Anlaug – og tvillingsøsteren Sigrid – så dagens lys 20 april 1832. De ble begge hjemmedøpt av Gaardmand Kittil Danielssen Hafstad. Dåpen[i] ble stadfestet i kirken 6 mai det året.
Anlaug[ii] fikk fadrene Torbjør Olsdatter; Biørn Arnesen Mostufts Hustru, Guro Knudsdatter; Gmd. Ole Knudsen Qvæstads Hustrue; [NN] Ole Poulsen Kjellberg; Gmd. Ole Poulsen Sagviken; og Inderst Ole Olsen Lagneskar.
Sigrids[iii] fadre ble Birgithe Knudsdatter, [NN] Biørn Olsen Qvæstads Hustru; Birgithe Olsdatter, Gmd Ole Gundersen Hougens Hustru. Mdsk. Knud Knudsen Qvæstad; Gmd. Ole Johnsen Kjellberg; og [NN] Dreng Thorsen Lunden.
Foreldrene var Margithe Olsdatter Tvedten og Olav Knutsson Tveiten, som hadde vært hennes nabo og, kanskje, fadder, da hun ble døpt i 1803. Han var nå 66 år gammel, og sikkert en respektert figur i bygden – tross alt var han lensmann, og tidligere Eidsvoldsmann. Vielsen[iv] fant sted 17 juni 1824.
Lensmann Olav – eller Ole – Knutsson Tveiten hadde vært gift tidligere, med Guro Gunnulvsdatter Kvestad. Disse to hadde en rekke barn: Gunhild (f. 1783); Knut (f. 1786); Bjørn (f. 1789); Gunhild (f 1792); Jorunn (f. 1796); Sigrid (f. 1799); og Birgit (f. 1804).
Guro Gunnufsdatter Tvedten døde 30 april 1822, 58 år gammel. Hun ble begravet[v] 7 mai samme år.
Første barn var Gyro – eller Guro – som ble født 25 mai 1826 og døpt[vi] 4 juni samme år. Fadrene var Frue Ross; Thone Omblie; Ole Aanonsen; [NN] Knud Qvæstad; og Halvor Halvorsen Røyseland.
Så fulgte Gunhild, som kom til verden 18 januar 1829 og hjemmedøpt 26 samme måned. Da dåpen[vii] ble bekreftet i kirken 1 februar var fadrene Fru Arnesen; Sigrid Olsdatter; Gmd. Bjørgulf Evensen Brekkes Hustrue; Gmd. Ole Aanonsen Rige; Gmd. Halvor Arnesen Brattvedt; og Gmd. Halvor Arnesen Brattvedt.
Anlaugs tvillingsøster Sigrid fikk ikke leve. Hun døde 20 mai 1832 og begravet[viii] 29 den måneden.
Lensmannsparets siste barn så dagens lys 18 oktober 1834. Da hun ble hjemmedøpt: kirkeboken sier 16 oktober, men det er antagelig en forbytting mellom denne og fødselsdatoen. Dåpen[ix] ble stadfestet i kirken 16 november og da fikk hun navnet Sigrid og fadrene Fru Dahl; Tone Tjodjusdatter Omblie; Knud Qvæstad; Knud [NN] Homme; og Targjer Aammundsen.
Storesøsteren Gunhild skulle ikke få vokse opp. Hun døde 8 mai 1836, bare syv år gammel. Begravelsen[x] fant sted 19 samme måned.
Anlaug mistet faren da Lensmannen og Eidsvoldsmannen Ole Knudsen døde på Tvedten 5 oktober 1837, 80 år gammel. Han ble begravet[xi] 20 samme måned.
Dødsfallet ble lagt merke til også i avisen[xii]:
«Arendal
Forige Lensmand i Valle Præstegjeld, Ole Knudsen Tveten, er nylig død. Han var Medlem af Rigsforsamlingen paa Eidsvold og i sit District erkjendt for en brav Mand og et særdeles lystigt Hoved. Han udmærkede sig ved den Frimodighed, med hvilken han stedse sagde Enhver sin Mening.
(Vestl. Tid).»
Så satt Margithe igjen med ganske små barn, og efter skiftet efter Ole, og hans sønns overtagelse av gården, var det vel ikke så mye igjen til henne. Så hun måtte finne seg en ny mann, og det gjorde hun i Pål Knutsson Rike, en ungkar som var to år yngre enn henne selv, og sønn av Knut Germundsson, som døde i 1809[xiii].
Disse to giftet seg året efter at Margit ble enke. Vielsen[xiv] fant sted 5 april 1838 og slo seg vel til der han bodde.
Senere samme år, 6 juni 1838, kom første barn til verden: Anlaugs halvsøster Gunhild ble døpt[xv] 11 dager senere, 17 juni. Da var fadrene Thone Tjodjesdatter Omblie; Thorbjør Olavsdatter Tvedten; Bjørg Aamo; Paul [NN]; og Ommund [NN].
Knappe tre år senere ble det en gutt. Lillebroren Gjermund så dagens lys 20 april 1841 og ble hjemmedøpt av Bjug Aamne 26 samme måned. Dåpen[xvi] ble stadfestet i kirken 30 mai. Som fadre fikk han Thone Rige; Thone [NN]; Ole A. Rige; Guttorm Bud; og Johannes [NN].
Gjermund døde som liten, bare 11 måneder gammel, 23 mars 1842. Han ble begravet[xvii] 6 april.
Moren og stefaren fikk, året efter, nok en sønn og han fikk, ikke uventet, navnet Gjermund. Denne halvlillebroren meldte sin ankomst 11 november 1843 og ble hjemmedøpt tre dager senere. Denne dåpen[xviii] ble bekreftet i kirken 3 desember samme år. Da var fadrene Thone Hengelund; Gunhild Fordahl [?]; Ole Aammundsen Rige; Ole [NN]; og Bjug Aanni.
Anlaug ble konfirmert[xix] i Valle Kirke 18 april 1847. Hun fikk karakteren «god» i kristendsomkunnskap, og «udmærket og» i oppførsel, og er ført opp som nummer 11 av 15 piker; sammen med gutten ble de et kull på 23 ungdommer denne vårsøndagen.
Hun ventet til hun var 32 år gammel før hun giftet seg. Da hun så gjorde, var den utvalgte Tarjei Eivindson Stavenæs eller Sanden; han var tre år yngre enn henne og sønn av Eivind Aanensen, og hade sitt opphav i Bykle. Forloverne deres var Bjørguf Targiersen Bjørneraas og Aamund Tjodgiersen Omlid. Vielsen[xx] fant sted 24 februar 1864.
Det var mot slutten av året at Anlaugs og Arbeidsmand Tarjei Eivindsen Stavenæs’ første barn kom til verden 22 november 1864. Dette var sønnen Eivind, og han ble hjemmedøpt 28 november av Svend J. Berge. Denne dåpen[xxi] ble stadfestet i kirken Første Juledag 1864. Da var fadrene Gyro Torgrimsdatter; Gyr Bjørnsdatter; Amund Hodjesen; David Kittilsen; og Gjermund Paulsen.
Bare noen uker senere fant folketellingen for 1865[xxii] sted. Her finner man Anlaug og Tarjei – han beskrives som Inderst– på gården Rige i tellekretsen «de fast Skole». Folketelleren har vært litt slomsete med aldersangivelsene – i det minst for sønnen Eivind, som allerede oppgies å være to år gammel.
Men de var visst på flyttefot, om man skal tro Lokalhistoriewiki[xxiii] (og det skal man):
“I 1866 overtok Tarjei Eivindsson farens husmannskontrakt på Stigamidjom, og budde her med kone og born ei tid frametter. Men i 1880 flutte dei nokre hundremeter nordetter til Sanden (Eidsvollsbakken), som Tarjei då kaupte av Olav og Tarjei Tarjeissøner Bjones. Tarjei og Anlaug får nærare omtale i bolken om den sistnemnde verestaden, gnr 16, bnr 9, men her skal det framleis handle om Stigamidjom. Me skjønar at det var trongt for dei som budde her, for då Eivind Ånundsson døydde i 1870, var han legdslem og innlosjert i Stavenes. Åse døydde som fatiglem i Sanden”.
Neste barn tvillingene Aase og Margith, de så dagens lys 10 september 1866 og ble hjemmedøpt – men ikke samme dag. Anlaug ble hjemmedøpt samme dag som hun ble født, av Ragnhild Danielsdatter Sagneskar; Margith dagen efter av Sogneprest Mow.
Disse dåpshandlingene ble stadfestet[xxiv] i Bykle kirke 21 oktober 1866.
Aase fikk fadrene[xxv] fikk fadrene Gyro Tarjeisdotter Bjørneraa; Tarjer Sveiedsdal Berge; Cleng Tarjesen Bjørneraa; Aanon Tarjesen Nommeland; og Svend Torjussen Berge.
Margiths[xxvi] fadre var Anne Kittilsdatter Omli; Tone Folkesdatter KJelleberg; Osmund Tjodgeirsen Omli; Daniel Kittilsen Kaarstad; og gjermund Paulsen Rige.
Begge pikene døde som ganske små. Aase ble halvannet år gammel og gikk bort på Trydal 26 februar 1868. Hun ble begravet[xxvii] 2 mars samme år.
Margith levet noen måneder lenger: hun døde samme sted 18 mai 1868 og ble begravet[xxviii] 20 mai.
Året efter – de bodde nå på Stigamellom – fikk de en sønn, Olav. Han meldte sin ankomst 13 april 1869 og ble hjemmedøpt 19 samme måned. Dåpen[xxix] ble bekreftet 19 juni samme år og da var fadrene Helje Eivindsdatter Hirdal; Ingeborg Vetlesdatter; Kjoner [?]; Brynjufsdatter Bjørnaa; Tellef [NN]; og Arne T. Kjones.
Og til sist, enda to år senere, en datter som så dagens lys 8 november 1871 og hjemme døpt av Aanon Taraldsen [NN] 21 den måneden. Det var ikke uventet at hun fikk navnet Aase da dåpen[xxx] ble stadfestet i kirken 7 januar 1872. Fadrene hennes ble Bergit Aamundsdatter Byklum; Birgit Olsdatter Byklum; Sigbjørn Omunsen [NN]; [NN] Knudsen Byklum; og Tallef Drengsen Byklum. Tarjei blir nå betegnet som husmann.
Det var nok et knapt liv de levet, Anlaug og Tarjei. Dét må være forklaringen på at Anlaug fikk nyte godt av en ordning som stort sett ble brukt for å sikre ugifte døtre av Eidsvoldsmenn et visst utkomme. En slik sak ble behandlet[xxxi] i Stortinget i mars 1871:
«Sag No. Indstiling fra Gagekomiteen angaaende nogle Pensioner.
1ste Post: Til eidsvoldsmand O. K. Tvendtens Datter, Sigrid Olsdatter Rige, bevilges i Pnesion 40 Spd. Aarlig. – 2den Post: Til Eidsvoldsmand O. K. Tvedtens Datter, Anlaug Olsdattere Stigamellem, bevilges i Pension 40 spd. Aarlig … – Samtlige Poster bifaldts enstmmig og uden Debat».
Dette var sikkert en kjærkommen inntekt for Anlaug of familien – som også for søsteren Sigrid og hennes familie – men generøs var ikke pensionen: i samme vedtak kan man lese at en kaptein fikk 300 og en anne, 200 daler i varpenger, og en stadsfysikus 350 i pensjon. Sikkert fortjent – men det sier noe om hva Eidsvoldsdøtre noenstunder måtte klar seg med.
Fire år senere var det, igjen, folketelling, denne gang for 1875. Nå finner man Targe Eivindsen som husmann med jord på plassen «Eidsvoldsbakken», og Anlaug Olsdatter som hans kone og «Pensionistinde som datter af Eidsvoldsmand Tvedten». Sammen med dem finner man barna Eivind (12); Ole (5); Aase (4) og Margit (1). Og, dessforuten, Anlaugs svigermor, den å 69 år gamle Aase Targesdatter, hun var enke og fattiglem.
Dette viser at familien flyttet til Eidsvoldsbakken under Sanden minst fem år før det året som er oppgitt i Lokalhistoriewiki, og som kan hende er det året kjøpet ble gjennomført.
Dermed er lite kjent om Anlaugs liv de neste årene, for 1885-tellingen er ikke offentligjort i databaseform for denne delen av landet. Men det var nok strevsomme dager: mye dreiet seg nok om barn og hus, dyr og hjem, mann og slekt, høytid og hverdag, sorg – og forhåenligvis – fest i mellom, også.
Neste gang man får øye på henne er i 1891[xxxii], da det var folketelling. Nå er bostdet Sandens – og sammen med dem finner man sønnene Eivind (27) og Ole (22), som betgenes som losjerende, og datteren Aase, som er 20 og ugift.
Et billede som sies å være fra 1910 virker å være tatt tidligere:
Lokalihistoriewiki[xxxiii] kan fortelle at de ikke ble boende på Sanden, men overlot bruket til sønnen Olav:
«Utpå 1890-talet fekk Tarjei kaupe Systog Nesland, gnr 10, bnr 4, og flutte dit. Dette kaupet vart ikkje tinglyst, men etter det som vert opplyst i eit manuskript av Tellef B. Nesland i Amerika skal det ha vore i 1894, og det stemmer bra med det me elles veit I 1902 overdrog han bruket på Nesland til yngstesonen Olav, som nokre år seinare, det var i 1908, handla det bort mot Strandehagen i Trydal, gnr 17, bnr 9.»
Om Anlaug og Tarjei hadde sett for seg en rolig og trygg alderdom, kan det hende dette ikke ble de de fikk, i henhold til Lokalhistoriewiki[xxxiv]:
«Iallfall fortel Tellef B. Nesland i manuskriptet ‘Slektsoversikt for Nesland at Tarjei overtok Systog og flutte hit hausten 1894, og det trur me stemmer bra. Om me berre skulle halde oss til det som vart tinglyst, kunne me vidare ikkje vita stort meir enn at sonen, Olav Tarjeisson, i 1902 batt seg til å yte foreldra foddog for å overtaka Systog Nesland, men av dette fylgjer sjølvsagt at dei har ått bruket. Tarjei og kona, Anlaug Olsdotter, fødd Tveiten, er elles nøyare omrødde i bolken om Sanden under Stavenes.
Som me også kjem inn på i omtalen av Sanden, hadde Anlaug ein liten pensjon, 300 kr året. Denne hadde ho fått som «æresløn» av Stortinget avdi ho var dotter åt eidsvollsmannen Olav Tveiten.
Då Olav Tarjeisson overtok Systog hjå foreldra i 1902, fekk han skrive inn i kontrakta at han skulle ha æresløna som vederlag for å yte foddog. Trass i dette tykkjest han å ha hatt problem med å greie seg på bruket. Alt i 1900 sette han bort «den dette brug tilliggende jagt- og fiskeret til Juel Lund eller ordre mod kr 4 i aarlig leie for et tidsrom på 50 år». I 1908 gjekk eigedomen på tvangsauksjon. Rett nok fekk Olav tilslaget sjølv, for 600 kr, men utpå hausten same året selde han att. Kauparen denne venda var Folke Torleivsson Stavenes i Der heime. Handelen var eit kastebyte, der Olav fekk Strandehagen i Trydal, som Folke hadde overteke frå faren, og eit mellomlag på 1250 kr. Ettersom Hagen vart prissett til 750 kr, har Systog nå vorte sett til å vera verd 2000».
I mellomtiden var det folketelling i 1900[xxxv], og i den anledning finner man Anlaug og mannen – som man kunne vente – på gården Nesland, der han er gårdbruker og selveier, og hun er Kone og pensjonist: de har kommeet et stykke siden hun giftet seg med arbeidsmannen!. Sammen med dem finner man sønne Ole, som «Tjener om Sommeren med Gaardbrugsarbeide om V: Rypefangst»
Enda ti år gikk, og man skrev 1910[xxxvi]. Da ver det atter folketelling – og igjen hadde Anlaug og Tarjei flyttet – denne gangen til Strandehagen i Trydal. De omtales som «føderaadsmand» og «føderaadskone», mens sønnen Olav, som nå er 41 og fremdees ungkar, er selveier.
Gift, pensionist, follougskone Anlaug Olsdotter Sanden, git med Follougsmand Targei Eivindson Sanden, døde 21 desember 1817. Det var ikke noe annet enn alderdom som tok henne: hun var efterhvert 85 år gammel. Hun ble begravet[xxxvii] 28 desember og fikk jordpåkastelsen sankthansaften 1918. I kirkebokinnførselen er tilføyet:
«Ho var dotter til Eidsvollsmannen Ole Tvedten og hadde difor pension»