381 Thomine Christine Oftedahl

Thomine Christine født i Christiansand. Hun ble døpt[i] 31 august 1818 og hadde da fadrene Fru Bispinde Sørensen; Madame Dorthea Foss; Adjunkt Andreas Andersen; Erik Oftedahl; og Contorist Søren Petersen.

Foreldrene var Anne Norberg og Lars Andreas Oftedahl. Hvornår de to møttes er ikke kjent – men man må vel tro at de hadde «hjelp» av sine respektive familier. Som forlovere hadde de Pastor Larsen til Tved og Thomas Norberg. Vielsen[ii] fant sted i kirken uten forutgående lysning, de hadde kongelig bevilling, 1 mai 1807.

Til å begynne med bodde paret i Kristiansand, der de fikk sitt første barn to år efter bryllupet. Lauritz Thomas kom til verden 29 juli 1809, og var vel i utgangspunktet ikke frisk, og ble hjemmedøpt 15 august. Han døde før dåpen kunne stadfestes i kirken. Derfor er han kjent kun gjennom begravelsen[iii], som fant sted 25 august.

Året efter ble Lauras far sogneprest til Rennesøe, og tok over fra Arve Christian Linde Heiberg som, efter 20 år i kallet, pensjonerte seg[iv]. Oftedahl ble utnevnt 5 mai 1809, men overtok ikke før 6 mai 1810[v] – det var vel enklere å gjøre det slik. I kirkeboken er det notert[vi] at «2den Søndag efter Paasche blev jeg L. Oftedahl indsat i Hausken Kirke af Provst Stören, som med sann Kiærlighed holdt Provste-Visitas».

Moren var nokså langt på vei med barn da de flyttet de 25-26 milene fra Kristiansand, både over land og over sjø. Men de var på plass 20 august 1810. for da kom Lauras storesøster Ellen Else Marie til verden. Det skjedde sensommeren 1810. Pikebarnet ble døpt[vii] i Hausken kirke – den som ble revet i 1852 – av Provst Heiberg 31 august samme år. Fadrene hennes ble Provstinde Heiberg; Iver Oftedals Kone; Kof. Anna Riber; Lieutenant Oftedahl; og Iver Oftedahl paa Ladegaard.

Året efter ble det enda en pike, Theodora. Hun så dagens lys 4 februar 1812 og ble hjemmedøpt[viii] samme dag. Theodora levet ikke opp, men døde snart efter fødselen og ble begravet[ix] 8 februar.

Thomine Christines storesøster Laura Thomine kom til verden 2 juli 1813 og ble døpt[x] 1 august. Fadrene var Ingeborg Hoversteen; Severine Hagland; Martha Viig; Jens Norberg; Peder Berge; Erik Olsen; og Anders Dahlager.

Og det ble 1814. Da kom Kielertraktaten i stand, det var notabelmøte på Eidsvold, og Christian Frederik utstedte et åpent brev til det norske folk der han ba om at det måtte velges representanter til en forsamling som skulle møtes på Eidsvold 10 april for å gi Norge en ny forfatning.

Valgene blant folket foregikk i to omganger: sognene utpekte valgmenn, og valgmennene møttes på amts-nivå for a utse dem som faktisk skulle sendes til Eidsvold. I Rennesø[xi] møttes man i Houskens Kirke 18 mars, og utså:

• • • • • Af Houskens Sogn: Erik Rasmussen Ask og Johannes Jakobsen Haaversteen;
        • Af Sørbøe-Sogn: Præsten Oftedahl og Knud Samuelsen Rise;
        • Af Bjørn Knudsen Dysteland og Bjørn Bjørnsen Ask;
        • Af Udsteens Sogn: Garmann og Jon Rasmussen Hougvalstad;
        • Af Hviddingsøe-Sogn: Toldbetjent Henny og Ole Pedersen Haaland.

Valgmennene fra sognene i Stavanger Amt møttes i Stavanger knappe to uker senere, 24 mars. Der utså[xii] de Sognepræsten for Rennesøe Præstegjeld, Pastor Laurits Oftedahl; Kjøbmand Christen Mølbach af Egersund; og Bonden Askoud Olsen Regelstad af Findøe Præstegjeld, som sine representanter på Eidsvold.

Avstanden mellom Rennesøy og Stavanger er omkring 25 kilometer på moderne veier, og i 1814 var det flere sjø-reiser involvert, om enn ikke så lange: det var sikkert en dagsreise mellom de to stedene, så om Oftedahl reiste hjem fra byen så hadde han ikke så mye tid på seg før han måtte sette av sted til Eidsvold, rundt 650 kilometer fra Rennesøy. Den reisen tok nok borti en uke eller mer, og for å komme frem til 10 april måtte vel avreisen settes til helt i begynnelsen av april.

Thomine Christines far var noe tilbakeholdene på Eidsvold, og gjorde ikke noen fremtredende figur, men var aktiv i saker han så som viktige, så som Eidsvoldsgarantien. I den forbindelse fremsatte han og kollegaen fra Egersund, Kjøbmand Mølbach, et skriftlig votum med en innledning som lød slik:

«Da vi, i Egenskab af Stavanger-Amts-Repræsentanter, ikke efter vor bedste Overbviisning ansee os istand til hverken at give eller negte vor Stemme, saavel til den foreslagne garantie af Statens Gjeld og de i dette Aar fornødne Udgifter som til de øvrige af Finants-Committeens Forslag: saa skylde vi os, vore Committenter og denne hæderlige Forsamling at fremlægge vore Grunder for ei at ansees enten for tankeløse, egnsindige, likegyldige ved vort Ansvar eller ved Norges Held og Hæder.

1. 1. 1. 1. 1. 1. 1. 1. Denne Forsamling, hvilken vi ogsaa have den Ære at bivaane, have vi aldrig betragtet for Andet end af Folket selvudvalgt Constitutions-Committee, som, efter Regentens Indbydelse, skulede udtænke og udarbeide de Bestemmelser, efter hvilke det selvstndige Norske Folk vilde lade sig regjere og selv deeltage i Regjeringen. Vi have aldrig kunnet forestille os den som en Rigsdags-Samling, under hvilket Navn vi ei heller vide, at dette Foretagende er bekjendtgjort. …»

Med andre ord: de var mot garantien. Ellers hadde Wergeland[xiii] dette å si om ham, som karakteristikk:

«Residerende Kapellan Oftedahl

                    «Man hørte ofte Dahl

                    Men aldri Oftedahl»

Lød en af Christies «Borgere», som ganske godt karakteriserer denne farveløse og tilbageholdende, men lærde og velvillige, Mand».

Hvordan det var eller ikke, så tok Riksforsamlingen slutt, siste møte var 20 mai. Dermed kom vel Oftedahl tilbake til familien og Rennesøy i begynnelsen av juni – litt avhengig av hva han – i profesjonell sammenheng, og annet – hadde av ærend underveis.

To år senere var det Anna Andrea, som så dagens lys 29 september 1816 og ble døpt[xiv] i Hauskens Kirke 10 november samme år. Fadrene var Birthe Daase; Eli Fuløen; Anna Hoversteen; Jacob Logn; og Lars Hagland.

Følgende år flyttet familien tilbake til Kristiansand, der Lars Oftedahl ble residerende kapellan[xv]. Akkurat hvor de slo seg ned er ikke kjent, men det var sikkert ikke uvelkomment for Anne å komme tilbake til det miljøet hun var vokst opp i.

Så kom Thomine til verden, og tre år senere ble det en gutt igjen. Han ble født 25 mai 1821 og da han ble døpt[xvi] 12 juli fikk han navnet Thomas Norberg og fadrene Frue Sørensen; Jfr. Bernhardine Ullitz; Rector Amberg; Brigadelæge Rømer; og Raadmand Hansen.

Året efter døde søsteren Laura Thomine, åtte år gammel. Hun ble begravet[xvii] 10 januar 1822.

Det skulle bli tre barn til, to piker og en gutt. Den første piken var Laura – hun kom til verden 7 mars 1823. Da hun ble døpt[xviii] 1 mai hadde foreldrene valgt som fadre Moderen, Fru Oftedahl; Hr Biskop Sørensen; Konsul Christian Mathiesen; Forvalter Fleischer; og Kjøbmand Jonas Kraft.

Gutten fikk navn efter faren. Lauritz Andreas meldte sin ankomst 28 januar 1825 og ble døpt[xix] 20 april samme år. Fadrene var Fru Stiftprovistinde Storbel; Jfr. Lovise Rømer [?]; Hr Christen Johan Storm Munch; Hr Jacob Hansen, Sognepræst til Søgne; og Overlærer J. B. Schelven.

Og helt til slutt, 18 oktober 1827, Caroline. Da var Annes mann blitt Stiftsprost og sogneprest i Christiansands Domkirke. Caroline ble båret til dåpen[xx] 7 januar 1828 og hadde da fadrene Fru Schelven; Frøken Friderika Schousbøe; Hr Stiftamtmand Schoubøe; Stifts[NN] Thor Ragstad; og Assessor Preus.

Halvannet år senere, 4 januar 1829, døde søsteren Laura av «Brystsyge», nesten seks år gammel. Hun ble begravet[xxi] 8 januar.

Anne Andreas far var blitt valgt til Stortinget i 1827, og til varamann i 1830 – og begge disse krevet sikkert at han brukte tid. Og så ble han utnevnt til sogneprest i Eiker – ifølge Norsk Biografisk Leksikon, som et resultat av irritasjon: «Grunnen til at han søkte embetet som sogneprest i Eiker skal ha vært at han 1830 ble ilagt skatt likt med stiftamtmannen. Dette gjorde ham så sint at han søkte seg bort fra Kristiansand. Han angret visstnok senere på denne beslutningen[xxii]».

Hva grunnen var eller ikke var, familien ble å flytte – for morens del i en alder av 42, efter å ha født minst ti barn og sett minst fire av dem dø. Men til Eiker kom de og bodde på Hougs prestegård. Ellens far – visstnok meget svaksynt nå – kom inn i kommunens formannskap og andre hverv[xxiii], men hva moren gjorde er ikke kjent, annet enn at man kan anta at hun brukte tiden på barn, hus og menighet.

Thomine Christiane ble konfirmert[xxiv] i Eiker 13 april 1834 og er ført opp først av de 76 pikene som sammen 70 gutter dannet et kull på 146 ungdommer denne vårsøndagen.

Hun giftet seg syv år senere, da hun var omkring 23 år gammel. Hennes tilkommende var Peter Fredrik Bassøe, en prest som var 14 år eldre enn henne, men som var residerende kapelland i Eiker – der hennes var prest.

De hadde forloverne Søren Lexow Vetlesen og Petter Elser Gundebreid. Vielsen[xxv] fant sted 23 mars 1841.

I en bok[xxvi] slekten Bassøe kan man lese:

«I Norsk biografisk Leksikon, Bind I, Kristiania 1923, skriver professor Brandrud om ham:

        «Bassøe var en anset prest, og hans praktiske dyktighet ble i aarenes løp adskillig beslaglagt også av det offentlige. I 1841 foretok han på offentlig bekostning en reise til Danmark og Nordtyskland for at studere arbeids- og redningsanstalter og avgav derom en indberetning som ble trykt. I 1843 ble han medlem av en offentlig kommisjon angaaende fattigvæsenet, og i 1859 av den store kirkekomission, i hvis arbeid han deltok helt til dens opløsning i 1870. Han var ogsaa interessert kommunemand, og baade paa Eker og i Raade var han i en aarrække ordfører, forklikskommisær og til like valgmand. Oprettelsen av «Borgesyssels provstis geistlig forening» aar 1848 skyldes ogsaa hovedsagelig ham, og han var dens formand til sin død».

De bosatte seg i Fiskum, der de fikk sitt første barn 2 januar 1842. Lauritz Andreas ble og ble hjemmedøpt av faren. Dåpen[xxvii] ble stadfestet i kirke 17 mars, og da var fadrene Fru Anna Oftedahl; Frøken Marie Schanke; Proprietær Peder Elster; Saugfoged Lexow; og Thomas Oftedahl.

Året efter mistet Thomine sin far; Lars Andreas Oftedahl døde 17 mars 1843, 62 år gammel. Han ble begravet[xxviii] 24 samme måned.

Om høsten samme år fikk Thomine sitt annet barn, Hans Christian. Han kom til verden 26 oktober 1843 og ble hjemmedøpt av faren. Dåpen[xxix] ble stadfestet i Fiskum Kirke 11 april 1844. Denne gangen var fadrene Fru Holst paa Kongsberg; Pastor [?] H. Wibe; Frøken A: Rasch; [NN] Stoltenberg; Kand. med. Smith; og Fuldmægtig Oftedahl.

Samme år, 20 november 1844, ble Peter Christian Bassøe utnevnt til sogneprest i Raade i Østfold[xxx].

Så flyttet familien – akkurat når er ikke kjent, men 24 oktober 1845 fikk Mina – som hun visstnok ble kalt i det daglige – og Peter sin første datter, Marthe Dorthea. Hun ble hjemmedøpt[xxxi] av sin far, men døde bare fem dager gammel, før dåpen kunne ble bekreftet i kirken.

Marthe Dorthea ble begravet[xxxii] 6 november 1845.

Det gikk bedre da Anna Dorthea kom til verden 5 februar 1847. Dette pikebarnet ble hjemmedøpt av sin far, og fikk denne dåpen[xxxiii] stadfestet i kirken 25 mai samme år. Fadrene hennes var Baron A. Wedel-Jarlsberg; James Teilnes på [NN]; Forvalter Frick; Marianne D. Bassøe; Jomfr. Thora Grue [?]; og Jomfr. M. Bruenech.

Neste barn ble også en pike. Anna Laurentia meldte sin ankomst 1 oktober 1849. Også denne gangen ble barnet hjemmedøpt av faren. Dåpen[xxxiv] ble stadfestet i kirken 13 november og denne gangen var fadrene Kjøbmand Chr. Bassøe; Christian Konnershaug [?]; [NN] [NN]; Frøken Caroline Oftedahl; og barnets Moder.

Halvordine Fredrikke ble født 22 juli 1851 og ble hjemmedøpt. Dåpen[xxxv] ble bekreftet i kirken 11 september, og denne gangen var fadrene Mad. E. Due; Thrine Mathiesen; Dorthe Bassøe; Baron Anton Wedel-Jarlsberg; Cand. Juris Gleditsch; og Amtmand Birch-Reichenwald.

Så skulle det bli to gutter på rad. Den første av disse var Jens Lauritz Arup som meldte sin ankomst 16 november 1853 og ble hjemmedøpt. Denne dåpen[xxxvi] ble så stadfestet i kirken 13 april 1854 i nærvær av fadrene Captain H. Larsen; Fru Marie Larsen; Presten Chr. Bassøe; Student A. Halvorsen; og Jomfrue Marie Bassøe.

Den siste av guttene i dette kullet var Christian Birch-Reichenwald som så dagens lys 9 november 1856 og – som sine eldre søsken – hjemmedøpt. Da han fikk dåpen[xxxvii] bekreftet i kirken 8 mars 1857 var fadrene Fred. Bassøe; Peter A. Andresen; Jan [NN]; Jørgen Rød; Barnets Moder; og Jomfru Anne Kathrine Bruenech.

De to siste barna var begge piker. Den en var Anna som kom til verden 17 september 1858. Bemerkelsesverdig nok var hun ikke hjemmedøpt, men fikk sin dåp[xxxviii] i kirken 14 november samme år. Fadrene hennes ble Fru J. K. Gude; Frøk. A. Gaarder [?]; Johanne Finstad; Lensm. [NN]; Proprietær J. Andresen; A. A. Børge [?]; og Frøken Anna Larsen.

Og aller sist, Edle. Hun ble født 31 juli 1860. Da hun ble døpt[xxxix] 26 august var fadrene [NN] [NN]; Frøken Edle Bruenech; Kjøbmand Th. Larsen; Jørgen A. Rød; og Student Laurents A. Bassøe.

Mina fikk bare tre år efter dette. Provstinde Thomine Christine Bassøe f. Oftedahl døde, bare 44 år gammel, 24 mars 1863 og ble begravet[xl] 31 mars. Noen dødsårsak er ikke oppgitt, men med ti fullbårne svangerskap hadde hun vært gravid over en tredjedel av tiden siden hun giftet seg – og det kan nok ha hatt sin virkning.