Olave Karine kom til verden på Øvrevold sommeren 1796 og ble døpt[i] i kirken i Ørskog 17 juli det året. Fadrene hennes var Ole Pedersen Gidschemoe; Jon Pedersen Lande; Ole Olsen Gidschemoe; Anna Larsdatter Amdam; Sigrid Amdam; og Synneve Clemetsdater Walbøe.
Foreldrene var Synnøve Olsdatter og Elling Olsen Walbøen. De ble viet[ii] i Ørskog kirke 18 januar 1789. Han var først og fremst gårdbruker, men også byggmester og forlikskommisær.
Første barn var datteren Canute, som ble født på gården Øvrevold i Ørskog i 1789 og døpt[iii] i kirken der 1 november. Fadrene var Corp. Hans Walbøen; Ole Jac. Gedscheng; Guri Nestewald; Marte Walbøen; og Birgite Walbøen.
Canute døde som liten. Hun ble begravet[iv] 1 mai 1791.
Neste barn var en gutt: Carolus kom til verden mot slutten av 1791 eller tidlig i januar 1791. Han ble døpt[v] 21 januar 1792. Da var fadrene Ole Øvervold; Niels Krogen; Ole Olsen Gidschemoe; Madme P. S. Astrup; Marthe Overvold; og Synneve Hatlen.
Så er det nevnt i mange indexer og lignende at en pike så dagens lys i 1793 og ble gitt navnet Canute – men dåpen er ikke funnet i kirkeboken, og hun er ikke nevnt i folketellingen av 1801. Hun er nevnt i en bygdebok[vi], men der er ikke den første Canute tatt med. Inntil ytterligere informasjon kommer for en dag vil det bli antatt at denne piken aldri eksisterte.
Men det skulle bli andre barn. Jacob Olaus meldte sin ankomst senvinteren 1795 og ble hjemmedøpt av Ole Jacobsen Gidschemoe. Da dåpen[vii] ble stadfestet 29 mars fikk han fadrene Ole [NN] Gidschemoe; Ole Am: Nedre Vold; Halven Hotlen; Synneve Olsdatter Søholt; Marte Størmen; og Randej Pedersdatter Baarsgiore.
Jacob Olaus kom ikke til å leve opp. Tre uker eller så ut i august 1795 fant man barnet død i foreldrenes seng om natten – hvem som fant ham er ikke kjent, men man kan vel tenke seg at det var Synneve og Elling selv. Han ble begravet[viii] 24 august.
Kirken fant imidlertid at noe klanderverdig hadde funnet sted, for foreldrene måtte, 30 august 1795, gå til offentlig skrifte[ix],[x] i Ørskog Kirke, fordi «fordi deres Barn fandtes dødt i Deres Seng, om natten»
Efter Olave Karine fulgte Hans Martines tidlig om våren i 1799. Da han ble døpt[xi] 3 april fikk han fadrene Peter Olaus Strømme; Thore Rasmussen Walbøe; Størker Størkersen Ørskoug; Guri Nedrevold; og Anne Gurine Larsdatter Amdam.
I 1801[xii] – da det var folketelling – finner man Olave hjemme hos foreldrene på Vold Øvre. Faren viser seg som mer enn gårdbruker – han er også «forligelses kommissionair». Begge brødrene søskene er der også: Carolus (8); og Hans Martinus (1). I tillegg bodde Olaves farfar sammen med dem, den 77 år gamle enkemannen Ole Pedersen, som «Nyder kaar af gaarden».
Til å hjelpe seg i det daglige – både i huset, i fjøset og på gården har de tre tjenestefolk: pikene Olave Jonsdatter Waxvig (14) og Anne Pedersdatter (21); samt drengen Ole Olsen Gedskemo, en 30 år gammel ugift mann som også var soldat.
Det skulle bli tre barn til i søskenflokken. Gunder Olaus meldte sin ankomst utpå høsten i 1801 og ble døpt[xiii] 29 november. Da var fadrene Peder Jacobsen Nedrevold; Kolben Jørgensen Lande; Rasmus Knudsen Flaam; Ragnild Pedersdatter Lande; Birgte Pedersdatter Nielsdatter Nedrevold[xiv]; og Marthe Knudsdatter Svindseth.
Så fulgte Hennige Marte våren 1803. Ved dåpen[xv] 19 mai var fadrene hennes Andreas Hatlen; Ole Nedrevold; Madame Meklenborg; Madsie eggen og Moderen Synneve Olsdatter.
Flere indekser og oversikter[xvi] forteller om en pike som ble født i tiden efter 1803, og som fikk navnet Canute Noen tilsvarende dåp er ikke funnet, og igjen ser det til at dette kan være en opplysning uten synderlig grunnlag, men som sirkulerer mellom plattformer.
Efter dette ser man ikke noe til Olave før hun 28 oktober 1810 blir konfirmert[xvii]. Hun er ført opp først av åtte piker; sammen med de syv guttene var de et lite kull på 17 ungdommer som kom for presten denne høstsøndagen.
Efter hver opprant 1814 med Kielerfred og Notabelmøte, brev fra Christian Frederik til folket, og valg av representanter til en forsamling som skulle møtes på Eidsvold 10 april, og gi Norge en ny styreform.
Hvert sogn skulle utpeke valgmenn som skulle møtes på amtsnivå. I Ørskog møttes de stemmeberettigede på Ørskogs Prestegård 25 mars 1814. Der valgte[xviii] de, enstemmig, Sognepresten, Joachim Frederik Kjelstrup; og Elling Olsen Lande.
Valgmennene fra hele Romsdals Amt møttes i Molde 30 mars 1814. I skrivelsen[xix] til Christian Frederik, efter møtet, gjorde de det helt klart hvor de stod: «Saasnart Norges Afstaaelse til Sverrigs Konge ved den i Kiel den 14de Januar sidstleden imellem Danmark og Sverrig afsluttede Freds-Tractat var bleven bekjendt i Romsdals Amt, gjenlød her overalt: nei, Svenske ville vi ikke blive; imod fremmed Vold vilde vi vide at forsvare os».
På samme møte stemte man over hvem som skulle representere amtet på Eidsvold, og landet i første omgang på Amtmannen, Ridder Krog; og Prosten, Ridder Baade.
Prosten var ikke ivrig efter å reise og: «… erklærede, formedelst høi Alderdom ikke at kunde mottage Valget» og ble forsøkt erstattet av Prost Finkelhagen som også unnskyldte seg, og til slutt ble erstattet med Prost Stub.
Tredjemann av representantene ble Bonden Elling Olsen Valbøe, og om ham var det visst ingen ytterligere diskusjon.
«På riksforsamlingen engasjerte han seg først og fremst i bøndenes hjertesaker. Sammen med fem andre bønder la han blant annet frem forslag om å selge kirkegodset og bruke pengene som grunnkapital for en norsk sentralbank. Den samme gruppen bønder stod også bak et forslag om å gjeninnføre og grunnlovsfeste odelsretten. I selvstendighetsspørsmålet fulgte Walbøe presten Jens Stub og stemte med unionspartiet[xx]».
Riksforsamlingen hold sitt siste møte 20 mai, og så var Elling fri til å reise hjem igjen – han kan vel ha vært sammen med Synnøve rundt månedsskiftet eller så. Senere samme år ble han valgt[xxi] til det overordentlige Storting som annen representant for Romsdal, og som varamann til det første ordentlige Storting, i 1815/1816.
Olave Karine giftet seg da hun var omkring 24 år gammel. Hennes tilkommende var Jacob Olsen Vestre, en 13 år eldre enkemann. Som forlovere hadde de Gunder Thorsen Vestre og Rasmus Larsen Lande. Vielsen[xxii] fant sted i sognekirken 18 juni 1820.
Soldat Jacob Olsen Westres første kone var Gyri Jørgensdatter Lande; de hadde giftet[xxiii] seg 11 november 1804. Han var 19 – hun var 29, og de fikk sitt første barn året efter.
Johanne Oline kom til verden våren 1805 og ble døpt[xxiv] i hovedkirken 11 april det året. Fadrene hennes var Fru Synnestvedt; Jomfrue Astrup; Asmund Westre; Ole Westre; og Kolben Lande.
Det er mulig at flere vil komme tilsyne over tid, men det eneste andre barnet disse to fikk ser ut til å ha vært Ane Gurine, som kom til verden i romjulen eller så i 1814/15: hun ble døpt[xxv] 8 januar 1815. Fadrene var Peder Syversen Westre; Jetmund Olsen Wiseth; Bendt Rasmussen Lande; Marte Arnesdatter Lande; og Marte Olsdatter Søeholdtstrand.
Bygdeboken[xxvi] forteller om en datter, Jacobine, som skal være født i 1811 – men noen tilsvarende dåp er ikke funnet.
Gyri Jørgensdatter, Gaardkone fra Westre, døde 43 år gammel, 23 november 1818. Hun ble begravet[xxvii] 20 desember samme år.
Halvannet år senere syntes da Jacob Olsen at nok tid hatt flytt til at han med anstendighet kunne gifte seg igjen. Mer uformelt hadde vel det ekteskapelige salivet begynt en del tidligere: Olave fødte deres første barn allerede 20 juli samme år.
Dette var sønnen Ole Gregorius, og han ble døpt[xxviii] 10 dager gammel, 30 juli 1820. Da var fadrene Poul Ellingsen Giedschemoe [?]; Kolben Jørgensen Strand; Lars Rasmussen Lande; Oline Olsdatter Lande; og Olave Jetmundsdatter Veiset.
Bare drøy uke efter dåpen mistet Olave sin mor. Synnøve Olsdatter Lande døde, 53 år gammel, 8 august 1820. Hun ble begravet[xxix] 11 samme måned.
Faren giftet seg på nytt halvannet år senere. Enkemand og Kirkeværge Elling Olsen Valbøe, 58, og Jfr. Marte Gjertrud Johnsdatter Vestre, 40, hadde forloverne Ole Olsen Lindset og Elling Knudsen Lande. Vielsen[xxx] fant sted 22 janar 1822.
Og et år efter det, fikk Olave og Jacob sitt andre barn, også dette en sønn som meldte sin ankomst 9 januar 1823 – sier kirkeboken, og oppgir at han ble hjemmedøpt 9 den måneden. Det stemmer også bedre med en opplysning om at dåpen[xxxi] ble stadfestet i kirken 25 januar. Da fikk gutten navnet Elling Severin og fadrene Elling Olsen Walbøe; Carolus [NN] Lande; Ottar Jetmundsen [NN]; Marthe Johnsdater Lande; og Marte Olsdatter Lande.
Elling Severin fikk ikke leve opp – han døde 18 januar og ble begravet[xxxii] 26 samme måned, og altså dagen efter at dåpen ble formalisert- posthumt.
Den første datteren, Synneve Marta, kom til verden 9 januar 1824. Da hun ble døpt[xxxiii] 1 februar fikk hun fadrene Peder Nielsen Skarbøen; Sivert Pedersen Westre; Rasmus Hansen Westre; Marte Johnsdatter Lande; og Berith Olsdatter Lisevig [?].
Det gikk syv år frem til neste barn, men da ble det til gjengjeld tvillinger. Henninge Catarine og Elling Marinus så dagens lys 21 februar 1831 og ble døpt[xxxiv] 6 mars.
Henninge Catarine fikk fadrene[xxxv] Ole Knudsen Westre; Ole Johnsen Wiseth; [NN] Jørgen Gundersen Westre; Guri Torstensdatter Westre; og Ingeborg Johannesdatter Wiset,
Elling Martinus’ fadre[xxxvi] var Elling Olsen Valbøe; Carolus Ellingsen Lande; Lars Larsen Jellø; Marte Jonsdatter Jellø; Marte Jonsdatter Lande; og [NN] Rasmusdatter Lande.
Siste barn i denne flokken skal[xxxvii] ha vært Gjertrud Gurine, men det er ikke funnet informasjon om henne i førstehåndskilder, så det kan tenkes at hun – i den grad hun har eksistert – hørte hjemme i en annen familie.
Det var Olave som var hjemmedøper[xxxviii] da Johan Mathias, sønn av «Guldsmedsmand» Johan Daniel Ryes sønn, kom til verden tidlig i 1835.
Over de følgende årene er det lite å se til Olave: hun levet vel som bondekoner flest: et arbeidsomt et, med mye slit hjemme og med dyrene og haven, brukte tid på barna – og på mannen; slekt og naboer; menighet og – håper man – venninner. Mye hverdag, og sikkert noen ganger fest. Som, kanskje, da datteren Synneve Marte ble konfirmert[xxxix] 9 mai 1839.
Olave ble enke da Jacob døde 22 februar 1852, 76 år gammel. Han ble begravet[xl] 26 samme måned, og jordfestet 9 april. På denne tiden hadde sønnen Ole allerede overtatt gårdsbruket: Jacob beskrives som «Vilkaarsmand».
Året efter var hun fadder for barnebarnet Jacob Olaus Martinus, sønn av Ole Jacobsen Vestre og Berte Marie Olsdatter, da han ble døpt[xli] 13 februar 1853.
I 1865[xlii], et år for hvilket det ble tatt opp folketelling tidlig i 1866, finner man Olave Ellingsdatter som enke og bosatt på Vestre der hun hadde «føderaad» hos sønnen Ole, som man får vite var leilending. Ole og Berte hadde tre barn: Jakobine (11); Olave (6); og Oline (1). Utenom familien finner man tjenestefolkene Ole Pedersen (27) fra Lesje; og Lovise Martinusdatter (18), som var en lokal pike.
Olave døde et drøyt år efter folketelling. Hun gikk bort 13 februar 1867 og ble begravet[xliii] 14 april. Hun ble 71 år gammel.