Giertrud Helene kom til verden på Veøy 24 september 1808. Da hun ble døpt[i] i kirken der 16 søndag efter trefoldighet – 17 september[ii] – samme år var fadrene Capitain Christopher Lorentz Lossius [?]; Peder Bersen Holm; Jørgen Bersen Mellik; Frue Cathrine Larsen; Jomfru Salome Cicilia Wisløff; og Jomf: Ane Christine Lossius.
Foreldrene var Giertrud Helene Heiberg og presten Jens Stub – en fetter av henne som hun nok, langt på vei, ble giftet med. Hun og mannen, som på denne tiden virket i Talvik i Finnmark, ble viet[iii] hjemme i huset hos ham 21 august 1793.
Nokså nøyaktig ett år senere, 12 august 1794, kom første barn til verden. Det var en gutt og han fikk navnet Johan Widing Heiberg efter Giertruds far. Han ble døpt[iv] 9 søndag efter trefoldighet – 17 august[v] – samme år.
Neste barn var også en gutt, han ble født 28 november 1795 og døpt[vi] to dager senere. Da fikk han navnet Johan Daniel. Oftest er gjenbruk av et fornavn i en søskenflokk et tegn på at foregående bærer er død, men det er ikke funnet noen begravelse som bekrefter det. Tvert imot: Johan Widding er med i folketellingen noen år senere. Johan Daniels fadre ble Sorenskriver Ørum; Johan Christopher Schwensen; Peder Nørager; Mad. Olsen; og Mad. Holders.
Johan Daniel fikk ikke leve: han døde knappe åtte uker gammel og ble begravet[vii] 25 januar 1796.
To år senere ble det, på nytt, en gutt da Jens Krogh ble født 27 august 1797. Jens ble hjemmedøpt av faren og fikk dåpen[viii] stadfestet i kirken 16 søndag efter trefoldighet – 1 oktober – samme år. Fadrene var Lensmand Sommerfeldt; Chirurgus Suhr; [NN] Nissen; Mad: Due; og Mad: Nørager.
Paul Schonevig var sommerbarn og så midnattssolens lys 5 juni 1799 og ble hjemmedøpt av sin far. Dåpen[ix] ble stadfestet i kirken 7 søndag efter trefoldighet – 7 juli[x] – samme år. Da var fadrene Foged Due; Konstituert Sorenskriver Peter Hanning Hammer; Procurator Rist;Jomf: Catharina Brandt; og Jomf: Hundslund. Pauls dåp er ført opp på «feil» side i kirkeboken, og kommer mellom 20 og 22 søndag efter trefoldighet.
Året efter døde Giertrud Helenes morfar. Han var litt over 63 år gammel og ble begravet[xi] 21 oktober 1800.
I 1801[xii] finner man familien i Talvik, han er både Sogneprest og Prost. Barna Johan Widding Heiberg (7); Jens Krogh (4); og Paul Schonevig (2) er sammen med dem. Om de ikke er merket som sådanne, ser det ut til at der var tre tjenestfolk – Salomon Andersen (19); Margrethe Johannesdatter (22); og Inger Andersdatter (26). og de hadde en leieboer: den 46 år gamle enken Karen Marie Bangsund, som «Lever af syening og andet haandarbeid».
Folketellingen ble tatt opp i februar, og Giertruds eldste søster, Ane Heggelund, kom til verden i Talvik 29 juni 1801 og ble hjemmedøpt. Dåpen[xiii] ble stadfestet i kirken 10 søndag efter trefoldighet – 9 august[xiv] – samme år. Fadrene hennes var Sorenskriver Hetting; Kiøbmand Christian Schwensen; Madame Hetting; Jomfrue Brandt; og Jomfrue Gamst.
Samme år fikk Giertruds far et nytt kall, Veøy, og ble samtidig prost i Romsdalen, og med sete på Veøya.
To år senere fikk Giertrud enda en storesøster da Marie Christine kom til verden 19 november 1803. Hun ble døpt[xv] 1 søndag i advent – 27 november[xvi] – samme år. Fadrene hennes ble Knud Steensaaen og Hustrue; Knud Holmegiere og Hustrue; Søren Sekkenæs og Hustrue; samt [NN] Bottolf Gribbeplads Hustrue.
Knappe tre år senere, 13 august 1806, fikk hun en bror til. Han ble døpt[xvii] i Vedøy kirke 28 august 1806. Denne gangen var fadrene Jomfru Dorothea Margrethe Heiberg; Knud Eriksen Eeg og Hustrue; Knud Pedersen Eeg og Hustrue; samt Peder Knudsen Eeg.
Og så var det Giertruds tur, fulgt av Laurentse Catharina som ble født 8 oktober 1811 og døpt[xviii] 21 søndag efter trefoldighet – 3 november – samme år. Fadrene var Moderen; Jomfrue Jacobine Andrea Lossius; Berithe Havnevig; Ole Pedersen Havnevig; [NN] Einer Christensen Stokkeland; og [NN] Lars Nielsen Øverstedal.
Foreldrene siste barn ble en gutt. Kield Anthon ble født 11 desember 1813 og døpt[xix] 5 januar 1814. Som fadre fikk gutten Knud Eriksen Holmsgiære; Ole Hansen Viighagen; Rasmus Christensen Stockeland; Barnets Moder; Synneve Olsdatter Viighagen; og Anne Pedersdatter Ytre Mettik.
Dåpen fant sted en drøy uke før Kielertraktaten ble undertegnet, som skulle bli så viktig for Norge. Christian Frederik holdt møt med rikets førende menn, og lot seg overtale til å søke en politisk vei til kronen, og ikke en basert på arverett – som faren hadde frasagt seg og sine efterkommere. I februar gikk det ut et brev med oppfordring til å velge representanter til en forsamling som skulle møtes på Eidsvold 10 april samme år, og gi landet en ny forfatning.
Hvert sogn skulle utpeke valgmenn som skulle møtes på amtsnivå. I Vedøe møttes man på Prestegaarden allerede 11 mars, og noterte blant annet at Christian Frederik «… af udmærket Naade har overladt til det Norske Folk selv at bestemme sin Regjerings-Form». Og de utpekte[xx] to valgmenn: Provst Stub og Bondemand Ole Olsen Rissie.
Valgmennene fra hele Romsdals Amt møttes i Molde 30 mars 1814. I skrivelsen[xxi] til Christian Frederik, efter møtet, gjorde de det helt klart hvor de stod: «Saasnart Norges Afstaaelse til Sverrigs Konge ved den i Kiel den 14de Januar sidstleden imellem Danmark og Sverrig afsluttede Freds-Tractat var bleven bekjendt i Romsdals Amt, gjenlød her overalt: nei, Svenske ville vi ikke blive; imod fremmed Vold vilde vi vide at forsvare os».
På samme møte stemte man over hvem som skulle representere amtet på Eidsvold, og landet i første omgang på Amtmannen, Ridder Krog; og Prosten, Ridder Baade.
Prosten var ikke ivrig efter å reise og: «… erklærede, formedelst høi Alderdom ikke at kunde mottage Valget» og ble forsøkt erstattet av Prost Finkelhagen som også unnskyldte seg, og til slutt ble erstattet med Prost Stub.
Tredjemann av representantene ble Bonden Elling Olsen Valbøe, og om ham var det visst ingen ytterligere diskusjon.
Fra Vedøy til Molde var det nok en dags reise hver vei – man hadde en sjøstrekning på 10-15 kilometer underveis – og om Prosten kom hjem fra Molde før han reiste til Eidsvold er ukjent. Og fra Molde til Eidsvold var det nok en fire-fem dager eller vel så mye: til fots ville det vel ta rundt ti dager, så om man skulle være frem senest 9 om kvelden hadde han nok bare tiden av veien.
På Eidsvold var ikke Stub av de mest fremtredende, men tilstrekkelig til at Wergeland[xxii] noterte seg ham som «Wedelsk» – altså tilhenger av union med Sverige. En drøy uke ut i møtet, da forsamlingen behandlet forslag om hvordan lovgivningen skulle foregå i fremtiden, var Jens Stub syk og fraværende[xxiii].
Riksforsamlingen hadde sitt siste møte 20 mai 1814, og efter det var representantene fri til å reise hjem. Om Stub reiste med en gang, eller om han gjorde seg noen ærend underveis, er ukjent – men familien fikk ham vel hjem igjen tidlig i juni eller så.
I løpet av de følgende årene ble de to eldre søstrene konfirmert, men i 1819 rammet tragedien:
En høstdag i 1819, underveis til en av annekskirkene, omkom faren på sjøen, 24 oktober. Han ble kanskje ikke begravet[xxiv]: kirkeboken noterer dødsdagen men ikke noen dato for gravferd. Samme dag døde, også på sjøen, flere andre: Ole Jensen Bierke (34); Peder Larssøn Kiølst (32); Thomas Olsen Restad (21); og Iver Sæts [42].
Annas mor fikk dødsfallet annonsert i avisen[xxv] i hovedstaden:
I og med at en annen prest skulle overta kallet, og dermed boligen, måtte Giertruds mor fatte noen beslutninger, og det ser ut til at hun tok med seg barna og flyttet til Molde.
Og det var der, i byen, at Giertrud Helene ble konfirmert[xxvi] 26 september 1824. Hun ble bedømt av presten å være «meget god» i både kunnskap og oppførsel, og er ført opp først av åtte piker; sammen med de fire guttene var kullet på 12 ungdommer denne høstsøndagen.
Giertrud giftet seg aldri, og dermed er det få spor efter henne i de offentlige dokumentene.
Giertruds mor og navnesøster døde 22 november 1852. Hun var 78 år gammel. Begravelsen[xxvii] fant sted 30 november.
Barna annonserte dødsfallet i avisen[xxviii]:
«At vor eiegode kjære Moder Gjertrud Helene Stub, født Heiberg, enke efter forlængst Afdøde Provst og Sognepræst til Vedø Jens Stub, bortkaldtes i Molde den 22de denne Maaned, i en alder af 78 Aar, fra det Timelige ved en blid og rolig Død, tilkjendegives herved med dybt bedrøvede Hjerter for fraværende Slægtninge og Venner af hennes gjenlevende Børn.
Den 30te November 1852».
Hun kommer nå og da til syne i egenskap av fadder i barnedåper. Ved ett tilfelle ble hun syk, og selv om hun er ført opp som fadder for Johanne, datter av Sakfører Gunnar Poulsen og Maria Magdalene født Width, så var hun kanskje ikke til stede i kirken dåpsdagen, 8 oktober 1854[xxix].
Et annet tilfelle var 15 oktober 1857, da hun var med i en slik handling[xxx] for Berthe Marie, datter av Skibsfører Theodor Brekke og Sara Sofie, født Simonsen.
Livet var sikkert ikke enkelt for en enslig kvinne uten noe egentlig yrke, og det er kanskje noe av bakgrunnen for at hun søkte om pensjon. Man lese dette i «Correspondenten[xxxi]» – en Skiensavis – lørdag 1 november 1862, da Stortinget så på noen innkomne saker:
«5. Ansøgning fra Gjertrud Helene Stub, Datter af Eidsvoldsmand Præsten Jens Stub, om Pension af Statscassen. (Gage- og Pensionscomitteen)».
Selve beslutningen er ikke funnet, men det ser ut til at Stortinget innvilget henne en årlig pensjon som i 1885 beløp seg til 200 kroner i året[xxxii].
I 1865[xxxiii] var det folketelling. I denne finner man henne beskrevet som «Svigerinde (Familielem)», boende hos lillesøsteren Laurentse Catrine Buck og hennes mann, Ferdinand Carl Buck, en trondhjemmer som er blitt losoldermann i Molde. de bor i gård nummer 47, beliggende i Hovedgaten, og har fire barn: Gjertrud Helene (24); Christopha Lorenze (19); Peter Christian (17); og Catarine (14). Familien hadde det nok så noenlunde økonomisk: det er tre tjenestepiker i huset – Berit Pedersdatter (36); Hanna Olsdatter (37); og Marit Eriksdatter (36) – alle tre ganske lokale av opphav.
10 år senere, ved folketellingen for 1875[xxxiv], er Gjertrud flyttet for seg selv, og beskrives som Logerende, ugift, rentenist og frøken. Hun bor i en gård nummer 51 i Storgaden – om det er den samme som «Hovedgaten» ti år tidligere er ikke kjent.
Nok et tiår gikk, og i 1885[xxxv] er Gjertrud å finne boende på en ukjent adresse, men i gården bor flere blad Høstmark, som også var å finne der hun bodde i 1875, så hun er nok forblitt på samme stedet. Hun beskrives som «pensjonist og rentenist».
I den siste folketelling der Gjertrud er med, i 1891[xxxvi], har hun flyttet tilbake til søsteren Katrine Laurenze Buck født Stub som, i mellomtiden, er blitt enke. Gjertrud beskrives som «Logerende hørende til Familien». Av søsterens barn er det bare Marie Elizabeth, nå 37 år gammel, som er ugift og or hjemme. Men på den annen side, det er to pleiebarn der, begge barnebarn. Disse var Katrine Laurentze Falkenberg (21) og Johan Fredrik Falkenberg (18).
Disse barnas mor, Anna Adler Falkenberg, født Buck, datter av Katrine, er på besøk sammen med barna Johanne Fredrikke (20) og Wilhelm (12): Anna Adler er blitt enke og hadde kanskje ikke midler til å ha alle sine hjemme hos seg. For alle disse menneskene var der en tjenestepike, Ingebor Eriksdatter (28) fra Veø – altså der de to enkesøstrene kom fra selv. På samme eiendom – gård nummer 47 – finner man også den nokså store familien Kaurin – hvem som eiet, hvem som leiet er ikke klart.
Tre år senere døde hun. «Gjertrud Helene Stub, ugift, pensioneret Eidsvoldsmandsdatter» gikk bort 15 mai 1894 og ble begravet[xxxvii] 21 samme måned. Hun hadde hatt legetilsyn, og legen slo fast at dødsårsaken var alderdoms-svakhet.
Søsteren sørget for en dødsannonse i Romsdals Budstikke[xxxviii]: