Fridericha meldte sin ankomst 8 april 1818. Hun ble døpt[i] 10 samme måned og da var fadrene Paal, Peder, og Kari Balke; samt Lars og Hellena Rukkestad.
Foreldrene var Marte Paulsdatter Balke og Niels Friderichsen Dyhren – de hadde giftet seg tre år tidligere: Vielsen[ii] fant sted hjemme i huset 3 april 1810. Begge hadde røtter i bondestanden, og begge kom fra gode gårder og var – visstnok[iii] – søskenbarn.
Dyhren var antagelig en kraftig personlighet, i det minste kan man lese dét ut av en kort biografi som kom på trykk mens han fremdeles levet:
«74. Dyhren (Niels), født 16 Febr. 1788 paa Gaarden Dryen i Østre Totens Prstgld., hvor hans Fader Frederik Nielsen Dyhren, var Gaardbruger. Blev i 1800 Soldat ved det 1ste agerhusiske Infanteri-Regiment, 1801 Corporal ved Regts. da opprettede Artilleri-Compagnie, deeltok i Krigen 1807 – 9 og 1814, og forrettede i Aarene 1806-9 for det meste Tjeneste som Secondlieutenant, ligesom han ble tilbuden at indtræde i Officierstanden, men afslog dette Tilbud af Lyst til det friere og uafhængere Liv som Bonde. Var 1814 Medlem af Eidsvolds Rigsforsamling som 2den Deputeret for det norske Jægerkorps, og var den gang Corporal ved den Corpset annecterede Valderske Skarpskytter-Bataillon. Eftr Freden gik han ud af Militætjenesten og har siden levet paa sin Fædrenegaard Dyren, hvoraf and 1809 var bleven Eier».
Marte og Niels fikk sitt første barn, en gutt, året efter at de giftet seg. Peder så dagens lys om våren. Han ble døpt[iv] 27 april 1811, og moren ble introdusert samme dag så han var vel født henimot slutten av mars. Fadrene hans var Paul og Gunild Balke; Ole Qvarstad og Kone; samt Even Gihle.
Karis storesøster Birthe Marie kom til verden, antagelig, i mai 1813 og ble hjemmedøpt. Dåpen[v] ble stadfestet i Hoff Kirke 3 juli og da var fadrene Paul; Peder; Mari Balke; samt Lars og Hellene Hammerstad.
Efter det begynte 1814 å nærme seg: med det året kom det Kielerfred, og senere notabelmøte på Eidsvold. Christian Frederik fulgte opp med et brev til folket, der han ba om at det skulle velges representanter for både sivile og militære, til en forsamling som skulle gi landet en ny styreform. Forsamlingen skulle samles på Eidsvold 10 april samme år.
I det Norske Jeger-Corps ble det hold valg i flere omganger, og underveis ser det ut til at man trodde man skulle sende flere til Eidsvold enn tilfellet var, men 5 april 1814, på Hafslund der Brigade-Hovedkvarteret lå, ble det annonsert at man var blitt enig om disse[vi]: Captain Palle Rømer v. Fleischer af det Norske Jeger-Corps, og Corporal Niels Dyhren av Valderske Skarpskytter-Bataillon – begge innfødte nordmenn over 25 år, og den siste gårdeier og, altså, Martes ektemann.
Fleischer hadde gjort tjeneste i Danmark, og var en tilhenger av union med Sverige – Niels gjorde et poeng av å stemme motsatt av Fleischer ved enhver given anledning, men kom ikke heller til å spille noen fremtredende rolle under forhandlingene.
Riksforsamlingen hadde sitt siste møte 20 mai 1814, og så kunne deltagerne reise hjem. For Niels Dyhren var ikke det stort mer enn en litt lang dags gange eller, hvis han brukte hest og vogn, en eftermiddag på veien.
En spesiell omstendighet ved Frideriche og søstrene hennes er at de ikke bare var døtre en Eidsvoldsmann, men også nieser av en annen. Onkelen, Peder, var knyttet til Søndenfjeldske Dragonregiment, og offiserer, underoffiserer og mannskaper med stemmerett samlet seg på Rustad på Toten 28 mars 1814 og valgte[vii] Rittmester P. v. Ramm og Corporal P. Paulsen Balke som sine utsendinger.
Storesøsteren Kari så dagens lys 30 november 1815 og ble døpt[viii] 17 desember samme år. Denne gangen var fadrene Peder, Pouel og Mari Balke; samt Ole og Gunild Dyren.
Fridericha skulle ikke få leve opp. Hun døde bare halvannet år gammel, 11 august 1819. Hun ble begravet[ix] 14 samme måned. Dødsårsaken var «Blodgang», gjerne forstått som dysenteri.