Magnil ble døpt[i] 25 september 1796. Denne gangen valgte Ane og Lars som fadre Maren Løvaas; Jertrue Tillum; Karen Hougum; Anders Lævaas; Klemet Tillum; og Arent Solem.
Foreldrene var Ane Biørnsdatter Solem og Lars Larsen Forsæth, begge født og oppvekst i Klæbu, og begge barn av bondefamilier. De hadde giftet seg to år tidligere, men fordi de var tremenninger – «i 3die Læd hinanden beslægtede» – måtte de ha tillatelse fra kongen til å inngå ekteskap, og da denne forelå 22 september 1792 ble de også viet[ii].
Lars Larsen var sønn av klokkeren Lars Larsen Forseth, og var litt eldre enn Ane, han var visst født i 1759. Klæbuboka[iii] forteller litt om ham:
«Som faren var Lars ein alsidig og sers dugande mann. Han blir ofte rådspurt om mange ting langt utafor Klæbu. Som snekkar har han etterlatt seg eit varig minne i Klæbu kjerke, bygd av han og faren i 1789. Modellen[iv] av kjerka laga han på førehand».
Første barn i dette ekteskapet var Lars, med navn efter faren og farfaren. Han ble døpt[v] 28 juli 1793 og hadde som fadre Magnil Solem; Ane Norseth; Ingebor Solem; Lars Forseth Senior; Povel Norseth; og Ole Solem.
Så fulgte Kirsten eller Kjersti, som kom til verden året efter og ble døpt[vi] 9 november 1794. Ved denne anledningen var fadrene Pastor Fürstenberg; Hr Lieutenant Scharffenberg; Ole Johansen; Præse Konen Mad Fürstenberg; Frue Scharffenberg; og Ingebor Boestad.
Dermed var det Magnhilds tur.
I 1799 ble det en lillebror, da Bjørn kom til verden; han ble døpt[vii] i Tiller Kirke 16 juni.
Halvannet år senere, ved folketellingen i 1801[viii] finner man Kjersti og familien på Forseth i Klæbu. Og dessuten: Lars’ far, Lars Larsen Forseth han også – han er 70 år gammel og nevnt som «Huusbondens fader. Enkemand efter 1ste ægteskab. Sogne dægn». De har fem folk i tjeneste – to menn og tre kvinner. Mennene var Ole Sivertsen (18) og Iver Olsen (26). Kvinnene var Jonetta Friderichsdatter (26); Marit Olsdatter (18); og Marit Haftorsdatter (18). Den siste er sikkert storesøsteren til Sophia Haftorsdatter (13) som betegnes som «Plejebarn». Og, til slutt, en leieboer – indersten Anders Pedersen, en 33 år gammel kar som «gaaer i dagleje».
Samme år kom søsteren Karen til verden. Hun ble døpt[ix] 6 søndag efter påske dette året, 17 mai 1801 – en interessant dato farens senere rolle tatt i betraktning!
To år efter karen fikk moren igjen en gutt. Dette var Ole, og hans dåp[x] fant sted 1 påskedag, 10 april, 1803.
Annet hvert år: Bersven så dagens lys julaften 1805 og ble døpt[xi] nyttårsdagen 1806.
I samme rytme kom Ingeborg til verden 9 desember 1807. Hun ble døpt[xii] 2 juledag samme år – og om ikke fadrenes navn er kjent, så blir for første gang Ane nevnt som barnets mor.
Det gikk litt lengre frem til Arnt meldte sin ankomst. Det skjedde 4 april 1810, og ble fulgt av en dåp[xiii] som fant sted i Klæboe 22 samme måned.
Året efter, 14 juli 1811, ble Magnhild konfirmert[xiv]. Hun er ført opp som den andre av de 22 pikene – på førsteplassen finner man Anna Margrethe Darre, sogneprestens datter. Det var bare åtte gutter, så kullet var ikke på fler enn 30 ungdommer som stod for presten denne sommersøndagen.
Allerede året efter ble Ane Elisabet født, datoen var 9 desember 1811. Hun ble døpt[xv] i Klæboe nyttårsdagen 1812.
Akkurat når Maren Birgitta så dagens lys er ikke kjent, men hun var tre uker gammel da hun døde 11 april 1813 – så hun var vel født omkring 20 mars og hjemmedøpt. Hun ble begravet[xvi] ved Klæboe 20 april.
Ane Elisabeth fikk heller ikke leve opp. Hun døde 1 år og 8 måneder gammel 1 august 1813 og ble begravet[xvii] ved Klæboe 8 samme måned.
Året efter var det valgmøte i Melhus – det skjedde 28 mars 1814. Anes mann Lars ble valgt[xviii] som 1 representant for Søndre Trondhjems Amt, og skulle få følge med Sorenskriver Rambek og Sognepresten på hjemstedet, Jacob Hersleb Darre.
Henrik Wergeland, blant sine korte karakteristikker av Eidsvoldsmennene[xix] nøyet seg med å si at Lars var «Ingen «Klokker» i ordets spottende Betydning».
De neste årene levet sikkert familien et nokså regelmessig, slitsomt og alminnelig bondeliv – mye daglig slit, noen festdager i mellom, og mange sorger.
Magnhild kommer til syne igjen i forbindelse med at hun gifter seg. Den utvalgte var Christoffer Olsen Tiller, en ett år eldre gårdbruker fra, nettopp, Tiller der han bodde på Oppigaard. Det er omkring to og en halv times spasertur som skiller Klæbu og Tiller kirker. Christoffer Olsen var da, eller ble senere, prestens medhjelper[xx] – dette var kanskje mekanismen som brakte de to sammen.
Magnhild og Christoffer kom i kirken, begge to, da de var i annen halvdel av tyveårene. Som forlovere hadde de «Brudgommens Stedfader Dannebrogsmand, Medhjelper, Jacob Isaksen Tiller og Brudens Fader, Dannebrogsmand Klokker Lars Forsæth». Vielsen[xxi] fant sted i Tiller Kirke 27 juni 1824.
En bygdebok[xxii] om Tiller forteller litt om Christoffer, og om det livet han og Magnhild skulle leve sammen:
«Christoffer Olsen overtok farsgården for 1000 spd. i 1829 og kår til mor hans og stefaren Jakob Isaksen. Det var jevn og god drift og mye folk i Oppigard i hans brukertid. I 1835 finner vi fem husstander, tre husmenn og 26 mennesker i alt. Magnhild og Christoffer hadde stort sett to hester, 10-12 kyr og en del sauer helt til de ga fra seg gården. Mens folketallet gikk noe ned, hadde de flere og flere husdyr fram til 1855. De hadde også mest korn og potet på denne tida.
…
Christoffer Olsen Tiller var medlem av det første herredsstyret i Klæbu etter at formannskapslovene ble vedtatt i 1837. Han satt i herredsstyret i alle år fra 1838 til 1847. Christoffer Olsen va også sersjant i det militære. Gjennom 45 år drev han aktivt som bruker på gården og ble dermed den av dem som har sittet lengst som eier og bruker av Oppigard».
Paret slo seg naturlig nok ned på Tiller Oppigaard, og der fikk de sitt første barn, sønnen Ole, 24 april 1826. Han ble døpt[xxiii] i Tiller Kirke 28 mai og ved den anledning var fadrene Gårdmand Jacob Tiller og Hustru samt Lars Forsæt og Hustru; og Dreng Jenssøn Tiller.
Året efter ble det en pike. Anne Marie kom til verden 11 desember 1827 og ble døpt 13 januar 1828. For henne ble fadrene Klokker Forsæth og Hustru; Hans Øyen fra Trondhiem og Hustru; samt Ingebrg Forsæth.
Den våren ble sikkert vanskelig for Magnhild og mannen, for sønnen Ole døde 19 april. Gaardmandsøn Ole Kristoffersen Tiller ble begravet[xxiv] i Tiller 22 april 1828.
Ingeborg Olina så dagens lys 11 august 1829. Ved dåpen[xxv] betegnes faren som «korporal og gaardmand». Fadrene var Fru Darre; Lensmand Forsæth og Hustru; og Sergiant Rønning fra Trondhjem.
Så fikk Magnhild og Kristoffer en gutt igjen, og naturligvis fikk han navnet Ole – efter farfaren og efter den avdøde storebroren. Han meldte sin ankomst 18 september 1831 og ble døpt[xxvi], antagelig, 30 oktober, 22 søndag efter trefoldighet. Da fikk han fadrene Enkemand Isak Tiller; Enken Bereth Nordhella; Dreng Rasmus Rønning; og Pige Margrethe Hagen.
Det skulle bli én pike og to gutter til. Piken var Kirstine Margrethe og hun ble født 28 mai 1834. Dåpen[xxvii] fant sted 29 juni samme år og da var fadrene «Barnets Forældre»; Jens Nordseth og Kone; Dreng Biørn Løvaas; og Pige Ane Bergithe Løvaas.
Sønnen Lars kom til verden 26 september 1837. Da han ble døpt[xxviii] 29 oktober ble fadrene Klokker Forsæth junior og Kone; Gd. Ole Gjesmoe og K.; Lars Nordtiller; og P: Malene Tiller.
Magnhild mistet faren sin, Lars Forseth, Klokker og Dannebrogsmand, da han døde[xxix] 12 februar 1839, litt over 79 år gammel.
Så mistet hun moren bare ti dager senere, Ane Biørnsdatter gikk bort[xxx] ti dager senere, 22 februar –da var hun knappe 68.
Og storesøsteren Kjersten tok, i Trondhjem, avskjed med livet[xxxi] efter ni dager til, 1 mars 1839, bare 44 år gammel.
Alle tre ble begravet 5 mars, av Eidsvoldsmannen Jacob Darres sønn, Hans Jørgen, som hadde overtatt som sogneprest efter at faren gikk av i 1833. Jacob Darre og Louise Caroline var sikkert til stede og tok farvel med Ane, Lars og Kjersten.
Mot slutten av følgende år fikk Magnhild og Kristoffer sitt siste barn, sønnen Jakob Christian, som ble født 4 desember 1840. Da han ble døpt[xxxii] 10 januar 1841 var fadrene Gd. Jacob Tiller; Gd. Ole Lyskleth og Kone; Pige Berthe Qvennild; Dreng Lars Forseth; og Pige Karen Forseth.
Efter dette svinner Magnhild og mannen fra kildene. Man må anta at det levet et nokså ordinært, stille, slitsomt liv på Tiller – veksling mellom sorger og gleder, fest og hverdag, årstidene, været, dyrene, jordbruket, huset og barna. Men det er ikke funnet noen spor efter dette.
Hun dukker opp igjen i folketellingen 1865[xxxiii]. Hun er nå 70 år gammel, mens Christoffer er 71. Tre av barna bor hjemme fremdeles: Ole (35); Lars (28); og Ingeborg Oline (37) – alle tre ugift. I tillegg bor syv år gamle Kjerstine Olsdatter sammen med dem – hun beskrives som «Husfaderens Datterdatter». Med samt en tjenestepike, 28 år gamle Anne Petrine Nilsdatter fra Trondhjem.
Magnhild Larsdatter er en av de få Eidsvoldsdøtrene det finnes et godt fotografi av, det er fra bygdeboken og skal være tatt rundt 1870:
Fem år senere, ved folketellingen for 1875[xxxiv], finner man Magnhild og Kristoffer som kårfolk på gården Øvre Tiller, fremdeles sammen med datterdatteren Kjerstine som nå er 16 år gammel.
Sønnen Ole, som har giftet seg med Ane Hendriksdatter, har overtatt gården og har også fått en liten pike, Margrethe, som nå er henimot syv år gammel. I tillegg har de et pleiebarn, ti-åringen Marith Pedersdatter fra Melhus – det må være en historie bak det, for pikebarnet forsørges av sine egne foreldre.
Ole og Ane driver kanskje større enn Magnhild og Kristoffer gjorde – i det minste har de flere tjenestefolk. Disse var Martin Artnsen (17) fra Melhus; Berith Johnsdatter (21) fra Tiller; og Elen Eriksdatter (16) fra Tiller.
Fem år senere døde Magnhild. «Gift Kaarmandskone Magnild Larsdatter Tiller» døde 25 februar 1880, knappe 84 år gammel. Hun ble begravet[xxxv] 9 mars.
