Petronelle Emilie ble født 16 november 1807 og døpt[i] i Stange Kirke 30 samme måned. Fadrene hennes var Hr Ritmester v. Ramm; Hr Ingeniør Lieutenant v. Ramm; Styrman E. Ramm; Fru A: B: Ramm; Fru A: M. Ramm; og Jomfru L: Ramm.
Foreldrene hennes var Petronelle Elisabeth Hweberg og Eilert Waldemar Preben Ramm. De hadde giftet seg året i forveien. Vielsen[ii] fant sted på Rommedal Prestegård 18 november 1795. I en forlovererklæring[iii] av samme dag heter det
«Vi underskrevne Cavere, at intet Slægtskab eller andet inogen Maade hindrer Ægteskabs Stadfæstelse imellem unge Karl S. T. Lieutenant Ejlert Waldemar Preben v. Ramm og Jomfrue Petronelle Elisabeth Hveberg. Rommedals Præstegaard d. 18. Nov. 1795. Isaac Grüner».
Ramm[iv] var kavallerist som sin far Eilert Jørgen, sistnevnte var død på Løten et par år tidligere. Selv hadde han komme i militær tjeneste i 1788, omkring 19 år gammel, ved Sjællandske dragonregiment. Han kom imidlertid tilbake til Hedmark allerede 1790 og gjorde en god, men ikke tindrende, karriere. Han fikk den svenske Svärdsordenen før han gikk av i 1829.
Petronelle var datter av en procurator som var gått bort da hun var omkring 11 år gammel, og giftet seg med Ramm da hun var 17 ½. Han var ni år eldre enn henne, og hadde «erfaring»: han hadde vært ute på livet allerede, med den følge at datteren Petronelle kom til verden, eller i det minst Løten, utpå høsten 1794; hun ble døpt[v] 26 oktober samme år. Da var fadrene Anne Sørine Lagebakken; Lars Pedersen; Ole Græstad og Frue; Gunvor Nilsdatter; Mikel Larsen; og Anund Simensen Sagbakken. Barnets mor var Berte Simonsdatter, som hadde «udlagt Lieutenant Preben Ramm til Barns Fader».
Ekteparet Ramms første, felles, barn var Marie Elisabeth, som ble døpt[vi] i Romedal kirke – den ble revet i 1880-årene – 12 august 1796. Fadrene hennes var Hr Ritmester Ramm fra Ringsager; Hr Inspecteur Ramm fra Tønset; Hr Lieutenant Nils Theesen; Hr Setter Grüner; Madamme Maren Grüner; og Jomfru Karen Thesen.
Lillebroren Elias Nicolai fulgte halvannet år senere: han ble døpt[vii] 3 mars 1798. Elias’ fadre var Gulbrand Andersen Østebye; Kiel Larsen; Ole Simensen Jensberg; Christen Larsen Woldum; Inger Jonsdatter Jensberg; og Kari Olsdatter Østebye.
Så fulgte Helle Allette, som kom til verden tidsnok til å bli døpt[viii] i Romedal kirke 18 mai 1800. Hun fikk var fadrene Ole Jacobsen Liøstad; Christian Larsen Godager; Chathrine Olsdatter Liøstad; Marthe Nielsdatter Godager; og Oliv Ingebretsdatter Lindstad.
Året efter hadde familien flyttet til Stange, en drøy times gange østover, og der fikk moren en gutt til. Hans Stokfleth ble døpt[ix] 7 juni 1802 og fadrene var Halvor Wæstad og hustru; Even Skjelve og hustru; og Johanne Lahlum.
Mætte Thea Schjarlotta ble døpt[x] et år senere, 13 juli 1803. Denne gangen valgte Petronelle og mannen fadrene Hr v. Falck og Frue; Capitain Jentoft og Frue; og Jomfrue Holm.
Mætte ble fulgt av en gutt. Nils Carl Halvo. ble døpt[xi] 29 november 1804. Fadrene hans var Fru Malene Ramm; Madame Hveberg; Hr. Lieutenant von Juell; Hr. Lieutenant von Bremer; Lieutenant von Nædser.
Niels Carl døde allerede året efter, bare fem måneder gammel. Han ble begravet[xii] 3 april 1805.
Erich Laganger kom til verden halvannet år senere og ble døpt[xiii] 17 mars 1806. Erichs fadre var Hr Provst Leganger; Fru Provstinde Langanger; Hr Studiosus W. Bang; Christian Leganger; og Jomfrue Grüner.
Så var det Petronelle og efter henne, i 1810 så en enda pike dagens lys – det skjedde 4 august. Petronelles mann var nå forfremmet til Rittmester av grad. Eline Augusta ble døpt[xiv] 10 august samme år under oppsyn av fadrene Frøken Bruun; Jomfrue Knudsen; Capitain Knudsen; Lieutenant Laganger; og O: Opsal.
I 1811 ble Ejlert Ramm «virkelig» rittmester og sjef for Ø. Hedemarkske Kompani av Søndenfjeldske dragonregiment[xv], og efterhvert flyttet familien til Vang.
Det var der sønnen Johan Natanael kom til verden 30 oktober 1812. Da han ble døpt[xvi] 7 januar 1813 var fadrene Hr Pastor Blyetechner og Kone; Hr. Søn Kapitain A. Steen; qd Steen; og Hr Lieutenant von Ramm.
Så opprant 1814. Det var Napoleonskrig, og det ble Kieler-traktat. Og Norge så sitt snitt til å forsøke å bli selvstendig. Man valgte ikke bare geografisk, men også i regimenter, og i Søndenfjeldske Dagonregiment kom valgmennene – selv valgte fra avdelingene og offiserene – sammen hos regimentssjefen, Generalmajor Meyer, på Rustad 28 mars. Eilert Waldemar Preben Ramm ble valgt[xvii] som representant for Det Søndenfjeldske Dragonregimentet, sammen med soldaten Peder Paulsen Balke.
Ramm gjorde visst ikke noe særlig vesen av seg på Eidsvold, men var aktiv i forbindelse med spørsmålet om verneplikt, og penn-holder for en betenkning[xviii] som ble lest opp i forsamlingen:
« Under al Tvivl bliver enhver Lov, om end samme medfører noget Utaaleligt, saa dog taalelig, naar byrden fordeles lige paa enhver Undersaat i Staten.
Neppe kan nogen Forpligtelse ved Lov paalegges, der virker mere paa et frit Folk, end Undtagelser i sine, som Menneske, naturlige Rettigheder, ved at unddrage den Ene for den Anden. Saaledes kan jeg, hverken som Medborger, eller for det respective Regiment, jeg har den Ære for Endeel at representere, Andet end modsige enhver fremsat Motive, der vil paatvinge enkelt Mand af Borger-Samfundet at værne for Statens Existence og Sikekrhed; men derimod henholder mig aldeles til de Princips, der fremsættes i Grundsætningen af et Udkast til Constitutionen dens 11te §., efter hvilke Fødsel gjør Intet til Sagen, og følgelig saaledes tilintetgjør Forretighed, hvoraf det vil blive en Selvfølge, at Enhver, der er i Besiddelse af physisk Kraft, er forpligtet at tjene Staten med sin Person; men, da Statens Tjeneste udkræves mere end paa een Maade, saa kunde Samme inddeles i 2de Slags, fc.: a) at tjene Staten med sin Person som Videnskabelig, og b) med in Person, en vis Tid, for at hævde Nationens Selvsændighed og Statens Sikkerhed. Til det Første av disse maatte udkræves Legitimation for Riktigheden af at være akademisk Borger, som det eneste Middel til Fritagelse fra det værenepligtige Baand; ligesom det for Øvrigt i Almindelighed ikke maatte formenes Nogen, at stille en vaabendygtig Mand til at tjene den paabudne Tid. Ved saaledes at see det hele Borgersamfund, fra sin Fødsel, i lige Besiddelse af Rettighed, vil dette tillige have den meest virkende Kraft til sand Oplysning og Ædel Dannelse.
P. Ramm»
Året efter nedkom moren, Petronelle, med lillebroren Hans Jacob Schmidt. Det skjedde 25 juli 1815. Da han ble døpt[xix] 18 november fikk han som fadre Capitain von Juell; Capitain von Steenersen; Lieutenant Borchgrevink; Enkefrue Provstinde Schmidt i Leuthen; og Frue Trinkhesthagen [?] i Romedal.
Lillesøsteren Laura kom til verden tidlig i desember 1817 men levet bare i fire timer og ble begravet[xx] 8 samme måned.
Så gikk det halvannet år før Oscar Sejerskiold kom til verden 14 april 1819. Gutten ble døpt[xxi] 18 juni og fikk fadrene Hr Obrist Sparre på Imneslund; Hr Krigsraad og Foged Wetlesen med Frue; … og Madame Winsnæs på … Ingeberg.
Petronelle emilies mor var efterhvert blitt litt eldre, det er vel derfor hun slapp svangerskap i de neste tre årene inntil hun skulle ha Laura som kom til verden 7 mars 1823.
Det skulle bli et siste barn, Laura kom til verden 5 mars 1823 og ble hjemmedøpt[xxii]. Det er notert at Laura var død da kirkeboken ble oppdatert.
Året efter døde Petronelles mormor: Marthe Juell gikk bort 24 juli 1824 og ble begravet[xxiii] i Hoel 2 august samme år – hun var nok flyttet fra Romedal for å bo hos sin datter og svigersønn.
Da Petronelles mann gikk av fra sin militære løpebane måtte hun og familien flyttet fra den gården de bodde på, for det var en tjenestebolig. De flyttet da til Helset, og altså ikke så langt.
Petronelle Emilie burde vært konfirmert omkring 1821/22 eller så – men noe slikt er ikke funnet i kirkebøkene: kan hende var hun sendt av gårde for å gå på skole, eller noe slikt.
Da hun var omkring 24 giftet Petronelle Emilie seg. Den utvalgte var Knud Hveberg Neergaard, en fem år eldre trondhjemsmann bosatt i Christiansund. Han var sønn av stiftsoverrettsprocurator Neergaard og selv procurator av yrke. Som forlovere hadde de Kjøbmanden J: Steen og Hans Lien. Vielsen[xxiv] fant sted i Domkirken i Trondhjem 10 april 1831.
Paret slo seg ned i Kristiansund, der de fikk sitt første barn, en pike, 11 juni 1832. Theresia ble døpt[xxv] 9 november samme år og fikk fadrene Barnets Fader; [NN] Stabel; [NN] Hount [?]; Madame Hanna Hansen; adam [NN] Dahl; og Jfr. N. Dahl.
Det sies[xxvi] – mange steder, men det er nok gjensidig avhengighet mellom disse – at Theresia døde allerede i 1833, men noe slikt dødsfall er ikke funnet i kirkebøker. Kan hende det skjedde senere, for neste barn var også en pike, og hun fikk et annet navn.
Ottilie, datter av Stiftsoverretsprocurator Knud H. Nergaard og Kone Emilie, så dagens lys 11 oktober 1833 og ble døpt[xxvii] 14 mai 1834. Denne gangen var fadrene Mad. R [NN]; Barnets Moder; Jfr. M. Schlytter; P. R. Wasmuth; Hans H. Dahl; og Edv Angell.
I løpet av de neste 18 månedene flyttet familien til Bergen; når de reiste er ukjent, men Nergaard synes aktiv der tidlig i 1835, og helt sikkert i april[xxviii]. På denne tiden, bekreftes det i en notis i Bergens Adressecontoirs Efterretninger[xxix], bodde familien i Vaskerelvgaten, i hus nummer 70 i 15 rode, som eiedes av Værdiemester Hoff.
Der i Bergen bodde også Knuds søster Oline, som efterhvert skulle drive en betydelig forretning i lintøy, bijouteri og dameklær i Bergen, under navnet Line eller Lina Nergaard.
Uansett: 6 juli dette året meldte Olaf Waldemar Rasch sin ankomst der i byen. Han ble døpt[xxx] i domkirken 25 oktober samme år, og da var fadrene Moderen, Fru Emilie Nergaard; Jomfru Lina Nergaard; Georg Carl Christian Wedel Prahl, Procurator; Gjert Rubach, Procurator; og Ole Peter Riis Høegh Stadsconducteur.
På denne tiden bodde Emilie og Knud, fremdeles, i hus nummer 70 i Rode 15[xxxi]; det er i nærheten av Vaskerelven.
Emilies far, Major Eilert Woldemar Preben Ramm, døde 15 mars 1837. Han ble 68 år og 10 måneder gammel. Han ble begravet[xxxii] fra Vang Kirke 22 samme måned.
Dødsfallet ble annonsert i hovedstadspressen[xxxiii]:
«Med dyb Vemod bekjendtgjøres for Slægt og Venner, at min elskede Mand, Major Eilert Waldemar Preben Ramm, Ride af Sværd-Ordenen, afgik ved døden 15de dennes, i en Alder af henved 69 Aar.
Herseth i Vang paa Hedemarken, den 17de Marts 1837.
Petronelle Elisabeth Ramm
fød Hveberg».
Efter at hennes far døde var det slik at moren, Majorinne og enkefrue Petronelle E. Ramm, ikke kunne – eller ikke ville – bli sittende på Helseth, og året efter flyttet[xxxiv] hun – i sin alders sekstiende år – fra Vang til Trondhjem. Sammen med henne flyttet datteren, Frøken Mathea Charlotte Ramm, som nå var 35 år gammel.
Med tre barn – hvorav ett spebarn – i huset, og sikkert en del selskapelighet både hjemme og ute blant andre, trengte Emilie assistanse, og i juli 1835 averterte de i avisen[xxxv]:
«Barnepigetjeneste kan strax erholdes hos Procurator Nergaard, der boer i Hr. Værdiemester Hoffs Huus i Vaskerelvgaden».
Året efter var familien på flyttefot, i det minste averterte Værdiemester Hoff i avisen[xxxvi]:
«Den Familiebeqvæmmelighed i mit Huus, der for nærværende Tiid benyttes af Hr. Stiftsoverretssagfører Nergaard, er fra første Michaelis tilleie.
C. Hoff».
Ikke lenge efter at faren hennes døde, fikk Emilie sitt fjerde barn, en pike. Emilie Christine ble født 22 april 1837 og døpt[xxxvii] 4 juni. Fadrene hennes var Frue Henny Prahl; Fur Sara Weibye; Foged Bendix Schrøder; Consitueret Sorenskriver Fredrick Christian Hagemann; og Værdiemester Christen Hoff.
Om det var fordi Emilie var i omstendigheter, eller en rutinemessig utskiftning i tjenerskapet, så averterte[xxxviii] de i januar 1841 ledig kokkepiketjeneste fra førstkommende påske, annen halvdel av april dette året[xxxix].
Den siste i den lille barneflokken ble det en gutt. Carl Christian meldte sin ankomst 28 januar 1841. Da han ble døpt[xl] i Domkirken 30 april samme år ble fadrene Madame Marie Elisabeth Steen; Jomfru Stine Andrea Neergaard; Raadstueskriver Evin Solberg; Districtslæge Peter Kloumann; og [NN Daniel Cornelius Danielsen.
Året efter, i Januar 1842, var det bybrann i Trondhjem, og 371 gårder brant ned[xli]. Det ble samlet inn penger til de rammede over hele landet, og Procurator Nergaard bidro med to spesiedaler[xlii].
Sommeren 1843 måtte Emilie og barna være «alene hjemme», for Knud Neegaard la ut på en lengre reise, som han ventet skulle vare 3-4 måneder da han averterte[xliii] at Cand. jur. Christian Holm skulle bestyre hans forretninger i mellomtiden.
Omtrent samtidig måtte familien ha ny help på kjøkkenet og averterte[xliv] at «Tjeneste for en troe og skikkelig Kokkepige er ledig hos Nergaard».
I september 1844 var Procurator Nergaard av gårde noen dager, men kom tilbake fra Lunden med dampskipet «Constitutionen» klokken fire om morgenen 22 september[xlv] – så ble det vel familiefrokost den dagen.
To år senere døde Knuds søster:
«At min kjære Söster, Oline Dorthea Nergaard den 10de d. M. og i en Alder af henved 37 Aar, ved en rolig Död gik over i en bedre Verden, bekjendtgjöres herved for Slægt og Venner.
Bergen den 12 Marts 1846.
Knud H. Nergaard[xlvi]».
Selv prokuratorer kan være uforsiktige med hvem de låner bøker til, og høsten 1847 finner man denne lille notisen i «Bergens Adressecontoirs Efterretninger[xlvii]»:
«Algreen-Ussings Haandbog om Servitutter, hvilken ved Udlaan er mig frakommen, bedes behageligen tilbagesendt,
Nergaard».
Året efter oppnådde Knud et embede, han ble sorenskriver[xlviii]r:
«Undertegnede har idag overtaget Nordhordlands Sorenskriverembede, hvis Contoir indtil videre holdes i Huset No. 23 i 12te Rode her i Byen.
Bergen, den 1ste Januar 1848.
Nergaard».
Der var vel antagelig der de bodde, Emilie og Knut: med moderne adresser er dette litt fra hjørnet mellom Markeveien og Fortunen[xlix].
Emilie var ikke mer enn 48 år gammel da hun ble enke. Knud Hveberg Nergaard døde 9 juni 1855 og ble begravet fra Domkirken[l] Bergen 14 samme måned.
En dødsannonse[li] kom på trykk 12 juni:
«Den 9de dennes kaldte Gud til sig min elskede Mand Knud Hveberg Nergaard, Sorenskriver i Nordhordlands Sorenskriveri, 53 Aar gammel. I foevisning om Slægtninges og Benners Deeltagelse i min tunge Skjæbne, frabedes Condolence.
Emilie Nergaard
født Ramm».
Hva Emilie så gjorde er ukjent, men det ser ut til at hun med tid og stunder flyttet til Christiania – det går frem av at hun er notert å ha oppholdt seg et års tid i Bergen ved folketellingen for 1865[lii], men har sitt hjemsted i hovedstaden. Ved folketellingen er hun hos sønnen, Olaf Waldemar Rasch, som er blitt overrettssakfører som sin far, og har giftet seg med Johanne Ludoviska, en åtte år yngre bergenserinne. De har en datter, Emilia Christiane, som er ett år gammel – og Emilie er vel kommet over fjellet for å hjelpe til med den nyfødte.
Før det kom så langt hadde Emilie mistet sin yngste datter i sykdom. Frøken Emilie Christine Nergaard, 25 år og bosatt i Nye Slotsgate 6, døde av lungesvinn 12 mai 1862 og ble begravet[liii] fra Trefoldighetskirken 17 mai samme år.
Men, i Morgenbladet[liv] for 20 mai, kunne man lese:
«Herved bekjendtgjøres for Slægt og Venner, at min Datter, Emilie Kristine, afgik ved en rolig Døde Mandagen den 12te Mai.
_ _ _
Til Dem, der under hendes Sygdom, og ved Følge til Graven bevidnede sin Deltagelse, aflægges herved min hjerteligste Tak.
Emilie Nergaard,
født Ramm».
Det er ikke kjent hvor Emilie bodde i sine siste år, men kan hende var det hos sønnen Carl Christian som i 1875[lv] holdt til i Wessels gate 3/5, ikke så langt fra Vår Frelsers Gravlund.
Emilie Petronelle gikk bort, 68 år gammel, gikk bort 2 juledag 1875 og ble begravet[lvi] fra Gamle Aker Kirke nyttårsaften samme år. Dødsårsaken var antagelig et hjerteinfarkt.