Helene Sophie skal ha kommet til i Øyestad 7 juni 1795 – men noe slikt er ikke lykkes bekreftet i kirkeboken. Og opplysningen er underlig fra en annen synsvinkel – hennes far ble ikke utnevnt til kapellan i dette sognet før i 1797. Men året stemmer rimelig godt – hun er opplyst å være seks år ved folketellingen – nettopp for Øyestad – i 1801[i].
Foreldrene var presten Hans Jacob Grøgaard og Anne Marie Krog – datter av hans sjef i Skudeneshavn. rost Krog, hos hvem han var personellkapellan. Hans Jacob Grøgaard var av beskjedne kår i Bergen, men med litt hjelp fra faren, sterk innsats fra seg selv, og litt hell hadde han fått teologisk embedseksamen og slått inn på den embedsbanen. Anne Marie Krog var altså prestedatter og noen år yngre, en lite er kjent om henne. Disse to giftet seg antagelig i Skudeneshavn omkring 1792 – men vielsen er ikke funnet i kirkebøker.
I et minneskrift[ii] utgitt efter Grøgaards død, kan man finne litt om ekteskapet som ble inngått mens han var hos Krog:
«Under sit Ophold i dette Huus lagde han Grunden til hvad der stedse i hans Øine udgjorde Livets ypperste Gode, huuslig Lyksalighed. Han giftede sig nemlig i Aaret 1792 med de ældste af Provst Krogs Døttre, Ana Maria, der ved ham Moder til 11 Børn, av hvilke 2 ere hensovede, fulgte ham troligen i Række af 44 Aar igjennem Livet, og nu maa føle dyb hvad hun har tabt.
Som Familiefader lev hans nærværende Embedsstilling ham for trang. Han reiste derfor i Aaret 1796 ed til Kjøbenhavn, for at erholden en anden og bedre. Men saadant stod nu ikke strax færdigt. Derfor Raadede Biskop Balle ham at gaae til Lethraborg, hvor en gammel Præst netop kunde trænge til hans Hjælp. Grøgaard gjorde saa, og kom derved tillige i behagelig Forbindelse med Godseieren Grev Holstein, der tilligemed si hele Familie fattede saa megen Godhed for ham, at der endog blev anvist ham Værelser paa Slottet, hvor han tillige ofte holdt Kabinetsprædiken. Af Breve fra Grævens ældste Søn sees, at han har staaet i et inderligt Venskabsforhold til Denne, hvilket tildeels havde sin Grund heri, at han ved sin Elektriseermaskine havde hjulpet den unge Greve af med en Tunghørighed, der til Forældrenes store Sorg have i lang Tid plaget ham. Men ogsaa et Brev fra Moderen i 1802 da var hun Enke – viser tydelig, hvad Agtelse ham ved sin ædle og retskafne Færd havde erhvervet sig i denne Familie, og hvilken Deel man tog i hans Vee og Vel. Af Kjærlighed til Grøgaard, og alene for at besøge ham, foretung den unge Greve sig endog to Gange en Reise til Norge. Under saadant Forhold havde det blot staaet til Grøgaard at modtage ved forefaldende Leilighed et godt Kald paa Grevens Godser. Man havde tydeligt udtalt dette, og selv Bønderne, der følte sig saa opbyggede ved hans Prædikener, bade ham paa en rørende Maade om at forblive hos dem; men Grøgaard vilde dentid ikke ansættes udenfor sit Fødeland. Han blev og ventede, indtil han omsider i Aaret 1797 udnævnedes til residerende Kapellan i Øiestads Præstegjeld. At han senere har været sindet at modtage et Præstekald paa Lethraborg Grevskabsgods, sees af et Brev til ham fra hans Ven, den omtalte og nu raadende Grev Christian Holstein, saasom han da alleredet havde bortgivet Kaldet, i den Troe, at Grøgaard ingensinde vilde flytte bort fra sit Fødeland.
Da Han, efterat være bleven ansat i Øiestad, kom tilbage til Norge, har han nok for sidste Gang besøgt sine gamle Forældre i Bergen, af hvilke Faderen siden døde i sin førnævnte Bestilling Aar 1800, og ligger begraben i Hospitalskirken nærved Alteret, og Moderen som Jutitsraad Dahl tog i sit Huus, gik 11 Aar senere til Gravens Hvile».
Så ble altså Grøgaard utnevnt til residerende kapellan i Øyestad i 1797.
Første barn i denne familien var Anne Johanne omkring 1793, året efter at foreldrene hadde giftet seg i Skudeneshavn, der faren var personel kapellan. Helene Sophie var den andre, og efter henne fulgte en gutt.
Johannes ble født 19 februar 1798 og døpt[iii] i Øyestad Kirke 3 april 1798.Som fadre fikk han Madme Arentz; Jomfru Anne Magrethe Smith; Sognepresten Smith; Hr Christopher Lund; og Hr Juell [?] på Helle.
Nestemann, Troels Christian, så dagens lys våren 1800 og ble døpt[iv] 26 mai det året. Fadrene var Frue Smith fra Frolands Verk; Jomfru Sophie Smith; Hr Capt. von Kuur; Hr Sundberg; og Johan F. Smith.
I 1801[v], da det var folketelling, er Helene Sophie – naturlig nok med familien – å finne på Øyestad Lille. Hun er seks år gammel, og foruten foreldrene finner man her lillesøsteren Anne Johanne (8) og småsøsknene Johannes (3) og Troels Christian Krog (1). Familien har en rekke tjenestefolk: Maren Christine Holbye (20) som er Huusholderske; Anne Aanonsdatter (25), Rebecha Madsdatter (31), og Anne Marie Clasdatter (23) som er tjenestepiker. Og en dreng – 22 år gamle Ole Jacobsen. PÅ gården bor, men som egen husstand, også enken Anne Marie Henrichsdatter (50) som beskrives som «Huuskone» og to barn: Torborg Torsdatter (21) og Tor Torsen (9).
To år senere ble det en pike da Anne Marie kom til verden 6 april 1802. Hun ble døpt[vi] 9 juni samme år. Denne gangen var fadrene Frue Provst Jude Smith; Jomfr: Bie; Hr Justitsraad Nils Skytte; Hr Pastor Henning Bugge fra Mommedahl [?]; og Hr Christen Pharaoz.
Storesøsteren Anne Johanne døde visstnok[vii] i 1804 – men kirkebokinnførselen er ikke funnet.
Nestemann var en gutt – Christian Erhardt så dagens lys 9 november 1804. Da han ble døpt[viii] 28 januar 1805 var fadrene Mad: Ole T. Ebbels; Frøken Anna Catr. Smith; Jomf. Helene Hirschholm; Foged Krejdal; Aanon Persen Natvig; og Studios: Hansen.
Anne Johanne meldte sin ankomst i 1807 og ble hjemmedøpt. Dåpen[ix] ble stadfestet i kirken 2 november det året. Fadrene hennes var Mad. Sophie Amalie Thoro; Jomfr. Andrea Smith; Ditlev Gantz Smith; og Studios. Berg på Helle.
En pike til, Antonette Helene Margrete, sies å være født 1809, men hun er døpt[x] først 12 mars 1810. Pikebarnet fikk fadrene Mad. Neersteen fra Helle; Mette Cold Smith; Jomfr. Helene Grøgaard; Hr Major Hans Arentz; Kiøbmand Thoro; og Eilert Rostousen.
Året efter ble Helene Sophies far utnevnt[xi] til sogneprest i Vestre Moland, en formiddags reise fra Øyestad og tyve minutters spasertur fra Lillesand sentrum. Den som overto som residerende kapellan efter ham var ingen ringere enn Nicolai Wergeland[xii].
«Grøgaard hørte til de såkalte opplysningsteologer. Tidens rasjonalisme fikk hos ham særlig uttrykk i en praktisk folkeopplysningsinteresse. Han var interessert i fysikk og matematikk, og han oppfant en elektrisk maskin, som han med hell anvendte på visse sykdommer. Han ivret for nye og bedre landbruksmetoder. Det sies at han i hungersnødens tid tok konfirmantene med seg ut i skogen for å vise dem spiselige mosearter. Han ivret for koppevaksinering, og han forsøkte seg med lærerseminar på prestegården. I tillegg likte han å gå i teateret, og han spilte fiolin, fløyte og orgel. Ettertiden har holdt ham for å være «en av Riksforsamlingens og det norske presteskaps ædleste mænd og ypperste talere[xiii]»»
Jomfru Helene Sophie Grøgaard, 15 år gammel, ble konfirmert[xiv] av sin far i Øyestad Kirke 14 oktober 1810. Ikke overraskende er hun ført opp først av de 22 pikene – sammen med 15 gutter var kullet på 37 ungdommer denne høstsøndagen.
To år senere fikk Helene Sophie enda en søster, Vilhelmine Frederike, som ble født 6 august 1812. Hun ble hjemmedøpt. Denne dåpen[xv] ble stadfestet i kirken i Vestre Moland 25 oktober samme år. Fadrene var Madame Hanne Christine [NN] Møglestue; Jomfru Mathea [NN] Hilleborg Smith; Hr Niels Jusnæs; [NN] Christian Langaard; og Hr Niels Møller.
Efterhvert ble det 1813, og dernest, 1814 – og Kielerfred, notabelmøte, og åpent brev fra Christian Frederik, der det blir bedt om at det skal velges representanter til en forsamling som skal møtes på Eidsvold 10 april og gi Norge en ny forfatning. Valgene skulle, på landet, holdes i to omganger: det skulle utpekes valgmenn i hvert sogn og disse skulle så møtes for å kåre representantene for hvert amt.
I Vestre Moland, som på denne tiden innbefattet Lillesand og Høland, møttes man i Vestre Moland Kirke 11 mars 1814 og utpekte[xvi] to sett valgmenn. Vestre Moland ville bli representert av Pastor Hans Jacob Grøgaard og Bonden Elling Simonsen Heldal, mens Høland ble enig om Bønderne Anders Nielsen Steendal og Tønnes Børresen Flæsie.
Valgmennene fra hele Nedenes Amt kom sammen på Brekke i Østre Moland og valgte, gjennom avstemning[xvii], Sognepræsten for Vestre-Molands og Høvaags Sogne, Pastor Hans Jacob Grøgaard; Sorenskriveren for Nedenæs Sorenskriverie, Andreas Fredrik Finne; og Lensmand og Gaardbruger Thore Reiersen Lilleholt.
Det vil si, dette ble ikke det endelige resultatet, for eieren av Nes Verk, Jacob Aall, som hadde vært en naturlig kandidat var fraværende i Christiania, og i nærheten av Christian Frederik – og på et eller annet vis ble han meldt in på Riksforsamlingen, nominelt med valgmennenes velsignelse.
Og det reflekteres i listen over representanter fra Nedenæs Amt, slik den ble publisert av Henrik Wergeland i 1842, der Sorenskriver Finne er fraværende, og der poeten skriver i en fotnote[xviii]: «Først var valgt som No. 2. Provst Vaade, og dernæst Provst Provst Findenhagen, der begge, af Grunde, der erkjendtes gyldige paa Amtsmødet, havde undskyldt sig». Med andre ord: Jacob All kom seg med på mer en litt ureglementert vis!
Under møtene på Eidsvold var Grøgaard aktiv og deltok i debattene, men hadde nok ikke noen avgjørende innflytelse på resultatet.
Wergelands[xix] karakteristikk av Grøgaard var positiv: «En varmtfølende, oplyst Fædrelandsvæn af Wedels Tænkesæt og vittig, livlig Veltalenhed, som ofte lod sig høre i Debatterne. Gjorde gode Bemærkninger».
Uansett, alle møter tar slutt og på Eidsvold holdt man siste sesjon 20 mai, og så reiste representantene hjem – noen direkte, andre gjorde seg ærend underveis, noen besøkte sikkert venner og slektninger.
Hvordan Grøgaard reiste vites ikke, men familien fikk vel gjerne faren og mannen hjem igjen tidlig i juni 1814, og så kunne dagliglivet fortsette.
Året efter fikk Helene Sophies mor barn igjen; Charlotte Lovise Amalie ble født 27 februar 1815 og hjemmedøpt samme dag. Hun ble fremstillet i kirken 5 juli for å få dåpen[xx] stadfestet, og fikk da fadrene Provstinde Cathrine Krog, født [NN]; Madme Mette Lassen; Jfr. Anne Marie Grøgaard; Hr Pastor jens Lassen; Hr Pastor Hans Wilhelm Dop Smith; Hr Søren Dometius Maglestue; Hr Lars Stamnes; og Hr Troels Christian Krogh Grøgaard.
Helene Sophies yngre bror, Christian Erhardt, døde visstnok[xxi] 28 oktober 1816, men kirkebok- innførselen er ikke funnet.
Siste barn skulle bli, for denne familiens vedkommende, en gutt. Frederik Christian Holberg så dagens lys juledagen 1817 og ble hjemmedøpt 9 januar 1818. Dåpen[xxii] ble stadfestet i kirken først om sommeren, 18 juni, samme år. Fadrene hans var Hr Bendix Nyrup Rosenkilde; Hr Ouen [NN]; Johannes Grøgaard; Madame Severine Ernestine Stenersen; og Jomfr. Anne Marie Grøgaard.
Senere samme år giftet Helene Sophie seg. Hennes – den – utvalgte var Lars Hammer fra Vestre Moland; han var syv år eldre enn henne. Som forlovere hadde de M. C. Langaard og Niels Møller. Vielsen[xxiii] fant sted i Vestre Moland Kirke 23 oktober 1818.
Lillesands Historie[xxiv] inneholder lange passasjer om ektefellene – men mest om ham. Likevel: det han gjorde i offentlighet dannet en del av rammen om det livet hun levet mer i det stille: Det begynner med salget, på auksjon, av et hus bygget av kaperkapteinen Lars Fogh i 1817:
«Driftig Handelsmann fra Hedmark.
Videre heter det at «Hr. Lars Hammer (1787-1867) blev høisbydende med 350 spd». Ha fikk skjøte å «Huusebygninger paa Lillesand i Westre Moelands Sogn med iværende Kakkelovn, Muur og Nagelfaste Indredninger, samt od aarlig Avgift tilliggende rund og Bryggeplads
Før vi får e nærmere presentasjon av Lars Hammer, skal vi se hvordan han utnyttet og utvidet grunn og kanskje også hus. I 1824 nøyet han seg ikke lenger med plass til bare en lite båtbrygge. Han fikk utvidet grunnen ved feste av strandplass og veigrunn mot naboen Chr. Krogh (se nr. 56).
I 1825 kjøpte han mere grunn, men nå ute på pynten av Kokkenes, det som siden ble en del av O & P Knudses verft, i dag kaianlegg. Det er vel ikke galt å trekke den slutning at Lars Hammer ville utvide sin trelastforretning og samtidig få bordstablene vekk fra utsikten foran huset. også i 1830 skaffet han seg mere grunn foran eiendommen i Strandgata.
Vaaningshus med engelske vinduer, «Stald til to Heste Fjøs til tre Køer»
Lars Hammer var betrodd mann hos Steener Steenersen, side kjøbmand og Lillesand kommunes første ordfører. Vi skal se nærmere på det huset han kjøpte av Lars Fogh:
I 1846 ble det holdt branntakst. Ved denne forretning er vist til en 13 år eldre takst over ei sjøbu som siden da «er nedreve formedelst Ælde uden at nogen nye i samme Sted er opført». Dette tyder vel på at Hammer vil ha utsikt mot sjøen og at han har funnet plass til sin trelast på Kokkenestomtene der hans sønner side anla verft.
Taksten av 1846 beskriver et 2-etasjers våningshus med mål som i dag ville vært ca. 13 x 9 meter. Det hadde 21 fag «engelske skyvevinduer» med 12 ruder i hvert fag og dobbel gatedør. Invendig i kjelleretasjens vestre halvdel var indredet krambod. I første etasje var 4 værelser, «Gibsede og betrukne», i annen etasje lke mange, «hvoraf 1 gibsed og betrukket». Huset hadde fem jernkakkelovner. Bak våningshuset: Bryggerhusbygning med vognskjul og over det et drengestuekammer. I fløy til bryggerhuset: «Stald til to Heste og Fjøs til fire Køer». Taksten for dette omfattende forretningsbygg og bolig var 2014 spesiedaler, tilsvarende 8056 kroneer. Skal vi sette datidens kroner til 100 av våre, blir branntaksten fra 1846 på ca 800.000.
Hedmarking med oppdrift, kontormann, kjøbmann, skipsreder og ordfører
Mannen som i 1817 kjøpte byhuset etter Lars Fogh, vr fra Vang i Hedmark. Hans far var av bondeætt, korporal i Vangske kompani av 11. opplandske infanteriregiment. Han pådro seg en skade under en trefning og var resten av sitt liv invalid. Av den grun ble det små kår under oppveksten for hans sønn Lars og to døtre, Det er lite kjent om hans barndom og ungdom og hvordan han som ung mann kom fra de brede østlandsbygder til magnaten Steener Steeneersen på Møglestø ved Lillesand. Han skal en tid hatt stilling hos et firma Mamen i Halden. Kanskje har dette vært en forretningsforbindelse og årsak til Hammers engasjement hos Steenersen.
Frisk og freidig østlending
En biograf blant Hammers etterkommere kan fortelle at den unge Lars Hammer hadde en viss freidighet og lett for å snakke for seg. Dette regnet han med var en av grunnene til at den uge mann fikk omgang med de unge sønner i Grøgaardfamilien på Vestre Moland prestegård og viste sterk interesse for prestens eldste datter, Helene Sophie (1795-1862). Den uge damen skal ha vært vakker og omsvermet, både av offiserer fra ekserserplassen på Moen og gjester som kom og gikk i prestegården, der man førte gjestfritt hus og dyrket kunst, poesi og musikk, især det siste. En ung skipsfører vant Helene Sophie Grøgaards hjerte, men av det ble det bare ulykkelig kjærlig, og den unge dame gjennomgikk en depresjonsperiode av både psykisk og fysisk art. Det ble sagt at faren var sterkt imot det valg hun gjorde i sin opprevne sinnsstemning da hun ga Lars Hammer sitt ja.
I 1818 sto bryllupet i prestegården. Hvis tradisjonen taler sant – forteller Hammers sønnesønn – skal svigerfaren ha foreholdt den unge Lars Hammer at måtte være glad som var kommet inn i en så god familie.
I tiden omkring sitt giftermål fant Lars Hammer at han ville forsøke seg som selvstendig næringsdrivende. Han sluttet i sin stilling hos Stener Stenersen og kjøpte eiendom på Lofthus; den som senere ble kalt Lofthusmoen eller i dag Snøringsmoen. Det var den gang et lite hus som sto der. Det nåværende er bygget mange år senere av Lars Hammer d.y. og tilhører nå Else Rønnevig. Huset er blitt vel kjent etter Else Rønnevigs enestående restaureringsarbeide».
Det var der, på Lofthusmoen, at Helene Sophie og Lars fikk sitt første barn, en gutt. Hans Jacob kom til verden 27 september 1819 og ble hjemmedøpt. Denne dåpen[xxv] ble stadfestet i kirken 12 oktober. Da var fadrene Kbmd Hr Niels [NN]; Hr Niels Møller; Contoirbetient Anders Mollestad; Mad: Anne Marie Grøgaard; og Jfr Anne Johanne Grøgaard.
To år senere ble det, påny, en gutt. Lars så, visstnok[xxvi], dagens lys 17 august 1821 og ble døpt – efter sigende[xxvii] -26 samme måned, men dette er ikke bekreftet i kirkeboken.
De to siste barna var begge piker. Ane Marie ble født 17 oktober 1823 og døpt[xxviii] 16 november. Da var fadrene Handelsmand Ouen Ørbeæk; Kone Jacobine Dahm, Lillesand; Jfr Thomine Ellevsen; Forligelseskommisaire Niels Møller; Kontrolleur Brinck fra Grimstad; og kontorist Mads Møller på Møglestue.
Og helt til slutt, Caroline Helene Sophie som meldte sin ankomst 25 august 1825. Da hun ble døpt[xxix] 2 november samme år var fadrene Handelsmand M. C. Langaards Kone Elvire [?] Elevin, Lillesand; Jfr Henriette Strude [?], Præstegaarden; Handelsmanden M. C. Langaard; Handelsmand Frederik Hejerdahl; samt Toldbetjent F. F. Poppe – alle tre fra Lillesand.
Ekteskapet mellom Helene Sophie og Lars ser t til å ha vært, i det minste i noen grad, et partnerskap:
«Den unge familie
På Snøringsmoen drev Lars Hammer egen forretning. Fruen passet butikken og spant i mellomstunder lin som ble solgt.
Lars Hammer var ivrig til å kapre kunder på veien og gjorde avtaler med bønder fra Birkenes og Vestre Moland om trelasthandler og annen forretning. Fra vannsagene i bygdene ble det kjørt lass på lass med planker og ord til byen. Det var helst denne handel Lars Hammer interesserte seg for. I bytte for trelast fikk skogeierne kjøpmannsvarer som de trengte. Lars Hammer drev eksport, helst til Danmark med sin jakt «Hans Jacob» som lastet fra bryggen foran byhuset. Det var først i 1870-årene at det ble anlagt hage der».
Lillesands Historie har også litt å fortelle om den yngre garde i familien Hammer – i de minste den mannlige kontingenten:
«Ekteparet Hammers barn
Ekteparet Hammers barn, Hans Jacob, Lars (d.y.), Anne Marie og Caroline Helene Sophie, ble alle født på Snøringsmoen i årene mellom 1819 og 1825. De to Hammersønner vokste opp i Lillesand. De skildres av samtidige som nokså forskjellige, den eldste Hans Jacob med boklige interesser, den yngre Lars aktiv og livlig og sterkt interessert i jakt. Som ung mann var han flere ganger på bjørnejakt. På en jakttur i Gitmark-skogen i 1859 var han sammen med sin venn og nabo, skipsfører Lars Dannevig. Bjørnen de gikk etter, slapp klar jegerne.
Lars Hammer sen. fortsatte med butikkhandel i Lillesand, solgte sin trelast som ble skipet til Danmark, Tyskland eller Holland. Etter hvert kom han til å interessere seg mindre for butikkhandel og mere for trelast. Hans sønner, Hans Jacob og Lars d.y. ble hjulpet i vei med handel, de også, og utviklet den ettersom senior trappet ned».
Efterhvert flyttet Helene Sophie og familien inn til Lillesand by, og der engasjerte Lars Hammer seg i den lokale politikken – og sikkert andre saker:
«Lillesands første ordfører
Det første kommunevalg etter formannskapsloven av 1837 ble holdt samme år den 1. august i kjøbmann B. N. Rosenkildes hus. Fogd Jørgen Henschien bestyrte «forretningen» sammen med «Ladestedets Formenn, Kjøbmennene Lars Hammer og Friedrik Heyerdahl».
Det kan vel være av interesse å se hvem som ved siden av de to formenn ble det første bystyre i Lillesand.
Valgt ble Skomagermester Peter Møller med 28 stemmer, Kjøbman Niels Jusnæs 20, Skoleholder Marcus N. Riis 19, Huseier og smed Tønnes Johnsen 19, Huseier Ole Nielsen 18, Kjøbmann Samuel N. Hansen 16, Kjøbmann Erich E. Bache 15, Kjøbmann Johannes Grøgaard 13, Skipper Aanon Faag 13, og Skipper Mads Rasmussen 12 stemmer.
Når Lars Hammer med familie flyttet fra Snøringsmoen til sitt byhus i Lillesand er ikke helt klart. Siden han ble valgt til ordfører i 1837, må han ha bodd i Lillesand en tid før».
Det var sikkert til glede for Helene Sophie å komme inn i byen og få mulighet til å omgåes mennesker med tilsvarende bakgrunn og, kanskje, utdannelse som henne selv, men det bød også på sorger underveis.
Datteren Anne Marie var i Flekkefjord, en 15-16 mils vei hjemmefra, da hun døde 11 juni 1843, bare 20 år gammel. Hun ble begravet[xxx] der 18 samme måned – noen dødsårsak er ikke notert.
To år senere mistet Helene Sophie og Lars yngstedatteren Caroline Helene Sophie, også. Hun døde, sies[xxxi] det, i Lillesand 20 oktober 1845 – men noen kirkebokinnførsel er ikke funnet.
Livet gikk sin vante gang i Lillesand, må man tro, med noen endringer underveis, slik det beskrives i et siste utdrag fra Lillesands Historie:
«Lystgård på Kokkenes
Et karakteristisk trekk i tiden var interessen for landlige sysler. Bakenfor strandtomten på Kokkenes hadde Lars Hammer kjøpt et grunnstykke som i mange år ble kalt «Hammers myr». Der drev familien det som i samtiden ble kalt lystgård. De dyrket frukt, grønnsaker og blomster og la ofte søndagsturer dit ut. Det fortelles uten krav på pålitelighet at familien kjørte dit ut om søndagene med hest og trille. Fru Hammer var flink med hagearbeide og hadde ofte blomster med seg fra ytre Kokkenes. De fine steinmurene kledd med eføy som ennå sees fra N. Chr. Gauslaas gate, er Hammer-familiens verk.
Lars Hammer sen. døde i 1866, 77 år gammel. Hans hustru levde 16 år lengre. Det sies om henne at hun hadde et drag av resignasjon ved seg. Begge hennes søstre[xxxii] døde før henne, så hun opplevde megen sorg. Naboer og venner søkte henne, Hun kunne alltid i en hjelpende hånd, trøst og gode råd».
I 1865[xxxiii] er sønnene ute av hjemmet, og man finner Helene Sophie og mannen i gård nummer 106 i Strandgaden i Lillesand. Der bor de sammen med en tjenestepike fra Christiansand, den 34 år gamle Ingeborg Olsen – men ingen andre.
To år senere døde Lars Hammer. Han gikk bort 10 desember 1867 og ble begravet[xxxiv] 14 samme måned.
Helene sørget for en dødsannonse i Morgenbladet[xxxv]:
«Herved meddeles fraværende Venner og Beslægtede, at min kjære Mand, Kjøbmand Lars Hammer, henved 80 Aar gammel, Tirsdagen den 10de dennes, hensov til et bedre Liv.
Helene levet videre i den lille byen – men man ser noe til henne i kildene: det var nok et stille liv. I 1875[xxxvi], da det var folketelling, finner man stadig Helene i gård nummer 106 i Strandgaten i Lillesand, men nå har hun fått selskap, for sønnen Hans Jacob er flyttet inn. Han er nå Skibsreder og Handelsmand, og er gift med en meget yngre dame, den 27 år gamle Antonette Helene fra Sillejord. De er antagelig nokså nygift, for de har kun én datter, ettåringen Helene Sofie. I huset er det fire tjenestefolk. En av dem er nok knyttet til Hans Jacobs virksomhet: 22 år gamle Gerhard Garman Krog er en 22 år gammel Flekkefjording, og ansatt som kontorbetjent. Og tre tjenestepiker: Tellefine Halvorsen (35) fra Landvig; Johanne Jakobsen (19) fra Vestre Moland; og Magrethe Sørensen (26), også fra Vestre Moland.