Luise meldte sin ankomst 27 februar 1820. Hun ble døpt[i] i Sande 17 mars. Hun fikk fadrene Susanna Andersdatter Dünen [?]; Kristine Madsdatter Bøe; Lensmand Breda; Jørgen Breda; og Guttorm Bøe.
Foreldrene hennes var Maren Bentsdatter Bøe og Gullik Madsen Røed. Hun var fra Bøe i Sande Sogn og han var fra Botne. De hadde giftet fire år tidligere – vielsen[ii] fant sted i Sande 31 august 1811.
Første barn var Maren Bolette, som kom til verden 18 juni 1812 og ble døpt[iii] i Sande Kirke 5 juli samme år. Faderne hennes var Karen Bøe; Kirsti Madsdatter Bøe; Anders Bøe; Peder Bøe; og Martin Bøe.
Halvannet år senere opprant 1814, og med det – Kielertraktat og Norges avståelse, Christian Frederiks beslutning om å søke Norges krone, Notabelmøtets evne til å overtale ham om å velge en politisk vei, heller enn å påberope seg arveretten, som Kongen likevel hadde frasagt seg – og sine efterkommere. Dermed gikk et ut et åpent brev til folket, der det ble bedt om at det skulle velges representanter for amtene, kjøpstedene, og de militære avdelingene til en forsamling som skulle gi Norge en ny styreform, og som skulle samles på Eidsvold 10 april dette merkelige året.
Valgene ble gjennomført i sogn og amt, i kjøpsteder – og i militære avdelinger. Depot-Bataljonen, og Sandeske Kompani, som Marens mann antagelig tilhørte, holdt møte med offiserer og mannskaper i Drammen 8 mars for å utpeke valgmenn[iv] til et regimentsmøte. I motsetning til en del andre militære avdelinger ser det her ut til at offiserene og «under-classerne» stemte hver for seg, og kom frem til Capitaine Enevold von Høyum som offiserenes mann, og Sergeant Gullik Madsen Røe fra Sande som de andres. Begge valgene var visstnok enstemmige.
Valgmennene fra alle tre steder der regimentet var forlagt møttes i Moss 28 mars – som ble betraktet som middel-punktet for dem – og der valgte[v] de representantene til Eidsvold: Capitain Enevold Steenblok von Høyum, og Commandeer-Sergeant Gullik Madsen Rød.
Fra Moss til Sande er det vel en halv dags reise med hest og vogn, og Gullik var nok kommet hjemom på veien til møtet: om han fikk tid til å gjøre det før han reiste til Eidsvold er vel ikke helt sikker, men det vill være helt gjørlig: både fra Sande og fra Moss er det ikke mer enn et par dagers reise – selv med hest og vogn.
Vel fremme sluttet Gullik Madsen seg til selvstendighetspartiet, men lavet ikke bølger – det var det få av soldatene eller bøndene som gjorde. Wergeland har ingen bemerkninger om ham, så han gjorde ikke noe sterkt inntrykk. I henhold til Lindstøl[vi] var han preget av at han «Beundret Christian August og saa i Christian Fredrik samlingstegnet for vor nationale selvstændighet; hvad denne manglet som kriger ville hærens erfarne nok opveiet, hvis det var kommet på alvorlig prøve».
Hvordan det var eller ikke var: Riksforsamlingen hadde sitt siste møte 20 mai, og så var medlemmene fri til å reise – hjem, eller dit de måtte ønske.
Om han ikke reiste rett til Sande så var han vel der omkring juli 1814, for storesøsteren Ellen Karine kom til verden 9 april 1815. Hun ble døpt[vii] 20 samme måned, og da var fadrene Konen Karen Frederiksdatter Bøe; Christine Madsdatter Rød fra Botne; Bent Larsen Bøe; Anders Olsen Bøe; og Per Madsen Rød fra Botne.
To år senere var det lillesøsteren Riise som så dagens lys, det skjedde 5 oktober 1817. Da hun ble døpt[viii] i Sande kirke 19 samme måned fikk hun fadrene Kari Rød; Anne Bøe; [NN] Berg; Per Madsen Rød; og Hans Thorsen Bøe.
Så var det Lovises tur – hun var fjerde barn i familien. Efter Lovise fulgte Christine Petronelle, som ble født 27 april 1823. Da hun ble døpt[ix] 4 mai var fadrene Else Marie Olsdatter Bøe; Kirsten Madsdatter Rød; Bent Larsen Bøe; Bjørn Helgesen Bøe; og Lars Sørensen Bøe.
Susanne Mathilde kom til verden 7 mai 1826 og ble døpt[x] 23 samme måned. Susannes fadre var Else Marie Olsdatter Bøe; Kisti Madsdatter Rød; Søren Olsen Bøe; Bent Larsen Bøe; og Lars Sørensen Bøe.
Lovises eneste bror, Peder Christian, ble født midtvinters: 5 januar 1829. Arvingen fikk, da han ble døpt[xi] 18 samme måned, fadrene Else Marie Olsdatter Bøe; Rise Sørensdatter Bøe; Bent Larsen Bøe; Søren Olsen Bøe; og Søren Olsen Bøe.
Så gikk det mer en to og et halvt år frem til at Otilde så dagens lys 9 oktober 1831. Hun ble døpt[xii] 16 samme måned, og hadde da fadrene Thale Havorsdatter Tufs; Tone Kistine Andersdatter Limenstad; Mathias Olsen Tufs; og Mathis Sørensen Bøe.
Året efter ble Maren Bolettes far valgt[xiii] som valgmann fra Sande Sogn, men ble selv ikke valgt til Stortinget. Men høsten 1835 kom han inn[xiv], sammen med Gaardbruger Peder Nielsen Hemb; Proprietair Christian Richard Nygaard; og Sogneprest Jacob Andreas Wille, som representant for Jarlsbergs og Larviks Amt, altså Vestfold.
Moren var nå over 40 år gammel, og hadde vel kanskje ikke sett for seg flere barn – men fem år senere, 18 mai 1836, nedkom hun med Gorine Martine. Dette barnet ble døpt[xv] 23 samme måned, og hadde ved den anledning som fadre Else Marie Olsdatter Bøe; Anne Kistine Breda; Søren Olsen Bøe; Andreas Breda; og Christen Olsen Dünen.
Efter dette mister man familien av syne noen år: begge de to eldre søstrene ble efterhvert gift, og flyttet vel ut.
Selv ventet Lovise til hun var 34 år før hun fant en passende mann. Han var Svend Andersen Aas, en fire år eldre bonde fra Sande. Som forlovere hadde de Jørgen Sørensen Galleberg og Anders Johnsen Ødeskog [?]. Vielsen fant sted 30 juni 1854.
Et år efter bryllupet nedkom Lovise med tvillinger, Anders og Georg, som meldte sin ankomst 24 juni 1855. Guttene ble hjemmedøpt av Anne Johnsdatter Wee, og fikk dåpen[xvi] stadfestet i kirken 21 september.
Anders fikk fadrene[xvii] Inger Larsdatter Wejerød; Anne Marie Jørgensdatter Galleberg; Helge Knudsen Aas; [NN] Andersen Gunderstad; og John Andersen Ødeskog.
For Georg var fadrene[xviii] Elen Gulliksdatter Muurkasel; Susanne Gulliksdatter Rød på Bø; Peder Gulliksen Rød; Mathias Christensen Gunnestad; og Olaus Jørgensen Solberg.
Ingen av disse gutten skulle få leve opp. Anders døde, ni måneder gammel, 9 mars 1856. Han ble begravet[xix] 12 samme måned.
Georg levet tre måneder til, og døde 20 juni 1856 – fire dager før ettårsdagen. Han ble begravet[xx] 27 juni.
År efter fikk paret sitt neste barn, datteren Mathilde Annette. Hun kom til verden 8 februar 1857 og ble døpt[xxi] 13 mars. Fadrene hun fikk var Maren Andersdatter Ødeskog; Tilla Gulliksdatter Bø; Peder Rød på Bø; Lars Jørgensen Brakberg; og Anders Jørgensen Galleberg.
Så gikk det et par år, og Anders – med navn efter den avdøde broren – så dagens lys 18 mars 1859. Da han ble døpt[xxii] 12 april var fadrene Susanne Gulliksdatter Brekke; Karen [?] Jørgensdatter Galleberg; Anders Johnsen [NN]; Peder Røed på Bø; og Otto Gallberg.
Yngstebarnet ble en pike. Maren Gurine ble født 14 mai 1863. Da hun ble døpt[xxiii] 12 juni fikk hun fadrene Petrine Rød; Andrina [?]; Andersdatter Østerskog [?]; Anders [NN] [NN]; Anders [NN]; og Christian Jørgensen [NN].
Det var folketelling for 1865[xxiv] – tatt opp helt i begynnelsen av 1866. I den finner man Lovise på østre Aas, sammen med mannen Svend, som beskrives som gårdbruker og selveier. Alle tre barna er sammen med dem: Mathilde (9); Anders (7) og Maren (3). De hadde – nær sagt, naturligvis – 4 tjenestefolk, to menn og to kvinner. Drengene var Mads Holgesen (19) fra Numedal; og Nils Hansen (15) som var lokal, fra Sande. «Pigene» var Bergit Evensdatter (20) og Mette Svendsdatter – begge fra «Fløe» – hvor nå det kan være. Og, i tillegg, føderådskonen Mette Svendsdatter – en 76 år gammel enke: kan hende Lovises svigermor.
Ti år senere, i 1875[xxv], er Lovise fremdeles på plass på Østre Aas, og fremdeles sammen med mannen – som fremdeles er gårdbruker og selveier. De har de tre barna hos seg: Mathilde (18); Anders (16); og Maren Gurine (12). Om de to eldste sies det at de «Hjælper Faderen».
Resten av husstanden virker litt komplisert: den består av tjenestefolk, leieboere, og «tilreisende». Tjenestefolkene er Martin Jørgensen (22); Gustav Jørgensen (15); Syverine Olsdatter (20); og Karen Jørgine Antonsdatter (16).
Leieboerne er Sigurd Jordhøi (24) som er «vikarierende Lærer ved Kostskole» og den 71 år gamle svensken Anders Blomberg, som er fattiglem og «forsørges av Fattigvæsenet» – han var opperinnelig fra Sødermannland.
Og de tilreisende: Skippermadame Marie Feght (41) og hennes barn: Thrine (11); Kristian (7); og Jørgen (2) – alle født i Drammen.
Det er ikke funnet noen begravelse som passer, men Lovise var enke da det ble holdt folketelling i 1891[xxvi], og hun selv var 71 år gammel. Gården er overført til sønnen Anders, og hun selv beskrives som «Husfaderens Moder». Anders er gift med Karoline Larsdatter, og sammen har de barna Karen Matea (4) og Sven (2). Anders søster Maren bor der også – hun er nå 28 år gammel men ugift. De har to tjenestefolk – August Levin, en 22 år gammel svenske fra Sjellingsmark [?], og 17-åringen Hilda Karlsen som var fra Sande. Og, til slutt, 21 år gamle Hans Anton Karlsen, som er «bortsat af fattigkassen».
Ikke overrasskende ble Lovise boende på Aas, der man finner henne som føderådskonen Lovise G. i folketellingen for 1900[xxvii]. Sønnen Anders og svigerdatteren Karoline er der også, og har fått flere barn: Karen A.(13); Sven A. (11); Lars A. (7); og Torleif A. (5). do holdt seg med to tjenestefolk – gårdsgutten Otto Olaussen (22) og budeien Trine Johansen (24), begge fra Sande.
Lovise ble forholdsvis gammel. Hun var vel 84 år gammel da hun gikk bort 12 juni 1904. Hun ble begravet[xxviii] 17 samme måned.