Anna Hedevig ble født 19 juni 1833. Hun ble hjemmedøpt. Dåpen[i] i Stavern Kirke ble bekreftet i kirken to måneder senere, 25 august. Denne gangen var fadrene Fru Falch; Frøken Natalia Glørfeldt; Kapt. Wiese; Hr Carl Gether; Kapt. [NN] [NN]; Kjøbmand Mowinckel; og Lieutenant Valeur.
Foreldrene var Magdalene Catharine Reichborn og Thomas Konow – de hadde giftet seg seks år tidligere: vielsen[ii] fant sted i Korskirken i Bergen 28 mars 1827. Ekteskapet ble notert[iii] i Den Norske Rigstidende, en Christiania-avis, 9 april.
Moren var bergenserinne, og det var faren også, som utgangspunkt, selv om han kom til København og sjø-offisersutdannelse allerede i 12-årsalderen. De var begge fra militær-familier, selv om Magdalenes far senere i livet ble toller i Drammen.
Med tiden i København bak seg, tjenestegjorde Anne Hedewigs far i Søe-Defensionen som løytnant, og ble valgt til Riksforsamlingen som en av fire representanter for denne forsvarsgrenen. De andre var Commandeur Fabricius, Ridder; Peder Jonsen; og Even Thorsen[iv]. Konow var, med sine 17 år, den klart yngste deltageren i arbeidet med å skape en norsk grunnlov.
Thomas Konow gjorde ikke noen stor figur på Eidsvold, men gjorde vel et visst inntrykk, i det minste har Wergeland[v] funnet det verdt bryderiet å karakterisere ham:
«Søelieutenant Konow. Af Samme [dvs. moderate], dog ikke fuldt saa blege farve [som Kommandør Fabricius]. Kun 19 Aar gammel. Kommitteen til at undersøge Fuldmagterne gjorde dog ingen Vanskelighed herved, uagtet 25 Aar var den bestemte Minimums-Alder for Repræsentanterne».
Annetsteds fortelles det om guttestreker fra Konows side:
«Konow sto for en bevisst provokasjon – og «Drengestrek» – i presidentvalget 26. april. Da stemte han på bonden Elling Olsson Walbøe som president i Riksforsamlingen og Severin Løvenskiold som visepresident, noe som særlig opprørte unionistene[vi]»
I 1827 var Konow kapteinløytnant og kadettoffiser på Sjøkadettinstituttet i Fredriksvern, men gjorde turen til Bergen for å inngå ekteskap. Vielsen[vii] fant sted i Korskirken 28 mars 1827. Ekteskapet ble notert[viii] i Den Norske Rigstidende, en Christiania-avis, 9 april.
Paret bosatte seg i Frederiksværn – det må ha vært en overgang for Magdalene, fra det forholdsvis kosmopolittiske og urbane Bergen, til det som var en landsby med en marine-base lagt til. Kanskje hjalp nærheten til Larvik og arven efter grevskapet, i det minste sosialt. Her kom første barn til verden året efter.
Johan Henrich ble født 3 mars 1828 og hjemmedøpt 20 samme måned. Dåpen[ix] ble bekreftet i Frederiksvern Kirke 26 april samme år. Da var fadrene Fru Reichborn og Jfr. Margarethe Konow fra Bergen; Capt. og Ridder Reichborn fra Bergen; Kapt. og Ridder [NN] [NN]; Lieutn. Johansen; og [NN] [NN].
I midten av august 1832 var Anne Hedwigs mor alene med barna i Stavern, faren var på reise og ankom[x] Drammen fra Horten 16 august 1832, og tok inn hos sin svigerfar, tollinspektør Reichborn.
Og så kom altså Anne Hedwig til verden.
Anne Hedwig var Eidsvoldsdatter, og det er et fint lite sammenfall at presten i Stavern Kirke på den tiden hun kom til verden var Thomas Georg Münster, og han var gift med Alette Fleischer, datter av Palle Rømer Fleischer, Eidsvoldsmannen, og dermed en kollega av Anne Hedwigs far både som grunnlovs-skaper og som militær – og kanskje nabo i Frederiksvern.
I 1838 vendte Anne Hedwigs far tilbake til politikken da han ble valgt[xi] som stortingsrepresentant for Jarlsbergs og Laurvigs Amt, og to år senere ble han forfremmet[xii] til kaptein i marinen.
Våren 1840 døde[xiii] Anne Hedwigs morfar:
«Dødsfald
Sørgeligst bekjendtgjøres for fraværende Slægt og Venner, at min elskede Mand, Oberst og og Toldinspektør Johan Henrich Reichborn, endte sit virksomme Liv ved en rolig Død den 29 f. M., efter ½ Aars tiltagende Svaghed og 3 Ugers smerdefulde Sygdom, i en Alder af 68 Aar, efterladende sig en 86 Aars gammel Moder, en Datter og 2 Børnebørn, der begræde hans Tab med mig, for hvem han i 34 Aar var en trofast Ledsager paa Livets bane.
Drammen, den 2den April 1840.
Petronelle Magrete Reichborn,
Født Hesselberg».
Mormoren flyttet efter hvert til datter og svigersønn i Frederiksværn, i det minste var det der hun døde noen år senere, 11 januar 1845. Hun ble begravet[xiv] 17 januar.
Før den tid var to Eidsvoldsdøtre på tur: «Fruerne Konow og Reichborn med Pige» ankom fra Frederiksværn 3 august 1841 og tok inn på Hotel de Scandinavi[xv].
To år senere døde Magdalenes farmor, Anne Cathrine, Sal. Reichborn, 89 år gammel[xvi].
Selv levet Anne Hedewigs mor bare et års tid efter dette, hun døde 11 januar 1844, bare 37 år gammel. Hun ble begravet[xvii] 16 januar.
Mannen hennes bekjentgjorde dødsfallet i avisen[xviii]:
«Dødsfald.
At min kjære Kone, Magdalene Cathrine, fød Reichborn, efter langvarig Sygelighed døde den 11te dennes 36 Aar gammel, bekjendtgjøres sørgeligst for fraværende Slægtninge og Venner.
Frederiksværn, den 16de Januar 1844. T. Konow,
Kapitain i Søetaten».
Thomas hadde en lang karriere i marinen, og levet lenge: han var den siste gjenlevende Eidsvoldsmannen da han gikk bort. Men han giftet seg aldri på ny.
Anne Hedewig var nå 11 år gammel og morløs. Faren hadde helt sikkert råd til å ansette noen til å passe på henne, men det kan likevel ikke ha vært lett.
Det ble efterhvert besluttet å flytte den norske marinens hovedbase fra Fredriksvern til det som efterhvert skulle bli byen Horten, og der man anla Karljohansvern. Det kom nok ikke som noe sjokk, for de første skrittene i denne utviklingen ble tatt allerede i 1818. Men det medførte at Anne Hadvigs far efterhvert ble forflyttet dit – akkurat når er ikke kjent men de bodde fremdeles i Stavern i 1844, og i 1849 ble Anna Hedevig konfirmert[xix] i Borre Kirke.
Det skjedde 17 juni 1849, og med karakteren «meget godt og oplyst» er hun ført opp som den første av 39 piker; sammen med de 45 guttene var de et kull på 84 ungdommer denne sommersøndagen.
Hva Anne Hedwig gjorde eller hvor hun bodde de neste årene ligger i historiens tåke, men da hun var omkring 24 år gammel giftet hun seg. Hennes utvalgte – som eneste datter av en enkemann hadde hun nok en god del innflytelse – var en sakfører, Carl Børre Abildgaard Søeberg, som var noen år eldre enn henne.
Han var sønn av Bolette von Gaarder og Peder Søegaard, han som har gitt navn til Søeberg-kvartalet i Sandefjord, der Carl Børre kom til verden 2 oktober 1826 og ble døpt i Sandar kirke 2 juni samme år.
Men i 1857 var han i Horten en tur fra Kristiania for å gifte seg. Som forlovere hadde de Th. Wedel-Jarlsberg og B: Sørensen. De hadde kongelig bevilling datert 4 november 1857, og med den i lommen ble de viet[xx] uten forutgående lysning 12 samme måned.
Paret slo seg ned i Christiania. Der fikk de sitt første barn, og det var en pike. Agnes kom til verden 6 oktober 1858 og ble hjemmedøpt av Pastor Domaas. Denne dåpen[xxi] ble stadfestet i Domkirken 20 april 1859, og da var fadrene Baronesse Alethe Wedel Jarlsberg; Frøken Marie Petersen; Admiral G. Kesseberg [?]; Kommandørkapt. Th. Konow; og Theodor Wedel Jarlsberg.
En uke senere, 28 april 1859, var «Sagfører Søeberg med Kone og Barn» blandt passasjerene ombord dampskipet Lindesnæs som seilte fra Christiania til Horten denne dagen[xxii]: de skulle kanskje følge Anne Hedwigs far hjem.
Neste barn meldte sin ankomst 5 februar 1861. Dette var sønnen Thomas Konow, men navn efter morfaren. Han ble døpt[xxiii] i Domkriken 5 mai samme år og da var fadrene Johan Henrik Konow; J. F. [NN]; R. D. Falkenberg; Fru Anna Søeberg; og Jfr. Ingeborg Bolstad.
Anne Hedwig skulle ikke få noe langt liv. Hun gikk bort bare 29 år gammel, 12 desember 1862. Hun ble begravet[xxiv] 17 samme måned. Det er oppgitt en døsårsak som begynner med ordet «Mortus» – men det er ikke lykkes å lese resten. Men får tilsist vite hvor hun bodde: Torvegaden 1.