Charlotte Petronelle var hjemmedøpt i Stavanger våren 1800, av Prost R. Giellebøe. Hun ble «25de Aprilis fremstillet i Kirken for at faae Daaben[i] Confirmeret og til Kirkens Forbøn». Fadrene var Lieutenant Holenberg; Svensk Lieutenant Peter Eurenius; Hercules Veijer Sundt; Madme Buchholm, Toldcasserer Buchholms Hustrue; og Jomfru Adelusia [NN] Rosenkilde.
Foreldrene var Charlotte Sophie Winsnæs og Peder Valentin Rosenkilde; hadde giftet seg noen måneder tidligere, i Strand Kirke (senere revet), halvannen kilometer eller så syd for Tau og en times vei eller så med hest og vogn nordvestover fra Jørpeland. Med andre ord: i Ryfylke. Vielsen[ii] fant sted torsdag 18 august 1796.
Charlotte Sophie var født i København omkring 1774 eller 1779, og datter av Regimentskvartermester Hans Mossin Mogensen Winsnes og konen Elisabeth Sophie Wilhelmine Stranger.
Elizabeths far, som var utdannet i Hamburg, sørget for at det kom litt kunnskap og kultur inn i huset: da en større samling opplysninger om Norge og bilandene[iii] ble utgitt i 1796, tegnet han seg for et eksemplar.
Første barn var Elisabeth Wilhelmina, som kom til verden i november 1796, og ble hjemmedøpt. Dåpen[iv] ble stadfestet i Domkirken i Stavanger 10 desember samme år. Fadrene var Regimentskvartermester Hans Winsnæs; Børge Rosenkilde; Bendix Rosenkilde; Fru Elisabeth Winsnes; og Madme Anna Wilhelmine Rosenkilde.
Så fulgte Christine Arnoldine, som kom til verden rund månedsskiftet mai/juni 1798, ble hjemmedøpt av prosten Giellebøe. Hun fikk dåpen[v] bekreftet i kirken 20 juli samme år. Denne gangen var fadrene Hr. S. T. Oberst Lieutenant Arnoldus von Krogen; Capitaine Peder von Klou; Jomfru Bergitha Rosenkilde; Fru Elisabeth von Krog; og Fridn. Rosenkilde.
I 1801[vi] finner man Elisabeth Wilhelmine og familien i gård nummer 461 i Stavanger, beliggende i Strandgaden. Ved siden av henne og mannen er alle tre barna i huset. De har ikke så mange tjenestefolk som man kunne gjettet efter senere livsstil – to piker og en dreng. Pikene var Lisbeth Svendsdatter (25) og Berthe Andersdatter (20). Drengen var nittenåringen Haagen Nordbøe.
Farforeldrene bodde også i Strandgaden: der bodde også farens yngre bror Bendix (22); en yngre søster, Elisabeth (13); en lillebror, Arnoldus (12) samt datteren av en ellers ukjent halvsøster, og der finner man også Peder Valentins søster Anne Wilhelmine som et par år senere ble gift[vii] med Christopher Hvidt i Sandefjord. Dette barnebarnet til Børge Rosenkvist het Christiane Høyer og var 17 år gammel. Av de øvrige 11 innbyggerne i huset var én kontorbetjent og resten tjenere.
Året efter folketellingen fikk Charlotte Petronelle enda en lillesøster. Marie Cathrine ble født 12 mars 1802 og hjemmedøpt av prosten R. Giellebøe. Dåpen ble stadfestet i kirken 15 april samme år. Fadrene var Hans Huhns hustru; Hr Captaine Anton Wilhelm Scheel; Hr Gabriel Schanche; Jens Christian Spielberg Arentz; og Jomfru Anna Wilhelmine Rosenkilde.
Efter å ha fått fire døtre på rad fødte Charlotte Petronelles mor i 1804 en gutt. Børre kom til verden på vårparten i 1804 – omtrent samtidig som fetteren Wilhelm som ble født i Sandefjord 6 mai 1804 og ble døpt[viii] 17 mai samme år. Børre ble hjemmedøpt og fikk dåpen[ix] stadfestet i kirken tidlig i juni. Fadrene var Madme Rosenkilde, Moderen; Hr Børre Rosenkilde; Hr Byfoged Løwold; Hr Apotheker Zetlitz; og Jomfru Hendriette Rosenkilde.
Det ser ikke ut til at det ble flere barn, og i kildene blir Charlotte Petronelle nokså usynlig de neste årene. Faren fortsatte naturligvis sin forretningsvirksomhet, ikke alltid uten at det skapte bølger, og når han havnet i retten var sikkert stemningen i hjemme litt lavere enn ellers – ikke minst når dommen ikke helt ut gikk i hans favør[x]:
«No. 2 1807, afsagt den 25 Februar 1807.
Sigbjørn Tjørsvaag mod Kiøbmændene P. Valentin Rosenkilde og B. Nyrop Rosenkilde.
Denne Sag reiser sig af formeentlig ærekrænkende Beskyldninger, som Appellanten skal have tilladt sig mod Rosenkilderne, hvorfor disse have sagsøgt hiin og nedlagt Paastand over ham efter 6-21-2. Ved Gjæsterets Dom af 20 Juli f. A. er af Byfoged Løwold udi denne Sag saaledes kiendt for Ret: Contra-Citanten Sigbjørn Tiørsvaag bør for de mod Hoved-Citanterne Kiøbmændene P. V. og B. N. Rosenkilde udi sin Klage til Forligelses Commissionen af 9 May d. A. brugte fornærmerlige og ubeviste Beskyldninger bøde til denne Byes Fattigkasse 8 Rdr. Saa bør han og erstattet Hoved Citanterne de dem forvoldte Proces-Omkostninger med 20 Rdr. I øvrigt blive disse beskyldninger, ligesom og Hoved-Citanternes i Indlæg for denne Ret nedlagte upassende Paastand, herved i alle Dele mortificerede.
Stiftsoverrets Dom: Bythingsdommen bør i Henseende til den givne Mortification og idømte Proces-Omkostninger ved Magt at stande, men i øvrigt bør Sigbjørn Tjørsvaag for videre Tiltale i denne Sag fri at Være. Omkostningerne for denne Ret ophæves».
Hva slags mann Charlotte Petronelles far var må vel erkjennes å være tapt i historiens dyp, men man kan kanskje se enkelte tegn i den retorikken han benyttet seg av ved noen anledninger: nasjonalt sinnet forretningsmann med omsorg for samfunnets svakeste, er vel slik han ønsker å tre frem[xi]:
«Indbydelse til Deeltagen i Kaperbygning
Da jeg til en Kaperbygning paa 44 Fods Kiøl haver holdt endeel Tømmermænd nogen Tid i Arbeide, og ønsker saa gierne at kunde skaffe disse og flere fattige Arbeidere lidt Fortieneste paa ny i denne Tid, saa tilbyder jeg mig, om nogen skulde have Lyst til at lade bygge Kapere paa 40-50 Fods Kiøl, at skaffe samme bygget saa billigt so, mueligt af den bekiendte, her faldende, gode Furre, klinket til Barkoltet, som ansees for det tienligste; og er jeg villig, om det attraaes, selv at tage Part deri. Ved saadanne Foretagender, som nærværende Øieblik unægtelig har Fordring paa, giver man flere Familier Anledning til at fortiene det Nødtørftigste, som maaske ellers vil savnes, skder Fienden, gavner Staten, ogsaa sig selv, om Lykken ikke vil være alt for ugunstig.. Glæden ved at see flere arbeidsvante Hænder satte i Virksomhed erstatter fuldkommen Bryderiet, som deslige Foretagender medfører. Jeg vover derføre at nære det Haab, at flere af vort Norges Patrioter vil enes om, at see sette mit Forslag og Ønske opfyldt.
Stavanger den 15 August 1808. P. V. Rosenkilde
Kiøbmand og borgerlig Infanterie Kapt».
Dette initiativet ble visst kronet med hell noen måneder senere[xii]:
«Søndagen den 20 Novbr. d. A. havde Stavanger Bye den Fornøielse at see i dens Havn den første Priis, som er taget fra Fienden af den første og eneste derfra, ved Kiøbmand og Borgerkapitein Peder V. Rosenkilde, udrustede Kaper, Pharisæeren kaldet. Prisen – en stor engelsk Fiskerslup med 11 Mands Besætning – har en Deel levende og saltet Torsk inde».
Så kom efter hvert 1814 og Kielertraktaten – og riksforsamlingen på Eidsvold. «Kjøbmand og Stadskapitain Peder Valentin Rosenkilde, R. D.» ble tatt i ed som representant nummer 41[xiii]. Første møte fant sted 10 april, og den gangen brukte man vel henimot et par uker på turen fra Stavanger, sjøveien til Christiania, så han må ha reist fra Stavanger omkring siste søndag i fasten, 27 mars 1814[xiv].
På Eidsvold var Peder medlem av finanskomiteen[xv], men gjorde trolig ikke så mye av seg – i det minste ikke i substans. Wergelands bedømmelse[xvi] av Peder Valentin var at han var “En slags Jakobiner. Og det en uden Hoved” – altså blant de mer radikale medlemmene.
Det vil si, Jacob Aall[xvii] syntes han gjorde altfor mye vesen av seg, om enn ikke på det mest positive vis:
«Denne Mand, der aldrig mælede noget i Forsamlingen, vilde ikke finde Plads her, dersom han ikke ved Gniden i Hænderne, ved jublende Miner, vældige Haandklap, og himmelhøje Hurraraab havde understøttet de Talere, som udløste de fleste Grovheder over Oppositions Partiet. Jo hæftigere og ondskabsfuldere Talerne vare, jo meer skreeg og jublede Rosenkilde. Denne rettroende Lære havde han ellers fattet paa Eidsvold; thi før Ankomsten did hørte han til det skjælvende Partie – iøvrigt er det kun som Rigsdagsmand, at jeg vil have ham strængt bedømt; thi han skal i hans Kreds gjælde for en værdig og retskaffen Mand».
Charlotte burde litt konfirmert omkring 1815-16-17, men disse opplysningene er ikke bevart.
Derimot er det klart at hun giftet seg da hun var omkring 26 år gammel. Hennes utvalgte var Søren Daniel Schiøtz, en fire år eldre mann som var født i Tingvoll på Møre og sønn av daværende residerende kapellan, Peder Schjødt og hans kone Sophia Christina Jochel[xviii]. De ble viet[xix] i Stavanger 13 september 1826.
Lokalhistoriewiki har en kort oversikt over Søren Daniels liv og virke, ikke minst i kristne vekkelser og misjonsvirksomhet:
«Han var herrnhuter (brødremenigheten, brødrevennene) og meget aktiv i kristent arbeid. Han deltok i stiftelsen og satt i ledelsen av den første norske hedningmisjonsforening (1826), i 1840 tok han initiativet til stiftelsen av Det norske Missionsselskab, og 12. juni 1844 medstifter og til sin død formann i den første norske Israelmisjonsforening med navnet Israels venner. 10. mars samme år var han også med på å stifte forløperen til Norsk Søndagsskoleforbund.
I 1836 deltok han i stiftelsen av Stavanger Maadeholdsselskab, og i 1844 Det norske Afholdsselskab.
Schiøtz’ far Peder Schiøtz (1771–1805) var prest i Tingvoll på Nordmøre da han ble født. Han mor var halvt dansk og oppvokst i Danmark. Schiøtz tok juridisk eksamen ved Det kgl. Frederiks Universitet i Christiania i 1818. Schiøtz bodde en periode sammen med Gabriel Kirsebom Kielland og opplevde en åndelig vekkelse mens han var i hovedstaden, knyttet til herrnhutermenigheten i hovedstaden under Niels Johannes Holms ledelse. Kielland skulle senere være med på å starte herrnutermenigheten i Stavanger, sammen med Schiøtz.
Etter noen kortere arbeidsforhold i hovedstaden, kom han til Egersund som sorenskriver i 1824. 13. september 1826 ble han gift med Charlotte Petrea Rosenkilde, datter av Peder Valentin Rosenkilde og fra en fornem Stavanger-familie, og flyttet da til Stavanger, hvor han ble boende resten av livet. De fikk syv barn I familiens store hus i Laugmannsgata 2 i Stavanger ble det innredet møtesal i annen etasje, et viktig samlingssted ikke minst for herrnhuterne i byen. I 1830 ble Schiøtz utnevnt til fogd over Jæren og Dalane, en stilling han hadde til han gikk av med pensjon 1860».
I en oversikt[xx] over slekten Schiøtz får man også vite at han ble født 13 mars 1796, ombord i en jekt under foreldrenes reise til Tingvoll. Han hadde vært knyttet til kvekerne, i tillegg til haugianerne og brødremenigheten. Han utga og oversatte en rekke skrifter, var Israelsmisjonens første formann og redigerte «Misjonsblad for Israel» i 14 år.
Charlotte og Søren Daniel fikk sitt første barn året efter bryllupet. Peder kom til verden 4 august 1827 og ble døpt[xxi] 23 september samme år. Fadrene var Amtmand Ottesen; Fru Sal. Rosenkilde; Bureauchef Kraft; Madame E. C. Schiøtz; og [NN] Rosenkilde.
Flere kilder forteller om en sønn, Daniel, som skal[xxii] ha kommet til verden 8 august 1828 – men dette er ikke bekreftet i primærkilder.
Neste barn var også en gutt, og han fikk navnet Søren Daniel efter sin far. Han kom til verden i desember 1828, og ble døpt[xxiii] 24 januar 1829. Da fikk han fadrene Amtmandinde Ottesen; Fru Lange; [NN] [NN]; Konsul Kielland; og [NN] Kielland.
Denne Søren Daniel skulle senere bli lege, bosatt i Kongsvinger og knyttet til det militære; som skandinavist meldte han seg til tjeneste under annen Slesvigske Krig i 1864, og tjenestegjorde ved hovedlasarettet i Augustenborg på Als men ble syk og døde av hjernehinnebetennelse[xxiv].
Det gikk neste fire år frem til tredje – eventuelt fjerde – barn. Dette var den første piken og hun så dagens lys 1 september 1833. Da hun ble døpt[xxv] 21 samme måned var fadrene Frue Rosenkilde; Fru Gustava Kielland; Jfr. Kaia [?] [NN]; Sognepræst Kielland og [NN] Rosenkilde.
Det skulle bli fire barn til – to gutter og to piker. Den første av guttene var Johannes, som meldte sin ankomst 31 januar 1835. Han ble døpt[xxvi] 9 februar.
Jacob ble født 26 september 1836. Da han ble døpt[xxvii] 12 oktober var fadrene Madame Winsnes; Fru Helena Rosenkilde; Jfr. A. Schiøtz; Lieut. Crøger; og Consul B. Rosenkilde.
Marie så dagens lys 3 desember 1837. Dåpen[xxviii] fant sted 17 samme måned og fadrene hennes var Fru Crøger; Fru Rosenkilde; Jfr. Schiøtz; [NN] Crøger; og Proprietær Lorentzen.
Helt til slutt kom Elisaeth til verden. Det skjedde 20 juni 1839, og hun ble døpt[xxix] 28 juli. Fadrene hennes var Fru Alette Rosenkilde; Mad. Elisabeth [NN]; Jfr. Hanne Kielland; Foged Rosenkilde; og Konsul Rosenkilde.
I 1842 var Charlotte Petronelles mann, Søren Daniel, med på å stifte Det Norske Missionsselskab, som fikk sete i Stavanger, der organisasjonen fremdeles holder til.
Eldstegutten døde bare 21 år gammel, 8 april 1849 og mens han var utenfor Stavanger. Agronom Peder Schiøtz ble begravet[xxx] i hjembyen 13 samme måned.
Året efter døde Charlotte Petronelle – eller, som det står i kirkeboken, Petrea – bare 50 år gammel. Hun gikk bort 20 mai 1850 og ble begravet[xxxi] 25 samme måned.
