Frederikke Marie kom til verden 26 april 1819 og hun ble hjemmedøpt samme dag. Dåpen[i] ble stadfestet i Larvik Kirke 25 november. Da var fadrene Madme Sophie Bugge; Jomfr. Martha Sartz; Amtmand Wedel; [NN] Kragh; og Lensmand Falch.
Foreldrene var Susanne Madsdatter Lind og Thomas Bryn; de hadde giftet[ii] seg på Strømsø 27 juli 1808. Susanne var fra Tangen, i moderne tid i utkanten av Drammen. Faren hennes var tollbetjent i «Drammen» – som ikke ennå var skapt, men som tyder på en jevn borgerlig levestandard. Thomas var fra Kongsberg, og fra en rimelig sikker, økonomisk sette, men kanskje livligere familie – faren hadde vært damstiger og bergmusikant ved gruvene. De to var omtrent jevngamle.
Deres første barn, Magdalena Maria ble født på Krogstad i Eiker 19 mai 1809 og døpt[iii] 17 juni samme år. Som fadre fikk hun Madam Gram; Jomfru Else Maria Bryn; Hr Mads Lind; Hr Prokurator Reich; og Hr Kiøbmand Rosing.
På denne tiden bodde Thomas Bryns søster, Jomfru Else Marie Bryn hos dem og hjalp til i huset. Hun flyttet senere med dem til Herefoss that Thomas ble sorenskriver i Raabyggelaget[iv].
Disse to slo seg ned på Krogstad i Eiker, der Thomas altså arbeidet, og det var der første barn, altså Magdalena Maria, kom til verden. Men de ble ikke boende der så lenge:
«1810 ble Bryn utnevnt til sorenskriver i Østre Råbyggelaget, med bopel på Herefoss i Birkenes. Til dette “besværlige og uvelbefindende” distrikt reiste han med sin unge kone og halvannet år gamle datter i februar 1811[v]».
Og der, på Herefoss, 5 mil nordvest fra Kristiansand, 3-4 mil nordøst for Arendal, slo de seg ned, og så kom Jørgine Elise til verden.
Det skulle bli fire barn til mens familien bodde på Sørlandet, tre piker og en gutt. Den første var Julie Christiane, som kom til verden[vi] 11 oktober 1812 og ble døpt[vii] i Herefoss Kirke – den som fantes frem til 1865 – 3 januar 1813 og fikk da fadrene Madme Abel paa Gjerrestad; Hr Foged Bul paa Hejgrefos; og Hr Abel paa Gjerrestad.
Så, ett år senere, en gutt – den første. Han fikk navn efter sin far og ble altså hetende Thomas. Han ble døpt[viii] 2 januar 1814. Denne gangen var fadrene Madme Østergaard; Doctor Hoppe; Christen Næs; og Lensmand Gunder Retterstøl.
Thomas Jr. ble døpt mindre enn to uker før Kielertraktaten ble undertegnet, oppgjøret som skulle medføre avhendelsen av Norge, Christian Fredriks forsøk på å komme på Norges trone, notabelmøtet som støttet ham i det, men overtalte ham til å søke støtte i folket heller enn å bygge på en arverett som hans far hadde frasagt seg, også for sine efterkommere. Dermed gikk det ut et åpent brev til hele folket, i hvilket det ble om at det skulle velges representanter til en forsamling som skulle gi Norge an ny styreform, og som skulle møtes på Eidsvold 10 april samme år.
Utenom kjøpstedene og militær-avdelingene foregikk disse valgene i to omganger: den første lokalt, i hvert sogn, der alle stemmeberettigede deltok i å utpeke valgmenn til amtsnivået. Derefter kom disse valgmennene sammen og utså representantene som faktisk skulle reise til Eidsvold: et system mye som det som brukes i amerikanske presidentvalg.
I Herefoss møttes de stemmeberettigede i kirken 19 mars 1814, og kom frem til at Sorenskriver Thomas Bryn og Lensmand Gunder Knudsen Retterstøl var de som skulle stemme på vegne av sognet[ix].
Seks dager senere møttes valgmennene fra hele Raabygdelagets Amt på gården Løbdal i Byglands sogn, og valgte[x] da de tre representantene for amtet som skulle reise til Eidsvold. De var Sorenskriveren for Østre Raabygdelagets Sorenskriverie, Thomas Bryn. Dernest var det bonden Even Torkildsen Lande, som kanskje hadde gitt Sorenskriveren en ørefik[xi] noe år tidligere, og til slutt, Lensmand Ole Knudsen Tvedten. Sorenskriveren fikk 23, Lande 19, og Ole Knudsen 15 stemmer.
Fra Herefoss til Eidsvold er det, på moderne veier, rundt 37 mil: den gang var de kanskje litt mer krokete og derfor lengre, så Susannes mann måtte vel regne med å bruke borti en uke på å komme dit: han må altså ha reist hjemme fra en av de første dagene i april 1814. Kanskje 4 den måneden, dagen efter Palmesøndag[xii].
Men frem kom han, og der sluttet han seg til den unionsvennlige fløyen, ledet av Wedel Jarlsberg[xiii], men ble ikke noen ledende figur. Wergeland[xiv] karakteriserte ham slik: «Mand af Evner og Dygtighed. Wedelsk med Liv og Sjel».
Alle møter tar slutt, og Riksforsamlingen på Eidsvold hadde siste sesjon 20 mai – og så var medlemmene fri til å reise hjem, eller hvor de nå måtte ville. Det vil si, Jørgine Elises far kunne vel være hjemme igjen henimot slutten av måneden – om han ikke gjorde seg noen ærend underveis.
Ikke for det: Thomas var ikke ute av politikken, på langt nær. Han ble, på Bakke i Årdal, valgt[xv] til å representere Raabygdelagets Amt på det overordentlige Storting som ble holdt høsten 1814. Han ble medlem av Lagtinget, der han var vise-sekretær. I januar 1815 ble han valgt[xvi] som representant for Raabygdelaget på det første ordentlige Stortinget, denne gangen ble han vise-sekretær i Odelstinget, medlem av kirke- og undervisnings-komiteen; den som behandlet almuens forkjøpsrett til kirker; og en annen som behandlet «Sparres ansøkning om naturalisering.» Dette Stortinget møttes 1 juli 1815[xvii].
Dermed var familien «alene hjemme» 27 juli 1815, visstnok dagen da fru Bryn nedkom med en datter til: Susanna som ble født i Herefoss 27 juli 1815 og døpt[xviii] 3 september det året. Fadrene hennes ble Tavjer Terchildsdatter Næs; Foged Niels Astrup; Christen Næs; Peder Christensen Næs; og Gunnil Christensdatter Næs.
1816 ble Bryn utnevnt[xix] til byfogd i Larvik og sorenbirkeskriver i Laurvig grevskap, kanskje det skjedde et godt stykke ut på året, for Susanne nedkom den høsten med Karen Sofie der de bodde fra før.
Gjetningsvis flyttet familien – Thomas Bryn kan ha reist i forveien – til Larvik våren 1817 eller så. Thomas ble sikkert fullt opptatt med embedsførselen, mens konen skulle holde styr på barn, hus, familie, selskapsliv og annet – og sikkert var glad for å være tilbake i et litt mer urbant miljø – som hun kjente fra Drammen – enn man hadde i Herefoss.
Tidlig i 1818, 20 februar for å være nøyaktig, kom en sønn til verden. Mads Lind, efter Jørgine Elises morfar, ble hjemmedøpt[xx], men dåpen ble aldri stadfestet i kirken. Noen fadre er ikke notert.
Mads fikk ikke leve opp, men døde allerede 11 mars 1818. Han ble begravet[xxi] 18 samme måned.
Så var det Frederikke Marias tur – og hun var den siste i denne barneflokken.
Ved valget[xxii] til Stortinget i 1821 ble Frederikke Marias far suppleant – varamann – for Larvik og Sandefjord, sammen med Sandefjordsmannen Christopher Hvidt. I 1824 ble han igjen – denne gangen efter loddtrekning – suppleant[xxiii] heller enn representant til Stortinget.
Året efter, i 1825[xxiv] da det var folketelling, finner man Fredericke [Marie] (6) og familien i Storgaden, gård nummer 3, i Larvik. Moren er efterhvert 42 år gammel, mens faren er 43. Sammen med dem bor døtrene; Magdalene Maria (16); Jørgine (14); Julie (12); Sussanne (11); og Karen Marie (10). Sønnen Thomas er ikke med i husstanden – men han er nevnt under «merknader», og var kanskje fraværende på skole eller noe slikt. De har også boende hos seg en gutt på 13, John Krum, som benevnes «Søster Søn» – uten at det nevnes hvis søster det var snakke om. Og ellers – en Fuldmægtig, en Contorist, en Jomfru, tre Piger og to Drenger – til sammen 17 mennesker i huset.
Frederikke Marias søstre Julia og Jørgine – oppholdt seg en tid senere ved Jomfru Pharos Pikeinstitutt i Christiania i noen tid[xxv] – der Jacobine Camilla Wergeland et par år senere skulle holde til – mens faren var Stortingsmann.
Eidsvoldsmannen Thomas Bryn var blitt valgt[xxvi] til Stortinget fra Larvik og Sandefjord i 1827, og til Stortingets sekretær i januar. Det var mye arbeid med dette, men efter hvert fikk Magdalenes far selskap med sin kone i Christiania – mest fordi hun var syk[xxvii]:
«Første gang fru Susanne Bryns sykdom nevnes er i et brev til sønnen, datert 4. august 1826: Moder har et Par Dager igjen været syg, men er nu bedre.
I brev datert 19. september heter det: Moder er nu bedre.
I brev datert 13. oktober heter det: Moder fik Raad i Christiania for sin Upasselighed og haaber nu ved at holde sig i Roe at blive frisk.
Den 16 oktober heter det: Moder er endnu ikke brav, men haaber snart at live frisk.
Den 22 oktober heter det: Moder er, Gud skee Tak, i Bedring.
I brev datert Christiania 2 april 1827 heter det: Moder haaber jeg med Guds Hjælp herefter vil komme sig – og vi skal nu begge snart mødes og se til hende.
I brev datert Christiania 30. April 1827 skriver Thomas Bryn:
Med Moder har det desværre ikke været saa brav siden vi var hjemme. Gid hun nu maatte komme sig sig igjen, saa at jeg kunde faa hende herind og see hende fuldkommen helbredet. Imidlertid kan jeg ikke nægte, at jeg er meget ængstelig og bekymret for hende: Men – hvad skulle vi vel gjøre? Vi maa sæte vor Tillid og Trøst til Forsynet og under enhver Skjæbne i Livet væbne os med med Taalmodighed. Jeg haaber dog det beste med hende, og at vi igjen kunne mødes med Glæde til Pintztid.
Dette brev er det siste som foreligger fra Thomas Bryns hånd. Fru Susannes sykdom forverres. Den 26 juni ankom fru Susanne Bryn med datter til Christiania, hvor hun innlosjerte sig hos kjøbmann Wedekin i Kongens gate, («Morgenbladet» for 27. juni 1827), – for å komme under behandling av specialist, men denne kunne intet gjøre og den 5. jui indtrådte døden. I kirkebokens rubrikk: Død ved ulykkelig hendelse eller smittsom sykdom – er anført: ingen av delene. Fru Susanne Bryn ble gravlagt[xxviii] på Vor Frelsers gravlund i Christiania den 10. juli 1827. Budskapet om hennes død bekjendtgjorde Thomas Bryn på denne måte:
Dødsfald.
At min elskede Hustrue Susanne, født Lind, ved Forsynets Villie bortkaldtes fra dette Jordiske Liv i Gaar Eftermiddag, maae jeg herved sørgeligst kundgjøre for fraværnde Paarørede Bekjendte.
Christiania den 6te Juli 1827
Bryn».
Frederikke Marias far gjorde seg ferdig på Stortinget, og reiste hjem til Larvik. Han var ikke frisk han heller, da han reiste og kom straks under behandling av Overlege Hoffmann og Brigadelege Claesen. Men det hjalp visst ikke – Thomas Bryn døde 1 september 1827 og ble begravet[xxix] 22 samme måned. Dødsårsaken var tuberkulose.
Dødsfallet ble nevnt i Morgenbladet[xxx]:
«- Byfoged Thomas Bryn i Laurvig er ved Døden afgaaen. Under sidstafholdte Storthing var han dets Secretair, og med sjelden Iver røgtede han dette vistnok meget møisommelige Hverv, og forlod syg Christiania. Han efterlader sig 7 uforsørgede, nu baade fader- og moderløse Børn».
Det var Thomas Bryns bror som sørget for dødsannonse[xxxi]:
«Dødsfald.
Igaar Morges Kl. 4 behagede det Forsynet at bortkalde fra dette til et bedre Liv min elskede Broder, Byfoged ot Sorenskriver Thomas Bryn, der efterlader sig 7 uforsørgede Børn, som for ikke længere end 10 Uger siden fristede den haarde Skjæbne at blive ved Døden berøvet deres moder, saaat de nu ere baade fader- og moder-løse. Dette sørgelige Dødsfald bekjendtgjøres herved for fraværende Slægt og Venner.
Laurvig, den 17de September 1827. Peter Bryn».
De følgende månedene må ha vært vanskelige for Thomas Bryns og Susannas barn, for dødsboet[xxxii] skulle gjøres opp og de kunne ikke vite noe om sin egen fremtid:
«Ifølge kongelig naadigst Bevilling af 3die denne Maaned, som i behørig Tid vil vorde læst for vedkommende Værnething og Stiftsoverret, indkaldes herved sub poena præclusi & perpetui silentii, med Aars og Dags Varsel, igjennem den Norske Rigstidende og Christianias Intelligentssedler 3de Gange efter hinanden, all de, som foremene sig at hva noget at fordre i boet efter afdøde Byfoged og Sorenskriver Thomas Bryn i Laurivg og forhen afdøde Hustru Susane Bryn, født Lind, med dere paastande at fremkomme, og saadant deres havende Krav inden freskrvne Tids Forløb for Skifterettet at anmelde og beviisliggjøre. Ligeledes erindres emeldte Boes Debitorer om uopholdeligen af indbetale deres Gjeld til Skifteretten for at undgaae Søgsmaal.
Laurvigs Byfogeds- og Byskriver-Contor, den 6te Octbr. 1827.
Petersen,
Constitueret».
Arveoppgjøret varte i flere år, men til sist fikk Frederikke Marias sin «søster-part» – halvdelen av hennes bror mottok, og ble sittende med 376 speciedaler, to ort, og enogtyve skilling[xxxiii]. Før oppgjøret var ferdig fikk hun, forlodds, en kommode verdt 6 daler. Det samme gjorde lillesøsteren Fredrikke Marie[xxxiv]. Det vil si, disse kommodene var nye: «Snekker Lar Svennerød får utbetalt 12 spesiedaler for arbeidslønn og materialer til Frederikke Marie og Karen Sophie Bryn idet de øvrige søstre allerede hadde erholdt hver en kommode[xxxv]».
Det ble oppnevnt[xxxvi] to verger:
«Værgemaalet
for Arvingerne paaligger det: for Thomas Bryn, Marie Magdalene Bryn og Jørgine Elisabeth Bryn, Casserer Børre Gether, og for de øvrige, nemlig Julie Christiane, Susanne, Karen Sophie og Frederikke Marie Bryn, Deres Farbroder Lehnsmand Peter Bryhn at iagttage og forestaae overensstemmende med Lov og Anordninger».
Efter at Thomas Bryn var død bodde Fredrikke Marie og Karen Sophie hos «Tante Klenow» – det synes klart, for umiddelbart efter hans bortgang fikk hun midler av boet:
«Tante Klenow får utbetalt 11 spesiedaler og 24 skilling for inkjøp av Kjoletøier for karen Sophie og Fredrikke Marie Bryn, hvilke innkjøp hun gjør hos Madame Wright og kjøbmann Christensen[xxxvii]».
«Tante Klenow» var Thomas Bryns eldre søster Anne Malene, som var gift med overprokurør Klenow, and praktserende advokat i Larvik på samme tid som Bryn var byfogd der[xxxviii].
Det kan vel tenkes at disse to pikene, Karen Sophie og Frederikke Marie, ble boende hos Klenows noen tid, for de hadde selv ingen barn. Men Frederikke Marie flyttet videre, kanskje, da søsteren Julie Christiane giftet seg i Hjørungfjord med sognepresten der, Thomas Boeck, som tidligere hadde vært kapellan i Larvik.
I det minste er den antagelsen på linje med at Fredererikke Marie Bryn ble konfirmert[xxxix] Hjørungfjord Kirke 16 oktober 1836. Hun ble bedømt – av sin svoger sognepresten – å ha «udmærked god» kunnskap og «sædelig opførsel» og er ført opp som den første av de 15 pikene som, sammen med 16 gutter utgjorde et kulle på 31 ungdommer som kom for presten denne høstsøndagen.
Det er ikke urimelig å tenke seg at Fredrikke Marie ble boende i Hjørungfjord de neste årene, men det er ikke der hun gifter seg. Det gjorde hun i Bygland i Aust-Agder. Hennes tilkommende var Adolph Fredrik Poulsen, en 14 år eldre kjøpmann som var født i Hamburg; sønn av Ernst Fredrik Poulsen. Som forlovere hadde de Districtslæge Leegaard og Bogholder Tønnesen fra Christiansand. Vielsen[xl] fant sted i Bygland Kirke – de var bare fire år gammel på dette tidspunkt – 14 oktober 1842.
Paret slo seg ned i Kristiansand, der de fikk sitt første barn. Dette var Fredrik Thomas Marius og han så dagens lys 26 september 1843. Han ble døpt[xli] 4 januar 1844 og da var fadrene Mad Hua Schmidt; Jfr Salvine Moe; Kbmd Carsten Wild; Apotheker Lyder; og Faderen.
Neste barn, også, så dagens lys i Kristiansand. Det skjedde 18 juni 1845. Datteren Augusta Wilhelmine Susanne 18 juni 1845 og ble døpt[xlii] der 17 august samme år. Denne gangen var fadrene Madame Backhaus fra Hamburg; Jfr Susanne Bryn; Carl Wamberg; Fred. Lockmann, og Henrik Wild.
Frederikke Maries mann engasjerte seg i lokalpolitikken[xliii]:
«Etter åtte år som separat kommuner ble Overhalla og Sævig kommuner i 1846 slått sammen til en. Hvert av sogna fikk nå fire representanter i representantskapet og en formann. Fra Sævig Sogn, som omfattet både Klinga, Vemundvik og Ladestedet Namsos, møtte kjøpmann A. F. Paulsen».
I løpet av de neste tre årene flyttet Fredrikke Maria og familien fra Kristiansand til Namsos, og der fikk de datteren Theodora Emilie 5 mars 1848. Hun ble døpt[xliv] i Sævig Kirke 25 juni – fadrene er ikke notert i kirkeboken.
Derefter ble det en gutt som fikk navn efter sin far og dermed ble hetende Adolf Fredrik. Han meldte sin ankomst i Namsos 21 juli 1850 og ble døpt[xlv] i kirken 22 september samme år. Heller ikke denne gangen er fadrene notert.
Frederikke Maries manns forretninger gikk visst ikke så godt som håpet, fortelles det i et verk[xlvi] om Namsos historie:
«A. F. Paulsen fik tomt og opførte en gaard på hjørnet av Namsegaten og Kirkegaten, hvor apoteket nu er. Adolf Fredrik Paulsen var født i Hambrg 1805 og kom hit 41 aar gammel. efter en tid at have væreet fuldmægtig hs firmaet Samuel Otto & Co i Kristiansand bestemte han sig for at begynde egen forretning i Namsos. Han hade vistnok nogen kapital da han kom hertil; men forretningen gik nok ikke efter hans ønske. Han opsa derfor sit borgerskap i april 1851 og flyttet tilbake til sin fødeby.
Her drev han i en lang aarrække en oljemølle og døde i en høi alder, antagelig ca. 80 aar gammel. Han var gift med en norsk dame. Paulsen var, som man senere vil se, en tid medlem av Overhallen formandskap, fattikommission og skolekommission, og lensmand Harvig nævnet ham i sine optegnelser som «denne fredelige og meget agtede mand».
Paulsens gaard eides senere av kjøbmand CHr. Thobroe og efter ham av kjøbmand Alsing. I 1862 fikk apoteker Langeland skjøte paa gaarden, og siden har Namsos apotek været der.
Høsten 1846 kjøpte Paulsen en del av gaarden Hammersøen med halvparten i et sagbruk. Efterhan var flyttet tilbage til Hamburg, lot han i 1853 eiendommen sælge i parceller ved aution».
Dermed kom Frederikke Marie altså til Hamburg, der de tre siste barna, som alle skulle alle bli piker, kom til verden. Det er ikke lykkes å finne disse i kirkebøker fra der i byen – ikke minst fordi det har forblitt ukjent hvor i byen de holdt til.
Men det sies[xlvii] at Maria Margareta så dagens lys 19 april 1854; og Victoria Marie 31 august 1857. Victoria Marie døde antagelig som ganske liten, for en annen pike, som ble født 3 juli 1861, fikk samme navn.
Likeledes er det fortalt[xlviii] at Frederikke Maria ble enke 23 september 1888, at hun mistet sønnen Adolf Fredrik 18 april 1895, og at hun selv døde 7 april 1902. Men intet av dette er dokumentert i primærkilder.
På tross av at hun levet to tredjedeler av livet sitt i Tyskland, holdt hun viss likevel kontakten med familien i Norge. Det følgende er et billede[xlix] av henne sammen med broren Thomas, som var stadsfysikus i Trondhjem:
