Kirsten ble døpt[i] Slottskirken på Akershus. Det skjedde 20 august 1803 og da fikk hun fadrene Jacob Furusæt med Kone; Hr Prydz; Marthe Hogstad; og Jens Jacobsen Hogstad.
Foreldrene var Karen Christine Hogstad og Peter Blankenborg Prydz, en norsk offiser.
11 desember 1798 stilte disse to i Aker Kirke – den som senere er kalt Gamle Aker – med cautionistene Hr Rittmester Bierregaard og Hr Lieutenant Hiort. Bruden – som var enke før hun traff Prydz – er ført opp med navnet Madame Maren Kirstine Jægel (født Hogstad). Så ble de altså viet[ii] den dagen.
Olai Ovenstad[iii] beskriver Prydz og hans karriere slik:
«Prydtz, Peter Blanckenborg. – F. 21/9 1776 på Abildsø i Aker. – Sønn av pr.lnt. ved 1. S.fjeldske nasj. drag.-regt.. Hans Prydtz og Anne Hedevig Brochmann. – Var uoff. ved N.fjeldske inf.regt., da han 6/1 1792 blev fenr. a la suite der. – Virk. fenr. ved samme regt. 13/10 1797. Sek.lnt. ved reg.ets. nasj. Hølandske komp. 22/2 1799. – Pr.lnt. ved N. Folloske komp. 5/3 1802. – Kpt. og chef for Akerske komp. 24/3 1809, men byttet dette med Skedsmoske komp. 6/2 1810. – Blev ved den nye hærordn. Fra 1/1 1818 satt ved 2. Akh. nasj. inf.brig. – Var i 1823 chef for Skedsmoske komp. av brigadens Akerske nasj. musk.korps og bodde på Nittesund i Skedsmo. Maj. 16/4 1824. – Avskjed 1827. – Død 6/3 1827 på Nittsund i Skedsmo. – Gift 11/12 1798 i Aker med «Salig Jegels Enken» Karen Kirstine Hogstad, f. 7/6 1768 i Urskog, død 8/10 1827 på Nittsund, datter av lensmann Svend Hogstad og Anne Dorothea Bjering».
Maren Kirstines første mann var Ungkarl og Kiøbmand Erich Jägel fra Christiania. Som kausjonister hadde de Hr Gude og Kiøbmand Edslev fra Christiania. Vielsen[iv] fant sted, efter kongelig tillatelse, på Nittesund 1 juli 1795.
Om ekteskapet var lykkelig skal være usagt, men det ble kort, for allerede våren 1797 døde Erich. Noen begravelse er ikke funnet, og han kan kanskje ha dødd under en reise. Noen barn fikk de ikke.
Første barn i dette ekteskapet var Anne Hedevig og hun ble hjemmedøpt. Dåpen[v] ble stadfestet i Garnisonskirken på Akershus 3 august 1798. Da fikk hun fadrene Marte Leerskallen; Kari Lie; Hans Leerskallen; Peder Lie; og Anders Clemetsrud.
Foreldrene var egentlig ikke lovformelig gift da hun ble født : i forbindelse med dåpen er det nevnt at de er «trolovede, men endnu ey copulerede saasom ekteskapsbevillingen endnu ikke var indløpet».
Hr og Fru Prydz, med Anne Helene, slo seg ned på gården Smalvold i Aker, der han, i 1801[vi], er ført opp som «Lieutenant, jordbruger». De hadde to tjenestefolk – Wilhelm Olsen, en 31 år gammel kar som også var gevorben soldat, og den 53 år gamle enken Karen Erichsdatter.
Så kom altså Kirsten til verden.
Anne Hedevigs «ste-mormor», hennes mors fostermor og tante, Kiersten Kristoffersdatter, var enke efter Anders Hogstad som hadde eiet, blant annet, Nitsund i Skedsmo. Hun var 71 allerede i 1801, og kunne vel ikke drive gården. Samtidig hadde hun og mannen vært barnløse, og disponerte over sitt bo gjennom et komplisert gjensidig testamente – som ført til at Peter Blankenborg Prydz ble eier fra 1811[vii]. Det var gjerne i den forbindelse at han byttet til seg stillingen som sjef for Skedsmodske Kompani.
Hvordan det var eller ikke var, 1814 opprant og dermed Kielerfred, Notabelmøte, og brev fra Christian Frederik om å velge utsendinger til en forsamling som skulle møtes på Eidsvold 10 april 1814 for å gi landet en ny forfatning.
I tillegg til representanter for amtene, skulle det også velges noen fra militære enheter. I Nordenfjeldske Infanteriregiment, den enheten Annes mann tilhørte – ble alle offiserer og mannskaper forsamlet under våpen på sine ulike steder: Enebakk, Ullensaker og Enebakk, allerede 25 februar for å avlegge eden til Norges selvstendighet, og for å utpeke valgmenn. Disse valgmennene møttes 10 mars, og valgte[viii] som representanter Capitain Peter Blankenborg v. Prytz og Musketeer Helge Ellingsen Vaagaard. De merket seg, særskilt, at alle danskfødte i regimentet hadde avlagt eden.
Anne Hedevigs far ble ikke noen fremtredende figur på Eidsvold, og det synes som han ikke hadde noen videre befatning med politikken. Under riksforsamlingen sluttet han seg til selvstendighetspartiet[ix].
Dermed kunne han komme hjem til Nitsund nokså snart efter at møtene var over 20 mai 1814: det var ikke mer enn 5-6 mil, så med god hest kunne han være hos Karen Christine samme kveld. Men om det er ingen ting kjent.
Kirsten Hogstad Prydz ble konfirmert[x] i Skedsmo Kirke 4 oktober 1818. Presten bedømt at hun hadde «Udmærket gode Evner og Lærelyst» og førte henne opp som den første av femten piker. Sammen med 13 gutter var de et kull på 28 ungdommer som stod for presten denne høstsøndagen.
Da hadde storesøsteren Anne Hedevig allerede giftet seg, 18 år gammel, to år i forveien. Selv skulle Kirsten komme til å vente til hun var 26.
I mellomtiden var Kirstens far, Peter Blankenborg Prydz, major og ridder, død på Nittesund 6 mars 1827, ikke mer enn 51 år gammel. Han ble begravet[xi] 13 samme måned.
Bare syv måneder senere, 8 oktober 1827, døde, sies[xii] det, også moren, Karen Christine. Hun var 59. dette er ikke gjenfunnet i kirkebøker.
Alle disse dødsfallene utløste en liten kaskade av arveoppgjør, og som en følge av dette kom, efter hvert, Kirsten og hennes, og dermed mannen, i besittelse av en større sum penger[xiii]:
«Boets samtlige eiendommer Nittesund, bro og tollherligheter, Hellerud, Hvam, Sundtveten og Kopperud Skog, samt løsøre ble overlatt oberstløytnant Hans Glad Bloch og hustru Hedevig f. Prydz og arvinger. Premierløytnant Prydz tilkom på sin kone Kirstine Hogstad Prydz’s vegne 4 639 rd.».
Kirstens tilkommende – en fetter[xiv] – var Prem: Lieut: i Søetaten, Hans Prydz, som sies å være 25 år gammel – mot Kirstens 24: her var noen år trukket fra! De ble viet[xv] i Skedsmo Kirke i mars 1829, men datoen synes ikke å være notert.
Paret slo seg ned i Langestrand – nå i, den gangen ved – Larvik og der fikk de sitt første barn 17 mars 1830. Dette var Peter Blankenborg, oppkalt efter morfaren og hjemmedøpt. Dåpen[xvi] ble stadfestet i Langestrand Kirke 6 oktober samme år, og da var fadrene Frue Majorinde Vagel; Jomfr. Krogh; Capt. Lieutenant Dahl; Lieutenant Haffner; Lieutenant Fleischer; Lieutenant Klingenberg; og Lieutenant Frederiksen.
Neste barn var en pike, Karen Fredrikke. Hun kom til verden 12 oktober 1833 og ble døpt[xvii] 6 desember samme år. Denne gangen var fadrene Capt: Dahls Frue; Frøken Betzy Vegel; Lieutenant [NN]; Lieutenant Fasting; Lieutenant Krogh; og Lieutenant Hetting.
Tredjemann var en gutt som meldte sin ankomst 16 mars 1835. Da ha ble døpt[xviii] 25 august samme år fikk han navnet Christen Edward og fadrene «Moderen, Frue Prydz»; Frøken Sophia Vagel; Pemierlieutenant Poulsen; Forvalter Valle; og Assesor Lund.
Året efter rammet tragedien henne: mannen hennes, Hans Prydz, døde i Fredriksvern 24 april 1836. Ovenikjøpet hadde han skutt sig. Han ble begravet[xix] 28 april.
Kirsten rykket inn dødsannonse i Morgenbladet[xx]:
«Dødsfald.
At min elskede mand, Premierlieutenant i Marine, Hans Prydz, afgik ved Døden den 24de Dennes, i sin Aldes 33 ½ Aar, efterladende mig 3de uforsørgede Børn, bekjendtgjøres sørgeligst for fraværende Slægt og Venner.
Laurvig, den 25de April 1836.
Kirsten Prydz,
født Prydz».
Da hun ble enke var Kirsten allerede flere måneder på vei med det siste barnet, som skulle bli en pike. Men før denne piken så dagens lys kom Kirsten seg til Christiania, der hun ser ut til å ha blitt tatt vare på av slektninger.
Datteren Anne Christine så dagens lys 16 september 1836 og ble døpt[xxi] i Garnisonskirken 11 oktober samme år. Fadrene ble Oberstinde Anne Hedevig Bloch, Oberst Hans Glad Blochs Hustrue, og deres Søn Jens Bloch; Madame Christine Oppen og hendes Mand Lensmand Ole Oppen; Surnumeraire Erik Christian Busok; samt Student Rolf Olsen, Søn af Byfoged Andreas Olsen i Laurwig.
At byfogden i Larvik sendte sin sønn til begravelsen er vel et mål for at Hans Prydz’s død hadde gjort inntrykk der i byen.
De neste årene finner man ikke spor efter Kirsten – og det er kanskje ikke å undres over: enke, en skygge av skandale, og ingen penger: det var ikke en oppskrift for å lykkes å finne en ny make, og med fire barn å se efter var hun opptatt av andre ting enn å delta i virksomhet som satte spor efter seg i offentlige kilder.
Men hun fikk hjelp innimellom, i det minste: sønnen Christen Edward[xxii] fikk plass som kadett i Bergenske Brigade – hennes svogers gamle enhet, en svoger som nå var blitt øverstkommanderende for hæren kunne få det til å skje.
Ellers er Kirsten og barna for det meste usynlig: hun er ikke funnet i folketellingen for 1865 (men sønnen Christen Edward[xxiii] er).
Men: tross alt finnes det et portrett av henne – i hennes yngre dager ser det ut til – uten at det finnes hverken datering eller angivelse av hvem som har utført det:
I 1870 opplevet Kirsten en ny sorg: datteren Karen Frederikke døde av lungebetennelse, bare 37 år gammel. På denne tiden bodde hun på Grini i Vestre Bærum. Hun ble begravet[xxiv] 19 mars.
Kirsten sørget for en dødsannonse[xxv] 22 mars:
«Dybt bedrøvet tilkjendegives vor fraværende Familie, at min inderlig kjære Datter, Karen Frederike Prydz, omskiftede Tiden med Evigheden den 13de Marts velsigne og savnet af Moder og Søskende.
Bærum i Marts 1870.
Kirsten Prydz»
Selv levet ikke Kirsten lenge efter dette – hun døde dagen efter Karen Fredrikkes begravelse, 20 mars 1870, 67 år gammel. Også hun var rammet av lungebetennelse. Begravelsen fant sted i vestre Bærum 28 mars.[xxvi]
Noen dødsannonse er ikke funnet.