Christina Arnoldina kom til verden rund månedsskiftet mai/juni 1798, ble hjemmedøpt av prosten Giellebøe. Hun fikk dåpen[i] bekreftet i kirken 20 juli samme år. Denne gangen var fadrene Hr. S. T. Oberst Lieutenant Arnoldus von Krogen; Capitaine Peder von Klou; Jomfru Bergitha Rosenkilde; Fru Elisabeth von Krog; og Fridn. Rosenkilde.
Foreldrene var Charlotte Sophie Winsnæs og Peder Valentin Rosenkilde; hadde giftet seg noen måneder tidligere, i Strand Kirke (senere revet), halvannen kilometer eller så syd for Tau og en times vei eller så med hest og vogn nordvestover fra Jørpeland. Med andre ord: i Ryfylke. Vielsen[ii] fant sted torsdag 18 august 1796.
Charlotte Sophie var født i København omkring 1774 eller 1779, og datter av Regimentskvartermester Hans Mossin Mogensen Winsnes og konen Elisabeth Sophie Wilhelmine Stranger.
Elizabeths far, som var utdannet i Hamburg, sørget for at det kom litt kunnskap og kultur inn i huset: da en større samling opplysninger om Norge og bilandene[iii] ble utgitt i 1796, tegnet han seg for et eksemplar.
Første barn var Elisabeth Wilhelmina, som kom til verden i november 1796, og ble hjemmedøpt. Dåpen[iv] ble stadfestet i Domkirken i Stavanger 10 desember samme år. Fadrene var Regimentskvartermester Hans Winsnæs; Børge Rosenkilde; Bendix Rosenkilde; Fru Elisabeth Winsnes; og Madme Anna Wilhelmine Rosenkilde.
Christina Arnoldina fulgte, så, halvannet år efter, og enda to år senere var det Charlotte Petronelle som meldte sin ankomst. Også hun var hjemmedøpt, av Prost R. Giellebøe. Hun ble «25de Aprilis fremstillet i Kirken for at faae Daaben[v] Confirmeret og til Kirkens Forbøn». Fadrene var Lieutenant Holenberg; Svensk Lieutenant Peter Eurenius; Hercules Veijer Sundt; Madme Buchholm, Toldcasserer Buchholms Hustrue; og Jomfru Adelusia [NN] Rosenkilde.
I 1801[vi] finner man Elisabeth Wilhelmine og familien i gård nummer 461 i Stavanger, beliggende i Strandgaden. Ved siden av henne og manne er alle tre barna i huset. De har ikke så mange tjenestefolk som man kunne gjettet efter senere livsstil – to piker og en dreng. Pikene var Lisbeth Svendsdatter (25) og Berthe Andersdatter (20). Drengen var nittenåringen Haagen Nordbøe.
Farforeldrene bodde også i Strandgaden: der bodde også farens yngre bror Bendix (22); en yngre søster, Elisabeth (13); en lillebror, Arnoldus (12) samt datteren av en ellers ukjent halvsøster, og der finner man også Peder Valentins søster Anne Wilhelmine som et par år senere ble gift[vii] med Christopher Hvidt i Sandefjord. Dette barnebarnet til Børge Rosenkvist het Christiane Høyer og var 17 år gammel. Av de øvrige 11 innbyggerne i huset var én kontorbetjent og resten tjenere.
Året efter folketellingen fikk Christine Arnoldine enda en lillesøster. Marie Cathrine ble født 12 mars 1802 og hjemmedøpt av prosten R. Giellebøe. Dåpen ble stadfestet i kirken 15 april samme år. Fadrene var Hans Huhns hustru; Hr Captaine Anton Wilhelm Scheel; Hr Gabriel Schanche; Jens Christian Spielberg Arentz; og Jomfru Anna Wilhelmine Rosenkilde.
Efter å ha fått fire døtre på rad fødte Christine Arnoldies mor i 1804 en gutt. Børre kom til verden på vårparten i 1804 – omtrent samtidig som fetteren Wilhelm som ble født i Sandefjord 6 mai 1804 og ble døpt[viii] 17 mai samme år. Børre ble hjemmedøpt og fikk dåpen[ix] stadfestet i kirken tidlig i juni. Fadrene var Madme Rosenkilde, Moderen; Hr Børre Rosenkilde; Hr Byfoged Løwold; Hr Apotheker Zetlitz; og Jomfru Hendriette Rosenkilde.
Det ser ikke ut til at det ble flere barn, og i kildene blir Elizabeth Wilhelmine nokså usynlig de neste årene. Faren fortsatte naturligvis sin forretningsvirksomhet, ikke alltid uten at det skapte bølger, og når han havnet i retten var sikkert stemningen i hjemme litt lavere enn ellers – ikke minst når dommen ikke helt ut gikk i hans favør[x]:
«No. 2 1807, afsagt den 25 Februar 1807.
Sigbjørn Tjørsvaag mod Kiøbmændene P. Valentin Rosenkilde og B. Nyrop Rosenkilde.
Denne Sag reiser sig af formeentlig ærekrænkende Beskyldninger, som Appellanten skal have tilladt sig mod Rosenkilderne, hvorfor disse have sagsøgt hiin og nedlagt Paastand over ham efter 6-21-2. Ved Gjæsterets Dom af 20 Juli f. A. er af Byfoged Løwold udi denne Sag saaledes kiendt for Ret: Contra-Citanten Sigbjørn Tiørsvaag bør for de mod Hoved-Citanterne Kiøbmændene P. V. og B. N. Rosenkilde udi sin Klage til Forligelses Commissionen af 9 May d. A. brugte fornærmerlige og ubeviste Beskyldninger bøde til denne Byes Fattigkasse 8 Rdr. Saa bør han og erstattet Hoved Citanterne de dem forvoldte Proces-Omkostninger med 20 Rdr. I øvrigt blive disse beskyldninger, ligesom og Hoved-Citanternes i Indlæg for denne Ret nedlagte upassende Paastand, herved i alle Dele mortificerede.
Stiftsoverrets Dom: Bythingsdommen bør i Henseende til den givne Mortification og idømte Proces-Omkostninger ved Magt at stande, men i øvrigt bør Sigbjørn Tjørsvaag for videre Tiltale i denne Sag fri at Være. Omkostningerne for denne Ret ophæves».
Hva slags mann Charlotte var gift med må vel erkjennes å være tapt i historiens dyp, men man kan kanskje se enkelte tegn i den retorikken han benyttet seg av ved noen anledninger: nasjonalt sinnet forretningsmann med omsorg for samfunnets svakeste, er vel slik han ønsker å tre frem[xi]:
«Indbydelse til Deeltagen i Kaperbygning
Da jeg til en Kaperbygning paa 44 Fods Kiøl haver holdt endeel Tømmermænd nogen Tid i Arbeide, og ønsker saa gierne at kunde skaffe disse og flere fattige Arbeidere lidt Fortieneste paa ny i denne Tid, saa tilbyder jeg mig, om nogen skulde have Lyst til at lade bygge Kapere paa 40-50 Fods Kiøl, at skaffe samme bygget saa billigt so, mueligt af den bekiendte, her faldende, gode Furre, klinket til Barkoltet, som ansees for det tienligste; og er jeg villig, om det attraaes, selv at tage Part deri. Ved saadanne Foretagender, som nærværende Øieblik unægtelig har Fordring paa, giver man flere Familier Anledning til at fortiene det Nødtørftigste, som maaske ellers vil savnes, skder Fienden, gavner Staten, ogsaa sig selv, om Lykken ikke vil være alt for ugunstig.. Glæden ved at see flere arbeidsvante Hænder satte i Virksomhed erstatter fuldkommen Bryderiet, som deslige Foretagender medfører. Jeg vover derføre at nære det Haab, at flere af vort Norges Patrioter vil enes om, at see sette mit Forslag og Ønske opfyldt.
Stavanger den 15 August 1808. P. V. Rosenkilde
Kiøbmand og borgerlig Infanterie Kapt».
Dette initiativet ble viss kronet med hell noen måneder senere[xii]:
«Søndagen den 20 Novbr. d. A. havde Stavanger Bye den Fornøielse at see i dens Havn den første Priis, som er taget fra Fienden af den første og eneste derfra, ved Kiøbmand og Borgerkapitein Peder V. Rosenkilde, udrustede Kaper, Pharisæeren kaldet. Prisen – en stor engelsk Fiskerslup med 11 Mands Besætning – har en Deel levende og saltet Torsk inde».
En begivenhet – eller, heller, et tiltak – som sikkert betød mye for Christine Arnoldine var at faren overtok barndomshjemmet sitt, rev det, og bygget et nytt hus – det såkalte Rosenkildehuset i Stavanger, den uten tvil staseligste bygningen i byen, og sikkert et instrument for både privat og forretningsmessig gjestfrihet. Det nye var ferdig i 1812.
Christine Arnoldine burde vært konfirmert omkring disse tider, men det ser ut til at kirkebokinnførselene for dette mangler.
Så kom efter hvert 1814 og Kielertraktaten – og riksforsamlingen på Eidsvold. «Kjøbmand og Stadskapitain Peder Valentin Rosenkilde, R. D.» ble tatt i ed som representant nummer 41[xiii]. Første møte fant sted 10 april, og den gangen brukte man vel henimot et par uker på turen fra Stavanger, sjøveien til Christiania, så han må ha reist fra Stavanger omkring siste søndag i fasten, 27 mars 1814[xiv].
På Eidsvold var Peder medlem av finanskomiteen[xv], men gjorde trolig ikke så mye av seg – i det minste ikke i substans. Wergelands bedømmelse[xvi] av Peder Valentin var at han var “En slags Jakobiner. Og det en uden Hoved” – altså blant de mer radikale medlemmene.
Det vil si, Jacob Aall[xvii] syntes han gjorde altfor mye vesen, om enn ikke på det mest positive vis:
«Denne Mand, der aldrig mælede noget i Forsamlingen, vilde ikke finde Plads her, dersom han ikke ved Gniden i Hænderne, ved jublende Miner, vældige Haandklap, og himmelhøje Hurraraab havde understøttet de Talere, som udløste de fleste Grovheder over Oppositions Partiet. Jo hæftigere og ondskabsfuldere Talerne vare, jo meer skreeg og jublede Rosenkilde. Denne rettroende Lære havde han ellers fattet paa Eidsvold; thi før Ankomsten did hørte han til det skjælvende Partie – iøvrigt er det kun som Rigsdagsmand, at jeg vil have ham strængt bedømt; thi han skal i hans Kreds gjælde for en værdig og retskaffen Mand».
Christine Arnoldine giftet seg da hun var 31 år gammel. Hennes tilkommende var den ett år eldre Hitterdølen Georg Neuman Crøger, sønn av en sogneprest og kalt Jørgen i folketellingen av 1801[xviii]. De ble viet[xix] hjemme i huset i Stavanger 10 september 1828.
Paret fikk sitt første barn, Hellene Margrethe i Stavanger 10 november 1829. Hun ble døpt[xx] 18 desember det året.
Om Crøger er nokså vanskelig å få øye på i disse årene, å han likevel ha hatt en viss «prestige» i Stavanger, for han var medlem av en kommisjon som skulle skrive et utkast til en lov om bygningsvesenet i Stavanger[xxi].
Hele tretten år gikk før nestemann kom til verden. Dette var Charlotte Sophie, og hun ble født 28 mai 1842. Ved dåpen[xxii] 24 juli var fadrene Fru Charlotte Sophie Rosenkilde; [NN] [NN]; Mad. Elisabeth Wilhelmine Winsnes; Børre [NN] Rosenkilde; og noen flere.
Det ble visst med disse to døtrene – i det minste er det ikke funnet flere barn i dette ekteskapet.
Georg ble, antagelig i 1850, utnevnt til tollkasserer i Porsgrunn, og dermed flyttet familien dit[xxiii].
I 1851 kjøpte tollkasserer Georg Crøger eiendommen Frednes i Porsgrunn av Coffardie Captain Mogens Fredrik Thrane på en auksjon. Kjøpesummen var 3’500 speciedaler[xxiv].
Tre år senere solgte han eiendommen – det var visst Crøger som hadde gitt den navn – til en Christen Knudsen for 6’000 spesiedaler[xxv] – som ble betalt med en fraktremisse fra Svartehavet[xxvi].
Samme året viste Christines mann seg fra nok en ny side: han la frem forslag om en bro i Porsgrunn, til den nette sum av 4’000 spesiedaler: gjetningsvis ledet han en eller annen slags kommisjon som forestod dette prosjektet, som for øvrig ikke ble virkeliggjort[xxvii].
En annen kilde forklarer dette litt nærmere ved at det var Selskabet til Porsgrunds og Osebakkens Vel som hadde broen som kjepphest, et selskap som for øvrig gjorde plass for kvinnelige medlemmer allerede i 1832 – en av de første var Eidsvoldsdamen Elisabeth Maria Schiwe som var gift med Jens Schouw Fabricius. Boken[xxviii] legger til:
«Det kunne synes underlig at en tollkasserer skulle ha forutsetninger som brokonstruktør, men det var i høy grad tilfelle med Georg Neumann Creuger (Crøger).
Da han i 1850 overtok sitt embete og avløste «dynastiet» Rasch som hadde sittet med det i over trekvart århundre, kom han på en måte tilbake til hjemlige trakter.
Han var født 1797 i Hitterdal, sønn av sognepresten der. Creuger var utdannet til offiser, men hadde i det meste av sin tjenestetid vært knyttet til veivesenet, særlig i Stavanger amt, og herunder forestått mange veianlegg og gitt tegninger til et stort antall broer; han hadde vært medlem av et utall kommisjoner og var i det hele en meget høyt ansett mann. Ved sin utnevnelse til tollkasserer ble han ridder av St. Olav for sin fortjenestfulle offentlige vikrsomhet.
I Porsgrunn kjøpte 1851 av kaptein M. F. Thrane den eiendom han ga navnet «Frednes» for 3500 spd., men solgte den allerede i 1854 til Christen Knudsen for 6000 spd. Den store prisstigningen er et talende uttrykk for de gode konjunkturer næringslivet og særlig skipsfarten hadde nettopp da ved begynnelsen av Krimkrigen. I stedet kjøpte Creuger Jønholt, og etter hans tid der har Crøgerlia fått sitt navn. I Porsgrunn kom han straks med i det offentlige liv og ble i 1857 valgt som varamann til Stortinget for representanten Bøyesen.
Creuger ble allerede 1853 valgt til Selskabets formann, en naturlig følge av hans befatning med broen. Selskabet bevilget halvparten av omkostningene til utarbeidelse av hans prosjekt, 200 spd., og kommunen den andre halvpart.
For en ekstraordinær generalforsamling 1. desbr, 1854 fremla Creuger sine tegninger med et omkostningsoverslag på 4000 spd. Ette dette skulle broen bygges på store tønner (pontoner), en bygningsmåte som han selv uttalte frykt for under sjøgang ville gjøre broen enkelte ganger impassabel. Han ba derfor Selskabet om en bestemt erklæring om det ville gå inn for hans plan, og etter forslag fra H. E. Møller sr. besluttet man enstemmig å stille alle sine midler for å få bygd broen».
Nå ble det ikke noen av, for året efter kom Crøger tilbake med et forslag om en bro uten pongtongfundament, som han fant urovekkende, men som skulle koste dobbelt så mye: dette ble stanset av departementet. Noen år senere ble Selskabet oppløst, og dets penger satt inn på et fond til brobygging – og dekket tilslutt omkring 11 % av kostnadene da en slik tilslutt ble bygget.
Hvordan Christine levet i disse årene er det ingen opplysninger om: man kan vel anta at hun levet som hustruer i borgerskapet flest – det dreiet seg nok mest om barn, hus og hjem, noen venninner – kanskje litt litteratur og poesi, kan hende litt musikk.
I 1865[xxix], som det var folketelling for, finner man Kristine Crøger, f. Rosenkilde som tollkasserer G. N. Crøgers kone. Sammen med dem finner man datteren Charlotte, som nå er 24 år gammel og ugift. De fører ikke noe stort hus – de har kun én tjenestepike, 21 år gamle Kristense Emanuelsen fra Bø.
Halvannet år efter folketellingen – den ble tatt opp i januar 1866 – ble Christine enke. Georg Neuman Crøger døde, visstnok[xxx], under et besøk i København – men det er ikke funnet førstehåndskilder for dette.
Christine overlevet ham med litt over et år og gikk bort 29 august 1871. Hun ble begravet[xxxi] 4 september. Ingen dødårsak er angitt.
Datteren Helene og hennes mann, Chr. Mørch, sørget for en dødsannonse:
«Fraværende Slægt og Venner meddels herved, at vor kjære Moder og Svigermoder Enkefru Christine Arnoldine Crøger, født Rosenkilde, 73 Aar gammel, afgik ved Døden den 29de f. M.
P. t. Porsgrund, den 5 September 1871.
Helene Mørch; Chr. Mørch,
født Crøger. Overtoldbetjent».
