Henricha ble født på Toten 20 juni 1808 og hjemmedøpt. Dåpen[i] ble stadfestet i kirken 16 august og denne gangen var fadrene Provstinde Borchgrevink; Jomfrue Sophie Schwabe; Provst Hopstoch; Kammerraad Schwabe; Christian Sommerfelt; og Madame Sophie Frideriche Schwabe.
Foreldrene var Frederikke Sophie Schwabe og Hieronymus Hejerdahl. Han var noen få år eldre mann opprinnelig fra Aremark i Østfold, og sønn av en sorenskriver. Han var nettop utnevnt til Kongsberg – men hadde de siste fire årene virket som «personnell kapellan» i Ringsaker[ii]. Som kausjonister hadde de Hr Kammer Raad Schwabe og Hr Bernt Ancher Steen. Vielsen[iii] fant sted hjemme i huset – efter kongelig bevilling – 1 mars 1799. Året efter bryllupet ble Hieronymus utnevnt til residerende kapellen på Toten.
Hieronymus hadde visst[iv] i ungdommen klart å skaffe seg en sønn utenfor ekteskap, Christian Hieronymusen, som skal være født i Rakkestad 1790. Noen dåp er ikke funnet, men barnet er å finne på gården Bærbye i 1801, der han omtales som «Huusbondens søstersøn, er til opfostring», og der barnet ellers er nevnt blir moren oppgitt å være Anne Christiansdatter Bærby: husbonden heter Amund Christiansen. Dermed er det nokså sannsynlig at dette er sønn av den senere presten. Gutten ble konfirmert[v] 26 oktober 1806, og er i den forbindelse igjen plassert på Bærby.
Moren hadde en enda mer farverik bakgrunn: født utenfor ekteskap i Drammen, og selv vokst opp på Grønland, der flere av hennes yngre søstre, altså Frederikke Dortheas tanter, kom til verden.
Første barn av dette ekteskapet var Friderike Dorothea som ble døpt[vi] i Kongsberg Kirke 8 mai 1800. Fadrene var Frue Provstidende Berg; Anne Henrica Strøm; Hr. Dacher Rastad; Hr. Myntmester Magdalan; Hr Byefoged Rested; Hr Forvalter Ström; Hr Schiechtmester Knoph.
I 1801[vii] finner man moren og storesøsteren Fredericha Dorthea, som bare er ett år gammel, og som blir beskrevet som «Huusbondens datter datter», på gården Røhr på Ringsaker i Hedmark, sammen med morfaren som beskrives som «Separeret af 1ste ægteskab. Kammerraad forhen. laugmand, og er gaardbruger». Sammen med dem finner man Frederikke Dortheas morbror Hans Henrich (17); og tantene Anne Sophie (10); Margrethe Maria (9); Rebecha (7); og Gunhilda (4).
Faren er ikke til stede: han «logerer» hos sin forgjengers enke, Anne Katrine Kierulf, på Sodstad i Toten prestegjeld[viii].
Senere samme år var, imidlertid, familien samlet igjen – på Toten. Der ble storebroren Halvor Christian født 27 juli 1801 og døpt[ix] 18 august. Fadrene var Kammerraad Schwabe; Provst Borchgrevink; Hr Finkenhagen; Fru Amtmandinde Sommerfelt; og Jomfru Birgitta Angel. Og, muligvis, Madam Frederica Sophie Schwabe, barnemoren selv
Hans Jørgen Theodor kom til verden knappe to år senere, i begynnelsen av april. Han levet ikke opp, men døde bare to dager gammel. Hans Jørgen Theodor ble begravet[x] 12 april 1803.
Rebecka Georgine Dorthea ble født på Toten 9 september 1804 og ble døpt[xi] 16 oktober samme år. Fadrene var Provstinde Borchgrevink; Frøken Dorthe Sommerfelt; Major Beickman; Foged Schulz; og Student Niels Hejerdahl.
Else Sophie Marie meldte sin ankomst 15 august 1806. Da hun ble døpt[xii] på Toten 26 september var fadrene Amtmand Sommerfelt; Candidatus Hans Peter Borchgrevink; Christian Schvabe; Provstinde Heuch; og Jomfrue Fredericca Darre.
Så var det Henrikkas tur og efter henne Hildur, som meldte sin ankomst – det skjedde annen juledag 1809. Hildur var hjemmedøpt og dåpen[xiii] ble bekreftet i kirken 28 mars 1810. Foreldene valgte, som fadre, Provstinde Hopstoch; Jomfru Myhlenfort; Hr Sorenskriver Weidemann; Hr Otto Borchgrevink; og Hr Procurator Sommerfelt.
Det ble et tilsvarende opphold til Gyda som kom til verden: foreldrene var åpenbart nasjonalt sinnede, om man dømmer efter navnene de valgte. Gyda ble født 22 juli 1812 og hjemmedøpt. Da dåpen[xiv] ble stadfestet i kirken 28 august var fadrene Madme Heyerdahl; Jomfrue Rebecka Schwabe; Her Gen: Major von Meyer; Hr Heyerdahl; og Hr Malling.
Dette året ble Henrikkes far utnevnt til sogneprest i Stjørdalen, og familien flyttet dit, uten at det brakte umiddelbar lykke[xv]:
«I Størdalen led han i de første Aar megen Nød efter Pengeforandringen 1813 og flere Misvæxtaar. Imidlertid bar han sin Skæbne med Taalmodighed, lagde sig efter Botanik og foregik som Jordbruger sine Bønder med et godt Exempel …»
Året efter ble det Kielertraktat og, efterhvert, frigjøringsverk. Efter at Christian Fredrik skrev et åpenbrev til nasjonen og ba om at det skulle bli valgt representanter til en forsamling som skulle møtes på Eidsvoll 10 April, ble Hieronymus valgt som en av tre representanter for Nordre Trondhjems Amt: han er nummer to efter Hans Christian Ulrik Midelfart og foran Sivert Bratberg[xvi].
For å nå frem, måtte antagelig Hieronymus reise hjemmefra mer en to uker i forveien, så han var nok borte fra familien hele denne påsken.
Heyerdahl var ikke noen fremstående personlighet på Eidsvold, men Henrik Wergeland[xvii] la likevel merke til ham, og har noen ord om ham, sammen med Midelfart:
« Provst Midelfart. En flink, liberalttænkende Geistlig af Falsens politiske Tro.
Sognepræst Heyerdahl. I endnu høiere Grad en Mand som gjorde sin Stand al Ære».
Mens Hieronymus var på Eidsvold fikk Henrikke en lillesøster, Edle Buchholz, 15 juni 1814. Barnets far kan ikke ha vært langt efter, for pikebarnet ble døpt[xviii] 16 august samme år. Ved denne anledningen var fadrene Fro Sommershields: Frøken Elisabeth Hirsch; OberstLieut: Ridder v. Coldevin; Major v. Sejersted; og Lieutenant Ridder v. Coldevin.
Enda en lillebror, denne gangen gitt navnet Hieronymus efter faren, kom til verden i Stjørdal 25 november 1815. Han ble hjemmedøpt 3 desember samme år, med stadfestelse[xix] i kirken 19 februar 1816. Da fikk han fadrene Frue Hamming; Fru Sofie Sommerschield; Frue LK Heyerdahl; Major v. Hirsch; Lieutenant v. Sejersted: og Capt. v. Sommershield.
I 1819 kom Harald til verden. Det skjedde 2 november det året. Han ble hjemmedøpt tre dager senere. Dåpen[xx] ble stadfestet i kirken 19 mars 1820. Da var fadrene Moderen, Frederike Sophie Heyerdahl; Fru Sophie Sommerschield; Rebekka Heyerdahl; Amtmand Sommerschield; og Lieutenant Johannes Sejersted.
Lillebroren Nils Treschow så dagens lys 23 mai 1821. Han, óg, ble hjemmedøpt og fikk dåpen[xxi] bekreftet i kirken 20 juli samme år. Denne gangen var fadrene Pastor P. Bøye; Lieutenant Hirsch; Halvor Heyerdahl; Fru Oberstlt. Sejersted; Frøken Fyhn; og Frøken Sophie Bøye.
Det er ikke funnet noen konfirmasjonshandling for Henrikka, men den burde funnet sted rund 1822-1824, eller så – og gitt at hun senere giftet seg (rent bortsett fra at hun var datter av en prest) er det overveiende sannsynlig at hun ble konfirmert.
Sammenlignet med sine eldre søstre giftet Henrikka seg nokså ung, litt over 18 år gammel. Den hun fikk var Andreas Erlandsen, den syv år eldre kapellanen til Stod i Nord-Trøndelag. Han var født i Trondhjem, sønn av bankdirektør Iversen. Som forlovere hadde de hennes far og Lieutenant J Sejersted. Vielsen[xxii] fant sted i Værnes Kirke 28 desember 1826.
Vielsen ble notert i rikspressen: Den Norske Rigstidende[xxiii] meldte om det 25 januar 1828. På første side.
En av bygdebøkene[xxiv] gir en kortfattet biografisk oppsummering:
«Andreas Erlandsen var f. 1802 i Trondhjem av foreldre stiftsoverretsprokurator Ole Iversen, som var kommen til Trondhjem som en fattig Ungdom fra Røros, og Charlotte Klitzing. Han blev adoptert av morens pleiefar, kjøpmann Andreas Erlandsen, og antok familienavnet Erlandsen efter pleieforeldrenes ønske. Hans brødre kalte sig derimot Iversen.
Andreas Erlandsen var kapellan til Stod 1826-29 og er bekjent for sitt verk om den Nordenfjellske geistlighet, som er en gullgrube for personalhistorikere. I 1837 blev han sogneprest til Sparbu og i 1857 prost i Nordre Innherreds prosti. Døde 1860».
Paret slo seg ned, naturligvis, i Stod der Andreas hadde sitt arbeid, og hvor de bodde i Klingen[xxv], likesom fire forgjengere hadde gjort siden 1800 – mens han var den 16 kapellanen[xxvi] i sognet.
Der fikk de sitt første barn, Andreas Hieronymus, 27 november 1827. Han ble døpt[xxvii] i Forr Kirke 25 juni 1828. Fadrene var Sogneprest Peter Vessel; Bager Jens Vahl; Skibscapitain Theodor Wessel; Madame Karen Birigitte Erlandsen; Enkefru Charlotta Iversen; og Jomfru Rebekka Heyerdahl. Theodor Wessel og Rebekka Heyerdahl var kanskje, på denne tiden, forlovet – de giftet seg et par måneder senere.
Litt over ett år senere, 17 november 1829, ble Andreas Erlandsen utnevnt til sogneprest i Aafjord Sogn, som Stod, i Trondhjems Stift[xxviii].
Neste barn var Ole Iversen. Han kom til verden i Stod 17 august, og hjemmedøpt av sin far. Dåpen[xxix] ble stadfestet i kirken 14 januar 1830 og hadde da fadrene Oberstlieutenant Reidar Coldevin; Kapitain Heltberg; Kapitain Sommerschield; Enkefru Charlotte Iversen; Jomfru Sara Rebekka Rosenvinge; og Jomfru Gyda Heyerdahl.
Ole fikk ikke leve opp. Han døde allerede 16 februar 1830 og ble begravet[xxx] i Stod 23 februar.
Når Henrikka og familien flyttet, kan hende rundt flyttedagen, stort sett 14 april. Det er litt over ti mil på moderne veier, men kan hende lenger i gamle dager, så det kan vel ha tatt en lang dag å komme seg dit med hest og vogn.
Men flytte gjorde de og der, i Åfjord, kom Ole Iversen – den annen – til verden 15 september 1832. Da han ble døpt[xxxi] i Åfjord Kirke – den ble senere erstattet – 25 oktober var fadrene Madme Karen Bergithe Erlandsen; Madame Cathrine Sebille Normann; Jomfru Susanne Iversen; Hr Peder Berg; Lensmand J. Berg; og Proprietair T. P. Berg.
I Åfjord gjorde Andras Erlandsen mye – han forsøkte å opplyse menigheten om farene ved koleraen som spredde seg i disse årene; han interesserte seg for skolene og elevenes eksamensresultater; han var med på å utvide kirkegårdene i sognet – ved siden av sine offisielle og sjelesørgelige oppgaver[xxxii].
Neste barn skulle bli en datter. Frederikka Sophia kom til verden 28 februar 1834 og ble døpt[xxxiii] 31 mars. Fadrene hennes ble Enkefrue Marie Calmeyer; Madame Anne Berg; Jomfru Bergithe Hedemark; Pastor Peter Andreas Berg; Hr Ole Skjøldberg; og Melchior Normann.
Enda en pike fulgte halvannet år senere, da Karen Bergithe ble født 11 september 1835. Ved dåpen[xxxiv] 25 oktober fikk hun fadrene Fru Henrikke Erlandsen; Madame Karen Bergithe Erlandsen; Daniel Svensen Rømmen; Thomas Clausen Skjørøe; og Arnt Berntsen Raanæs.
Andreas Erlandsen ble utnevnt til sogneprest i Sparbu 14 februar 1837: utnevnelsen ble offentliggjort i Den Norske Rigstidende[xxxv] 21 samme måned.
Heller ikke denne gangen flyttet familien umiddelbart: sønnen Hieronymus Heyerdahl meldte sin ankomst i Åfjord 30 april 1837. Dåpen[xxxvi] hans fant sted 28 mai i Åfjord, og fadrene ble Sognepræst Andreas Heyerdahl; Even Normann; Baard Andreas Skjølberg; Bolette Normann; og Madam Anne Margrethe Berg.
Så reiste de: det er ikke kjent akkurat når – men veien dit var omtrent like lang som den de hadde fulgt fra Stod. De skulle nå bo bare 25 kilometer fra der de var begynt, sydover.
Om det var før eller efter at han var flyttet til Sparbu skal ikke sies, men samme år forsøkte han å få utgitt den første utgaven av sitt historiske verk, om geistligheten i bispedømmet han tilhørte. Det lykkedes han i noen grad med, fordi Det Kongelige Videnskabers Selskab i Trondhjem var villig til å bevilge 150 spesiedaler til trykking, og også bruke noen av sine tilknyttede historikere til å gå gjennom og, eventuelt, supplere de opplysningen Erlandsen hadde samlet[xxxvii]. Likevel: det skulle gå 11 år før det siste heftet kom ut. Storverket hadde tittelen «Biographiske Efterretninger om Geistligheden i Throndhjems Stift» og ble efter hvert utgitt av Guldberg & Dzwonkowski, 1844-1855. Man kan nok trygt regne med at Henrikke fikk vite minst like mye som hun ønsket om disse avdøde prestene!
Likevel: livet gikk videre, og der i Sparbu kom de siste to barna til verden – begge gutter. Christian Fredrik allerede annen juledag i 1838 og ble hjemmedøpt av faren. Dåpen[xxxviii] ble stadfestet i Mære Kirke 20 august 1839. Da var fadrene Provst H. S. Arentz; Enkefru D. A. Wright; Madam K. Petersen; Pastor M. C. Rode; Frøken A. R. Hjorth; Procurator O. Holm; Jomfru E. D. Gram; og Lieutenant F. Næser.
Det gikk adskillige år før siste barn ble født. Det skjedde 19 august 1845. Carl Klitzing ble døpt[xxxix] 28 desember samme år og fikk da fadrene Amtmand Grev Trampe; Fru Lovise Stabell; Landhandler Johan Christian Angell; Fru Christianne Lehmann; Frøken Elise Bodoch [?]; og Andreas H. Erlandsen.
Carl Klitzing fikk ikke mer enn to år i livet, og døde på Tuf Prestegård 22 september 1847. Dødsårsaken var «Strubehoste». Begravelsen[xl] fant sted 22 september. Selv ikke sogneprestens familie ble spart for den difteri-epidemien som tydeligvis spredde seg denne høsten i Sparbu: av de 18 dødsfallene som er ført inn på samme side i kirkeboken som Henrikkes sønn, var ti forårsaket av denne sykdommen.
Som de fleste andre kvinner i denne tiden, svinner Henrikke fra de kildene som er tilgjengelige efter at siste barn er kommet til verden eller, som i dette tilfelle, gått bort. De skrev sikkert brev, og mottok dem også, de var aktive i menighetsliv og sosialt arbeid – men det har ikke satt skriftlige spor.
Henrikke var ikke mer enn omkring 52 år gammel da hun ble enke. Andreas Erlandsen døde 12 august 1860, han var ikke mer enn 58 han heller. «Provst i Nordre Indherreds Provstie og Sognepræst til Sparboen, Andreas Erlandsen» ble begravet[xli] 20 samme måned.
Henrikka søget for en dødsannonse i Adresseavisen[xlii]:
«Dödsfald.
At min ömme og inderlig elskede Mand Provst Andreas Erlandsen, Sognepræst til Sparbo, ved en pludselig Död indgik i den evige Hvile den 12te Dennes, i en Alder af 58 Aar, er det min og mine 6 Börns tunge Pligt herved at bekjendtgjöre for fraværende Slægtninge og Venner.
Sparbo Præstegaard, d. 15de Aug 1860.
Henrikke Erlandsen,
födt Heyerdahl ».
Dødsannonsen ble gjentatt i flere andre aviser, og ellers notert på mange hold. Men Henrikka satt kanskje igjen i en litt vanskelig situasjon. Hun var 52 år gammel og enke, hun hadde ansvaret for seks barn i alderen 12 til 21 – den eldste var vel ikke helt klar til å ta økonomisk ansvar for familien ennå. Og hun kunne ikke bli boende der hun var: det var en tjenestebolig og om ikke sognet hadde et enkesete, måtte hun snart flytte.
Imidlertid er det ikke funnet noen opplysninger som kan kast lys over de følgende årene – man ser ikke Henrikke før ved folketellingen for 1865[xliii], den som ble tatt opp i januar 1866.
Men der finner man henne som leieboer i gård nummer 29 i Dronningens Gades søndre Side – uten at noen av barna er med henne. Gårdeieren er Bankrevisor Erik Haabjørn og hans kone, Karen Bergithe Haabjørn – født Erlandsen, og Henrikkes datter.
Det er fire barnebarn i huset – alle piker: Julie (6); Henrikke Dorthea (4); Petra Fredrikke (3); og Gyda (1). Og et par tjenestepiker – Brynild Wikhammer (30) fra Strinden og Marie Johansen (18) fra Gudbrandsdalen.
Henrikke ble ikke i Trondhjem, i det minste ikke hele tiden. På eet eller annet tidspunkt var hun tilbake i Stod, og var da på gården Nessum hvor hun gikk bort. Hvorfor hun var der er ikke kjent – kan hende ett av bara var knyttet til denne gården en periode.
Enke, Provstinde Henrikke Erlandsen født Heyerdahl døde[xliv], 65 år gammel, på Nessum i Skogn 7 juni 1873. Hun ble ikke begravet der. Det skjedde[xlv] ved Mähre i Sparboen 18 juni.