Johanne Claudine kom til verden i Trondhjem 18 oktober 1804 og ble døpt[i] i Vor Frue 1 November samme år. Da var fadrene Mad F. Schmidt; Mad: Blichenberg; Jomfru Akkerman; Hr Thode; Hr. H Nissen; og Hr Pet: Falch.
Foreldrene var Anna Sophie Grundt og kjøpmannen Peter Schmidt junior, han var ett år yngre enn henne. Ved hjelp av en kongelig bevilling datert 4 juli ble de «Copuleret i Huuset» onsdag 25 juli 1804, da vielsen[ii] fant sted.
Anna Sophie var datter av Stads Musicus i Christiania Otto Jacob Grundt og dennes første kone, Anna Christine, som visstnok døde i 1783. Hun skal ha vært datter av en annen stadsmusikant i Christiania, Peter Høeg, som døde i 1795[iii]. Efter Anna Christines bortgang giftet Otto Jacob Grudt seg med Mette Elisabeth Didrichsen fra Trondhjem, datter av Peter Hansen Didrichsen og Maren Dons: disse hadde også sammensatte privatliv[iv].
Peter var av en flensburgsk kjøpmannsslekt, og holdt visstnok gjennom familien kontakter dit lenge. I motsetning til de gamle etablerte familiene av grosserere var han «butikk-kjøpmann», men gjorde det svært godt frem til farens konkurs i 1817, og derefter til han selv måtte melde oppbud i 1826: så måtte livnære seg ved betalt arbeid resten av livet.
I 1801[v] bodde han Strandgaden sammen med sine foreldre, Claus Schmidh og Johanna Bech, samt søskenene Achteheit (20); Olaus (17); Abel (14); Jacob (13); Johanna (6); og en kanskje fjernere slektning, den 22 år gamle handelsbetjenten Johann Schmidt.
Tidspunktet for Johanne Claudines fødsel mer enn antyder at forholdet mellom foreldrene hadde vart lenger og vært nærere enn den offentlige moral egentlig ga plass til – men som var frapperende vanlig, slik det har vært i alle tider.
Neste barn fulgte, denne gangen ble det en gutt. Michael meldte sin ankomst 16 januar og ble døpt[vi] i Vor Frue 14 februar samme år. Som fadren fikke han Mad: C: M: Schmidt; Mad: Mejer; Jomfr: Krampe; Hr. C: Scmidt; Hr. M. Morsin [?]; og Hr [NN].
Michael fikk ikke leve opp – han døde syv måneder gammel og ble begravet[vii] 26 august 1806.
Så ble det en pike, Ottelie Christine Elisabeth kom til verden 14 august og ble døpt[viii] 4 september, i Vor Frue. Hun fikk fadrene Mad: Methe ursin; Mad Adalhejde Klingenberg; Frøken [NN]; [NN] Dons; Hr Assesor Mandix; Hr Nicolas Schmidt; og Adjunct Olaus Michael Schmidt.
Et drøyt år senere var det Michael Ursins tur, han så dagens lys 28 september 1808 og ble døpt[ix] 30 oktober. For ham valgte foreldrene fadrene Fru Majorinde Michaelsen; Mad: Erlandsen; Jfr. Abel M. Schmidt; Hr [NN] Roll; og Hr Peter Schmidt.
Han fulgtes av Fredrik August som ble født 16 juli 1811 og ble døpt[x] en måned senere, 16 august. Ved denne anledningen var fadrene Mad Christian Lorchs; Mad Kajen Kirstine Lorentzen; Jfr Johanne Chirstine Schmidt; [NN] Schier; samt kjøpmennene Johan Schmidt og Lars Grundt.
Fredrik August levet ikke opp. Han døde av en «uangiven Sygdom» bare fire måneder gammel og ble begravet[xi] fra Vor Frue 18 oktober 1811.
Knappe to år senere meldte Peter-Christian Sofus sin ankomst, 25 mai 1813. da han ble døpt[xii] i Vor Frue 22 juni samme år fikk han fadrene «Barnets Forældre»; Koffardi-Kapitain Matthias Erntzhol; og Hustru Inger Sophie Fermann.
Året efter opprant med Kielertraktat og det som fulgte av det: Anna Sophies mann var involvert på flere måter, her i fremstillingen fra Norsk Biografisk Leksikon[xiii]:
«De opposisjonelle tendensene i Trondheim kom på ny til syne under Christian Frederiks besøk i februar 1814. Schmidt medvirket nå til en adresse, ført i pennen av by- og rådstueskriver Carl Valentin Falsen, som uttrykte ønsket om at prinsen innkalte deputerte fra alle stender til «en Kongress» for å lage en konstitusjon for Norge. Adressen ble underskrevet av noen av de fremste borgere og embetsmenn, og biskop P. O. Bugge gav den sin moralske støtte. Så vidt vites, var dette første gang kravet om et konstitusjonelt styre ble reist på bredt grunnlag overfor Christian Frederik. Underskriverne våget riktignok ikke å overrekke adressen til prinsen direkte, men via stiftamtmann Trampe hadde han fått lese en avskrift, og hans overraskelse over det dristige utspillet la en klar demper på besøket.
Likevel kan adressen ha hatt avgjørende betydning for prinsens taktikk. Rett etter reisen til Trondheim innkalte han til notabelmøtet på Eidsvoll 16. februar, hvor han lot seg overbevise (av Georg Sverdrup) om å la seg velge til konge av folkets representanter fremfor å innta tronen i kraft av Kongelovens arverett.
Valget av deputerte til Riksforsamlingen fra Trondheim by ble komplisert. De som først ble valgt, nektet å motta valget, og også Schmidt, som var valgmann, motsatte seg å dra til Eidsvoll. Først etter overtalelse fra byens elite lyktes det å få Schmidt og justitiarius Rogert til å la seg velge. Uviljen er nok noe av forklaringen på den tilbakeholdenhet de to trønderne viste under selve Riksforsamlingen, enda Schmidt 18. april ble valgt inn i den viktige finanskomiteen. En tidligere antakelse om at han soknet til unionspartiet, synes imidlertid å være feil. Ved alle viktige avstemninger fulgte han selvstendighetspartiet».
12 Mars 1814 var det imidlertid klart: 27 Trondhjemsmenn skrev under på fullmakten[xiv] til de to valgte: Etatsraad, Justitisarius Rogert; og Grosserer Peter Schmidt junior.
Forsamlingen var ment å møtes på Eidsvold 10 april, så i motsetning til en del andre representanter hadde han rimelig tid til å områ seg før avreisen, som kanskje fant sted helt i begynnelsen av april.
Såsnart den var over, kom vel Petter hjem til Anna Sophia og barna, og gjenopptok sin handels-virksomhet: i sin alminnelighet, og med spesielle varer som kom hans vei: gryter og jernmortere[xv]; risengryn[xvi]; en mild form for inkasso-virksomhet[xvii],[xviii]; er perifert involvert i kjøp og salg av skip på auksjon[xix]; og sikkert mange andre virksomheter og artikler.
I mellomtiden ble det flere barn. Anna Sophia nedkom med Josias 28 mars 1815. Gutten ble hjemmedøpt. Dåpen[xx] ble stadfestet i kirken – i Domkirken denne gang, kanskje hadde familien flyttet: men de to er bare noen minutters gange fra hverandre – 16 juni samme år. Fadrene var Md. Ursin; Md. Schmidt; Jfr. Christine Schmidt; Petter Schmidt junior; Kjøbm. Gram; og Jacob Schmidt.
Josias skulle ikke få leve: han døde 23 oktober 1815 og ble begravet[xxi] 27 samme måned.
Otto Jacob – efter Anna Sophies far -fulgte et knapt år senere, han kom til verden 22 februar 1816. Også han ble hjemmedøpt, og fikk dåpen[xxii] bekreftet i Vor Frues Kirke 23 april: så hadde de kanskje holdt seg stille hele tiden.
Og sistemann: datteren Sophie Amalie. Hun ble født 16 september 1818. Dåpen[xxiii] fant sted i Vor Frue 16 november samme år. Fadrene var Fru Grevinde Trampe; Fru Albertina Roll; Jomfru Aletha Bejer; Etatsraad [NN] Knudtzon; [NN] Falsen; og Kjømand N: Nielsen.
Johanne Claudine Schmitt ble konfirmert[xxiv] i Vår Frue Kirke høsten 1819: datoen er ikke notert, men der er en referanse til en vaksinasjonsattest datert 29 septmber dette året innført i kirkeboken. Johanne fikk domme «meget god» i kunnskap, og er ført opp som nummer to av 18 piker; sammen med de 11 guttene var de et kull på 29 ungdommer denne høstsøndagen.
Efter dette taper man Johanne Claudine av syne, men hun kan umulig ha unngått å føle den usikkerheten som kom inn i familiens økonomiske liv efter at farfaren gikk konkurs og, enda mer, faren måtte begjære oppbud i 1826. Igjen, med Norsk Biografisk Leksikons ord:
«Krisen etter Napoleonskrigene rammet trondheimskjøpmennene hardt. Schmidts far gikk konkurs 1817, selv var han plaget av kreditorer i mange år og måtte til slutt melde oppbud 1826. En periode prøvde han å starte en skole for handelsmenn i byen, og han utgav også et skrift i den anledning. Men han hadde en stor familie å forsørge, og redningen ble for ham som så mange andre å søke byens betalte administrative stillinger. Han var børskommissær 1833–42 og fra 1840 veier, måler og vraker samt konstituert inspektør ved Trondheims tukthus. Etter storbrannen 1841 ble han medlem av komiteen som skulle lage utkast til ny bygningslov for byen. Han var allment kjent som en raus person, en verdig representant for det gamle borgerskapets dyder og idealer»
Ut av denne private uroen kom en beslutning – om det var helt ut Johanne Claudines egen, eller om hun ble «hjulpet» er ukjent – om at hun skulle gifte seg. Den utvalgte var en tre år eldre offiser og jurist, Christian Pedersen Brun. Han var visstnok[xxv] fra Olden i Bjugn i Sør-Trøndelag, og sønn av Peder Christian Godske Brun og kone, Margrete Dorthea Maria Mentzdatter.
Disse to unge stilte i Vor Frue Kirke: Artillerie Premier Lieutenant Christian Brun og Jomfru Johanne Claudine Schmidt. Som forlovere hadde de Kuhle og Collin. Vielsen[xxvi] fant sted – efter kongelig bevilling, uten forutgående lysning – 2 desember 1827.
Paret ble værende i Trondhjem en stund, og det var der de fikk sitt første, og ser det ut til, eneste, barn. Petra Sophie Margrethe kom til verden 30 september 1828 og ble døpt[xxvii] i Vår Frue Kirke 2 desember samme år. Fadrene hennes var Mad. A. S. Schmidt; Frk. M. Solberg; Jomf. N. Jensen; Major Mejdell; Consul Garmann; og Lieutenant A. Stabell.
Efter hvert kom de til Christiania, der de efterhvert bodde i Nedre Voldgade hvor Christian, mannen, døde 13 februar 1839. Han ble begravet[xxviii] 18 februar. Dødsårsaken var «Gigtsvaghed».
Johanne Claudine sørget naturligvis for en dødsannonse[xxix], den stod på trykk i Morgenbladet 18 februar 1839:
«Dødsfald.
Med et af Sorg dybt nedbøiet Hjerte maa jeg herved tilkjendegive fraværende Venner og Beslægtede, at min elskede trofaste Mand, Brigaderegnskabsfører Christian Brun, den 13de dennes, efter lang Tids Svagelighed, omskiftet dette Liv med et bedre i en Alder af 38 Aar, efter 11 Aars lykkeligt Ægtskab, og efterladende mig med et uforsørget Pigebarn, der med mig tungt føler Savnet af den Bortvandrede.
Christiania, den 15de Februar 1839.
Johanne Claudine Brun
Født Schmidt».
Hva Johanne Claudine så fant på, og hvor hun gjorde av seg, har vært umulig å spore gjennom de kildene som er tilgjengelige.
Det finnes tegn på at hun flyttet tilbake til Trondhjem, for i Adresseavisen av 18 august 1842 kan man lese denne lille annonsen[xxx]:
«1 à 2 Pigebørn eller et ungt Fruentimmer kan erholde Kost og Logie hos Enkefrue Claudine Brun, boende i Fabrikmester Olsens Gaard ved Siden af Tugthuset».
Senere samme år ser man et forsøk[xxxi] på å tjene litt penger:
«Bestillinger paa Modepynt, bestaende af Hatte og Kapper, modtages fremdeles af
Claudine Brun,
boende i Fabrikmæster Olsens Gaard
ved Siden av Tugthuuset»
Johanne Claudine spedde altså på inntekten ved å ta inn barn og ungdommer, og tydeligvis også ved å ta ansvar for deres oppdragelse – og noen ganger endte det ikke så godt[xxxii]:
«Med sand Veemod tilkjendegives deeltagende Familie og Venner, at Marie Frederikke Tønder, der i henved 4 Aar har været mig anbetroet til Opdragelse og Veiledning, afgik ved Døden den 16de Dennes, i en Alder af 14 Aar 2 Maaneder, efter 3 Maaneders Sygeleie.
Trondhjem, den 18de April 1845.
Johanne Claudine Brun
født Schmidt».
Jomfru Marie Frederine – slik står det skrevet i kirkeboken – døde av tæring, 14 1/6 Aar gammel, 16 april 1845. Hun ble begravet[xxxiii] 22 samme måned.
Dette var sikkert en lei opplevelse for Johanne Claudine og datteren, men hvor dypt sorgen stakk kan man spekulere over i lys av en annonse[xxxiv] som som på trykk to dager efter begravelsen:
«1 à 2 Pigebørn, eller, i Mangel deraf, et Drengebarn kan hos Enkefrue Claudine Brun erholde Logie med Alt i Huset imod billig Betaling. Ligesaa kan nogle Pigebørn antages til Underviisning i Haandarbeide med Mere».
Hvordan det var eller ikke bodde hun og datteren i Christiansand våren 1847. Datteren Petra Sophie Margrethe giftet seg nemlig der da. Hennes tilkommende var Jacob Mørch, en 17 år eldre mann fra Christiansand, og sønn av Consul Peder Mørch. Som forlovere hadde de Consul O. P. Mørch og M. Schultz. Vielsen[xxxv] fant sted i Christiansand Kirke 12 mai 1847.
Såpass lite som er kjent om Johanne Claudines liv i disse årene, kan det kanskje være verdt å se hennes verden, til en viss grad, gjennom svigersønnens historie[xxxvi] – hun skulle komme til å være nært knyttet til ham:
«JACOB MØRCH (1810-1873).
Blev født i Christianssand 19 April 1810. Som sine Sødskende fik han en meget streng Opdragelse i Hjemmet. efter endt Skolegang paa Latinskolen blev han i 20 Aars Alderen sendt til Antwerpen for at lære Sprog og uddanne sig som Handelsmand. Hans ældre Søster Betzy og hendes Mand var den gang bosatte i Antwerpen. Her var han Vdne til de mange Uroligheder, som i Belgien fulgte efter Julirevolutionen.
Da han kom tilbage til Christianssand, begyndte han strax paa Federens og Onkelens Kontor, og lidt efter lidt blev han den drivende Kraft i deres Forretning og overtok den tilsidst helt og holdent, idet han som Forpligtelse paatog sig at sørge for sine Forældre, sin Onkel og desuden sin Søster Betzy og hendes to Døtre. Stillingen var ikke altid let, men han arbeided Forretningen frem ved sin Paapasselighed og Driftighed. Han byggede et Bomuldsspinderi ved Møllevandet, hvor nu Christianssands Møller staar. Men det gikk ikke. Senere – i 1859 – anlagde han Christianssands Bryggeri, men solgte det, vistnok fordi det krævede større Kapital end han syntes, han kunde afse. Mørch havde lit af sin Bedstefaders Tilbøielighed til at tage fat paa flere Ting, end han kunde magte. Han var en Mand med meget Initiativ og omfattende Interesser. Som Exempel paa hans Mangesidighed kan nævnes, at han i 1842 fik Patent paa en af ham opfunde Maade at konservere Hummer paa.
Jacob Mørch var engelsk og fransk Viceconsul i Christiansand. Som følge af denne sin Stilling fik han mange Forbindelser og Venner i Udlandet, særlig i England, hvor han ofte var. Lord Dufferin, den senere Vicekonge i Indien, og mange andre fremskudte Engelsmænd blev hans gode Venner.
Han deltog også meget i sin Bys Selkabsliv. Der var i hans Tid megen Selskabelighed blant Byens fremstaaende Familier, saasom Isaachsen, Moe, Hegermann, Major, Petersen, Olrog, Reinhardt og flere. Der blev holdt private Theaterforestillinger. Mørch var selv baade Theaterdirektør og Skuespiller.
Af Udseende var han høi og kraftig. Han var Ridder af Æreslegionen og fk af Napoleon III Keiserens Guldmedalje for Redning af det franske Marineskib «Petrel».
Under den fransk-tyske Krig 1870-71 opholdt han sig under meget vanselige Forhold i flere Maaneder i Nord-Frankrige – først i Rouen og senere i Versailles – og forsøgte under Livsfare gjentagne Gange at komme ind i Paris, men uden Held. Han opgav selv saavel for tyske Myndigheder som Breve til sit Hjem, at han repræsenterede nogle store Firmaer i London, som vilde forsyne det udhungrede Paris med Levnedsmidler, naar Beleiringen var over. Men der er neppe nogen Tvivl om, at den nævntge Plan dækkede en hemmelig Opgave.
J. M. var en i høi Grad diskret Person, og selv til sin Hustru har han aldrig nævnt andet end Forsyningen af Paris, men den Ytring i et Brev til Hustruen, at «selv om det gjaldt ti Liv, kan jeg ikke andet end udføre, hvad der er begynt», synes bestemt at antyde noget større end den i og for sig smukke og interessante Opgave at komme Pariserbefolkningen til Hjælp. Og da er der er Grund til at Antage, at J. M. i sin Ungdom havde gjort Bekjendtskab med den snere Keiser Napoleon under dennes Ophold i England som Landflygtig, og da endvidere J. M. før sin Afreise til Frankrige var i nær Berøring med en af Napoleons tidligere Sekretærer, i hvis Pensionat i London Mørchs 2 ældste Sønner boede, er det i den nærmeste Kreds af ans Slægt og Venner den almindelige Opfatning – som ytterligere støttes af et Par Momenter, som her kke kan tages frem – at han havde en hemmelig Mission for Keiserfamilien.
Ved sin Hjemkomst bestemte han sg dels paa Grund af mindre god Helbred og dels paa Grund af Forretningsærgrelser at realisere sine Eiendomme og at ophøre med sin Forretning. Grin, som havede været i Familiens Eie siden 1786, blev solgt til Christianssands Kommune for 35 000 Spd. Ogsaa Huset i Byen blev solgt.
Selv reiste han Høsten 1871 med Hustru og 4 Børn til Le havre hvor Calr XV havde lovet ham at succedere den norsk-svenske Generalconsul, som var en Mand paa 83 Aar. Dette blev det dog intet af, idet han døde i Le Havre den 25 Juli 1873 før den gamle Consul. Han ble begravet i Le Havre.
Jacob Mørch blev 12 Mai 1847 i Christianssand gift med Petra Sophie Margrethe Brun. Paa Grund af Faderens (Peder Mørch Jun.s) Død kort forut foregik Vielsen i al Stilhed i Hjemmet.
Hun blev født i Trondhjem 30 September 1828 og var Datter af Brigaderegnskabsfører Christian Brun (1801-1839). Han tilhørte Militærslægten Brun, som stammer fra Peter Brun, der i 1658 var Major paa Akershus og senere blev Oberstlieutenant og Chef ved Christianssands befæstninger.
Fru Sophie Mørch som lever endnu, er en meget dygtig og intelligent Dam. Lord Dufferin skal i en af sine reiseskildringer have beskrevet hende som en af de mest interessante Damer, som han havde truffet. Hun er nu bosat i Le Havre sammen med sine Børn Arthur og Sophie Mørch. Trods sin høie Alder er hun kjæk og aandsfrisk, dog er Synet noget svækket. I hendes Have Le Havre er der en Theaterbygning, hvor engelske Tropper er huset paa Veien til Vestfronten».
Dermed gikk historien raskt forbi Johanne Claudines levede liv – boken ble avsluttet i 1918, og det er i det året datterens tilstand blir beskrevet.
I 1865[xxxvii] finner man Johanne Claudine som enkefrue, bosatt hos den 14 år eldre frøkenen Sophie Eckleff i Vestre 16de Kvartal i Kristiansand. Der finner man også en tjenestepike, 28 år gamle Gurine Christiansdatter fra Hartmark. Man kan kanskje spekulere over muligheten for at Johanne Claudine har en slags funksjon som selskapsdame.
Et av de siste glimtene man får av Johanne Claudine er at hun, egenskap av Eidsvoldsdatter, av Stortinge blir innvilget[xxxviii] en årlig pensjon på 40 speciedaler, i tillegg til enkepensjonen på 120 spesiedaler.
Man finner ikke Johanne Claudine i folketellingen for 1875 – hun var nok flyttet til Le Havre da, om ikke adskillig tidligere.
Enkefru Johanne Claudine Brun, født Schmidt, døde i Havre 17 januar 1878. Hun ble begravet[xxxix] samme sted 19 januar.
Efter at moren var død, sørget datteren Sophie Mørch for at det ble rykket inn en notis i Morgenbladet[xl] 30 januar 1878, også:
«At min kjære Moder, Enkefru Johanne Claudine Brun, født Schmidt, hensov den 17de d. M. 73 Aar gammel, meddeles herved fraværende Slægt og Venner af hendes dybtsørgende Datter
Havre, den 22 Januar 1878.
Sophie Mørch,
Født Schmidt».