Grethe ble født i Larvik 17 april 1814 og hjemmedøpt. Dåpen[i] ble stadfestet i Larvik Kirke 27 september samme år. Fadrene hennes ble Moderen, Fru M. Fleischer; Jomfr. Marianne Sievers; Hr. Capt. P. R. Fleischer; Hr Provst Sartz; og Hr J. Westfahl.
Foreldrene var Maria Flor Kirkgaard og hennes annen mann, Palle Römer Fleischer. De hadde i giftet seg i Glemmen gamle kirke et par år tidligere. Forloverne deres var Hans Rømer og Oscar Linienborg. Vielsen[ii] fant sted 11 juni 1802.
Grethes mor hadde vært gift med Sorenskriver Ole Sievers; de hadde viet[iii] i huset på Bragernes 8 januar 1794.
Disse to skulle få to barn, begge piker. Marianne kom til verden våren 1795 og ble døpt[iv] i Fredrikstad – kanskje i gamle Glemmen kirke – 9 mai det året. Som fadre fikk hun Hr Major von Desue; Hr Capitain von Krefting; Hr Forvalter Seivers; Frue Harboe; og Jomfru Helena Sophie Bull.
Maren var hjemmedøpt og fikk dåpen[v] stadfestet i kirken 4 mars 1797. Denne gangen var fadrene Auditeur Bremer; Hr Lieutenant Hvidtfeldt; Chris: Schioldberg; Skibs Capitain Angel; Søren Angel; Madame Sievers; og Frøken Hvidtfeldt.
Allerede året efter gikk, efter sigende, sorenskriveren bort – men dødsfall og begravelse er ikke funnet i kirkebøkene.
I 1801[vi] finner man Maria Kierchegaard, 24 år gammel, som «Enke efter første ægteskab» som «Lever af sine midler» og ellers virker som husmor, i gård nummer 129 i Friderickstads Forstad. Sammen med henne finner man døtrene Mariane (6) og Maren (4). Og det stod vel ikke så verst til, rent økonomisk; hun holdt seg med tre tjenestefolk; gårdskaren Jørgen Larsen (30); og pikene Grethe Nilsdatter (40) og Giertrud Jestdatter (45).
Som en nokså ung enke og, ovenikjøpet, en med egne midler var sikkert Maria forholdsvis eftertraktet på ekteskapsmarkedet, og som enke hadde hun sikker større innflytelse over valg av ektemann enn hun hadde første gangen.
Og det valget falt på Lauras far. Ovenstad[vii] beskriver hans liv og karriere i korte trekk:
«Fleischer, Palle Rømer. – F. 25/10 (26/10) 1781 på Moss, døpt der 6/11 s. å. – Sønn av gen.aud. Tøger Christian Fleischer og hustru Alhed Rømer. – Kom i tjenesten som jeger 14/8 1790. Elev ved den Matem. Skole i Kr.ania 17/4 1792 til 31/5 1798. Uoff. Til 28/10 1796, da han blev fenr. a la suite (på uoff.s lønn) ved Norske Jegerkorps. Virk. fenr. ved samme korps 13/6 1800. Seklnt.s kar 30/12 1801 og s.d. efter ansøkning satt a la suite ved korpset. Avgått fra Norske Jegerkorps 19/11 1802 og utsett til å ansettes i Nordsjællandske landv.regt. som kpt. med anc. fra 4/4 1801. – Fortsatt som kpt. til Norske Livregt.s 3 annekterte batj. (i Danmark) 9/6 1808 til 20/10 1810, da han blev Stabskpt. a la suite ved Norske Jegerkorps på ekstragasje og med anc. fra 9/6 1808. – Fikk 24/7 1811 2 års fritagelse for tjeneste og utgikk av gasje. – Gjeninnsatt i tjenesten ved Norske Jegerkorps som chef for et gev. komp. fra 6/3 1813. Adj. Hos Karl Johan 26/11 1814 og maj. s. d. – Overadj. i Gen.staben 2/3 1815 til 10/5 1817. – Obl. i armeen s. d. – Kom.dant på Fr.sten fra 1817 til 25/10 1837. – Oberst 10/10 1818 og chef for 1. Akh. inf.brig. Gen.adj. 4/7 1823. – Gen.maj. 16/9 1825. Gen.lnt. 5/10 1835. – Avgikk 25/10 1837, da han blev statsråd og chef for Armeedepartmentent. Stod som sådan til 16/11 1848. Stk. St. O. O. – Død 4/4 1851 i Larvik. – Gift: fikk 11/6 1802 tillatelse til ekteskap med sorenskr. i Tune Ole Siwers’s enke Maria Kirkgaard, f. 6/2 1776 på Kongsberg, død 14/6 1847 i Kr.ania».
Sitt første barn fikk disse to 23 januar 1803. Dette var en gutt som fikk navnet Hans Kirkgaard. Han ble døpt[viii] i Glemmen 2 mars samme år, og da var fadrene Madam Kirkgaard; Jomfru Römer; Hr Oberst Lieutenant Römer; Hr Justits Raad Scheel; Kiøbmand Kirkgaard; Skibs Capt Barchmann; og Skole Lärer Hr Höst.
Så flyttet familien altså til Danmark, der de i løpet av følgende syv årene visstnok fikk fire barn. Den første var Alhed som kom til verden i Brøndby i Danmark – visstnok 1 juni – 1804 og ble døpt[ix] i Brøndby Vester Kirke 9 juli samme år. Fadrene var Enkefru Alhed Fleischer; Frue Anne Margrethe Mantheu; Hr Justitsraad Fleischer; Hr. Professor Mantheu; Hr. [NN] Andersen; Hr Lieutenant Scheel; Hr Lieutenant Bruun; Hr Lector Ström; og Hr Valentieur [?].
Thøger kom til verden tidlig i 1806 og ble døpt[x] i Garnisonskirken 16 mars det året. Da var fadrene [NN] Justits K. Fleischer; Fuldmægtig Manthey; Fru Assessorinde Fleischer; og Frøken Leganger.
Halvannet år senere var det Olavias tur, hun så dagens 24 november 1807 og ble døpt[xi] i Garnisonskirken i København 4 mai 1808. Gudmoren hennes var Madame Lydicke; mens fadrene var Capt. Backhausen; Hr Stammer; Hr Smith; Hr Guardein Knoph; Frue Flint; og Jfr. Ørretzlow.
Det siste barnet som kom til verden i København, var Baltzer Sechmann som meldte sin ankomst 13 april 1810. Dåpen[xii] fant sted, i Garnisonskirken, 19 august samme år. Fadrene var Faderen; Kaptein Elberg; Moderen; og Fru Lydicke.
Fra 1811 hadde Grethes far tjenestefri, og det ser ut til at de da bosatte seg i Drammen eller, for å være nøyaktig, på Bragernes. Det var der de bodde da datteren Laura kom til verden høsten 1811. Hun ble født 24 november 1811 og døpt[xiii] i Bragernes Kirke – den som brant ned i 1866 – 3 april 1812. Som fadre fikk hun Marie Kirkgaard; Jomfru Karen Winsnes; Hr Apotheker Stillesen; Hr Morten Kirkgaard; Hr Jens Kirkgaard; Hr U Arveschoug; og Hr Segelche.
Fleischer forble ikke sivil så lenge, men kom altså i tjeneste igjen allerede tidlig i 1813 – som kompanisjef, gjetningsvis forlagt i Larvik – det minste var det der neste barn kom til verden. Hvorfor de oppholdt seg i Larvik i 1814 er ikke kjent, men kanskje Fleischers geværkompani var forlagt dit i forbindelse med unionsoppløsningen.
Og det barnet var, nettopp, Grethe – en pike som ble født mens hennes far aktivt deltok i Riksforsamlingen – mere Eidsvoldsdatter blir man knapt.
Eidsvoldsforsamlingen var et direkte resultat av Kielerfreden tidligere på året, det hadde vært notabelmøte på Eidsvold, og Christian Frederik hadde skrevet et åpent brev der han ba om at det skulle velges representanter til en forsamling som skulle gi Norge en ny styreform. Det skulle velges blant både sivile og militære.
I det Norske Jeger-Corps ble det hold valg i flere omganger, og underveis ser det ut til at man trodde man skulle sende flere til Eidsvold enn tilfellet var, men 5 april 1814, på Hafslund der Brigade-Hovedkvarteret lå, ble det annonsert at man var blitt enig om disse[xiv]: Capatin Paelle Rømer v. Fleischer af det Norske Jeger-Corps, og Corporal Niels Dyhren av Valderske Skarpskytter-Bataillon – begge innfødte nordmenn over 25 år, og den siste tillike gårdeier.
Så stilte altså Fleischer på Eidsvold og var sikkert nyttig, om ikke fremtredende, der eller i Norsk Biografisk Leksikons ord:
«Fleischer spilte ingen fremtredende rolle under forhandlingene, men han tok klart standpunkt for unionspartiet og deltok ofte i sammenkomster hos Peder Anker. Hans eneste deltakelse i debatten var 5. mai, da kongens adgang til å være konge i et annet rike ble tatt opp. Fleischer mente at hvis kongen fikk denne muligheten, ville en gjenforening med Danmark være mulig, og han gikk derfor sterkt imot at kongen skulle få en slik rettighet.
Fleischers unionsvennlige holdning hjalp ham nok til å oppnå betydelige stillinger. Allerede 26. november 1814 ble han utnevnt til adjutant med majors grad hos kronprins Karl Johan».
Neste barn var en gutt, Grethes lillebror Frederik, som kom til verden i Christiania 13 desember 1815. Han ble hjemmedøpt. Dåpen[xv] ble stadfestet i kirken 15 juli 1816 og da var fadrene Frue [NN]; Madm [NN]; Frøken Pedersen [?]; Obriste Stabel; Professor Vogt; og Capt. [NN].
Knapt et år senere ble Grethes far kommandant på Fredriksten – og så de flyttet vel dit. Fredriksten manglet en egentlig kommandantbolig, og de som hadde stillingen var henvist til å leie i byen. I 1826 var det en stor brann på festningen, og efter dette ble det besluttet at en kommandantbolig skulle bygges. Den var ferdig i 1830, og dette var kanskje første gang Grethes mor fikk anledning til å være med og forme det som skulle være hennes eget hjem.
Grethes konfirmasjon er ikke funnet, men den fant antagelig sted da hun var 15-16 år gammel, altså omkring 1830. Siden hun senere hen giftet seg, er det nokså sikkert at hun ble konfirmert.
Og gifte seg gjorde hun, da hun var nesten 17 år gammel. Hennes tilkommende var Joachim Fredrik Rosum Weisse, han var 13 år eldre enn henne og lege av utdannelse. Da de giftet seg var han stiftslege, og enkemann – bare 30 år gammel. Forloverne deres var Capitain Castberg og Cand. th. Magelsen. Vielsen[xvi] fant i Fluberg Kirke sted 21 januar 1831.
Disse to fikk én sønn sammen – Johan Peter, som kom til verden på Land 13 august 1832. Da han ble døpt[xvii] 20 mai 1833 var fadrene Kaptein Castberg; Pastor Bassen; Stud. Stub; Fru Munch; og Jomfr. Petersen.
Hvordan denne lille familien levet, enn si hvor de opholdt seg, de neste fjorten årene er ikke lykkes klarlagt. Men de dukker opp igjen i noen korte glimt.
Sommeren 1847 ble Joachim Weisse innstilt[xviii] som korpslege ved det Innherredske Musketerkorps. Måneden efter ble han imidlertid utnevnt[xix] til brigadelege ved den trondhjemske infanteribrigade, og så flyttet nok familien til Trondhjem – om ikke dette hadde skjedd tidligere.
Grethes mann var musikkinteressert, kanskje mer enn vanlig, om man tolker en liten notis i Adresseavisen[xx] riktig. Den stod på trykk i midten av juli 1849:
«Den, der afvigte Tirsdags Eftermiddag paa Gaden maatte have fundet et Hefte afskrevne Noter, bedes godhedsfuld at tilbagelevere det til Brigadelæge Weisse».
Fru Grethe Weisse døde ung, bare 37 år gammel. Hun gikk bort i Trondhjem 2 juni 1851 og ble begravet[xxi] 6 samme måned. Dødsårsaken var hjertesykdom.
Dødsannonsen stod i avisen[xxii] tre dager senere:
«Dødsfald.
For fraværende beslægtede og Venner tilkjendegives herved sørgeligst, at min kjere Hustrue Grethe Weise, født Fleischer, ble den 2den Juni af de algode Gud bortkaldt fra dette Liv .
Trondhjem, den 4 Juni 1851».
Dagen efter begravelsen sørget Grethes mann for en takkeannonse i Adresseavisen[xxiii]:
«Saavel dem, som under min afdøde Kones Sygdom viste hende Deeltagelse, som Enhver der beviste hende den Ære ledsage hende til hendes sidste Hvilested, bevidnes herved min hjerteligste Tak.
Weisse».
[i] SAKO, Larvik kirkebøker, G/Ga/L0002: Klokkerbok nr. I 2, 1807-1830, s. 56-57