Anne Johanne – den andre piken i denne familien som het så – meldte sin ankomst i 1807 og ble hjemmedøpt. Dåpen[i] ble stadfestet i kirken 2 november det året. Fadrene hennes var Mad. Sophie Amalie Thoro; Jomfr. Andrea Smith; Ditlev Gantz Smith; og Studios. Berg på Helle.
Foreldrene var presten Hans Jacob Grøgaard og Anne Marie Krog – datter av hans sjef i Skudeneshavn, prost Krog, hos hvem han var personellkapellan. Hans Jacob Grøgaard var av beskjedne kår i Bergen, men med litt hjelp fra faren, sterk innsats fra seg selv, og litt hell hadde han fått teologisk embedseksamen og slått inn på den embedsbanen. Anne Marie Krog var altså prestedatter og noen år yngre, en lite er kjent om henne. Disse to giftet seg antagelig i Skudeneshavn omkring 1792 – men vielsen er ikke funnet i kirkebøker.
I et minneskrift[ii] utgitt efter Grøgaards død, kan man finne litt om ekteskapet som ble inngått mens han var hos Krog:
«Under sit Ophold i dette Huus lagde han Grunden til hvad der stede i hans Øine udgjorde Livets ypperste Gode, huuslig Lyksalighed. Han giftede sig nemlig i Aaret 1792 med de ældste af Provst Krogs Døttre, Ana Maria, der ved ham Moder til 11 Børn, av hvilke 2 ere hensovede, fulgte ham troligen i Række af 44 Aar igjennem Livet, og nu maa føle dyb hvad hun har tabt.
Som Familiefader lev hans nærværende Embedsstilling ham for trang. Han reiste derfor i Aaret 1796 ed til Kjøbenhavn, for at erholden en anden og bedre. Men saadant stod nu ikke strax færdigt. Derfor Raadede Biskop Balle ham at gaae til Lethraborg, hvor en gammel Præst netop kunde trænge til hans Hjælp. Grøgaard gjorde saa, og kom derved tillige i behagelig Forbindelse med Godseieren Grev Holstein, der tilligemed si hele Familie fattede saa megen Godhed for ham, at der endog blev anvist ham Værelser paa Slottet, hvor han tillige ofte holdt Kabinetsprædiken. Af Breve fra Grævens ældste Søn sees, at han har staaet i et inderligt Venskabsforhold til Denne, hvilket tildeels havde sin Grund heri, at han ved sin Elektriseermaskine havde hjulpet den unge Greve af med en Tunghørighed, der til Forældrenes store Sorg have i lang Tid plaget ham. Men ogsaa et Brev fra Moderen i 1802 da var hun Enke – viser tydelig, hvad Agtelse ham ved sin ædle og retskafne Færd havde erhvervet sig i denne Familie, og hvilken Deel man tog i hans Vee og Vel. Af Kjærlighed til Grøgaard, og alene for at besøge ham, foretung den unge Greve sig endog to Gange en Reise til Norge. Under saadant Forhold havde det blot staaet til Grøgaard at modtage ved forefaldende Leilighed et godt Kald paa Grevens Godser. Man havde tydeligt udtalt dette, og selv Bønderne, der følte sig saa opbyggede ved hans Prædikener, bade ham paa en rørende Maade om at forblive hos dem; men Grøgaard vilde dentid ikke ansættes udenfor sit Fødeland. Han blev og ventede, indtil han omsider i Aaret 1797 udnævnedes til residerende Kapellan i Øiestads Præstegjeld. At han senere har været sindet at modtage et Præstekald paa Lethraborg Grevskabsgods, sees af et Brev til ham fra hans Ven, den omtalte og nu raadende Grev Christian Holstein, saasom han da alleredet havde bortgivet Kaldet, i den Troe, at Grøgaard ingensinde vilde flytte bort fra sit Fødeland.
Da Han, efterat være bleven ansat i Øiestad, kom tilbage til Norge, har han nok for sidste Gang besøgt sine gamle Forældre i Bergen, af hvilke Faderen siden døde i sin førnævnte Bestilling Aar 1800, og ligger begraben i Hospitalskirken nærved Alteret, og Moderen som Jutitsraad Dahl tog i sit Huus, gik 11 Aar senere til Gravens Hvile».
Så ble altså Grøgaard utnevnt til residerende kapellan i Øyestad i 1797.
Første barn i denne familien var Anne Johanne omkring 1793, året efter at foreldrene hadde giftet seg i Skudeneshavn, der faren var personel kapellan. Helene Sophie var den andre, og efter henne fulgte en gutt.
Storesøsteren Helene Sophie skal ha kommet til verden i Øyestad 7 juni 1795 – men noe slikt er ikke lykkes bekreftet i kirkeboken. Og opplysningen er underlig fra en annen synsvinkel – hennes far ble ikke utnevnt til kapellan i dette sognet før i 1797. Men året stemmer rimelig godt – hun er opplyst å være seks år ved folketellingen – nettopp for Øyestad – i 1801[iii].
Johannes ble født 19 februar 1798 og døpt[iv] i Øyestad Kirke 3 april 1798.Som fadre fikk han Madme Arentz; Jomfru Anne Magrethe Smith; Sognepresten Smith; Hr Christopher Lund; og Hr Juell [?] på Helle.
Nestemann, Troels Christian, så dagens lys våren 1800 og ble døpt[v] 26 mai det året. Fadrene var Frue Smith fra Frolands Verk; Jomfru Sophie Smith; Hr Capt. von Kuur; Hr Sundberg; og Johan F. Smith.
I 1801[vi], da det var folketelling, er Helene Sophie – naturlig nok med familien – å finne på Øyestad Lille. Hun er seks år gammel, og foruten foreldrene finner man her lillesøsteren Anne Johanne (8) og småsøsknene Johannes (3) og Troels Christian Krog (1). Familien har en rekke tjenestefolk: Maren Christine Holbye (20) som er Huusholderske; Anne Aanonsdatter (25), Rebecha Madsdatter (31), og Anne Marie Clasdatter (23) som er tjenestepiker. Og en dreng – 22 år gamle Ole Jacobsen. PÅ gården bor, men som egen husstand, også enken Anne Marie Henrichsdatter (50) som beskrives som «Huuskone» og to barn: Torborg Torsdatter (21) og Tor Torsen (9).
Storesøsteren Anne Marie kom til verden 6 april 1802. Hun ble døpt[vii] i Øyestad Kirke 9 juni samme år. Fadrene var Frue Provst Jude Smith; Jomfr: Bie; Hr Justitsraad Nils Skytte; Hr Pastor Henning Bugge fra Mommedahl [?]; og Hr Christen Pharaoz.
Anne Johannes «forgjenger» av samme navn, døde visstnok[viii] i 1804 – men kirkebokinnførselen er ikke funnet.
Nestemann var en gutt – Christian Erhardt så dagens lys 9 november 1804. Da han ble døpt[ix] 28 januar 1805 var fadrene Mad: Ole T. Ebbels; Frøken Anna Catr. Smith; Jomf. Helene Hirschholm; Foged Krejdal; Aanon Persen Natvig; og Studios: Hansen.
Så fulgte Anne Johanne – den annen – og efter henne en pike til, Antonette Helene Margrete, som sies å være født 1809, men hun er døpt[x] først 12 mars 1810. Pikebarnet fikk fadrene Mad. Neersteen fra Helle; Mette Cold Smith; Jomfr. Helene Grøgaard; Hr Major Hans Arentz; Kiøbmand Thoro; og Eilert Rostousen.
Året efter ble Anne Johannes far utnevnt[xi] til sogneprest i Vestre Moland, en formiddags reise fra Øyestad og tyve minutters spasertur fra Lillesand sentrum. Den som overtok som residerende kapellan efter ham var ingen ringere enn Nicolai Wergeland[xii].
«Grøgaard hørte til de såkalte opplysningsteologer. Tidens rasjonalisme fikk hos ham særlig uttrykk i en praktisk folkeopplysningsinteresse. Han var interessert i fysikk og matematikk, og han oppfant en elektrisk maskin, som han med hell anvendte på visse sykdommer. Han ivret for nye og bedre landbruksmetoder. Det sies at han i hungersnødens tid tok konfirmantene med seg ut i skogen for å vise dem spiselige mosearter. Han ivret for koppevaksinering, og han forsøkte seg med lærerseminar på prestegården. I tillegg likte han å gå i teateret, og han spilte fiolin, fløyte og orgel. Ettertiden har holdt ham for å være «en av Riksforsamlingens og det norske presteskaps ædleste mænd og ypperste talere[xiii]»»
To år senere fikk Anne Johanne enda en søster, Vilhelmine Frederike, som ble født 6 august 1812. Hun ble hjemmedøpt. Denne dåpen[xiv] ble stadfestet i kirken i Vestre Moland 25 oktober samme år. Fadrene var Madame Hanne Christine [NN] Møglestue; Jomfru Mathea [NN] Hilleborg Smith; Hr Niels Jusnæs; [NN] Christian Langaard; og Hr Niels Møller.
Efterhvert ble det 1813, og dernest, 1814 – og Kielerfred, notabelmøte, og åpent brev fra Christian Frederik, der det blir bedt om at det skal velges representanter til en forsamling som skal møtes på Eidsvold 10 april og gi Norge en ny forfatning. Valgene skulle, på landet, holdes i to omganger: det skulle utpekes valgmenn i hvert sogn og disse skulle så møtes for å kåre representantene for hvert amt.
I Vestre Moland, som på denne tiden innbefattet Lillesand og Høland, møttes man i Vestre Moland Kirke 11 mars 1814 og utpekte[xv] to sett valgmenn. Vestre Moland ville bli representert av Pastor Hans Jacob Grøgaard og Bonden Elling Simonsen Heldal, mens Høland ble enig om Bønderne Anders Nielsen Steendal og Tønnes Børresen Flæsie.
Valgmennene fra hele Nedenes Amt kom sammen på Brekke i Østre Moland og valgte, gjennom avstemning[xvi], Sognepræsten for Vestre-Molands og Høvaags Sogne, Pastor Hans Jacob Grøgaard; Sorenskriveren for Nedenæs Sorenskriverie, Andreas Fredrik Finne; og Lensmand og Gaardbruger Thore Reiersen Lilleholt.
Det vil si, dette ble ikke det endelige resultatet, for eieren av Nes Verk, Jacob Aall, som hadde vært en naturlig kandidat var fraværende i Christiania, og i nærheten av Christian Frederik – og på et eller annet vis ble han meldt in på Riksforsamlingen, nominelt med valgmennenes velsignelse.
Og det reflekteres i listen over representanter fra Nedenæs Amt, slik den ble publisert av Henrik Wergeland i 1842, der Sorenskriver Finne er fraværende, og der poeten skriver i en fotnote[xvii]: «Først var valgt som No. 2. Provst Vaade, og dernæst Provst Provst Findenhagen, der begge, af Grunde, der erkjendtes gyldige paa Amtsmødet, havde undskyldt sig». Med andre ord: Jacob All kom seg med på mer en litt ureglementert vis!
Under møtene på Eidsvold var Grøgaard aktiv og deltok i debattene, men hadde nok ikke noen avgjørende innflytelse på resultatet.
Wergelands[xviii] karakteristikk av Grøgaard var positiv: «En varmtfølende, oplyst Fædrelandsvæn af Wedels Tænkesæt og vittig, livlig Veltalenhed, som ofte lod sig høre i Debatterne. Gjorde gode Bemærkninger».
Uansett, alle møter tar slutt og på Eidsvold holdt man siste sesjon 20 mai, og så reiste representantene hjem – noen direkte, andre gjorde seg ærend underveis, noen besøkte sikkert venner og slektninger.
Hvordan Grøgaard reiste vites ikke, men familien fikk vel gjerne faren og mannen hjem igjen tidlig i juni 1814, og så kunne dagliglivet fortsette.
Året efter fikk Anne Johannes mor barn igjen; Charlotte Lovise Amalie ble født 27 februar 1815 og hjemmedøpt samme dag. Hun ble fremstillet i kirken 5 juli for å få dåpen[xix] stadfestet, og fikk da fadrene Provstinde Cathrine Krog, født [NN]; Madme Mette Lassen; Jfr. Anne Marie Grøgaard; Hr Pastor jens Lassen; Hr Pastor Hans Wilhelm Dop Smith; Hr Søren Dometius Maglestue; Hr Lars Stamnes; og Hr Troels Christian Krogh Grøgaard.
Anne Maries bror, Christian Erhardt, døde visstnok[xx] 28 oktober 1816, men kirkebok- innførselen er ikke funnet.
Siste barn skulle bli, for denne familiens vedkommende, en gutt. Frederik Christian Holberg så dagens lys juledagen 1817 og ble hjemmedøpt 9 januar 1818. Dåpen[xxi] ble stadfestet i kirken først om sommeren, 18 juni samme år. Fadrene hans var Hr Bendix Nyrup Rosenkilde; Hr Ouen [NN]; Johannes Grøgaard; Madame Severine Ernestine Stenersen; og Jomfr. Anne Marie Grøgaard.
Anne Johanne ble konfirmert[xxii] av sin far – en av hans siste embedshandlinger i Vestre Moland – 14april 1822. Hun er ført opp som den første av 13 piker i dette kullet.
Samme år fikk faren et nytt kall, denne gangen Nykirken i Bergen, byen der han hadde vokst opp og gått i skole. Hvor de kom til å bo er ikke kjent, men det er vel naturlig å tro at de hadde bolig i nærheten av kirken, som ligger mellom Strandgaten og C. Sundts Gate. Kallet var blitt ledig ved at kollegaen fra Eidsvold, Jonas Rein[xxiii], døde i desember 1821
Og så flyttet familien dit, unntatt Helene Sophie, som hadde giftet seg med Lars Hammer noen år tidligere. Vielsen[xxiv] fant sted i Vestre Moland Kirke 23 oktober 1818.
Hvordan tilværelse artet seg i Bergen vites ikke – men det var nok et stille borgerlig liv for det meste, som for unge piker flest i denne samfunnsklassen: man lærte å holde hus, å være vertinne, endel om musikk, litteratur og poesi, man deltok i menighetslivet – og i selskapelighet hjemme hos sognepresten og hans venner.
Men ikke så lenge. Da Anne Johanne var omkring tyve år gammel giftet hun seg. Hennes tilkommende var den unge sognepresten i Vanylven, Laurentius Stub Koren, opprinnelig fra Egersund og sønn av Amtmand Ulrich Wilhelm Koren. Som forlovere hadde de H. A. Hysing og B. J. Wulffs. Vielsen[xxv] fant sted i Nykirken 28 november 1827.
Ekteskapet ble avertert i Den Norske Rigstidende[xxvi] mandag 18 februar 1828:
«Ægteviede
Laurentius Stub Koren, Sognepræst til Vandelven i Bergens Stift, og Frøken Hanna Grøgaard, den 28 November i Nykirken i Bergen».
Paret slo seg ned der han hadde sitt kall – i Vanylven, og der fikk de det første av i alt 14 barn. Dette var datteren Maren Laurenze Stub, og hun kom til verden 20 mars 1829. Hun ble hjemmedøpt 3 dager senere, og denne dåpen[xxvii] ble stadfestet i St Jetmunds kirke 14 juni. Fadrene var Sogneprest til Sellou, W. F. Koren; Niels Schreuder; Jens Schreuder; Klokker Lars Guttormsen Krognæs; Medhjelper Gunder Isachsen Kriken; [NN] Sjursen Aarøen; Moderen Anne Joh. Koren; og Mdme Inger Ch. Berg.
Neste barn – også en pike – fulgte halvannet år senere. Anne Marie så dagens lys 6 november 1830. Da hun ble døpt[xxviii] 12 desember var fadrene Søren Madsen Lille Thorvig; Gunder og Kari Aschjem; John og [NN] Sundal; Madame Henriette Koren; Madame Alida Tornøe; og Frøke Lotte Grøgaard.
Også tredje bar var en pike. Hana Laurenze ble født 6 september 1832 og døpt[xxix] 19 samme måned, Denne gangen var fadrene Sogneprest Koren; ForpagterJan S. Schrøder; Mdme Elida Christine Tornøe, født Koren; Mdme Johanne Sophie Schrøeder, født Berg; og Frøken Antonette Grøgaard.
Hanna Laurenze skulle ikke få leve: hun gikk bort bare to måneder gammel 18 november 1832, under et besøk på Selje Prestegård, og ble begravet[xxx] der 22 samme måned.
Et knapt år senere nedkom Anne Johanne med enda en pike. Dette barnet så dagens lys 29 oktober 1833. Da hun ble døpt[xxxi] 10 desember – teknisk sett i kirkeåret 1834 – fikk hun navn efter søsteren som var borte, Hanne Laurentze, og fadrene Provst H. C. Thoresen; Sogneprest W. F. Koren; Frederick C. H. Grøgaard; Fru Aletta Koren; og Moderen.
Da var Hannes mann allerede utnevnt[xxxii] til sogneprest i Fjeldberg Sogn i Hordaland, men hadde -åpenbart – ennå ikke tiltrådt. Fjelberg er, siden 1965, en del av Kvinnherad og omtrent umulig å reise til landeveien, så man må vel regne med at de alle sammen kom dit sjøveien – sikkert via Bergen og kanskje et besøk hos slektninger.
Når Koren tok opp sine embedsplikter i Fjeldberg er ikke kjent, men 15 februar 1836 kom en pike til verden der, og ble hjemmedøpt 6 mars. Da dåpen[xxxiii] ble stadfestet i Fjeldberg Kirke 5 mai fikk hun navnet Emma Stub og fadrene Lieutenant v. Krogh; Proprietaire [NN]; Sognepræst L. Koren; Jomfru Anne Hansen; og Jomfru Bernhardine Bruun.
På det nye tjenestestedet bodde familien, naturlig nok på Prestegården – et anlegg som er godt bevart og i våre dager brukes av en rekke kulturaktiviteter.
Datteren Helene Sophie fulgte 13 august 1837, og ble hjemmedøpt av faren. Denne dåpen[xxxiv] ble bekreftet – av den samme faren – i kirken 29 oktober samme år. Da var fadrene Klokker Gunder Thorbjørnsen; Mons [NN]; Poul Olsen Fjeldberg; Enkefru Marie de Fine Brun; og Madame A. B. M. Pedersen.
Ida Elise ble født 20 april 1839 og hjemmedøpt av faren 4 mai. Dåpen[xxxv] ble stadfestet i kirken 1 juli. Denne gangen var fadrene [NN] [NN]; [NN] [NN]; Sognepræst Koren; Madame Silchenstedth [?]; og Fru A. J. Koren.
Med Ida Elise hadde Anne Johanne født syv pikebarn, men de neste syv skulle alle bli gutter. Det begynte allerede året efter da Ulrik Vilhelm meldte sin ankomst 3 juli 1840 og ble hjemmedøpt. Dåpen[xxxvi] ble stadfestet i kirken 15 september samme år. Fadrene hans var Major G. G. Dahl; Sognepræst Unger; Lieut. Juul i Hadsel; Fru A. M. Grøgaard; Mme Alida Tønne [NN] [NN]; og Frøken Antonethe Grøgaard.
Sønnen Hans Jacob Grøgaard – oppkalt efter morfaren – sies[xxxvii] å ha sett dagens lys 26 november 1842, og blitt døpt i Fjeldberg – men dette er ikke lykkes å få bekreftet i kirkeboken.
Året efter ble Anne Johannes mann forfremmet. Laurentius Stub Koren ble utnevnt[xxxviii] til prost i Fjeldbergs prosti i statsråd 28 juni 1843.
Petter Stuwitz, neste sønn, meldte sin ankomst 20 mai 1844 og ble hjemmedøpt av faren. Da dåpen[xxxix] ble bekreftet i kirken 3 september samme år var fadrene Forligelsescommissaire John A. Ardahl [?]; Stud Theol Ulrik V. Koren; Madame Marie Müller; Frøken Laura Koren; og Jfr Mina [NN].
Dernest fulgte Poul Fredrik 3 juni 1846 og hjemmedøpt av faren. Dåpen[xl] ble stadfestet i kirken 3 november samme år og denne gangen var fadrene [NN] Folkedal; Alexander Thomsen; Provstinde Koren; Frøken Laura Koren; og Maria Koren.
Dermed var det Johan Christians tur; han ble født 11 februar 1848 og døpt[xli] i kirken to uker senere, 29 februar. Ved denne anledningen var fadrene Landhandler [NN]; Provst L. Koren; Fru M. de F. Brun; Jfr Bernhardine Bruun; og Jfr. Lucia Dahl.
Anton Vilhelm Karl så dagens lys 15 november 1850 og ble hjemmedøpt av faren. Han ble brakt til kirke[xlii] 16 mai 1851 og denne gangen var fadrene Landhandler Silkenstedt; Lensmand Toredal [?]; Jfr Sophie Bull; Jfr Magdalene Silkenstedt; og Fru [NN] Koren.
Og aller sist, Christian Erhard. Han meldte sin ankomst 16 januar 1853 og ble hjemmedøpt av faren. Dåpen[xliii] ble stadfestet i kirken 16 mai. Fadrene var Sagfører M. Rosenlund; Cand theol U A K Tornæs; Provstinde A. J. Koren; Frøken Charlotte Beice; og Frøken Laura Koren.
Året efter denne dåpen ble Anne Johannes mann utnevnt[xliv] til sogneprest i Fredrikstad 23 juni 1854, og til prost i 1860.
Dermed ble det for Anne Johanne og familie å flytte til Fredrikstad – men når det skjedde er ikke kjent.
I 1865[xlv] finner man henne og mannen i gård nummer 72 i Fredrikstad, antagelig lå det litt landlig til for de dyrket 1 tønne hvete, 2 tønner rug, nesten en tønne bygg, ½ tønne havre, og holdt seg med hest, kyr og får[xlvi]. Sammen med dem finer man seks av de tretten barna: Anne Marie (36) er ugift; det samme gjelder Ida Elisa (27). Ulrik Vilhelm (26) er blitt styrmann, og Poul Frederik (20) er også til sjøs. Anton Vilhelm Karl (16) og Christian Erhard (13) er begge «Skoledisipel». Tjenestefolkene er ikke så mange: man finner tjenestegutten Jørgen Reinholt Hansen, en lokal mann på 29 år; og tjenestepikene Inger Andersen (34) og Karen Oline Olsen fra, henholdsvis, Glemminge og Borge.
Ti år senere, i 1875[xlvii], da det igjen var folketelling, er de tydeligvis flyttet – adressen er nå i Voldportgade. Tre av døtrene bodde sammen med dem: Anne Marie (45); Emma Stub (39); og Ida Elise (36). Det samme gjorde seks av sønnene. Ulrik Vilhelm (35) er blitt styrmann; Petter Stuwitz (31) har fulgt i sin fars fotspor og er «Personelkapellan»; Poul Fredrik (29) er blitt skipskaptein; Johan Christian (27) er telegrafist; Anton Wilhelm Carl (25) er fullmektig hos byfogden; og Kristian Erhard (19) er fremdeles student. Tjenerstaben har samme omfang: en gårdsgutt ved navn Engebret Hansen (19) fra Thorsnes annex; Marthe Mikkelsdatter (23) fra Furnes; og Bolette Nilsdatter (21) fra Borge – hun er både kokke og fjøspike. Jordbruksaktivitetene[xlviii] er omtrent som ti år tidligere, kanskje noe utvidet.
Anne Johanne var nok begynt å bli gammel på denne tiden – 14 barnefødsler må ha kostet, og i tillegg det daglige arbeidet med hus og hjem, barn og dyr, menighet og mann: da hun døde ble det sagt at hun hadde vært sykelig en tid.
Anne Johanne Koren, født Grøgaard, døde 71 år gammel 28 september 1878. Hun ble begravet[xlix] fra hjemmet ved Østre Fredrikstad Kirke 4 oktober. Dødsårsaken var alderdomssvaghed – og selv om hun hadde legetilsyn på det siste hjalp det nok ikke synderlig.
Mannen rykket inn en dødsannonse[l] to dager senere:
«Bekjendtgjørelser
Min kjære Hustru Hanna, født Grøgaard, kaldte Gud til sig ved en stille, smertefri Død, den 28de d. M. i en Alder af 71 Aar.
Fredrikstad, 30te Septbr. 1878.
L. Koren.
Begravelsen foregaar fra Præstegaarden Fredagen den 4de Oktober Kl.12».
Fredrikstads Tilskuer trykket en liten notis[li] 3 oktober:
«Efter flere Aars Svagelighed afgik Provstinde Hanna Koren den 28 f.M. ved Døden i en alder af 71 Aar.D en Afdøde, der siden 1827 var gift med Provst L. Koren hersteds, var Datter af den bekjendte Ejdsvoldsmand Sognepræst Hans Jacob Grøgaard».
Selve begravelsen ble beskrevet i avisen[lii], den også:
«Provstinde Korens Jordefærd foregik igaar under almindelig Deltagelse. I Huset talte Pastor Vibe, hvorefter den afdødes Søn, Pastor V. Koren, tolkede de efterladtes Vemod og Savn samt takkede for de mange Beviser paa Medfølelse. Lærere sang før gog efter Talerne Salmen «Bedre kan jeg ikke fare» samt ved Graven «Her mødes alle Veje». Den med Kranse rigt smykkede Kiste bares ud af Huset og ind paa Kirkegaarden af den afdødes Sønner».