Anna Andrea så dagens lys 29 september 1816 og ble døpt[i] i Hauskens Kirke 10 november samme år. Fadrene var Birthe Daase; Eli Fuløen; Anna Hoversteen; Jacob Logn; og Lars Hagland.
Foreldrene var Anne Norberg og Lars Andreas Oftedahl. Hvornår de to møttes er ikke kjent – men man må vel tro at de hadde «hjelp» av sine respektive familier. Som forlovere hadde de Pastor Larsen til Tved og Thomas Norberg. Vielsen[ii] fant sted i kirken uten forutgående lysning, de hadde kongelig bevilling, 1 mai 1807.
Til å begynne med bodde paret i Kristiansand, der de fikk sitt første barn to år efter bryllupet. Lauritz Thomas kom til verden 29 juli 1809, og var vel i utgangspunktet ikke frisk, og ble hjemmedøpt 15 august. Han døde før dåpen kunne stadfestes i kirken. Derfor er han kjent kun gjennom begravelsen[iii], som fant sted 25 august.
Året efter ble Lauras far sogneprest til Rennesøe, og tok over fra Arve Christian Linde Heiberg som, efter 20 år i kallet, pensjonerte seg[iv]. Oftedahl ble utnevnt 5 mai 1809, men overtok ikke før 6 mai 1810[v] – det var vel enklere å gjøre det slik. I kirkeboken er det notert[vi] at «2den Søndag efter Paasche blev jeg L. Oftedahl indsat i Hausken Kirke af Provst Stören, som med sann Kiærlighed holdt Provste-Visitas».
Moren var nokså langt på vei med barn da de flyttet de 25-26 milene fra Kristiansand, både over land og over sjø. Men de var på plass 20 august 1810. for da kom Lauras storesøster Ellen Else Marie til verden. Det skjedde sensommeren 1810. Pikebarnet ble døpt[vii] i Hausken kirke – den som ble revet i 1852 – av Provst Heiberg 31 august samme år. Fadrene hennes ble Provstinde Heiberg; Iver Oftedals Kone; Kof. Anna Riber; Lieutenant Oftedahl; og Iver Oftedahl paa Ladegaard.
Året efter ble det enda en pike, Theodora. Hun så dagens lys 4 februar 1812 og ble hjemmedøpt[viii] samme dag. Theodora levet ikke opp, men døde snart efter fødselen og ble begravet[ix] 8 februar.
Anna Andreas storesøster Laura Thomine kom til verden 2 juli 1813 og ble døpt[x] 1 august. Fadrene var Ingeborg Hoversteen; Severine Hagland; Martha Viig; Jens Norberg; Peder Berge; Erik Olsen; og Anders Dahlager.
Og det ble 1814. Da kom Kielertraktaten i stand, det var notabelmøte på Eidsvold, og Christian Frederik utstedte et åpent brev til det norske folk der han ba om at det måtte velges representanter til en forsamling som skulle møtes på Eidsvold 10 april for å gi Norge en ny forfatning.
Valgene blant folket foregikk i to omganger: sognene utpekte valgmenn, og valgmennene møttes på amts-nivå for a utse dem som faktisk skulle sendes til Eidsvold. I Rennesø[xi] møttes man i Houskens Kirke 18 mars, og utså:
-
-
-
-
-
- Af Houskens Sogn: Erik Rasmussen Ask og Johannes Jakobsen Haaversteen;
- Af Sørbøe-Sogn: Præsten Oftedahl og Knud Samuelsen Rise;
- Af Bjørn Knudsen Dysteland og Bjørn Bjørnsen Ask;
- Af Udsteens Sogn: Garmann og Jon Rasmussen Hougvalstad;
- Af Hviddingsøe-Sogn: Toldbetjent Henny og Ole Pedersen Haaland.
-
-
-
-
Valgmennene fra sognene i Stavanger Amt møttes i Stavanger knappe to uker senere, 24 mars. Der utså[xii] de Sognepræsten for Rennesøe Præstegjeld, Pastor Laurits Oftedahl; Kjøbmand Christen Mølbach af Egersund; og Bonden Askoud Olsen Regelstad af Findøe Præstegjeld, som sine representanter på Eidsvold.
Avstanden mellom Rennesøy og Stavanger er omkring 25 kilometer på moderne veier, og i 1814 var det flere sjø-reiser involvert, om enn ikke så lange: det var sikkert en dagsreise mellom de to stedene, så om Oftedahl reiste hjem fra byen så hadde han ikke så mye tid på seg før han måtte sette av sted til Eidsvold, rundt 650 kilometer fra Rennesøy. Den reisen tok nok borti en uke eller mer, og for å komme frem til 10 april måtte vel avreisen settes til helt i begynnelsen av april.
Anna Andreas far var noe tilbakeholdene på Eidsvold, og gjorde ikke noen fremtredende figur, men var aktiv i saker han så som viktige, så som Eidsvoldsgarantien. I den forbindelse fremsatte han og kollegaen fra Egersund, Kjøbmand Mølbach, et skriftlig votum med en innledning som lød slik:
«Da vi, i Egenskab af Stavanger-Amts-Repræsentanter, ikke efter vor bedste Overbviisning ansee os istand til hverken at give eller negte vor Stemme, saavel til den foreslagne garantie af Statens Gjeld og de i dette Aar fornødne Udgifter som til de øvrige af Finants-Committeens Forslag: saa skylde vi os, vore Committenter og denne hæderlige Forsamling at fremlægge vore Grunder for ei at ansees enten for tankeløse, egnsindige, likegyldige ved vort Ansvar eller ved Norges Held og Hæder.
-
-
-
-
-
-
-
- Denne Forsamling, hvilken vi ogsaa have den Ære at bivaane, have vi aldrig betragtet for Andet end af Folket selvudvalgt Constitutions-Committee, som, efter Regentens Indbydelse, skulede udtænke og udarbeide de Bestemmelser, efter hvilke det selvstndige Norske Folk vilde lade sig regjere og selv deeltage i Regjeringen. Vi have aldrig kunnet forestille os den som en Rigsdags-Samling, under hvilket Navn vi ei heller vide, at dette Foretagende er bekjendtgjort. …»
-
-
-
-
-
-
Med andre ord: de var mot garantien. Ellers hadde Wergeland[xiii] dette å si om ham, som karakteristikk:
«Residerende Kapellan Oftedahl
«Man hørte ofte Dahl
Men aldri Oftedahl»
Lød en af Christies «Borgere», som ganske godt karakteriserer denne farveløse og tilbageholdende, men lærde og velvillige, Mand».
Hvordan det var eller ikke, så tok Riksforsamlingen slutt, siste møte var 20 mai. Dermed kom vel Oftedahl tilbake til familien og Rennesøy i begynnelsen av juni – litt avhengig av hva han – i profesjonell sammenheng, og annet – hadde av ærend underveis.
SÅ var det Anna Andreas tur, og neste år flyttet familien tilbake til Kristiansand, der Lars Oftedahl ble residerende kapellan[xiv]. Akkurat hvor de slo seg ned er ikke kjent, men det var sikkert ikke uvelkomment for Anne å komme tilbake til det miljøet hun var vokst opp i.
Året efter, 21 juli 1818, ble lillesøsteren Thomine Christine født i Christiansand. Hun ble døpt[xv] 31 august og hadde da fadrene Fru Bispinde Sørensen; Madame Dorthea Foss; Adjunkt Andreas Andersen; Erik Oftedahl; og Contorist Søren Petersen.
Tre år senere ble det en gutt igjen. Han ble født 25 mai 1821 og da han ble døpt[xvi] 12 juli fikk han navnet Thomas Norberg og fadrene Frue Sørensen; Jfr. Bernhardine Ullitz; Rector Amberg; Brigadelæge Rømer; og Raadmand Hansen.
Året efter døde søsteren Laura Thomine, åtte år gammel. Hun ble begravet[xvii] 10 januar 1822.
Det skulle bli tre barn til, to piker og en gutt. Den første piken var Laura – hun kom til verden 7 mars 1823. Da hun ble døpt[xviii] 1 mai hadde foreldrene valgt som fadre Moderen, Fru Oftedahl; Hr Biskop Sørensen; Konsul Christian Mathiesen; Forvalter Fleischer; og Kjøbmand Jonas Kraft.
Gutten fikk navn efter faren. Lauritz Andreas meldte sin ankomst 28 januar 1825 og ble døpt[xix] 20 april samme år. Fadrene var Fru Stiftprovistinde Storbel; Jfr. Lovise Rømer [?]; Hr Christen Johan Storm Munch; Hr Jacob Hansen, Sognepræst til Søgne; og Overlærer J. B. Schelven.
Og helt til slutt, 18 oktober 1827, Caroline. Da var Annes mann blitt Stiftsprost og sogneprest i Christiansands Domkirke. Caroline ble båret til dåpen[xx] 7 januar 1828 og hadde da fadrene Fru Schelven; Frøken Friderika Schousbøe; Hr Stiftamtmand Schoubøe; Stifts[NN] Thor Ragstad; og Assessor Preus.
Halvannet år senere, 4 januar 1829, døde Laura av «Brystsyge», nesten seks år gammel. Hun ble begravet[xxi] 8 januar.
Anne Andreas far var blitt valgt til Stortinget i 1827, og til varamann i 1830 – og begge disse krevet sikkert at han brukte tid. Og så ble han utnevnt til sogneprest i Eiker – ifølge Norsk Biografisk Leksikon, som et resultat av irritasjon: «Grunnen til at han søkte embetet som sogneprest i Eiker skal ha vært at han 1830 ble ilagt skatt likt med stiftamtmannen. Dette gjorde ham så sint at han søkte seg bort fra Kristiansand. Han angret visstnok senere på denne beslutningen[xxii]».
Hva grunnen var eller ikke var, familien ble å flytte – for morens del i en alder av 42, efter å ha født minst ti barn og sett minst fire av dem dø. Men til Eiker kom de og bodde på Hougs prestegård. Ellens far – visstnok meget svaksynt nå – kom inn i kommunens formannskap og andre hverv[xxiii], men hva moren gjorde er ikke kjent, annet enn at man kan anta at hun brukte tiden på barn, hus og menighet.
Anne Andrea Oftedahl ble konfirmert[xxiv] av sin far i Eiker 13 mai – Dominica Jubilate[xxv] – 1832. Faren bedømte kunnskapen hennes å være «Meget god» og førte henne opp først av de 67 pikene som, sammen med de 75 guttene, utgjorde kullet på 132 ungdommer for presten denne vårsøndagen.
Knappe to år senere giftet Anne Andrea seg, litt før hun fylte 18 år. Hennes tilkommende var Johan Ludvig Heyerdahl, en 11 år eldre Christiania-mann. Han nevnes på denne tiden som residerende kapellan i Aremark og Ødemark efter i 1828 å ha avlagt teologisk embedseksamen i 1828 med karakteren «haud», og hadde en årlig inntekt på 650 spesiedaler[xxvi]. En annen oversikt over «Fortegnelse over vort Lands Geistlighed og theologiske Kandidater[xxvii]» angir inntekten i 1843, da han var blitt sogneprest, til ikke mer enn 589 spesiedaler.
En bok om Familien Due i Aremark[xxviii] gir et svært kort riss av hans biografi:
«Johan Ludvig Heyerdahl var født i Oslo 6/2 1805. Han blev gift på Ekers prestegård 1834 med Anna Andrea Oftedahl datter av Eidsvoldsmanden Laurentssius Oftedahl. Han døde hos sin svigersøn sogneprest Stang i Selmdal den 15/7 1890. Heyerdahl fik et slagtilfelle i 1860 og pastor Olaus Fredrik Due bestyret da embedet en tid».
En bok[xxix] om familien Heyerdahl gir litt mer:
«IX I. Johan Ludvig Heyerdahl. Sogneprest til Aremark, f. 1805 6/9, U 1890 15/7, g. 1834 29/7 m. Anne Andrea Oftedahl, f. 1816 28/9, Datter af Stiftsprovst i Kristianssand (senere Sogneprest til Eker og Rigsdagsmand 1814) Laurits Oftedahl.
J. L. Heyerdahl tog Artium 182 samt Embedseks. 1828 10/12 med Haud. I 1829 blev ha udnævnt til personel Kapellan i Skien; men da Presten straks efter døde, blev han 1830 pers. Kapl. til Ekeer, 1834, 1834 Sogneprest til Hosange, 1843 til Aremark og entlediget 1876. I 1860 havde han det Uheld at blive lam på høoire Side, saa han havde vanskeligt for at tale.
Han havde et sjedent gjestfrit Hus i Aremarks Prestegaard, og var meget afgjort af Menigheden. Ved deres Solvbryllup fik de saaledes et Gulduhr og Guldkjede, Sølvkaffekande, Flødemugge og Sukkerskaal, samt ved Afskeden fra Menigheden 100 Spd. til nyt Møblement og noget senere fra Venner i Ødemark. «Heyerdahl omtales af alle som en nobel og hæderlig Personlighed» (Nekrl. i «Aftenp.»). Han døde hos Presten Stang i Slemdal».
Et annet verk, om «Bergens Stifts Biskoper og Præster efter Reformationen» forteller en variant av samme historie:
«11. Johan Ludvig Heyerdahl.
Født i Christiania 6. Febr. 1805 af Forældrene Stadsveier sammesteds Christian Heyerdahl og Susanne Riis. Deponerede 1824 fra samme Bys Skole; erholdt samme Aar til exam. art. haud ill. og til 2den Examen laudab. Tog Theologisk Examen 10 December med haud ill., for Dimisprædiken haud. Blev 27. Jan. 1830 personel Kapellan hos Sognepræst Joachim Stockfleth i Skien, men da denne døde inden hans Udnævnelse, ansates han den 6. Marts s. A. i lige Egenskab hos Sognepræsten til Eker Jens Paludan. Udnævntes 11. Juni 1834 tl Sognepræst til Hosanger og 12. Juli 1843 til Aremark i Christiania Stift. Han fik Afsked med Pension 24. Juli 1876 og døde hos Datteren i Slemdal 15. Juli 1890.
Gift 29. Juli 1834 med Anna Andrea Oftedahl, f. 28 Septbr. 1816, Datter af Stiftsprovst senere Sognepræst til Eker Laurentius Oftedahl og Anne Norberg. De holdt Guldbryllup i Christiania 29. Juli 1884»
Jens Paludan døde nokså snart efter Heyerdahls utnevnelse – en uhyggelig trend – og dermed fikk Johan Ludvig Lars Oftedahl som sjef: de ble sikkert godt kjent. Og da Heyerdahl fikk sognekallet i Hosanger 11 juni 1834[xxx] kom vel herrene sammen og skapte en felles forståelse – uten at det skal være sagt at Anna Andrea var uvillig.
Så ble det bryllup. Som forlovere hadde Anna Andrea og Johan Ludvig Pastor R. Lyng og Kaptein Heierdahl. Vielsen[xxxi] fant sted 29 juli 1834.
Dermed flyttet paret til Hosanger, der de fikk sitt første barn, Christiane Susanne, 25 november 1837. Da hun ble døpt[xxxii] i Hosanger Kirke 29 mars 1838 fikk hun fadrene Foged P. Schrøeter; Sognepræsten J. C. Hem; J. F. Ditriechson; Doctor Daniel Bull; [NN] J. Johansen; Frue Susanne Landmark; og Fru Bolette Arentz.
Christiane Susanne fikk ikke leve – hun døde allerede 1 juli 1838 og ble begravet[xxxiii] fra Holme Prestegård 5 den måneden.
Året efter, 15 juli 1839, nedkom Anna Andrea med datteren Anna Catinka. Denne piken ble døpt[xxxiv] 2 september 1839 og ved denne anledningen var fadrene Major Even Hammer; Proprietair Johan [NN] Krohn; [NN] Hans Henrik Mortensen; Jomfru Marie Bergithe Heyerdahl.
Marie så dagens lys 13 juni 1841 og ble døpt[xxxv] 11 juli. Fadrene hennes ble Kirkesanger Ole Amunsen; Kone Magdale Nielsdatter; Gaardbruger Ingebret Olsen Nordaas og Kone ; samt Gaardbruger Ole Jacobsen Hole og Kone.
På denne tiden dro det seg mot slutten av Heyerdahls tid i Hosanger, der han er husket med varme[xxxvi]:
«Han var ein dugande og avhalden prest; vart også den fyrste ordføraren i Hosanger. (1838-1843). Han hadde paktar på prestegarden.
Dei gamle fortalde, at når det var bryllaup i nærleiken av prestgarden, ville dei gjerne ha prestefolket med seg, og det fekk dei; Heyerdahl svinga seg då i dansen så godt som nokon».
To år senere mistet Ellen sin far; Lars Andreas Oftedahl døde 17 mars 1843, 62 år gammel. Han ble begravet[xxxvii] 24 samme måned.
Et par måneder senere, 29 mai 1843, ble Heyerdahl innstilt[xxxviii] til sognekallet i Aremark, og 12 juni samme år fikk han utnevnelsen[xxxix] ved kongen i statsråd.
Dermed flyttet familien fra Hosanger til Aremark – en lang reise hvis man tok den over land, men på denne tiden fantes det jo dampskipsruter som gjorde slikt lettere – men hvordan og når de tok turen er ikke kjent. Gjetningsvis reiste de så tidlig på høsten som de kunne.
De var på plass i Aremark senest 29 januar 1844, for da fikk presteparet sitt fjerde og siste barn, Fanny Andrea. Hun ble døpt[xl] 5 mai og da var fadrene Fru Bassøe; Jomfru Marthe Bassøe; Procurator Wille; Procurator Abelgaard; og Procurator Smith.
I 1850 ble Johan Ludvig ordfører i Aremark[xli], på denne tiden var det vel ikke så mange som hadde hatt den rollen i to ulike kommuner. Han forble i hvervet i tre år.
I 1864 ble Heyerdahl leder for fattigstyret i Aremark kommune[xlii], og innehadde den rollen til 1869.
Hvordan Anna Andrea levet i disse årene er hyllet i tåke: kvinner satte ikke synderlig spor efter seg i de kildene som er tilgjengelig. Men dagene var nok som for prestekoner flest – hektisk med barn og hjem, med menighetsliv og slekt, støtte for mannens representasjonsoppgaver, vertinne for gjester i prestegården: man får håpe at hun fikk tid til litt litteratur, poesi, eller musikk, også.
Man får faktisk ikke øye på Anna Andrea igjen før folketellingen for 1865[xliii], flere år efter at mannen hadde hatt slaget og nå var kommet seg på benene igjen. Anna er, naturligvis, på Aremark Prestegård sammen med mannen J. L. Heyerdahl, som er husfar og sogneprest. Sammen med dem finner man to av døtrene – Marie (25) og Fany (22), begge ugifte. Dessuten bor Annas mor der, beskrevet som den 78 år gamle svigermoren, enke og prostinne, som lever av pensjon.
Der i huset var det også to fostebarn – den ene Johan Ludvigs brorsønn, 12-åringen Karl Valentin Heyerdahl fra Kristiania. Den andre var en pike av mindre klart opphav, 10 år gamle Marie Stang fra Fredrikshald – hun var nok kanskje en slektning hun også.
Erik R. Bing som senere skulle komme til å gifte seg med Anne Andreas storesøster Ellen Else Maries datter Marie, altså Annes niese, bodde også på prestegården, han var personnel kapellan.
Tjenestefolket bestod av to drenger, tre tjenestepiker, en gjeterpike, en kvegrøkter. I tillegg bodde der to «lexlem», antagelig legdslemmer, altså mennesker som ble forsørget av lokalsamfunnet.
Ellens mor, Enkefru Anna Oftedahl, døde to år senere i Aremark, 78 år gammel, 4 mai 1867. Hun ble begravet[xliv] 10 samme måned.
Ti år senere var det, igjen, folketelling – for året 1875[xlv]. Anna Andrea er fremdeles Johan Ludvigs kone, og de bor fremdeles på prestegården i Aremark. Datteren Marie er blitt lærerinne og bor fremdeles hjemme. Pleiedatteren Marie er der også fremdeles. På besøk hos prestefolket finner man en eldre frøken, Kristine Heyerdahl, som sikkert er en slektning av Johan Ludvig, kanskje til og med en søster.
Når datteren Fany Andrea ikke er listet opp i familien er det fordi hun siden sist har giftet seg med Edvard Kristoffer Stang som er personnel kapellan hos hennes far. De har en liten sønn, ettåringen Johan Ludvig Heyerdahl, og sammen med dem bor også hans far, Jens Peter Stang, en sytti år gammel mann som nå forsørges av sin sønn.
Tjenestefolket og legdslemmene er like tallrike: to av de siste samt tre tjenestegutter, hvorav en er «Kvægrøgter Og Husmand Med Jord»; der er en stuepike og en kokkepike og tre alminnelige tjenestepiker hos prestefolket. Hos datteren og sønnen finner man bare én tjenestepike, men de hadde vel tilgang til de andre også.
Det er litt usikkert hvilken familie han hører til, men man finner også en 21 år gammel pleiesønn – Valentin Heyerdahl fra Kristiania – som er styrmann: man må vel anta at han er den samme som den Karl Valentin som bodde hos dem ti år tidligere.
Omkring denne tiden eller litt senere søkte Johan Ludvig om avskjed, og det fikk han gjennom en beslutning[xlvi] av kongen i statsråd 24 juli 1876, som også innvilget en pensjon på 600 spesiedaler fra 15 september 1876.
Også i Aremark ble Johan Ludvig Heyerdahl husket med glede. Boken[xlvii] om prestegjeldet forteller om en gammel gubbe på Sleviken, som døde omkring 1900 eller så og hadde rykte på seg for å være en meget lærd mann:
«Han hadde en bok, hvori han hadde opskrevet alle de prester, han i sitt lange liv hadde hørt, og hvori han hadde git dem karakter efter dueligheden. Sogneprest Heyerdahl skal der ha faat karakteren 1, men Aagaard ikke mer enn 4».
Anna og Johan flyttet efter at han hadde gått av, ser det ut til, til Christiania, der de noen år senere, 29 juli 1884, feiret gullbryllup – en anledning som ble gjenstand for interesse fra avisene:
«Guldbryllup. En gammel Christianiamand feirer imorgen (29de Juli) sit Guldbryllup. Det er forhenværende Sogneprest til Aremark Johan Ludvig Heyerdahl, som for 50 Aar siden indtraadte i Ægteskab med Anna Andrea Oftedahl, Datter af Eidsvoldsmanden, Stiftsprovst Laurentius O. (død 1843 som Sogneprest til Eker).
Heyerdahl er født 1805 i Christiania, hvor Faderen, Christian H. Var Kjøbmand, siden Stadsveier.
Moderen, Susanne Riis, en søster af Stiftamtmand Frederik Riis, døde for faa Aar siden.
Stadsveier Heyerdahl eiede den store Gaard paa Hjørnet af Grænsen og Møllergaden, der endnu staar uforandret, naar undtages, at den nederste Etage har faaet en hel Del Butiker, af hvilke Sogneprest Heyerdahls amle Studenterhybel er den ene.
Han er født 1805, kom ind i Latinskolen, og er en af faa, der kan fortælle om de Dage, da Skolen endnu holdt til i den Gaard, der nu benyttes af Kirkedepartmentet.
Herfra blev han dimitteret 1824 og fik 10 Decbr. 1828 theologisk Examen. Han blev 1830 Perosnelkapellan i Skien, 1834 Sogneprest i Hosanger, et par Mil nordenfor Bergen, og 1843 til Aremark.
71 Aar gammel tog han Afsked fra dette Embede i 1876 efter i flere Aarat have været svagelig af Helbred.
Han er Broder til den i sin Tid bekjendte Visedigter Christian August heyerdahl (død som Sogneprest til Aal) og den fortjente Læge Velantin Heyerdahl (død 1870 i Bergen).
De værdige gamle havde ved sin Gjæstmildhed og sit tiltrækkende Væsen skaffet sig mange Venner blandt gamle og und, der med Glæde vil erindre dem paa deres ædersdag. Af deres 3 Døtre er de 2 gifte».
Gullbrllupet ble vel feiret der man i 1885[xlviii] finner dem, Peder Klausens Gade 7 – i modernere tid skrevet Peder Claussønns Gate – ikke så langt fra St Olavsplass. Der bodde de i en leilighet – gården står der fremdeles, dømt efter utseendet – sammen med datteren Maria og en 23 år gammel tjenestepike fra Aremark, Kristine Hansen.
Fem år senere døde Johan Ludvig Heyerdahl. Han var, ser det ut til, på besøk hos datteren Fanny og hennes mann, Sogneprest Stang, på Slemdal – ikke rett ved Oslo, men i Siljan. Man må vel tro at Anna Andrea var med, hun også. Kan hende de bodde der, for den del.
Tidligere Sogneprest Johan Ludvig Heyerdahl døde på prestegården i Siljan 15 juli 1890, og ble begravet[xlix] der i sognet 21 samme måned. Han var 85 år gammel. Ingen dødsårsak er oppgitt.
Anna sørget for en dødsannonse[l]:
«Min kjære Mand – forhenværende Sogneprest til Are- og Ødemark- Johan Ludvig Heyerdahl døde den 15de Juli paa Slemdals Præstegaard 85 ½ Aar gammel.
Anna Heyerdahl
Født Oftedahl
Begravelse foregaar fra Slemdals Kirke Mandagen den 21de Kl. 1».
Året, i 1891[li], efter finner man Anna Maria «Høierdahl f Oftedahl» som enke og «Logerende hørende til Familien» hos sognepresten Edvard Kristoffer Stang og hans kone Fannÿ Andrea født Høierdahl på prestegården i Slemdal Herred i Telemark. Anna er nå 75 år gammel.
Datteren og svigersønnen har, nesten selvfølgelig, sine egne barn. Johan Ludvig (17) var antagelig i skole men på besøk hos foreldrene da folketellingen ble tatt opp. Dessuten finner man Anna (14); Petra Marie (11); og Kaja Arnolda Krogh (9).
Annas datter Marie har fulgt med og bor sammen med moren, hun er nå 51 år gammel. Husstanden har to tjenestepiker – Johanne Andersen (38) fra Aremark og Torbjør Torjesdatter (46) fra Moe i Telemark.
Samt en 79 år gammel dame, Marie Andersen fra Aremark, som er «optaget til forsørgelse».
Hvor eller når er ikke kjent, men på et eller annet tidspunkt tok Anna seg til Sandefjord, der hun holdt til i Badehusgaten da hun gikk bort våren 1897, knappe 80 år gammel.
Enkefru Anna Andrea Heyerdal, født Oftedahl, døde 26 mai 1897 og ble begravet[lii] 31 samme måned. Det ser ut til at hun hadde slått hodet, no som forårasket blødning i hjernen, og selv om hun hadde legetilsyn kunne vedkommende ikke gjøre noe.
Barna rykket inn en dødsannonse i Aftenposten[liii]:
«U
Vor elskede Moder og Svigermoder Anna Andrea Heyerdahl, enke efter afdøde Sogneprest til Aremark J. L. Heyerdahl, døde stille og rolig 26 Mai, 80 1/3 Aar.
Afdødes Børn
Begravelsen foregaar i Sandefjord Mandag d 31te Mai Kl. 1 ½».