjælper os i vort Arbeide forat bringe Lys of Luft ind – ikke en Fiende, mod hvilken vi maa værge dem, som vi har kjær.
Vi vil af al vor Magt arbeide for at reise en Opinion paa dette Omraade, saa at alvorligere Mænd og Kvinder forener sig med os i en Protest mod den Slags Publikationer. Vort Haab er, at heller ikke Pressens Mænd nægter sin Medvirkning».
I 1900[xxxiii], i folketellingen for det året, finner man fremdeles Thora som «Pensionistinde» i Øvregadens Almenning 6, annen etasje i forhuset, der hun bor sammen med datteren Hanne, som er «Sysselsat med Husgjerning». De hadde tre værelser til disposisjon – god plass for den tiden – og eget kjøkken.
Thora var nå 83 år gammel, og gikk bort året efter. Hun døde 16 november 1901. Begravelsen[xxxiv] fant sted fra Mariakirken 21 samme måned. Her er det notert at dødsårsaken var Bronchepneumonia.
Datteren rykket inn en dødsannonse[xxxv]: