Else Sophie Marie meldte sin ankomst 15 august 1806. Da hun ble døpt[i] på Toten 26 september var fadrene Amtmand Sommerfelt; Candidatus Hans Peter Borchgrevink; Christian Schvabe; Provstinde Heuch; og Jomfrue Fredericca Darre.
Foreldrene var Frederikke Sophie Schwabe og Hieronymus Hejerdahl. Han var noen få år eldre mann opprinnelig fra Aremark i Østfold, og sønn av en sorenskriver. Han var nettop utnevnt til Kongsberg – men hadde de siste fire årene virket som «personnell kapellan» i Ringsaker[ii]. Som kausjonister hadde de Hr Kammer Raad Schwabe og Hr Bernt Ancher Steen. Vielsen[iii] fant sted hjemme i huset – efter kongelig bevilling – 1 mars 1799. Året efter bryllupet ble Hieronymus utnevnt til residerende kapellen på Toten.
Hieronymus hadde visst[iv] i ungdommen klart å skaffe seg en sønn utenfor ekteskap, Christian Hieronymusen, som skal være født i Rakkestad 1790. Noen dåp er ikke funnet, men barnet er å finne på gården Bærbye i 1801, der han omtales som «Huusbondens søstersøn, er til opfostring», og der barnet ellers er nevnt blir moren oppgitt å være Anne Christiansdatter Bærby: husbonden heter Amund Christiansen. Dermed er det nokså sannsynlig at dette er sønn av den senere presten. Gutten ble konfirmert[v] 26 oktober 1806, og er i den forbindelse igjen plassert på Bærby.
Moren hadde en enda mer farverik bakgrunn: født utenfor ekteskap i Drammen, og selv vokst opp på Grønland, der flere av hennes yngre søstre, altså Frederikke Dortheas tanter, kom til verden.
Første barn av dette ekteskapet var Friderike Dorothea som ble døpt[vi] i Kongsberg Kirke 8 mai 1800. Fadrene var Frue Provstidende Berg; Anne Henrica Strøm; Hr. Dacher Rastad; Hr. Myntmester Magdalan; Hr Byefoged Rested; Hr Forvalter Ström; Hr Schiechtmester Knoph.
I 1801[vii] finner man moren og storesøsteren Fredericha Dorthea, som bare er ett år gammel, og som blir beskrevet som «Huusbondens datter datter», på gården Røhr på Ringsaker i Hedmark, sammen med morfaren som beskrives som «Separeret af 1ste ægteskab. Kammerraad forhen. laugmand, og er gaardbruger». Sammen med dem finner man Frederikke Dortheas morbror Hans Henrich (17); og tantene Anne Sophie (10); Margrethe Maria (9); Rebecha (7); og Gunhilda (4).
Faren er ikke til stede: han «logerer» hos sin forgjengers enke, Anne Katrine Kierulf, på Sodstad i Toten prestegjeld[viii].
Senere samme år var, imidlertid, familien samlet igjen – på Toten. Der ble storebroren Halvor Christian født 27 juli 1801 og døpt[ix] 18 august. Fadrene var Kammerraad Schwabe; Provst Borchgrevink; Hr Finkenhagen; Fru Amtmandinde Sommerfelt; og Jomfru Birgitta Angel. Og, muligvis, Madam Frederica Sophie Schwabe, barnemoren selv.
Hans Jørgen Theodor kom til verden knappe to år senere, i begynnelsen av april. Han levet ikke opp, men døde bare to dager gammel. Hans Jørgen Theodor ble begravet[x] 12 april 1803.
Rebecka Georgine Dorthea ble født på Toten 9 september 1804 og ble døpt[xi] 16 oktober samme år. Fadrene var Provstinde Borchgrevink; Frøken Dorthe Sommerfelt; Major Beickman; Foged Schulz; og Student Niels Hejerdahl.
Så var det altså Else Sophie Maries tur, og efter henne Henricha ble født 20 juni 1808 og hjemmedøpt. Dåpen[xii] ble stadfestet i kirken 16 august og denne gangen var fadrene Provstinde Borchgrevink; Jomfrue Sophie Schwabe; Provst Hopstoch; Kammerraad Schwabe; Christian Sommerfelt; og Madame Sophie Frideriche Schwabe.
Efter dette gikk det to og et halvt årtil Hildur meldte sin ankomst – det skjedde annen juledag 1809. Hildur var hjemmedøpt og dåpen[xiii] ble bekreftet i kirken 28 mars 1810. Foreldene valgte, som fadre, Provstinde Hopstoch; Jomfru Myhlenfort; Hr Sorenskriver Weidemann; Hr Otto Borchgrevink; og Hr Procurator Sommerfelt.
Det ble et tilsvarende opphold til Gyda som kom til verden: foreldrene var åpenbart nasjonalt sinnede, om man dømmer efter navnene de valgte. Gyda ble født 22 juli 1812 og hjemmedøpt. Da dåpen[xiv] ble stadfestet i kirken 28 august var fadrene Madme Heyerdahl; Jomfrue Rebecka Schwabe; Her Gen: Major von Meyer; Hr Heyerdahl; og Hr Malling.
Dette året ble Elses far utnevnt til sogneprest i Stjørdalen, og familien flyttet dit, uten at det brakte umiddelbar lykke[xv]:
«I Størdalen led han i de første Aar megen Nød efter Pengeforandringen 1813 og flere Misvæxtaar. Imidlertid bar han sin Skæbne med Taalmodighed, lagde sig efter Botanik og foregik som Jordbruger sine Bønder med et godt Exempel …»
Året efter ble det Kielertraktat og, efterhvert, frigjøringsverk. Efter at Christian Fredrik skrev et åpenbrev til nasjonen og ba om at det skulle bli valgt representanter til en forsamling som skulle møtes på Eidsvoll 10 April, ble Hieronymus valgt som en av tre representanter for Nordre Trondhjems Amt: han er nummer to efter Hans Christian Ulrik Midelfart og foran Sivert Bratberg[xvi].
For å nå frem, måtte antagelig Hieronymus reise hjemmefra mer en to uker i forveien, så han var nok borte fra familien hele denne påsken.
Heyerdahl var ikke noen fremstående personlighet på Eidsvold, men Henrik Wergeland[xvii] la likevel merke til ham, og har noen ord om ham, sammen med Midelfart:
« Provst Midelfart. En flink, liberalttænkende Geistlig af Falsens politiske Tro.
Sognepræst Heyerdahl. I endnu høiere Grad en Mand som gjorde sin Stand al Ære».
Mens Hieronymus var på Eidsvold fikk Else en lillesøster, Edle Buchholz, 15 juni 1814. Barnets far kan ikke ha vært langt efter, for pikebarnet ble døpt[xviii] 16 august samme år. Ved denne anledningen var fadrene Fro Sommershields: Frøken Elisabeth Hirsch; OberstLieut: Ridder v. Coldevin; Major v. Sejersted; og Lieutenant Ridder v. Coldevin.
Enda en lillebror, denne gangen gitt navnet Hieronymus efter faren, kom til verden i Stjørdal 25 november 1815. Han ble hjemmedøpt 3 desember samme år, med stadfestelse[xix] i kirken 19 februar 1816. Da fikk han fadrene Frue Hamming; Fru Sofie Sommerschield; Frue LK Heyerdahl; Major v. Hirsch; Lieutenant v. Sejersted: og Capt. v. Sommershield.
I 1819 kom Harald til verden. Det skjedde 2 november det året. Han ble hjemmedøpt tre dager senere. Dåpen[xx] ble stadfestet i kirken 19 mars 1820. Da var fadrene Moderen, Frederike Sophie Heyerdahl; Fru Sophie Sommerschield; Rebekka Heyerdahl; Amtmand Sommerschield; og Lieutenant Johannes Sejersted.
Lillebroren Nils Treschow kom til verden 23 mai 1821. Han, óg, ble hjemmedøpt og fikk dåpen[xxi] bekreftet i kirken 20 juli samme år. Denne gangen var fadrene Pastor P. Bøye; Lieutenant Hirsch; Halvor Heyerdahl; Fru Oberstlt. Sejersted; Frøken Fyhn; og Frøken Sophie Bøye.
Else Sophie Marie Heyerdahl ble konfirmert[xxii] i 1821 av K. Lyhn, i Skatval Kirke. Med hensyn til kunnskap og oppførsel ble hun bedømt å være «god i begge henseender» – og ført opp som den første av 10 piker; sammen med de 9 guttene var de et kulle på 19 ungdommer som stod for presten denne gangen. Datoen er ikke notert.
Else giftet seg da hun var omkring 26 år gammel. Hennes tilkommende var en kristiansander, ni år eldre enn henne, og offiser. Han het Frantz Henrik Aubert og bodde i Bergen. Som forlovere hadde de Oberst Reidar Hegge og hennes far. Vielsen[xxiii] fant sted i Værnes Kirke 13 februar 1832.
Som offiser er han omtalt av Ovenstad[xxiv]:
«Aubert, Frantz Henrich d’. – F. 19/9 1797 i Kr.sand. – Sønn av gen.maj. Benoni d’Aubert. Artillerikadett 27/12 1809. – eksamen som sådan. – Senere ing.eksamen. – Stykkj. i Danmark 1/8 1811. Ing.sek.lnt à la suite 28/12 1812. – Avskjed fra dansk tjeneste 15/4 1814. – Ing.sek.lnt. i norsk tjeneste fra 24/5 1814. – Prlnt. 21/9 1814. – Stabskpt. i ing.brig.en fra 1/1 1818. Virk. kpt. 3/8 1832. – Grunnlegger av marineetablissementet på Horten. – R.S.O. – Død 2/4 1842 på Sollistranden i Borre. – Gift 13/2 1832 i Stjørdalen med Else Sophe Marie Heyerdahl, f. 15/8 (12/8?), død 18/5 1881, datter av sognepret til Stjørdalen, Hieronymus Heyerdahl og hustru Sophie Fredrikke Schwabe. – 3 sønner og 2 døtre.»
Frantz Henrik var, for øvrig, gjennom sin mor Jacobine Henrica Thaulow, en fetter av Henrik Wergeland og Jacobine Camilla Wergeland – selv en Eidsvoldsdatter, og bedre kjent som Camilla Collett. Jacobine Henrica var nemlig en søster av Alette Dorethea Thaulow, som var gift med Nicolay Wergeland.
De nygifte ble nok litt tid i Stjørdalen efter bryllupet, men 14 mars kom de til Christiania, der de var hos Frantz Henriks far, Generalmajor Aubert[xxv]. De var på vei til Bergen, der de skulle komme til å bo et års tid.
Lenge nok til at samme høst, august 1832, averterte en ledig Enepigetjeneste[xxvi] til sin bolig i Maartmans Have.
Et knapt år senere, 27 juni 1833 ankom de igjen Christiania. Det kan ha vært en anstrengende reise for Else, som på denne tiden var nokså gravid. I mellomtiden var Aubert blitt forfremmet til Kaptein i Brigaden[xxvii].
Else var nok alene i Chrisstiania noen dager efter, for mannen kom til byen, igjen, fra Fredriksvern, med Dampskibet Christiania som ankom byen 7 juli. Skulle man gjette har han vært og sett efter bolig[xxviii].
Paret bosatte seg nå i Larvik. Der, i det minste, fikk de sitt første barn – sønnen Hieronymus Benjamin – 29 september 1833. Gutten ble døpt[xxix] i Larvik Kirke 28 desember og hadde da, som fadre, Enkefrue Elise Bruenech; Frøken Juliane Marie Helene Charlotte Aubert; Ingenieurlieutenant Henrik Aubert; cand .mag. Ludvig Aubert; og Student Otto Aubert.
Neste sommer var Frantz Henrik og else kan hende på besøk hos hennes foreldre – det er, i det minste, tenkelig at det var derfor de ankom Trondhjem 8 juli 1834 og tok inn hos Jomfr. Deding[xxx]. I samme avis, 29 august, kan man lese at Captein Aubert var kommet tilbake fra Størdalen, og tok inn samme sted[xxxi]. Else ble tydeligvis igjen med Hieronymus hos foreldrene.
Men efter enda noen uker var de sammen igjen, alle tre. «Capit. Aubert, med Familie, Fra Trondhjem» ankom Christiania og tok inn hos Mad. Werner, 28 september 1834[xxxii].
Hieronymus ble storebror da søsteren Friderikke Sophie kom til verden i Larvik 30 mars 1835. Denne piken ble døpt[xxxiii] 30 mai, og da var fadrene Barnets Moder; Jomfru Else Heierdahl; Student Arnold Thalow; og Faderen.
Senere samme år, 7 september, ble Frants Henrik Aubert utnevnt[xxxiv] til Ridder av Svärd-Ordenen, en svensk utmerkelse reservert for offiserer i de væpnede styrker.
Tidlig i 1836 var Else alene hjemme i Larvik – Frants Henrik kom til Christiania 8 januar dette året, og tok inn hos Lector Aubert[xxxv].
Senere samme år var han en av med-underskriverne på et opprop[xxxvi] om å få til et nasjonalt monument på Eidsvold, der Grunnloven var blitt til.
Også det tredje barnet kom til verden i Larvik. Dette var Henrik Arnold Thaulow, som meldte sin ankomst 15 september 1836. Ved dåpen[xxxvii] 27 desember var fadrene Enkefrue Wiele, født Kierulf; Frøken Lovise Wiele; Foged Hansen; Kapt. H. Aubert; og Student H. A. Thaulow.
I løpet av det følgende året flyttet, antagelig, Else og familien til Horten. «Antagelig» fordi det ikke er funnet noe tegn på at han er beordret dit, eller har fått en stilling, eller konkret belegg for reisen – men fordi det er der han kommer fra med dampskipet Prinds Karl til Christiania, 18 juni 1837[xxxviii].
Året efter nedkom Else med ekteparet Auberts fjerde barn, en pike, i Horten. Det skjedde 26 september 1838, og hun ble hjemmedøpt. Dåpen[xxxix] ble stadfestet i Borre Kirke 7 desember, og da fikk hun navnet Jacobine Henriette. Fadrene er ikke notert.
I annen halvdel av mai 1839 var Else og barna alene hjemme i Horten; Frants Henrik var en tur i Christiania og tok Dampskibet Constitutionen derifra til Horten 28 mai[xl].
Tidlig[xli] i juni 1840 kunne man lese den gode nyheten, for Else og Frants, at han hadde fått en forøkelse i det lønnstillegget han hade forhandlet frem som et alternativ til diettpenger. Økningen var på 23 spesiedaler og var et resultat av en svært positiv bedømmelse av arbeidet hans.
Året efter, 26 februar 1841, fikk Else og Frants sønnen Johan Andreas. Da han ble døpt[xlii] 5 august var fadrene Fru Rikka Erlandsen; Jomfru Georgie Hejerdahl; Søe Kapitain J: E: Meset; O. J. Fritzner; og Ingenieurcapitain Tønder.
Ingeniørkaptein Auberts arbeid ble satt pris på i samtiden, slik lønnsforhøyelsen viser, og er husket i eftertiden. I en bok[xliii] om Hortens historie kan man lese, efter en passasje om empire-stilen og hvordan den ikke stiller altfor store «kunstneriske» krav til arkitekter:
«Om Aubert kan man dog neppe si at han var en ordinær i sitt fag. Han hadde en kunstners følelse overfor de bygninger han skulle plassere i terrenget. Den store magasinbygningen har han forstått å artikulere så massen har fått reisning, er blitt monumental. Og den velsoignerte akademiske kontorbygningen har han anbrakt nær ved denne kolossen, som et tempel ved foten av en ås. Men den lave laboratoriebygningen har han isolert som en idyll ved enden av en poppel-allé. Og mens han har gitt hospitalet et kjølig anstrøk som smaker av hygiene, har ha vevd de små husene han har anbrakt mellom kasernene i brakkekomplekset, tilkjennegitt at det er en by for mennesker og ikke bare for militære».
Året efter at yngstegutten kom til verden gikk Frants Aubert bort, visstnok plutselig. Han døde 2 april 1842 og ble begravet[xliv] 9 samme måned. Han var ikke mer enn 45 år gammel.
Man kunne lese om dødsfallet i Morgenbladet[xlv] 6 april:
«Christiania, den 5te April.
En Expres fra Horten bragte isøndags den sørgelige Eftrretning hertil, at Chefen for Ingeniørdetachementet sammesteds, Kapitain Frants Henrik Aubert er ved Døden afgaaen, 45 Aar gammel. Han havde forkjølet sig paa en Reise fra Fredriksværn og paadraget sig en Brystbetæandelse, som efter faa Dages Forløb endte denne stærke og kraftfulde Mands arbeidsomme Liv. Den Afdødes mange Venner ere dybt rystede ved dette uventede Budskab, og for Staten vil Tabet af en saa dygtig og talentfuldmand med en ubetalelig Skat af Erfaringer beriget Mand i hans kraftige Alder ikke være let at erstatte. En dueligere Ingeniør og fortrinligere Arbeidschef kan Landet neppe sætte i hans Sted».
Fem dager efter begravelsen gikk «Fru Aubert med 5 Børn og Pige» ombord i Dampskibet Carl Johan, og reiste til Christiania. På samme båt fra Horten reiste også Directeur Aubert, Jomfru Heyerdahl, og Pastor Bonnevie[xlvi]. Det er ikke sagt noe sted, men disse tre har antagelig vært med i begravelsen i Borre. Hvor hun skulle, hvor hun skulle gjøre av seg er ikke kjent – kan hende ville hun reise til foreldrene som nå var flyttet til Gran på Hadeland – det var ikke en enkel tid å være en 36 år gammel enke med fem barn. Men om så var, ble hun ikke der, men bosatte seg senere i Aker.
Da hun var 41 år gammel, mistet Else Sophie Marie sin far. «Sognepræst og Ridder Hieronymus Heyerdahl» døde på Gran Prestegård 6 mars 1847 og ble begravet[xlvii] 18 samme måned. Han var 73 ½ år gammel.
Enken annonserte dødsfallet i Morgenbladet 17 mars 1847:
«At min elskede Mand, Hieronymus Heyerdahl, Sognepræst til Gran, Medlem af Nordstjerne og Ridder af Dannebrogsordenen, i sit 74de Leveaar og 52de Embedsaar, af den barmhjertige Gud forøstes fra sin langvarige og tiltagende Skrøbelighed ved en rolig Død den 6te d. M., meddeles herved fraværende Slægtninge og Venner, der visselig ville deeltage i min og vore 11 Børns dybe Sorg ved Savnet af den kjærligste Ægtefælle og Fader.
Grans Præstegaard, den 8de Marts 1847.
Frederike Sophie sal. Heyerdahl,
Født Schwabe».
En anonym venn publiserte et hyldningsdikt i samme avis, noen dager senere:
«V
Hieronymus Heyerdahl,
Sognepræst til Gran.
__ __
Mora! død er en af dine Sønner,
gjæve, brave Heyerdahl er død!
Du erindrer vist hans fromme Bønner
under Frihedslampen i din Nød!
Blandt de Kaarne udi Eidsvoldssalen
stred han tappert, mandigt for din Sag,
uforfærdet lød hans djerve Talen
paa hin skjønne Friheds Fødselsdag!
Slumre sødt Du ædle, fromme Olding!
træt du var af Livets Kamp og Strid;
skjøn som Sølverlokken var din Vandring,
som din Jesus var Du from og blid.
H-n».
I 1859 flyttet Sophie Aubert til Gran, til et sted som ble kalt Tuf, der hun skulle bosette seg. Sammen med henne flyttet døtrene Frederikke Sophie og Jacobine Henriette[xlviii].
Vel fremme i Gran giftet[xlix] Jacobine Henriette seg nokså snart, det skjedde allerede 25 mars 1859. Hennes tilkommende var den 26 år gamle kjøpmannen Johannes Christian Piene, opprinnelig fra Trondhjem.
Hva grunnen til flyttingen var er ikke kjent, men Sophies mor levet fremdeles på denne tiden – om enn ikke så lenge til. Da hun døde 16 august 1859, 81 år gammel, var hun bosatt på Holmen i Gran. Præsteenke Frederikke Sophie Heyerdahl, født Schwabe, ble begravet[l] 25 august samme år.
En annen grunn til å komme seg bort fra Aker kan ha vært datteren Frederikke Sophies mulige svermerier for en 35 år gammel innvandrer, polakken Michael Johan Wielgolaski – som ovenikjøpet var katolikk. Men om det var for å skape avstand mellom de to, mislyktes dette, for de giftet[li] seg i Gran Kirke 22 desember samme år. På den annen side: det var brudens mor som hadde forlangt lysning!
Hvor lenge Sophie Aubert ble i Gran er ikke kjent, men i 1865[lii], et år det var folketelling for tidlig i 1866, finner man henne som vel forlikt med datter og svigersønn, hos hvem hun nå bodde. Frederikke Wielgolaski, født Aubert, bor sammen med mannen, kjøpmann Michael Wielgolaski på Hægdehougen Hamna. De har fått tre barn – Franziska (5); Frantz (3); og Stanislav (2). To tjenestepiker runder ut husstanden: Julie Andersdatter (30) fra Christiania, og Anne Halvorsdatter (20) fra Gjerdrum. Og en Jerome Bucholtz som er leieboer: han er fra Gran og student, selv om han blir oppgitt å være 60 år gammel.
I Vestre Aker og på Hegdehaugen bodde også, efter hvert, yngstesønnen Johan Andreas – han hadde valgt seg sjøen. Han døde, bare 32 år gammel, 24 mars 1873. Dødsårsaken var tæring. Han ble begravet[liii] fra Vestre Aker kirke28 samme måned.
Dødsannonsen stod på trykk i Morgenbladet[liv] 2 april 1873:
«At min kjære Søn Skibscapitain Johan Andreas Aubert, stille og role hensov Mandagen den 24 dennes 32 Aar gammel, bekjendtgjøres sørgeligst paa Sødskendes og egne Vegne
Sophie Aubert
født Heyerdahl.
Til alle dem, der saavel under hans Sygdom som ved hans Jordfæstelse vist Deeltagelse aflægges min hjerteligste Tak»
I 1875[lv] finner man Sophie Aubert, igjen, som bosatt hos datter og svigersønn – men nå på Frogner. Og: hun har sin egen husstand bestående av seg selv, en «opvartningskone» som heter Alete Wilkens, er enke, 57 år gammel og fra Larvik; samt Kaia Omeier fra Christiansand, en ugift kvinne på 64 som «Lever af sin Formue» – som Sophie Aubert også gjør.
Svigersønnen Michael Andreas Wielgolaski er nå ikke bare landhandler, men også tobakksfabrikant, og man får vite at han er fra Mlava, et par timers kjøring nord-nordvest for Warsawa. Han og Frederikke Sophie har nå syv barn – Franciska Sophie (15); Frants Henrik Aubert (13); Stanislav Michael (10); Henriette Paevline; Sofie Frederikke (7); Gyda Augara (4); og Andreas (2). I forretningslivet, men boende hos dem, hadde de tre handelsbetjenter og i huset, to tjenestepiker.
Enkefru Else Sofie Marie Aubert, født Heyerdahl på Thoten i 1806, døde av hjertelammelse forårsaket av en hjertefeil, 18 mai 1881. Hun ble begravet[lvi] fra Uranienborg Kirke klokken 1 ½ 23 samme måned.
Datteren og svigersønnen sørget for en dødsannonse[lvii]: