Gorine var en klassisk «attpåklatt» – Moren var rundt 40 da hun ble født 18 mai 1836. Gorine Martine ble døpt[i] i Sande Kirke 23 samme måned, og hadde ved den anledning som fadre Else Marie Olsdatter Bøe; Anne Kistine Breda; Søren Olsen Bøe; Andreas Breda; og Christen Olsen Dünen.
Foreldrene hennes var Maren Bentsdatter Bøe og Gullik Madsen Røed. Hun var fra Bøe i Sande Sogn og han var fra Botne. De hadde giftet seg 15 år tidligere – vielsen[ii] fant sted i Sande 31 august 1811.
Første barn, og Ottildes eldste søster, var Maren Bolette, som kom til verden 18 juni 1812 og ble døpt[iii] i Sande Kirke 5 juli samme år. Faderne hennes var Karen Bøe; Kirsti Madsdatter Bøe; Anders Bøe; Peder Bøe; og Martin Bøe.
Halvannet år senere opprant 1814, og med det – Kielertraktat og Norges avståelse, Christian Frederiks beslutning om å søke Norges krone, Notabelmøtets evne til å overtale ham om å velge en politisk vei, heller enn å påberope seg arveretten, som Kongen likevel hadde frasagt seg – og sine efterkommere. Dermed gikk et ut et åpent brev til folket, der det ble bedt om at det skulle velges representanter for amtene, kjøpstedene, og de militære avdelingene til en forsamling som skulle gi Norge en ny styreform, og som skulle samles på Eidsvold 10 april dette merkelige året.
Valgene ble gjennomført i sogn og amt, i kjøpsteder – og i militære avdelinger. Depot-Bataljonen, og Sandeske Kompani, som Marens mann antagelig tilhørte, holdt møte med offiserer og mannskaper i Drammen 8 mars for å utpeke valgmenn[iv] til et regimentsmøte. I motsetning til en del andre militære avdelinger ser det her ut til at offiserene og «under-classerne» stemte hver for seg, og kom frem til Capitaine Enevold von Høyum som offiserenes mann, og Sergeant Gullik Madsen Røe fra Sande som de andres. Begge valgene var visstnok enstemmige.
Valgmennene fra alle tre steder der regimentet var forlagt møttes i Moss 28 mars – som ble betraktet som middel-punktet for dem – og der valgte[v] de representantene til Eidsvold: Capitain Enevold Steenblok von Høyum, og Commandeer-Sergeant Gullik Madsen Rød.
Fra Moss til Sande er det vel en halv dags reise med hest og vogn, og Gullik var nok kommet hjemom på veien til møtet: om han fikk tid til å gjøre det før han reiste til Eidsvold er vel ikke helt sikker, men det vill være helt gjørlig: både fra Sande og fra Moss er det ikke mer enn et par dagers reise – selv med hest og vogn.
Vel fremme sluttet Gullik Madsen seg til selvstendighetspartiet, men lavet ikke bølger – det var det få av soldatene eller bøndene som gjorde. Wergeland har ingen bemerkninger om ham, så han gjorde ikke noe sterkt inntrykk. I henhold til Lindstøl[vi] var han preget av at han «Beundret Christian August og saa i Christian Fredrik samlingstegnet for vor nationale selvstændighet; hvad denne manglet som kriger ville hærens erfarne nok opveiet, hvis det var kommet på alvorlig prøve».
Hvordan det var eller ikke var: Riksforsamlingen hadde sitt siste møte 20 mai, og så var medlemmene fri til å reise – hjem, eller dit de måtte ønske.
Om han ikke reiste rett til Sande så var han vel der omkring juli 1814, for storesøsteren Ellen Karine kom til verden 9 april 1815. Hun ble døpt[vii] 20 samme måned, og da var fadrene Konen Karen Frederiksdatter Bøe; Christine Madsdatter Rød fra Botne; Bent Larsen Bøe; Anders Olsen Bøe; og Per Madsen Rød fra Botne.
Så fulgte Riise, som så dagens lys 5 oktober 1817. Da hun ble døpt[viii] i Sande kirke 19 samme måned fikk hun fadrene Kari Rød; Anne Bøe; [NN] Berg; Per Madsen Rød; og Hans Thorsen Bøe.
Søsteren Luise meldte sin ankomst 27 februar 1820. Hun ble døpt[ix] i Sande 17 mars. Hun fikk fadrene Susanna Andersdatter Dünen [?]; Kristine Madsdatter Bøe; Lensmand Breda; Jørgen Breda; og Guttorm Bøe.
Christine Petronelle ble født 27 april 1823. Da hun ble døpt[x] 4 mai var fadrene Else Marie Olsdatter Bøe; Kirsten Madsdatter Rød; Bent Larsen Bøe; Bjørn Helgesen Bøe; og Lars Sørensen Bøe.
Susanne Mathilde kom til verden 7 mai 1826 og ble døpt[xi] Sande Kirke 23 samme måned. Susannes fadre var Else Marie Olsdatter Bøe; Kisti Madsdatter Rød; Søren Olsen Bøe; Bent Larsen Bøe; og Lars Sørensen Bøe.
Efter Susanne var det Otilde. Hun så dagens lys 9 oktober 1831. Hun ble døpt[xii] i Sande Kirke 16 samme måned, og hadde da fadrene Thale Havorsdatter Tufs; Tone Kistine Andersdatter Limenstad; Mathias Olsen Tufs; og Mathis Sørensen Bøe.
Og, altså, helt til slutt, Gorine Martine.
Hun ble konfirmert[xiii] i Sande 6 oktober 1859, 14 ½ år gammel. Hun er ført opp som nummer to av de 30 pikene som stod for presten denne høstsøndagen.
Gorine giftet seg litt yngre en enkelte av søstrene: hun var nesten 27 da hun fikk Martin Andersen Gunnestad, en to år yngre mann fra Sande. Som forlovere hadde de Peder Lund [?] og Ole Galleberg. Vielsen[xiv] fant sted 28 november 1862 – to måneder efter at storesøsteren Ottilde feiret bryllup.
Gorine og Martin bosatte seg på hans hjemsted, Gunnestad, og der kom første barn, datteren Andrine, til verden 26 august 1863. Da hun ble døpt[xv] 2 oktober samme år fikk hun fadrene [NN] Lie; Anne Pedersdatter Gunnestad; Svend Aas; Matis Gunnestad; og Peder Rød.
Det skulle bli seks barn til, fem av dem gutter. Det begynte med Anders som så dagens ens lys 20 april 1865. Da han ble døpt[xvi] 14 mai var fadrene Karen Larsdatter; Elise Larsdatter; Lars Larsen Myreie [?]; Hans Pedersen Myreie [?]; og Hans Fredriksen Riskum [?].
I 1865[xvii] finner man Martine – det var kanskje det hun ble kalt i det daglige – og mannen hjemme hos hans foreldre, Gårdbruker og Selveier Anders Andersen (66) og Aase Larsdatter (53) på Gunnestad. Martin og Martine har barna Andrine (3) og Anders (1) hos seg.
Ved siden av familien på Gunnestad er det tre tjenestefolk på gården: Johan Johannesen (43) fra Sæm; Hermana Jacobsdatter (17) fra Sande; og Olava Johansdatter (15), også fra Sande.
Halvannet år senere – folketellingen ble tatt opp i januar 1866 – meldte sønnen Gullik sin ankomst 21 juni 1867. Han ble døpt[xviii] 19 juli samme år. Denne gangen var fadrene Lovise Aas; Kristine Pedersdatter Rød; Otto Galleberg; Peder Rød; og Martin Gunnestad.
Noe med dokumentasjonen for Gullik gikk visst galt – eller kanskje han bare mistet den – for i forbindelse med konfirmasjonen[xix] i 1882 er det notert at en aldersattest ble utstedt efter krav fra Kristiania Politikammer, 30 november 1914.
Så gikk det enda to år frem til at Mathias ble født – det skjedde 10 september 1869. Ved dåpen[xx] 9 november ble han utstyrt med fadrene Petrine Røed; Alette Mathisdatter Gunnestad; [NN] Aas; Herluf Ryggelangen; og Jakob Hansen Trogstad.
Den yngre av to døtre, Karen Elise, kom til verden 7 april 1872. Da hun ble døpt[xxi] 16 juni fikk hun fadrene Konen Mathilde Hansdatter Toen i Laurdal; Pige Mathilde Svendsdatter Aas; Mattis Christian Tømmeraas; og Søren Pedersen Aas.
Lars Johan ble født 10 oktober 1875 og døpt[xxii] 29 desember samme år. Som fadre hadde han Dorthea Tellefsdatter Kapsted; Hilde Kolbensdatter Ruud; Herlof Herlofsen Ryggetangen; Christian Mathiasdatter Gunnestad; og Anders Svendsen Aas.
Måneden efter dåpen var det folketelling for 1875[xxiii]. I den finner man Martine og familien hjemme på Gunnestad: Martin har overtatt fra sin far og er «Gaardeier og Gaardbruger».
Alle seks barna er der hos dem: Andrine (12); Anders (10); Gullik (8); Mathias (6); Karen (3); og Lars Johan (1). Martines svigerfar, den nå 74 år gamle føderådsmannen Anders Andersen, og svigermoren, Aase Gorine Larsdatter (62), bor der også. I tillegg var der to tjenestefolk, Anders Christophersen (20) og Andrine Larsdatter (18) – begge fra Sande.
Likesom Martine selv var en «attpåklatt», fikk hun et siste barn av samme karakter fem år senere: Karenius, som ble født 12 mai 1880. Han ble døpt[xxiv] sankthansdagen samme år, var fadrene Hilda Elise Johannesdatter Galleberg; Maren Svendsdatter Aas; Christian Olsen Gran; Jakob Klausen Kopstad; og Christian Mathisen Tømmeraas.
Med det svinner familien fra synsfeltet i noen år, og først i 1891[xxv] dukker de opp igjen. I folketellingen for det året finner man dem, ikke overraskende, hjemme på Gunnestad. Sammen med Martine og Martin finner man sønnen Anders, som nå er 26 og sikkert ser frem til å ta over gården en dag. Ved siden av ham er Karen (19) og Karenius (11) hjemme hos foreldrene.
I tillegg har de to «besøgende» det er lite kjent om – de er Ragne Karsldatter (25) og Hans Karlsen (23), gjetningsvis er de slektninger. Det er også en annen husstand på Gunnestad men det er nok et separat bruk.
I 1900[xxvi] har sønnen Anders fått overta gården, og bor der sammen med sin kone, Inga, og barna John (6); Martine (5); Bertha (3); og Lovise (1). Martine og Martin er Føderådsfolk, samt besteforeldre. Gården har en enkelt tjenestepike, det er budeien Jakobine Jakobsdatter (24) fra Hof i Jarlsberg.
Året efter ble Martine enke da Martin døde 10 mars 1901, bare 64 år gammel. Han ble begravet[xxvii] 19 samme måned. Han hadde visst tilsyn av lege mot slutten, men det er ikke oppgitt noen dødsårsak.
Ved folketellingen i 1910[xxviii] er Martine fortsatt bosatt hos sønnen Anders på Gunnestad. Han og konen har nå ni barn – og én tjenestepike, 21 år gamle Karen Andersdatter fra Sande, som driver med «kreaturstel».
Martine skulle få et forholdsvis langt liv. Hun gikk bort, 86 år gammel, 10 april 1922. Dødsårsaken var lungebetennelse, og føre antibiotikaens tid var det ikke stort legen kunne gjøre for en såpass gammel kvinne. Begravelsen[xxix] fant sted 20 april.
Det er notert i kirkeboken: «Hennes far var Eidsvollsmannen Gullik Røed» – hans innsats 108 år tidligere ble husket.